Forfatter arkiv

Helsæd eller helgrøde?

IMG_9304
Som kjent er sæd noe man sår, og grøde noe man høster.
I Norge har vi stort sett brukt helsæd for å beskrive høsting av hele planter ved modning som korn, belgvekster og mais.
Engelskspråklig litteratur bruker betegnelsen wholecrop, mens tyskerne bruker ganzpflanzensilage (ganz=hele,pflanze=plante). Begge språkformene ligner mer på helgrøde enn helsæd på norsk.
Også på svensk brukes betegnelsen helgröda betydelig mer enn helsæd, selv om begge begrepene brukes litt om hverandre. Danskene er vel de som fortsatt benytter helsæd som også vi har gjort hittil.
Skal vi rett og slett gjøre en felles innsats for å innføre helgrøde som erstatning for helsæd?
Vi oppfordrer herved våre lesere til å delta i navnedebatten!

september 12, 2014 at 1:17 pm 10 kommentarer

Kommentar fra leserne våre

IMG_9299
Jeg har fått en oppfordring om å dele følgende kommentar fra Kjell Rune Vik med alle leserne våre på TTF-bloggen. Kjell Rune skriver som følger;

Hei Erik

Eg er no ferdig med ferien og har no med stor iver lese din artikkel i Buskap nr 4/2014.

På eit punkt har eg ei litt anna oppfatning på noko av det som er omtalt. Du skriv:

”I rasjoner til høytytende melkekyr som krever mye energi i form av mye stivelse, er det heldt nødvendig av hensyn til vommiljøet å velge både raskt nedbrytbare stivelseskilder og stivelseskilder som brytes ned langsomt, for å sikre god vomfunksjon”.

Ut i frå det som står, høyrest det ut som om høgtytande kyr har eit konkret behov for tungtløyseleg stivelse. Men slik eg kjenner NorFor Plan, så finnast det ikkje eit slikt spesifikt behov, fordi vommiljøet blir teke i vare ved fleire flg. alternative metodar som alle handlar om å redusere ”vombelastninga” ved å redusere forholdet mellom lettløyseleg stivelse + sukker/mengd fordøyeleg fiber. Lettomsetteleg stivelse kan erstattast med:

·Meir råfett (beskytta eller ubeskytta)

·Meir energi frå umellaserte roesnittar – som er meir skånsom mot vommiljøet og reduserer stivelse og sukker direkte pga fråvær av begge desse elementa

·Meir energi frå tungsløyseleg stivelse (mais/durra) – som du jo har omtalt nærast som einaste farbare veg

I tillegg er det ein viktig optimeringseffekt av bytte ut AAT frå soya med AAT frå rapsmjøl i rasjonen. AAT frå rapsmjøl med 34% CP gir fortenger meir stivelse (korn) i kraftfôret enn ditto AAT frå ekstrahert soya med CP på 46%. Det same forholdet er det jo også frå maisgluten à soya à rapsmjøl. Her vil pris på råvarene, AAT- og PBV-verdi, energiverdi og effekt på vommiljøet slå inn i optimeringa, og kan bidra til at ein kan få effektive løysingar utan å bruke mais/durra-stivelse.
I tillegg kan ein tilsette bufferstoff i kraftfôret, men denne effekten er jo ikkje kalkulert i NorFor Plan.

Er min oppfatning annleis enn din?

Mvh
Kjell-Rune Vik

Som svar må jeg bare legge meg langflat og beklage at jeg i min iver etter å beskrive de ulike stivelseskildenes effekt på vommiljøet, ikke la nok vekt på at det finnes flere alternative energikilder enn stivelse dersom det er ønske om å redusere vombelastninga. Du nevner spesielt fett og roesnitter (stor andel fordøyelig fiber), noe jeg selvsagt er helt enig i.
Når det er sagt, vet nok de fleste som kjenner meg at jeg er en svoren tilhenger av å kombinere to kraftfôrslag til mjølkekyr.
Med våre typiske surfôrbasbaserte rasjoner, har vombelastninga lett for å bli for lav for kyr som får lite kraftfôr. Mikrobeaktiviteten i vomma kan rett og slett bli en begrensende faktor for kyrnes evne til å skaffe seg energi (fra fibernedbrytninga av surfôret) og AAT fra mikrobeprotein. Da hjelper det veldig lite med verken fett, roesnitter eller tungt løselig stivelse…

Herved åpnes det for videre debatt om kraftfôrråvarenes beskaffenhet og fôringseffekter:-)

august 13, 2014 at 1:23 pm 3 kommentarer

Kraftfôr- eller grovfôrbasert ku?

Hausting av helsæd

Hausting av helsæd

De siste dagers mediaoppslag om bruken av palmeolje i norsk kraftfôr har satt søkelyset på norsk melkeproduksjon. På grunn av krevende fôrår, sliter mange besetninger med for lite grovfôr. Dette får den naturlige konsekvens at kutallet reduseres og ytelsen må økes for å fylle melkekvoten. Ytelsesøkningen skjer stort sett ved hjelp av innkjøpt kraftfôr tilpasset en fôringssituasjon med begrenset grovfôrtilgang.

For mange er kraftfôr både billigere og enklere å skaffe enn å dyrke grovfôr. Ut fra rapportene ser vi at kyrne godt kan tåle ekstreme kraftfôrmengder på opp mot 20 kilo.

Får kraftfôret for mye fokus?
For enkelte er slike krisesituasjoner ikke til å unngå. Dersom man skal klare å produsere det produksjonsvolumet som må til for å oppnå inntekter til å dekke både investeringer og arbeidsvederlag, er økte kraftfôrmengder uunngåelig.
Vi ser nok en tendens til at stadig flere besetninger opplever slike krisesituasjoner nesten hvert år og da må det være tillatt å spørre om det er dårlig fôrår eller manglende ressursgrunnlag som er den egentlige årsaken?

Helsæd som alternativ?
Helsæd er et tema som heldigvis har kommet fram fra glemselen og inn i grovfôrdebatten også her i Norge. Rasjoner til høytytende melkekyr i store melkeproduserende land er for en stor del basert på helsæd, først og fremst mais i tillegg til gras. Hvorfor er det slik? Mais som helsæd gir stor avling og høstes bare en gang så mais er en effektiv arealutnytter. Mais passer veldig godt inn i en mjølkekurasjon ettersom den bidrar med stivelse som kua trenger for å melke mye. I tillegg fysisk effektive fiber som ofte er mangelvare i rasjoner med overvekt av energi-/proteinrikt bladrikt gras. Kort og godt gir helsæd en bedre balanse i fôringa. Hos oss er det få områder som egner seg til maisdyrking, men mange har gode muligheter for å høste korn som helsæd. Ikke fullt så stort potensiale, men mye av de samme fôringsegenskapene. De siste åras grovfôrmangel har for alvor satt fart på beredskapsplaner som innebærer høsting av kornåker ved behov!

Sparer kraftfôr
Selv om mange produsenter ikke helt kjenner seg igjen i en situasjon hvor det gjelder å begrense kraftfôrbruken, er det andre som ser at ved effektiv berging av helsæd kan oppnå fordeler både fôringsmessig og ikke minst økonomisk. Forsøk fra Nord Irland viser at det er mulig å redusere kraftfôrmengden med 3 kg pr dag ved å gi halvparten grassurfôr og halvparten helsæd (tørrstoffbasis) i forhold til å gi en grovfôrrasjon kun med gras. Spesielt ved moderat surfôrkvalitet var effekten av helsæd stor. Det foregår også fordøyelsesforsøk ved NMBU for å finne ut mer om samspilleffektene mellom helsæd av korn og gras i forhold til kun grasbaserte rasjoner.

Til syvende og sist er det et spørsmål om den enkelte mjølkeprodusents ressurser og ikke minst holdninger til om kyrne skal ete mest mulig grovfôr eller om mjølkeproduksjonen skal baseres på en stor andel innkjøpt kraftfôr.

mars 31, 2014 at 11:53 am Legg igjen en kommentar

Robotkyr må også ha vann….

IMG_0688
Selv om det de fleste steder har vært i overkant mye nedbør i det siste, er vann et undervurdert fôrmiddel, hvis vi kan kalle det det?
Skal det være drikkekar på beite når kyrne melkes av en melkerobot?
Enkelte hevder at det verken bør være skygge eller vann på beite om kyrne skal oppsøke melkeroboten hyppig nok til å opprettholde ytelsen i beiteperioden.
Svenske forsøk med «robotkyr» på beite, viser ingen forskjell verken i melkingsfrekvens eller ytelse mellom kyr som fikk vann inne i fjøset og kyr som fikk vann både i fjøset og på beite.
Til gjengjeld viste det seg at kyrne som hadde tilgang på vann på beite drakk over 50 prosent av vannet sitt ute.
Kyrne som hadde tilgang på vann ute brukte mer tid ute og beitet mer enn de som kun fikk tilgang til vann inne. Allikevel ga det ikke store utslag på verken ytelse eller melkefrekvens.
Kan det være at kyr som ikke har tilgang til vann på beite sliter med å dekke vannbehovet sitt?
Hvor godt dimensjonert er vanntilgangen i fjøset ditt? Er det tatt høyde for ekstra vannbehov i beiteperioden?

Fôringa inne (både kraftfôr og grovfôr) i forhold til tilgangen på beitegras ute vil nok ha betydelig større innvirkning på kutrafikken enn om det er vann på beite.
Når det er sagt kan det jo være lurt i alle fall å plassere vannkilden i retning fjøsdøra og ikke la bekken lengst bort i beitet fungere som vannkilde.

juni 7, 2013 at 10:53 am 4 kommentarer

Hjelp oss å hjelpe!

Flom AlvdalDet ser ut til at mange mjølkeprodusenter nok en gang får problemer med fôrsituasjonen. Tilbakemeldingene tyder på at produsenter over hele landet er rammet. TINE Rådgiving systematiserer nå arbeidet med formidling av grovfôr. Ta kontakt med din nærmeste TINE Rådgiver om du har eller vet om grovfôr til salgs. Vi formidler kontakten videre til de som trenger det mest.

Dette er på ingen måte noen ny situasjon. Mange har vært i tilsvarende situasjon tidligere og høstet verdifulle erfaringer.
Hvilke kraftfôr fungerer best med lite grovfôr?
Erfaringer med bruk av graspellets?
Betfiber (roesnitter) og andre fibererstatninger?
Halm/frøhøy/høyensilasje og kraftfôr?

Ikke brenn inne med gode råd, del dem med andre som kan trenge gode innspill!

juni 3, 2013 at 1:06 pm Legg igjen en kommentar

Hvorfor bruke dyrt soyamjøl til melkeproduksjon når kun 10 % av økningen i proteinnivå havner i melka?

Det er spørsmålet Pekka Huhtanen stiller i SLU Nytt nr 1 2013.
Bakgrunnen er stigende priser og negative miljømessige konsekvenser av importerte proteinkilder som soya.
Basert på internasjonale fôringsforsøk mener Huhtanen vi bør revurdere oppfatningen om at høytmjølkende dyr har større nytte av økt proteininnhold i rasjonen enn de som ikke melker så mye.
Riktignok øker melkeytelsen med økt andel råprotein i rasjonen, men økningen avtar med økende proteinnivå. Mens en økning i råproteininnhold fra 13 til 14 prosent (gram pr kg TS) ga 0,88 kg mer melk, ble det bare 0,4 kg melk ekstra om en økte fra 18 til 19 prosent råprotein.

Råprotein-melkeytelse HuhtanenNitrogeneffektivitet Huhtanen

Responsen av økt protein i rasjonen på mengden melkeprotein produsert var lavere der ytelsesnivået var høyere (proteinutnyttelsen).
Huhtanen forklarer funnene dels med at høytytende kyr har høyere genetisk potensiale og muligens også bedre fôrmidler (kvalitet) i grunnrasjonen. Opptaket er også sannsynligvis større i besetninger med høyt ytelsesnivå.
Økt fôropptak vil vanligvis øke produksjonen av protein i vomma som en følge av økt mikrobeaktivitet, gitt at mikrobenes behov for nitrogen er dekket (PBV).Med godt grovfôr og noe mer kornstivelse i rasjonen tror Huhtanen det vil være mulig å oppnå 90 % av maksimal ytelse uten ekstra proteintilskudd?

Hvordan passer dette med situasjonen her hjemme, bruker vi generelt for mye dyrt protein i rasjonene våre?

Hvor langt  ned tør du slippe ureainnholdet i melka før det begrenser ytelsen?

Hva gjør du for å øke sjølforsyningsgraden med protein?

Vi formidler gjerne praktiske erfaringer fra leserne våre, kjør debatt!

 

 

 

mars 21, 2013 at 12:52 pm 7 kommentarer

Hvorfor er det så mange kyr som er feite ved kalving?

NRFAlt for mange kyr/kviger i Norge er for feite når de kalver. Feite kyr ved kalving taper mer i hold like etter kalving enn kyr i riktig (?) hold. Det øker risikoen for stoffskiftesykdommer og nedsatt fruktbarhet. Riktig hold ved kalving uten overflødig fett bedrer kyrnes helse, fruktbarhet og ikke minst holdbarhet.

Det kan høres lett ut, men er en krevende øvelse. Hva som oppfattes som feite kyr kan være veldig variabelt. Noen ønsker at kyrne skal være litt blanke og fine;

«Vi synes det er fint at kyrne er i litt godt hold ved kalving, for da har de litt å gå på. De blir jo så tynne etter kalving….»

Hva er feit og hva er tynn? Holdvurdering er og blir en subjektiv øvelse og meningene er delte.

Del dine tanker, erfaringer og meninger om hva du mener er riktig hold ved kalving.

Hva mener du er det viktigste som må gjøres for at kyrne/kvigene ikke skal bli for feite?

februar 23, 2013 at 8:08 am 20 kommentarer

Eldre innlegg


Arkiv