Kommentar fra leserne våre

august 13, 2014 at 1:23 pm 3 kommentarer

IMG_9299
Jeg har fått en oppfordring om å dele følgende kommentar fra Kjell Rune Vik med alle leserne våre på TTF-bloggen. Kjell Rune skriver som følger;

Hei Erik

Eg er no ferdig med ferien og har no med stor iver lese din artikkel i Buskap nr 4/2014.

På eit punkt har eg ei litt anna oppfatning på noko av det som er omtalt. Du skriv:

”I rasjoner til høytytende melkekyr som krever mye energi i form av mye stivelse, er det heldt nødvendig av hensyn til vommiljøet å velge både raskt nedbrytbare stivelseskilder og stivelseskilder som brytes ned langsomt, for å sikre god vomfunksjon”.

Ut i frå det som står, høyrest det ut som om høgtytande kyr har eit konkret behov for tungtløyseleg stivelse. Men slik eg kjenner NorFor Plan, så finnast det ikkje eit slikt spesifikt behov, fordi vommiljøet blir teke i vare ved fleire flg. alternative metodar som alle handlar om å redusere ”vombelastninga” ved å redusere forholdet mellom lettløyseleg stivelse + sukker/mengd fordøyeleg fiber. Lettomsetteleg stivelse kan erstattast med:

·Meir råfett (beskytta eller ubeskytta)

·Meir energi frå umellaserte roesnittar – som er meir skånsom mot vommiljøet og reduserer stivelse og sukker direkte pga fråvær av begge desse elementa

·Meir energi frå tungsløyseleg stivelse (mais/durra) – som du jo har omtalt nærast som einaste farbare veg

I tillegg er det ein viktig optimeringseffekt av bytte ut AAT frå soya med AAT frå rapsmjøl i rasjonen. AAT frå rapsmjøl med 34% CP gir fortenger meir stivelse (korn) i kraftfôret enn ditto AAT frå ekstrahert soya med CP på 46%. Det same forholdet er det jo også frå maisgluten à soya à rapsmjøl. Her vil pris på råvarene, AAT- og PBV-verdi, energiverdi og effekt på vommiljøet slå inn i optimeringa, og kan bidra til at ein kan få effektive løysingar utan å bruke mais/durra-stivelse.
I tillegg kan ein tilsette bufferstoff i kraftfôret, men denne effekten er jo ikkje kalkulert i NorFor Plan.

Er min oppfatning annleis enn din?

Mvh
Kjell-Rune Vik

Som svar må jeg bare legge meg langflat og beklage at jeg i min iver etter å beskrive de ulike stivelseskildenes effekt på vommiljøet, ikke la nok vekt på at det finnes flere alternative energikilder enn stivelse dersom det er ønske om å redusere vombelastninga. Du nevner spesielt fett og roesnitter (stor andel fordøyelig fiber), noe jeg selvsagt er helt enig i.
Når det er sagt, vet nok de fleste som kjenner meg at jeg er en svoren tilhenger av å kombinere to kraftfôrslag til mjølkekyr.
Med våre typiske surfôrbasbaserte rasjoner, har vombelastninga lett for å bli for lav for kyr som får lite kraftfôr. Mikrobeaktiviteten i vomma kan rett og slett bli en begrensende faktor for kyrnes evne til å skaffe seg energi (fra fibernedbrytninga av surfôret) og AAT fra mikrobeprotein. Da hjelper det veldig lite med verken fett, roesnitter eller tungt løselig stivelse…

Herved åpnes det for videre debatt om kraftfôrråvarenes beskaffenhet og fôringseffekter:-)

Advertisements

Entry filed under: Ukategorisert.

Sommar-tankar Helsæd eller helgrøde?

3 kommentarer Add your own

  • 1. Åse  |  august 17, 2014, kl. 5:16 pm

    Kjell Rune Vik har også reagert på Buskap-artikkelen som underteikna skreiv i nr. 1/2013 om «Antal kraftfôrsiloar”, og nevner bl.a. fylgjande setning: ”Høgtytande kyr har behov for vombestandig stivelse for å unngå sur vom, …” Og vidare at til nykalva kyr som får kraftfôr berre 2-3 gongar pr dag ”…bør kraftfôret vera energirikt og ha ein del vombestandig stivelse for å unngå dårleg vommiljø.”
    Eg gjer som Erik Brodshaug; legg meg flat og innrømmer at dette er for lettvint og slurvete skrivi. Eg deler fullt ut Kjell Rune’s oppfatning om alle dei fire nevnte kraftfôrråvarene som kan bidra til å oppretthalde godt vommiljø. Ofte er det slik at kraftfôrfirmaene brukar alle dei nevnte råvarene ( mais/ durra, betepulp, vombeskytta fett og buffer) i kraftfôr som er meint å kunne brukast i store dagsrasjonar, medan desse råvarene kan vera heilt fråverande i andre kraftfôrblandingar. Sistnevnte blandingar kan vera minst like bra til lågtytande kyr eller i andre situasjonar der kraftfôrmengda er moderat.
    Hausten 2012 tok vi inn ein ny parameter i standardoppsettet i OptiFôr, nemleg «Vomnedbrutt sukker + stivelse, gram/kilo TS». NorFor har ikkje kome med minimums – og event. maksimumsgrense enda. I TINE har vi vore mest opptekne av at det bør vera ei MINSTEmengde vomnedbrote sukker og stivelse i rasjonen for å sikre at vommikrobene får nok energi. Inntil vidare har vi sagt at vomnedbrote sukker og stivelse bør utgjera minst 160 g/kg TS til høgtytande kyr, og helst minst 100 g/kg TS i seinlaktasjonen. Norsk korn er ei god kjelde til dette. Kjem vi derimot over 220-230 g/kg TS reknar vi med auka risiko for sur vom. Dette vil vi også fange opp i OptiFôr gjennom maksimumsgrensa på vombelastning.

    Det er godt å sjå at fagpersonar som Kjell Rune les det vi skriv, og seier frå når vi ikkje er presise nok fagleg sett. Vi ynskjer oss generelt mange fleire fagdiskusjonar og erfaringsutveksling på bloggen !

    Svar
  • 2. gameboy advance sp  |  oktober 4, 2014, kl. 3:11 am

    gameboy advance sp

    Kommentar fra leserne våre | Topp Team Fôring

    Svar
  • 3. Knut  |  januar 20, 2015, kl. 8:09 am

    Hei! Det vert i artikkelen skrevet at på kyr med liten kraftfor rasjon kan vombelastninga bli for lav.Da pga for liten mikrobeaktivitet. Kan dette føre til «drøytyggeballer» ?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: