Hvorfor er det så mange kyr som er feite ved kalving?

februar 23, 2013 at 8:08 am 20 kommentarer

NRFAlt for mange kyr/kviger i Norge er for feite når de kalver. Feite kyr ved kalving taper mer i hold like etter kalving enn kyr i riktig (?) hold. Det øker risikoen for stoffskiftesykdommer og nedsatt fruktbarhet. Riktig hold ved kalving uten overflødig fett bedrer kyrnes helse, fruktbarhet og ikke minst holdbarhet.

Det kan høres lett ut, men er en krevende øvelse. Hva som oppfattes som feite kyr kan være veldig variabelt. Noen ønsker at kyrne skal være litt blanke og fine;

«Vi synes det er fint at kyrne er i litt godt hold ved kalving, for da har de litt å gå på. De blir jo så tynne etter kalving….»

Hva er feit og hva er tynn? Holdvurdering er og blir en subjektiv øvelse og meningene er delte.

Del dine tanker, erfaringer og meninger om hva du mener er riktig hold ved kalving.

Hva mener du er det viktigste som må gjøres for at kyrne/kvigene ikke skal bli for feite?

Reklamer

Entry filed under: Fôringsstrategier.

Sinperiode og neste laktasjon Nytt kvoteår – hva nå ?

20 kommentarer Add your own

  • 1. Knut  |  februar 25, 2013, kl. 3:34 pm

    Har vært i en del besetninger med fullfôr og er imponert over holdet i disse buskapene. Generelt lite feite kyr å se hos dem som kjører fullfôropplegget fullt ut. Hva tenker topp team om det?

    Svar
  • 2. Erik  |  februar 26, 2013, kl. 12:33 pm

    Hei Knut! Interessant at du nevner dette for som tidligere fullfôrrådgiver har jeg også sett gode eksempler på fullfôrbesetninger hvor dette med feite kyr ikke er noe problem. Det er nok en myte at det er grunnblanding/fullfôr som må ta skylda for at vi har mange feite kyr. De aller fleste melkekyrne i Norge får kun surfôr og kraftfôr og de blir feite de og….! Selvsagt har jeg også sett feite kyr i fullfôrbesetninger, men det er ikke til å unngå når fôringsstrategien er feil/ikke følges opp. De som lykkes med fullfôr som fôringsstrategi er veldig opptatt av rasjonssammensetning og balanse mellom energi og protein og sist men ikke minst god og stabil vomfunksjon. Et tema som har vært framme i debatten i det siste er om en del kyr seint i laktasjonen får ubalanse mellom protein og energi som kan virke begrensende på melkeresponsen? Mange av kraftfôrslaga vi bruker har relativt lavt innhold av lettløselig stivelse og høyt proteininnhold for å være «snillere» for vommiljøet. Det er riktig med tanke på kyr i tidlig laktasjon som trenger mye kraftfôr, men blir feil for kyr i seinlaktasjon. Små kraftfôrrasjoner og stor andel grovfôr av variabel kvalitet gir ikke nok lettløselige karbohydrater til å sikre effektiv vomomsetning (ikke nok mat/energi for mikrobenes aktivitet/vekst). Resultat, kyrne går ned i melk og blir feite.
    Når vi så legger til at skremmende få egentlig har noen klar strategi for hvordan kyr som ikke lenger melker «for føa» skal fôres, tror jeg det er noe av forklaringen….?

    Svar
    • 3. Gunnar Ramstad  |  februar 28, 2013, kl. 4:38 pm

      Hadde problemer med feite kuer før da jeg fora med kraftfor med mye norsk korn i. Det går mye bedre nå da jeg bruker kraftfor med mer importvare i i tillegg til potetdrank. har også begynt å flytte sinkuer over i egen binge i tallefjøs sammen med drektige kviger.De som mjølker står i båsfjøs og får silo, drank og elite 80 fra vogn 5 ganger pr. døgn. Det er lettere å få kalv i dem og de mjølker mer.

      Svar
  • 4. Arvid Steen og Peder Rogne  |  februar 27, 2013, kl. 2:32 pm

    Ønskedrøm / forretningsidé: en kraftfôr-erstatning som fyller opp vomma på tørrkyr slik at de ikke spiser seg feite på godt produksjonsgrovfôr. Lett å administrere i løsdriftsbesetninger med kraftfôrautomater uten seksjonering av tørrkyrne. Men det er vel umulig å produsere!?!

    Svar
  • 5. Harald Volden  |  mars 2, 2013, kl. 6:37 pm

    Vi må uten tvil sette mer fokus på holdent til norske kyr. Undersøkelser vi har gjort viser at feite kyr ikke bare har en lavere foreffektivitet, men de har også et raskere fall i ytelse utover i laktasjonen. Ytelsestapet ligger på 300-500 kg per laktasjon. I tillegg kommer ytelsestapet de første 70 dagene. Anbefalt hold ved kalving har endret seg. Det skyldes økt genetisk kapasitet for melk. Derfor er et viktig å skille mellom fenotypisk og fenotypisk hold. Kyr med lavere genetisk kapasitet vil tape mer i hold enn kyr med høy genetisk kapasitet. Når vi vektlegger ytelse, fruktbarhet, helse og foreffektivitet bør hold ved kalving ligge mellom 3,0 og 3,5. En kommentar til Arvid og Peder, hva med å pelletere sagflis + litt næringsstoffer.

    Svar
  • 6. Erik Larsen  |  mars 3, 2013, kl. 1:21 pm

    Hei er enig med Harald. Problemet er ikke først og fremst fete ved kalving, men går fort ned i melk i laktasjonen. Å ta holdet på slutten kan og virke til en bratt kurve ned. Fòrer med fullfòr. Ekspriment: Droppet kraftforet de første ukene etter kalving. Holdet gikk ned og melkemengden opp som forventet. Som nykalvet var det «full gass» og gikk lite ut over melkemengde, bare holdet. Fikk kraftfor fra passe hold. Flat kurve og holdt melka ut laktasjonen. Har prøvd med
    2 stk. Kanskje ikke blandt de over 70 kg, men over 50. Sinkublanding 15 – 18 kg fullfor og ubehandlet hvetehalm. Mineral uten calsium. Fra en ikkeskolert amatør. Hva mener ekspertisen?
    Hilsen Erik Larsen

    Svar
  • 7. Erik Larsen  |  mars 3, 2013, kl. 1:26 pm

    Hei. Et ps. har lite feite sinkuer, heller litt i magreste laget.

    Svar
  • 8. Erik  |  mars 4, 2013, kl. 12:06 pm

    Enig med navnebroren min i at en for kraftig fôrrasjon kort tid etter kalving lett kan virke mot sin hensikt dersom en ikke har kontroll på grovfôropptaket/opptakskapasiteten. Det er lett å undervurdere substiusjonseffekten av ekstra kraftfôr og vommiljøet vil fort komme under press. Resultatet kan lett bli en melkekurve med «knekk» som kan øke risikoen for deponering av fett etter at produksjonen har falt. For de som måler melkemengde ved hver melking, kan det være interessant å se på ytelsen de første 7 hele dagene etter kalving. Ligger gjennomsnittsytelsen over 20kg for kviger og 30kg for eldre kyr kan det være fare på ferde? En stor stor helseundersøkelse utført her i Norge fant at faren for mastitt økte markant for kyr som lå over disse grenseverdiene. Kunne være interessant å samle tall fra en del besetninger og sammenligne ytelsen første uka etter kalving med 305-dagers avdråtten, noen frivillige?

    Svar
    • 9. Liv Sannes Larsen  |  mars 5, 2013, kl. 9:33 am

      Hei Erik. Kan være artig å være med på noe sånt.
      Kan være vankelig å unngå at kuer å kviger kommer så høyt. Er ei kvige under 30 ettr 10 dager ligger ho dårlig an,- det samme med ku undre 40 kg. På det tidspunktet er det allrede lagt hvor høyt de vil gå totalt før.De raskeste kvigene er på 30 etter 3 – 4 dager. Det har nok ikke noe med mjølet å gjøre siden de får lite mjøl. Mere et problem at de kan bli tynne så de trenger en litt ekstra «oppmuntring».

      Svar
      • 10. erik larsen  |  mars 5, 2013, kl. 10:05 pm

        Hei igjen. beklager naveforvirring. Det var Erik Larsen som svarte Erik B, men Liv`s facebok lå oppe så det ble feil navn.

  • 11. Bjarte Njå  |  mars 10, 2013, kl. 7:17 am

    Hei!

    Jeg tror kanskje noe av grunnen til at gjeldkyrne blir feite, er at vi alltid er opptatt av å få silo med høy FEm. Silo med høy energikonsentrasjon er jo bra hvis man ønsker høy ytelse, men vi burde kanskje la noe av graset stå litt lengre slik at det får mer struktur, og mindre energi, og demed blir mer egnet for gjeldkyr og drektige kviger?
    Det er sikkert mange som gjør dette allerede, men det er en del som gir gjeldkyr for «godt» for.

    En annen grunn til at gjeldkyr kan bli feite, er at vi ikke har noen tradisjon for å skille gjeldkyr fra de lakterende dyra. Da kan de stjele kraftfor og silo fra de andre, selv om de blir foret med egnet for.

    Hvis det jeg har lært er riktig, så skal holdet på ei ku styres i siste del av laktasjonen. Da vil hun antakelig være litt tynn, og kan få legge på seg litt til riktig hold. Gjennom sin-perioden skal ikke holdet helst ikke endres.

    Svar
    • 12. Bjarte Njå  |  mars 10, 2013, kl. 7:27 am

      Jeg vil bare legge til at vi har hatt masse feite gjelkyr og kviger selv, og at det er vanskelig å finne en god balanse mellom det å ikke gjøre dyra feite, men likevel tilfredsstille dyras behov.

      Svar
      • 13. erik larsen  |  mars 10, 2013, kl. 12:08 pm

        Første utgangspunkt bør nok være at sinkuene går i egen avdeling og helst ikke sammen med kviger som ikke har kalvet ennå da behovet er noe forskjellig. Sinkuene er lettest å fòre induviduelt om det er 1 eteplass pr sinku. Det er slik vi gjør det for å styre litt. For lettvinthetsskyld får sinkuene 12 til 15 kg fullfòrmiks fra fòrvogna for å få tilstrkkelig med mineral og energi til seg og kommende slekter. I tillegg har de mineralblokk på veggen uten calsium for å holde igang egen produksjon. (litt carlsium vil det være i fullfòrblandinga) Uten om dette får sinkuene og kvigene ubehandlet hvetehalm

  • 14. erik larsen  |  mars 10, 2013, kl. 12:18 pm

    Ble visst litt avbrutt her. De kan også få ammoniakkhalm når det er vanskelig å berge tørr halm, men det er bare dyrere, ikke noe særlig bedre.
    Forstår at noen har da ikke tilgang til halm og rikelig med siloareal og da forstår jeg at det har noe for seg å berge gras utgått på dato for ikke å få for kraftig fòr.
    Vi prøver å følge godt med i sinperioden på holdet og justere noe om vi ser at det generelt går den ene eller andre veien. Enkelt dyr kan likevel bli litt tynne eller lubne. I det siste tilfellet fant jeg ut at det er mulig, uten å miste melka, å justere ned holdet noe ved å ikke gi mjøl de første ukene etter kalving når de alikevel var så innstilt på å komme igang med melkeproduksjonen.

    Svar
  • 15. Erik  |  mars 11, 2013, kl. 10:22 am

    Niels Aaes presenterte nye anbefalinger for hold ved kalving i Danmark under årets Kvægkongress i Herning, kort og godt 3!
    Samtidig vet vi at kyrne ikke må slankes i sinperioden, det vil si at kyrne må være i 3 ved avsining. Det er ingen enkel øvelse?
    Uansett er det viktigste for de aller fleste som dere også påpeker å unngå at kyrne legger på seg i tørrperioden.
    For de som har god tilgang på halm og kan blande fôr er det relativt greit å få til et bra opplegg. Hva med å la et engstykke litt langt unna stå over 1. slåtten og vente til neste (klar over at enkelte kanskje bare slår en gang…….:-)?Kan være en fordel å gi naboene en vettug forklaring, slikt kan lett bli en snakkis på bygda! Når har det klikka helt forn, tenk han glemte å slå utlykkja i vår……..

    Svar
    • 16. Tove Cecilie Lind  |  mars 25, 2013, kl. 10:22 pm

      mine kyr og kviger ligger i snitt i fettklasse 2+/3- ved slakt og jeg tenkte det var akkurat der det skal være . nå sier rådgiver at det er ganske magert ( han har ikke sett dyra ) hvor skal de ligge for å være i ønsket hold ?

      Svar
      • 17. Erik  |  april 3, 2013, kl. 1:26 pm

        Jeg pleier ikke å vurdere generelt hold i besetningen ut fra oppnådd fettklasse ettersom det varierer veldig når kyrne utrangeres.
        Et godt råd er å få flere til å vurdere holdet på dyra dine. Selv om man bruker Genos holdvurderingsplansje er det vanskelig å komme bort fra at holdvurdering foreløpig er en subjektiv øvelse. Oppfatningen om hva som er feite og magre kyr kan være veldig forskjellig.

  • 18. KABS  |  april 17, 2013, kl. 9:00 pm

    Har selv ikke noen erfaringer med bruk av hverken ubeh.halm eller amm.halm, men ser det kan være nyttig for sinkyrne og de eldste kvigene, kanskje med en liten smak av det «vanlige» grovfòret i tillegg. Men er det noen som kan gi en grov pekepinn på hvor mange baller det er snakk om i året for ca 20 kyr? For disse ballene kan en vell ha liggende åpen på låven i lengre tid…? I motsetning til om en setter igjen et stykke og slår senere til sinkyrne. Fòret i disse ballene blir jo omtrent ferskvare, og ser for meg at det de lett kan gå varme før en hel ball er fòra opp om det i perioder er kun 1 til 2 sinkyr..

    Svar
    • 19. erik larsen  |  april 18, 2013, kl. 3:29 pm

      Hei KABS
      Har bare erfaring fra eget bruk. Har for tiden 25 kviger og 7 sinkuer som får halm ved siden av litt ordinært fòr. Bruker en rundball på 150 cm på 2 til 3 dager, veier 300 kg. Viktig at de får mineralnæring nok. Her har de blokk på veggen i stativ, – uten calsium til sinkuene.
      Du kan regne litt på det ut fra antall
      egne dyr og lengde på innefòringsperiode.

      Svar
    • 20. Erik  |  april 24, 2013, kl. 6:32 am

      Hei KABS!
      Hvis du vet vekta og tørrstoffinnholdet i halmballene dine bør du regne om til kg tørrstoff.
      Ei sinku/stor drektig kvige har kapasitet til å ete 10-12 kg TS om dagen.
      Vanligvis er det gunstig å blande halmen med litt surfôr og proteinkraftfôr/sinkumineraler for å stimulere opptaket og næringstilgangen.
      Hvis du ikke har blandemuligheter sørg for at alle dyra har god nok tilgang til fôrbrettet så ikke noen eter kun surfôr, mens andre må ta til takke med halmen!
      Med middels surfôr kan et godt utgangspunkt være å blande like deler halm og surfôr på tørrstoffbasis og justere med proteinrikt kraftfôr/proteinkonsentrat. I praksis blir det ca 5 kg tørrstoff med halm. God og lagringstørr halm har vanligvis et tørrstoffinnhold på ca 85 prosent, mens amoniakkbehandla halm kan være vesentlig våtere.
      20 sinkyr x 5kg ts tørrhalm x 365 dager = 36,5 tonn ts/0,85 = 42,9 tonn.
      Hvis halmballene veier 300 kg går det litt over 2 baller i uka eller 140-150 baller i året….

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: