Helsæd eller helgrøde?

september 12, 2014 at 1:17 pm 10 kommentarer

IMG_9304
Som kjent er sæd noe man sår, og grøde noe man høster.
I Norge har vi stort sett brukt helsæd for å beskrive høsting av hele planter ved modning som korn, belgvekster og mais.
Engelskspråklig litteratur bruker betegnelsen wholecrop, mens tyskerne bruker ganzpflanzensilage (ganz=hele,pflanze=plante). Begge språkformene ligner mer på helgrøde enn helsæd på norsk.
Også på svensk brukes betegnelsen helgröda betydelig mer enn helsæd, selv om begge begrepene brukes litt om hverandre. Danskene er vel de som fortsatt benytter helsæd som også vi har gjort hittil.
Skal vi rett og slett gjøre en felles innsats for å innføre helgrøde som erstatning for helsæd?
Vi oppfordrer herved våre lesere til å delta i navnedebatten!

Advertisements

Entry filed under: Ukategorisert.

Kommentar fra leserne våre Kalvedrikkeautomat – spørreundersøkelse

10 kommentarer Add your own

  • 1. Håvard Steinshamn  |  september 16, 2014, kl. 6:44 am

    Hei
    Eg stør Erik fullt og heilt. Vi bør bruke «helgrøde», eller «heilgrøde» for oss som skriv nynorsk. «Sæd» er på norsk, ja nettopp, sæd eller sperma (Norsk landbruksordbok). På dansk betyr det å så, men også korn. «Grøde» er i følge Norsk landbruksordbok «årsvekst» i betydninga «hausta eller ikkje hausta setnad av dyrka planter, etla til fôr, mat eller såvare av eit eller anna slag: (i regelen hausta) avgrøde, avling». Så eigentleg burde vi kanskje klart oss med «grøde». Men for å presisere at det gjeld heile planta, både frø og strå, der det vanlegvis berre blir hausta frø (korn), så er heilgrøde betre. Heilgrøde er ikkje med i Norsk landbruksordbok, men eg skal sende dei som har ansvar for verket tips om at det bør inn :-).
    For dei som er interesserte i landbruksfagtermar har eg lagt lenkar til nettbaserte ordbøker:
    https://wiki.umb.no/NLO/index.php/Hovudside
    http://statisk.umb.no/biblioteket/ordbok/

    Håvard Steinshamn

    Svar
  • 2. Arne Langmo (@arnelangmo)  |  september 25, 2014, kl. 10:53 am

    Helt enig i at helsæd er et dårlig navn. Men jeg vet ikke om helgrøde heller er et helt optimalt navn. Jeg forbinder ordet grøde med avlingen som står på åkeren. Idet avlingen høstes forbinder jeg det ikke lenger med «grøde». Da skifter grøden på ei eker navn til høy eller silofôr, avhengig av høstemetode og tidspunkt. Samme skjer med det som vi kjenner som helsæd, hvis det høstes tidligere blir grøden på den åkeren til grønnfôr. Så mitt forslag er så enkelt at vi kan kalle det: «Heilfôr»

    Svar
  • 3. Erik  |  september 26, 2014, kl. 6:11 am

    Jeg tenker vel egentlig at det vil være lettere å kalle det surfôr av helgrøde eventuelt helgrødesurfôr. Heilfôr tenderer for meg mot fullfôr?

    Svar
  • 4. Ole Kristian Sæterbø  |  september 29, 2014, kl. 11:10 am

    Kan vi ikke bare bruke «Helsæd», alle forstår det og det har vært i bruk i flere år nå. Jeg har ikke hørt noen bruke ordet helgrøde. Hva med ordene silofôr (surfôr), mjøl (kraftfôr), rundball…er det virkelig en rund ball..? Siloslått er det mange som sier når de skal til å slå og presse rundball også.

    Fjollete problemstilling…

    Svar
    • 5. A H  |  oktober 13, 2014, kl. 9:22 pm

      Nei, dette er inga fjollete problemstilling! Det er ein god ting å gjere eitkvart tema so tilgjengeleg som råd. Då er faguttrykk som fortel so presist og lettfatteleg som råd eit gode, og heilgrøde fortel langt betre enn heilsæd kva det her er snakk om.
      Du brukar det nokso vanlege argumentet : …»alle forstår det»…Ja det stemmer nok -når du definerar folk («alle») som dei som har tilnærma det same erfaringsgrunnlaget som du sjøl. Men dette er ikkje alle, ikkje minst skal nye inn i næringa ,og nye skal gjere seg kjend med, og ta ibruk metoden. Det bør heller iikkje vere noka ulempe å bli forstått av folk uttafær og i utkanten av eigen fagkrins.
      Du nemner dei noko «ukorrekte» orda: silofor, mjøl…Dette er ord som har blitt ein del av morsmålet, det er det vanskeleg å «vedta» å forandre, og der det i ein fagleg samanhang er ønskjeleg med større presisjon har me anvendelege faguttrykk. «Heilgrøde/-sæd» er ikkje innarbeidd i morsmålet; det er faguttrykk som ein må kunne diskutere m.o.t. kor godt dei kommuniserar. og der det er ein viss sjanse for at fagmiljøet kan gjennomføre ei gjnnomtenkt endring av ordbruken. Det vil i so fall kreve at initiativtakarane (Tine rådgjeving) ser ut over sin vesle flokk, og involverar forsøksringane, fagpressa,forskningsmiljøa (t.d. på Ås), landbruks-skulane, kanskje fleire. Ein må då diskutere om saka er stor nok til å bruke ressursar på, få fram dei tenkelege alternativa, samle seg om eitt alternativ (fleire vil vere verste utgang), og tilslutt skissere ei gjennomføring. I ein overgangsfase ville me då i nye publikasjonar få å lese: «…surfor av heilgrøde (-sæd)…», før parantesen m innhald somnar og døyr.

      Svar
      • 6. Erik  |  oktober 14, 2014, kl. 5:52 am

        Hei AH!
        Vi i TTF har bare et ønske om å bruke uttrykk som er enklere og bedre og passer mer overens med det som brukes internasjonalt. Helt enig med både deg og Jørn at dette er ikke noe vi skal bruke mye tid på. Derfor denne diskusjonen på bloggen vår…..
        Du nevner at det bør settes i gang en prosess i landbruksmiljøet, mulig det? Vi hadde håpet at diskusjonen kunne løses mye enklere ved å starte med et forslag både her på bloggen, støttet av artikler i Buskap, Norsk Landbruk og Bedre gardsdrift.
        Bare flott om flere, kanskje aller helst fremtredende personer i ovenfor nevnte organisasjoner kunne kommentere her på bloggen……!

  • 7. Jørn Viste  |  september 29, 2014, kl. 10:10 pm

    Erik utfordra meg på Fullfòrdagen til Forum Ku på Jæren om å delta i diskusjonen om helsæd eller helgrøde som navn.

    Jeg syns ikke vi skal bruke tid og ressurser på å forandre navnet på helsæd. Det er et navn som mange av oss har brukt i mange år. Da jeg var ung var det mange forsøk med helsæd i Norge. Det siste jeg husker fra den tida var et forslag om gi helsæd et mer norsk navn som helgrøde…………..

    Hvorfor skal Tine Rådgiving bruke tid på forandre på navn?

    Dere har også forsøkt å definere fullfòr som noe annet en det bønder og faglitteratur har brukt i mange år. I Optifòr skiller dere mellom fullfòr og grunnblanding. Begge blandingen er mixet i en fullfòrvogn.

    I den faglitteraturen jeg har lest har det blitt brukt fullfòr med varianter som blant annet TMR og PMR. For meg blir det noe rart at noen må prøve å oversett uttrykk som TMR (total mixed ration) og PMR (partly mixed ration) i stedet for å lære disse faguttrykkene. Jeg syns det er greit å kunne en del internasjonale uttrykk når en er på studietur eller leser faglitteratur på nettet!

    Svar
  • 8. Knut Johan Singstad  |  oktober 14, 2014, kl. 9:47 am

    Er helt enig med Jørn og Ole Kristian her. Bruk helsæd. Det er det faguttrykket de fleste i dag bruker, og det er det man i størst grad bruker i Sverige og Danmark. Og de som ikke vet betydningen av faguttrykket får lære seg det.

    Det er jo allerede folk som bruker helsæd og grønnfôr om hverandre så hvis vi blander inn enda et uttrykk tror jeg bare det vil forvirre mer enn å oppklare.

    Bruk tida di på å formidle hvordan vi skal dyrke helsæd Erik, det er det du kan best!

    Svar
  • 9. Jørn Viste  |  oktober 15, 2014, kl. 8:13 am

    Forslag til kompromiss!
    Eit Google søk på helgrøde ga lite informasjon. Heilgrøde var meir spennande og leda meg inn på eit forsøk til Bioforsk Kvithamar. Dei hadde forsøk med bygg-erter og kveite-åkerbønner. Stivelsesinhaldet var mellom 7 og 11 %. Dette er ikkje det eg forbinder med helsæd. Stivelseinhaldet er for lågt til å være helsæd på deigmodningsstadiet. Det er nok nærmere melkestadiet for kornet, men innhaldet av stivelse er høgare enn grønnfòr

    Med korn til helsæd har ein to varianter som ein ofte må skille mellom ved å bruke fleire ord for å forklare. Helsæd på melkestadiet og ved deigmodning. Mitt forslag til forenkling er slik:

    – Korn ved begynnande skyting er grønnfòr (jfr. dansk grønnbyg)
    – Korn på melkestadiet er heilgrøde (6-12 % stivelse)
    – Korn i deigmodning er helsæd ( over 13 % stivelse, samsvarer med min gamle Fodermiddeltabel fra år 2000)

    Med dette forslaget håper eg at nynorsk- og bokmålsfolk kan sameinast i eit forent land. Hadde vore intressant å sett stivelsesinnhaldet i heilgrøde/helsæd fordelt på språk regionane i Norge.

    Ha ein fin dag!

    Svar
    • 10. A H  |  oktober 15, 2014, kl. 4:31 pm

      Språk er vanskeleg, og innimellom ustyrteleg morosamt som her. Ei sopass «teknisk» og findelt ordbruk som du foreslår, tenker eg kan få vanskar med å slå igjennom: Ein vil måtte forklare (slik du gjer her) i dei fleste samanhangar, og då er vel ikkje so mykje oppnådd. Dessutan føler at din definisjon av grønnfor kræsjar med mine asossiasjonar, for eg tenker i retning av diverse eittårige forvekstar når dei blir hausta og fora fersk. Med heilsæd, eller gjerne -grøde, har eg forstått primært korn (m strå og blad) som blir hausta, konservert og fora sams, og eg har vel ikkje tenkt so djupt som du på utviklingstrinnet.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: