Kraftfôr- eller grovfôrbasert ku?

mars 31, 2014 at 11:53 am Legg igjen en kommentar

Hausting av helsæd

Hausting av helsæd

De siste dagers mediaoppslag om bruken av palmeolje i norsk kraftfôr har satt søkelyset på norsk melkeproduksjon. På grunn av krevende fôrår, sliter mange besetninger med for lite grovfôr. Dette får den naturlige konsekvens at kutallet reduseres og ytelsen må økes for å fylle melkekvoten. Ytelsesøkningen skjer stort sett ved hjelp av innkjøpt kraftfôr tilpasset en fôringssituasjon med begrenset grovfôrtilgang.

For mange er kraftfôr både billigere og enklere å skaffe enn å dyrke grovfôr. Ut fra rapportene ser vi at kyrne godt kan tåle ekstreme kraftfôrmengder på opp mot 20 kilo.

Får kraftfôret for mye fokus?
For enkelte er slike krisesituasjoner ikke til å unngå. Dersom man skal klare å produsere det produksjonsvolumet som må til for å oppnå inntekter til å dekke både investeringer og arbeidsvederlag, er økte kraftfôrmengder uunngåelig.
Vi ser nok en tendens til at stadig flere besetninger opplever slike krisesituasjoner nesten hvert år og da må det være tillatt å spørre om det er dårlig fôrår eller manglende ressursgrunnlag som er den egentlige årsaken?

Helsæd som alternativ?
Helsæd er et tema som heldigvis har kommet fram fra glemselen og inn i grovfôrdebatten også her i Norge. Rasjoner til høytytende melkekyr i store melkeproduserende land er for en stor del basert på helsæd, først og fremst mais i tillegg til gras. Hvorfor er det slik? Mais som helsæd gir stor avling og høstes bare en gang så mais er en effektiv arealutnytter. Mais passer veldig godt inn i en mjølkekurasjon ettersom den bidrar med stivelse som kua trenger for å melke mye. I tillegg fysisk effektive fiber som ofte er mangelvare i rasjoner med overvekt av energi-/proteinrikt bladrikt gras. Kort og godt gir helsæd en bedre balanse i fôringa. Hos oss er det få områder som egner seg til maisdyrking, men mange har gode muligheter for å høste korn som helsæd. Ikke fullt så stort potensiale, men mye av de samme fôringsegenskapene. De siste åras grovfôrmangel har for alvor satt fart på beredskapsplaner som innebærer høsting av kornåker ved behov!

Sparer kraftfôr
Selv om mange produsenter ikke helt kjenner seg igjen i en situasjon hvor det gjelder å begrense kraftfôrbruken, er det andre som ser at ved effektiv berging av helsæd kan oppnå fordeler både fôringsmessig og ikke minst økonomisk. Forsøk fra Nord Irland viser at det er mulig å redusere kraftfôrmengden med 3 kg pr dag ved å gi halvparten grassurfôr og halvparten helsæd (tørrstoffbasis) i forhold til å gi en grovfôrrasjon kun med gras. Spesielt ved moderat surfôrkvalitet var effekten av helsæd stor. Det foregår også fordøyelsesforsøk ved NMBU for å finne ut mer om samspilleffektene mellom helsæd av korn og gras i forhold til kun grasbaserte rasjoner.

Til syvende og sist er det et spørsmål om den enkelte mjølkeprodusents ressurser og ikke minst holdninger til om kyrne skal ete mest mulig grovfôr eller om mjølkeproduksjonen skal baseres på en stor andel innkjøpt kraftfôr.

Advertisements

Entry filed under: Generelt.

Syrning av mjølk med kulturmjølk/skumma kultur – vanskelegare enn før ? AAT-boost til nykalvere

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: