Vèr nøye med våronn og slått – unngå sporar i mjølka!

Av Ingunn

Ny våronn står for dør og det er dermed tid for å legge grunnlaget for eit godt grovfôr til neste sesong. Det gjeld ikkje berre nærings- og gjæringskvaliteten i surfôret, men også den hygieniske kvaliteten. Det har auka med sporar i mjølka i vinter, og det gir store utfordringar for industrien og kostar TINE mykje pengar. Det er mykje ein kan gjere for å unngå å få sporar inn i mjølka, då spesielt relatert til hygiene i fjøs og jurvask. Opphavet til sporane er imidlertid oftast surfôret så kvifor ikkje «ta problemet ved rota»? Legg difor ekstra arbeid i å unngå å få sporane inn i surfôret.

Kva seier årets fôrprøver om den hygieniske kvaliteten?

I grovfôrbasen vår (FAS) så kan vi sjå kva som er tatt av hygieniske analyser av fôret i haust og vinter. I alt 158 «hygienepakkar» er analysert og det inneber at ein får opplysningar om innhald av smørsyresporar, bacillussporar, enterobakteriar og koliforme bakteriar, gjærsopp og muggsopp. I tillegg er det ca. 70 prøver til analyse av smørsyresporar som enkeltanalyse. Tabellen under viser at av dei analyserte prøvene så er det mykje smørsyresporar, bacillussporar og gjærsopp. I 2011 hadde vi eit prosjekt med undersøking av hygienisk kvalitet i surfôret. Då var også smørsyresporar og gjærsopp også hovedutfordringa når det gjaldt den hygieniske kvaliteten, medan det var lite problem med bacillussporar. Bacillussporane ser dermed ut til å ha auka i omfang i forhold til i 2011. Bacillussporane finst naturleg i jord og husdyrgjødsel, så det gjeld same opplegg som for smøresyresporane for å unngå å få disse inn i siloen.

Figur 1. Fordeling av prøver (%) etter kvalitetskriterier.

Hyg_kval2014_15
Våronn og slått

Ståande gras som veks på jordet er nesten fritt for smørsyrebakteriar og sporar, med unntak av heilt nedst på stengelen. Forureining av stengelen med jord, dødt plantematerial og husdyrgjødsel under slåtten vil auke sporeinnhaldet dersom det kjem inn i siloen. Det er ein sjølv og korleis ein haustar som i veldig stor grad bestemmer kor stor slik forureining blir. God tromling tidleg vår og unngå køyring på vår mark som gir store traktorspor sparer ein for mykje bry seinare. Husdyrgjødsla bør køyrast ut før planter og bladverk har fått utvikla seg. God vatning/nedbør etter spreiing av husdyrgjødsel vil hjelpe.

Fortørking og raking

Har ein problem med sporar i mjølka så bør ein unngå for mykje handtering av graset på bakken under fôrtørking. Breispreiing av graset som inneber mykje raking aukar faren for å få med jordpartiklar. Under bra vèrforhold greier ein godt 30-35 % tørrstoff sjølv om stengelen ligg i ro.

God gjæringskvalitet

Smørsyresporane blir lite påverka av tørrstoffinnhaldet i graset, men for at dei ikkje skal utvikle seg som bakteriar så er det viktig å redusere vekstbetingelsane dei trivast under. Aukar ein tørrstoffet til 35-40% vil ein ikkje få smørsyregjæring i siloen. Rask pH-senking til under 4,2 vil også hemme smørsyrebakteriane. Bruk av ensileringsmiddel med riktig dosering for å få ei effektiv ensilering er viktig. Kofasil-produkta er einaste middel som har direkte hemmande effekt på smørsyresporane, og det kan brukast i rundballar og i open plansilo med god lufttilgang (viktig å vere obs på giftige gassar). Så er sjølvsagt god kutting av graset, rask ilegging i silo, god pakking og tildekking viktige moment.

Her er ei liste over aktuelle tiltak under våronn og slått:

  • Tromle vekk ujamnheiter i bakken
  • Unngå køyring på for våt mark slik at traktoren lagar spor
  • Unngå spreiing av husdyrgjødsel etter at blada utvikla seg
  • La stubbehøgda ved slåtten vere 10-12 cm, ikkje lågare enn det
  • Unngå for mykje handtering av graset under fortørking
  • Fortørke graset til 30-35 % for å redusere gjæringsaktiviteten
  • Ved pakking i plansilo; unngå køyring med skitne hjul
  • Bruk ensileringsmiddel med riktig dosering
Reklamer

april 7, 2015 at 11:37 am Legg igjen en kommentar

Bærekraftig mjølkeproduksjon

Av Åse

Vi fekk mykje interessant informasjon på møtet i Oslo 19.mars der forskarane i prosjektet «Er intensiveringen i norsk mjølkeproduksjon bærekraftig ?» la fram resultata, med påfylgjande politisk debatt. Eg vil oppfordre alle som ikkje var så heldige å vera i Oslo til å finne kaffekoppen, gå inn på www.fk.no og høyre paneldebatten i «live»-opptak og sjå gjennom plansjene som vart vist på fagmøtet. Her kjem likevel litt av det eg sit att med etter møtet.

I prosjektet tok forskarane utgangspunkt i Landbruks- og matmeldinga (St.mld. 9), med fylgjande ordlyd: Den landbaserte matproduksjonen økes i takt med befolkningsveksten   (+20 % mot 2030). Folketalet i Norge er venta å bli 5,9 mill. i 2030. Forskarane studerte behovet for spesialisert kjøttproduksjon (antal ammekyr), behovet for grovfôr og korn i Norge, arealbehov og utslepp av klimagassar i nokre ulike scenario:Scenario Bærekraftig mjølk

1500 mill. liter mjølk betyr redusert forbruk per innbyggjar ifht. til nå, medan 1770 mill.liter tilsvarar fortsatt 300 liter/innbyggjar. Vi et 18,6 kg storfekjøtt kvar oss nå, og med konstant forbruk treng vi 110.000 tonn i 2030. Nå produserer vi berre rundt 78.000 tonn, medan forbruket er ca. 95.000 tonn. Det pessimistiske scenariet D vart ikkje presentert.

Avdråtten hjå norske mjølkekyr er 7600 kg/årsku nå, og aukar med 2 % per år. Vidareføring i same takt betyr at kyrne vil vi vera på rundt 10.700 kg mjølk i middel i 2030. I så fall må talet på mjølkekyr ned med cirka 1/3 (- 72.000 kyr) fram mot 2030. Oppsummert blir iflg. forskarane konsekvensane slik:   Auka forbruk av kraftfôr, auka behov for import av protein (soya), mindre arealbehov til grovfôrdyrking. Altså lågare reell sjølvforsyning. Vidare vil det gje vesentleg mindre kjøtt frå mjølkeproduksjonen, og auka behov for ammekyr eller auka kjøttimport – båe delar gjev negativ miljøeffekt. Klimagass-utsleppa er ca. 50 % høgare per kg kjøtt i spesialisert enn i kombinert kjøttproduksjon. Kyr på beite, Tr.lag

B-alternativa vil gje meir moderate utslag enn scenario A med 2 % avdråttsauke. Scenario C – med krav om 60 % grovfôr i rasjonen og 85 % norsk råvare i kraftfôret – vil gje ein sannsynleg avdrått på 6500 kg / årsku. Slik drift vil gje god balanse mellom mjølk og storfekjøtt, og nåverande antal ammekyr vil vera høgt nok. Dersom ein legg sjølvforsyningsgraden til grunn for begrepet «bærekraftig» er dette beste alternativ. Men det skal mykje politisk styring og vilje til for at scenario C skal bli realitet..

Slik eg tolka forskarane hadde dei fylgjande klare meldingar til politkarar og faglag:

  • Korn-areala er flaskehalsen i ALLE scenario
  • Stor mangel på protein-råvarer uansett, og klimaet set stramme grenser for dyrking av proteinvekster i Norge. «Foods of Norway»-prosjektet for å skaffe alternative proteinkjelder frå skog og hav kan bidra etterkvart.
  • Mjølkeytelse og utnytting av grovfôr-ressursane heng nøye saman, og påvirkar sjølvforsyninga sterkt. Vi har ingen matjord å miste.
  • Klimabelastninga aukar dersom ein mindre del av storfekjøttet kjem frå kombinert mjølk/kjøtt og meir frå spesialisert kjøttproduksjon.

Ut frå paneldebatten å dømme var politikarane svært enige om fortsatt kanaliserings-politikk / behov for å styrke korn-økonomien. Og at jordvern er viktig. Høyr sjølv på opptaket.

Dette vart langt. Enda har eg att nokre gullkorn som kom i foredraga, men det får heller vente til eit anna innlegg på bloggen. Og det meste står i plansjene døkk finn på fk.no.

 

mars 26, 2015 at 9:29 am Legg igjen en kommentar

Er intensiveringen i mjølkeproduksjonen bærekraftig?

Av Åse

NRF

Dette er temaet på eit stort fagmøte med politisk paneldebatt i Oslo 19.mars, som Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på NMBU, NILF, TINE, Geno, NFK og Nortura inviterer til. Interessa for temaet både hjå rådgjevarar, bønder, forskarar og politikarar er tydelegvis stor. Møtet har plass til 200 deltakarar og dette er fullteikna, med venteliste i tillegg. Eg er av dei heldige som skal dit.

I fagmøtet vil forskarane i prosjektet «Strategier i mjølk- og kjøttproduksjonen på storfe» legge fram resultat av studiane om konsekvenser av fortsatt auke i mjølkeytelsen hjå kyrne. I invitasjonen til fagmøtet er dette oppsummert slik:

  1. Økt forbruk av kraftfôr, og følgelig økt arealbehov til korndyrking
  2. Sterk økning i importbehov av proteinkraftfôr (soya) og mindre behov for areal til grovfôrdyrking med totaleffekt: Betydelig økt avhengighet av jordbruksarealer på andre kontinenter for nasjonal matproduksjon
  3. Redusert evne til å øke mjølkeproduksjonen i takt med befolkningsøkningen på en bærekraftig måte
  4. Vesentlig mindre kjøtt fra mjølkekupopulasjonen, og betydelig økt importbehov av storfekjøtt hvis ikke antall ammekyr øker raskt
  5. Negative miljøeffekter

Ut frå programmet å døme blir det fokus både på fôrressursar, klimagassar og andre miljøeffekter, økonomiske konsekvensar og sjølvsagt vegen vidare for norsk mjølkeproduksjon.

Som TINE-rådgjevar er hovudfokus å bidra til optimalisering av drifta med tanke på best mogleg økonomi for den enkelte bonde. Politikarane har ansvaret for å utforme virkemiddelbruken slik at bondens rammevilkår stimulerer til å drive garden på ein bærekraftig måte ut frå samfunnsøkonomisk og miljømessig vurdering. Ser dei alle samanhengane ? Auka avdrått og reduseret kutal gjer at vi er nede på rundt 75 % norskprodusert storfekjøtt nå. Dette samsvarar dårleg med Landbruks- og matmeldinga, som bl.a. slår fast at matproduksjon skal aukast i takt med befolkningsveksten. Harald Volden har berekna at 84 % av mjølka vår blir produert på norsk fôr (grovfôret pluss 63 % norskproduserte råvarer i kraftfôret). Er dette for lågt ?

KK-data intensiv mjølkeprod

Utbygging av fjøs dreier seg nå mest om robotfjøs, og dei fleste ynskjer naturleg nok å utnytte kapaisteten til roboten. Dermed vil ein stadig større del av norske kyr vera i buskapar med 60-70 kyr. Sidan det også er relativt enkelt å skaffe seg meire kvote, vil mange mjølkebønder finne det lønsamt å satse på høg avdrått. Og vi greier tydelegvis å fôre så godt at avdråtten aukar fort, jfr. figuren med tal frå Kukontrollen dei siste 10 åra. Dermed treng Norge færre mjølkekyr enn før sjølv om vi har ei stabil totalmengde på rundt 1500 mill. liter per år. Og dermed blir det færre kalvar til kjøttproduksjon.

Kva er eigentleg det idêelle avdråttsnivået i Norge ? Dette fagmøtet blir forhåpentlegvis lærerikt både for politikarane og alle andre som har fått plass.

mars 15, 2015 at 8:36 am 6 kommentarer

Kalvedrikkeautomat – spørreundersøkelse

Av Hege Overrein

kalv2Forrige uke fikk 180 melkeprodusenter en e-post fra to husdyrstudenter ved Høgskolen i Nord-Trøndelag som i sin Bacheloroppgave skal se nærmere på hvordan kalvedrikkeautomatene benyttes. Resultatene fra undersøkelsen vil være nyttig for TINE Rådgivningen også, og vi oppfordrer flest mulig til å delta.

Dersom du har drikkeautomat til kalvene og ikke har svart tidligere, er det fint om du klikker deg inn på linken HER, og sender et svar. Det tar ca 8-10 minutter.

Undersøkelsen er selvsagt anonym og det er helt frivillig å delta.

 

november 13, 2014 at 12:29 pm Legg igjen en kommentar

Helsæd eller helgrøde?

IMG_9304
Som kjent er sæd noe man sår, og grøde noe man høster.
I Norge har vi stort sett brukt helsæd for å beskrive høsting av hele planter ved modning som korn, belgvekster og mais.
Engelskspråklig litteratur bruker betegnelsen wholecrop, mens tyskerne bruker ganzpflanzensilage (ganz=hele,pflanze=plante). Begge språkformene ligner mer på helgrøde enn helsæd på norsk.
Også på svensk brukes betegnelsen helgröda betydelig mer enn helsæd, selv om begge begrepene brukes litt om hverandre. Danskene er vel de som fortsatt benytter helsæd som også vi har gjort hittil.
Skal vi rett og slett gjøre en felles innsats for å innføre helgrøde som erstatning for helsæd?
Vi oppfordrer herved våre lesere til å delta i navnedebatten!

september 12, 2014 at 1:17 pm 10 kommentarer

Kommentar fra leserne våre

IMG_9299
Jeg har fått en oppfordring om å dele følgende kommentar fra Kjell Rune Vik med alle leserne våre på TTF-bloggen. Kjell Rune skriver som følger;

Hei Erik

Eg er no ferdig med ferien og har no med stor iver lese din artikkel i Buskap nr 4/2014.

På eit punkt har eg ei litt anna oppfatning på noko av det som er omtalt. Du skriv:

”I rasjoner til høytytende melkekyr som krever mye energi i form av mye stivelse, er det heldt nødvendig av hensyn til vommiljøet å velge både raskt nedbrytbare stivelseskilder og stivelseskilder som brytes ned langsomt, for å sikre god vomfunksjon”.

Ut i frå det som står, høyrest det ut som om høgtytande kyr har eit konkret behov for tungtløyseleg stivelse. Men slik eg kjenner NorFor Plan, så finnast det ikkje eit slikt spesifikt behov, fordi vommiljøet blir teke i vare ved fleire flg. alternative metodar som alle handlar om å redusere ”vombelastninga” ved å redusere forholdet mellom lettløyseleg stivelse + sukker/mengd fordøyeleg fiber. Lettomsetteleg stivelse kan erstattast med:

·Meir råfett (beskytta eller ubeskytta)

·Meir energi frå umellaserte roesnittar – som er meir skånsom mot vommiljøet og reduserer stivelse og sukker direkte pga fråvær av begge desse elementa

·Meir energi frå tungsløyseleg stivelse (mais/durra) – som du jo har omtalt nærast som einaste farbare veg

I tillegg er det ein viktig optimeringseffekt av bytte ut AAT frå soya med AAT frå rapsmjøl i rasjonen. AAT frå rapsmjøl med 34% CP gir fortenger meir stivelse (korn) i kraftfôret enn ditto AAT frå ekstrahert soya med CP på 46%. Det same forholdet er det jo også frå maisgluten à soya à rapsmjøl. Her vil pris på råvarene, AAT- og PBV-verdi, energiverdi og effekt på vommiljøet slå inn i optimeringa, og kan bidra til at ein kan få effektive løysingar utan å bruke mais/durra-stivelse.
I tillegg kan ein tilsette bufferstoff i kraftfôret, men denne effekten er jo ikkje kalkulert i NorFor Plan.

Er min oppfatning annleis enn din?

Mvh
Kjell-Rune Vik

Som svar må jeg bare legge meg langflat og beklage at jeg i min iver etter å beskrive de ulike stivelseskildenes effekt på vommiljøet, ikke la nok vekt på at det finnes flere alternative energikilder enn stivelse dersom det er ønske om å redusere vombelastninga. Du nevner spesielt fett og roesnitter (stor andel fordøyelig fiber), noe jeg selvsagt er helt enig i.
Når det er sagt, vet nok de fleste som kjenner meg at jeg er en svoren tilhenger av å kombinere to kraftfôrslag til mjølkekyr.
Med våre typiske surfôrbasbaserte rasjoner, har vombelastninga lett for å bli for lav for kyr som får lite kraftfôr. Mikrobeaktiviteten i vomma kan rett og slett bli en begrensende faktor for kyrnes evne til å skaffe seg energi (fra fibernedbrytninga av surfôret) og AAT fra mikrobeprotein. Da hjelper det veldig lite med verken fett, roesnitter eller tungt løselig stivelse…

Herved åpnes det for videre debatt om kraftfôrråvarenes beskaffenhet og fôringseffekter:-)

august 13, 2014 at 1:23 pm 3 kommentarer

Sommar-tankar

Av Åse

Eg sit på kontoret og ser ut på Vågå-bygda.  Fyrsteslåtten er ferdig her i «nedre etasje», men det er for tidleg enda på dei høgstliggjande gardane (ligg på ca. 800 m.o.h) og sjølvsagt for fjellslåtten.  Innhaustingsforholda har så langt vore gode – ingen problem med regn i år ! Ulempen er at det nå er knusktørt. Langtidsvarselet tilseier dessverre at det vil fortsetja slik lenge enda.  Her i Ottadalen er riktignok ordtaket at «skaffar Vårherre sol,skal oss sjølve skaffe væta». Mange har heldigvis vatning, men det hjelper berre så lenge ikkje vasskjeldene er uttørka.

Ellers er  inntrykket at avlingane på fyrsteslåtten er svært gode på Vestlandet i år, og også minst middels i resten av landet.  For Troms og Finnmark og fjellregionen er det for tidleg å seia noko om det enda.

Dei fleste bøndene som ringer til meg nå om dagen spør om kvoteordninga for mjølk. Jordbruksoppgjøret som vart behandla i Stortinget 17. juni førte med seg nokre endringar i kvotereglane. Ingen informasjon er hittil lagt ut på heimesida til SLF, så det er vanskeleg å få greie på regelverket.  Alle som skal gjera endringar som f.eks. å leige eller kjøpe meir kvote må hugse på at frista i år er to månader tidlegare enn før for kubønder, dvs. 1. august. Nokre har «gamle» 5-års kontrakter på kvoteleige som går ut frå 1/1-15.  I så fall er det viktig å sørge for fornya avtale dersom leiga skal kunne fortsetja uavbrote.   Kvoter er kanskje eit «upassande» tema på ein fôringsblogg.  Men med riktig fôring blir det mykje mjølk, og da er det viktig at nødvendig kvote er sikra – så sant det er mogleg å skaffe til fornuftig pris 🙂

Kyr på beite, Tr.lagMed sommaren og beitesesong kjem det alltid også nokre spørsmål om unormale frysepunkt i mjølka. Erfaring viser at det er svært viktig med god vasstilgang på beite. Utan det vil kyrne drikke veldig mykje når dei kjem inn for mjølking. Og viss mjølkinga da blir gjort stutt tid etter drikkinga, er sjansa stor for at frysepunktet blir høgt.

Med dette vil eg ynskje alle lesarar av bloggen ein fortsatt fin sommar – med passe mykje regn og sol !

 

juni 25, 2014 at 8:44 am Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Arkiv