Er intensiveringen i mjølkeproduksjonen bærekraftig?

mars 15, 2015 at 8:36 am 6 kommentarer

Av Åse

NRF

Dette er temaet på eit stort fagmøte med politisk paneldebatt i Oslo 19.mars, som Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på NMBU, NILF, TINE, Geno, NFK og Nortura inviterer til. Interessa for temaet både hjå rådgjevarar, bønder, forskarar og politikarar er tydelegvis stor. Møtet har plass til 200 deltakarar og dette er fullteikna, med venteliste i tillegg. Eg er av dei heldige som skal dit.

I fagmøtet vil forskarane i prosjektet «Strategier i mjølk- og kjøttproduksjonen på storfe» legge fram resultat av studiane om konsekvenser av fortsatt auke i mjølkeytelsen hjå kyrne. I invitasjonen til fagmøtet er dette oppsummert slik:

  1. Økt forbruk av kraftfôr, og følgelig økt arealbehov til korndyrking
  2. Sterk økning i importbehov av proteinkraftfôr (soya) og mindre behov for areal til grovfôrdyrking med totaleffekt: Betydelig økt avhengighet av jordbruksarealer på andre kontinenter for nasjonal matproduksjon
  3. Redusert evne til å øke mjølkeproduksjonen i takt med befolkningsøkningen på en bærekraftig måte
  4. Vesentlig mindre kjøtt fra mjølkekupopulasjonen, og betydelig økt importbehov av storfekjøtt hvis ikke antall ammekyr øker raskt
  5. Negative miljøeffekter

Ut frå programmet å døme blir det fokus både på fôrressursar, klimagassar og andre miljøeffekter, økonomiske konsekvensar og sjølvsagt vegen vidare for norsk mjølkeproduksjon.

Som TINE-rådgjevar er hovudfokus å bidra til optimalisering av drifta med tanke på best mogleg økonomi for den enkelte bonde. Politikarane har ansvaret for å utforme virkemiddelbruken slik at bondens rammevilkår stimulerer til å drive garden på ein bærekraftig måte ut frå samfunnsøkonomisk og miljømessig vurdering. Ser dei alle samanhengane ? Auka avdrått og reduseret kutal gjer at vi er nede på rundt 75 % norskprodusert storfekjøtt nå. Dette samsvarar dårleg med Landbruks- og matmeldinga, som bl.a. slår fast at matproduksjon skal aukast i takt med befolkningsveksten. Harald Volden har berekna at 84 % av mjølka vår blir produert på norsk fôr (grovfôret pluss 63 % norskproduserte råvarer i kraftfôret). Er dette for lågt ?

KK-data intensiv mjølkeprod

Utbygging av fjøs dreier seg nå mest om robotfjøs, og dei fleste ynskjer naturleg nok å utnytte kapaisteten til roboten. Dermed vil ein stadig større del av norske kyr vera i buskapar med 60-70 kyr. Sidan det også er relativt enkelt å skaffe seg meire kvote, vil mange mjølkebønder finne det lønsamt å satse på høg avdrått. Og vi greier tydelegvis å fôre så godt at avdråtten aukar fort, jfr. figuren med tal frå Kukontrollen dei siste 10 åra. Dermed treng Norge færre mjølkekyr enn før sjølv om vi har ei stabil totalmengde på rundt 1500 mill. liter per år. Og dermed blir det færre kalvar til kjøttproduksjon.

Kva er eigentleg det idêelle avdråttsnivået i Norge ? Dette fagmøtet blir forhåpentlegvis lærerikt både for politikarane og alle andre som har fått plass.

Reklamer

Entry filed under: Generelt. Tags: , , , , , .

Kalvedrikkeautomat – spørreundersøkelse Bærekraftig mjølkeproduksjon

6 kommentarer Add your own

  • 1. Marit Tynnøl  |  mars 23, 2015, kl. 7:09 pm

    Fint om vi får eit referat etter møtet!

    Svar
  • 2. Åse  |  mars 26, 2015, kl. 9:13 am

    Hei, ja det har eg planlagt å gjera :).Ny sak blir lagt ut i dag.

    Svar
  • 3. ok  |  oktober 31, 2016, kl. 9:59 pm

    Den er i alle høve ikkje bærekraftig i distrikta på Vestlandet, der det er lange avstandar p.g.a. små bruk vert det mange småteigar. Sjølv køyrer eg min. 200 mil for å få ut gjødsel og hente rundballar frå 15 km til 25 km unna bruket og eg slår eller beiter på 20 br.nr og 30 parsellar. Så det meste går til dekk og disel og er ikkje lønnsomt for at diselkostnadane vert større enn gjødselverdien.
    Så vert ikkje politikken langt om så vert ikkje mange av mine bruk drevne etter meg. Og no etter at tilskudda også skal skattast vert det lite att til å leige avløysar om ein skal ha seg ei frihelg. Men det er jo vanskeleg å få avløysar i det heile.
    Men no kjem jo krigen så då vert vi nok meir verdsett alle som har mat å selge. Og kansje verpehønsa som vi må betale kr 2,50 for å få levere til destruksjon, mens før fekk vi ca 7 kr og 15 kr på bygda,også, vert verdsette. Men no får ikkje innvandrane lov å kjøpe slaktehøns uten dei er stempla lenger heller. Og mattilsynet kan jo ikkje godkjenne kvar høne heller, då er det jo lettare og kondemnere alle og sende til destruksjon, ….mens verden svelt.

    Svar
  • 4. Fred-Jarle Hanssen  |  februar 14, 2017, kl. 3:38 pm

    Jeg for min del er overbevist om at den store økningen vi ser i melkeavdråtten i stor grad skyldes mer kunnskap om grovfor-kvalitet
    og foringsstrategier.
    Vi kan nok tildele prof.Harald Volden en stor del av æren og vi har et velutdannet rådgiverkorps til og råde oss.Det at vi har en mye større
    valgmulighet i alle de forskjellige kraftforblandingene har betydd enormt.
    Hvis noen hadde sagt til meg at jeg kunne oppnå en snittavdrått på nesten
    9800 l på 29% kraftfor i båsfjøs i 1980 hadde jeg ledd meg skakk.
    Det har vi i dag, og dette skyldes ene og alene at vi har fulgt rådgivernes anbefalinger om foring.Bruk optifor og søk og forbedre grovforkvaliteten det er det beste vi kan gjøre.Vi bruker ureanivået i melka som signalfaktor og
    søker å holde det mellom 3,5/4,5 da vet jeg at vi bruker rett kraftfor.
    At vi skal legge hele skylden for produksjonsøkningen på importert kraftfor
    blir litt feil,det ligger nok veldig mye på økt kunnskap om riktig foring.

    Fred-J Hanssen

    Svar
  • 5. 오피  |  november 24, 2017, kl. 5:54 am

    오피

    Er intensiveringen i mjølkeproduksjonen bærekraftig? | Topp Team Fôring

    Svar
  • 6. Sjaak Mocking  |  november 29, 2017, kl. 8:50 pm

    i et moderne fjøs med mye robotisering og kostbare nybygging er intensivering de beste løsning. Det er vel en enkelt regnstykke!!!
    Melkerobot tar ansvar for minst 10% økning i avdratt per kyr. Bedre grøvfor er resten. Her på gården er det bare melkproduksjon. finner nye muligheter i åkerbønner og prøve neste år lusern. Vi kan hente mye av areal når vi gjøre det riktigste og på riktig tidspunkt. I et vanskelig år fikk jeg 3 slåtten med gjennomsnitt 0,90 fem!!! Når naboen tar bare 2 slåtten og har gjennomsnitt lavere den 0,85 ligger her en stor andel i øke melkeproduksjon uten å øke kraftfor!!!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: