Bærekraftig mjølkeproduksjon

mars 26, 2015 at 9:29 am 1 kommentar

Av Åse

Vi fekk mykje interessant informasjon på møtet i Oslo 19.mars der forskarane i prosjektet «Er intensiveringen i norsk mjølkeproduksjon bærekraftig ?» la fram resultata, med påfylgjande politisk debatt. Eg vil oppfordre alle som ikkje var så heldige å vera i Oslo til å finne kaffekoppen, gå inn på www.fk.no og høyre paneldebatten i «live»-opptak og sjå gjennom plansjene som vart vist på fagmøtet. Her kjem likevel litt av det eg sit att med etter møtet.

I prosjektet tok forskarane utgangspunkt i Landbruks- og matmeldinga (St.mld. 9), med fylgjande ordlyd: Den landbaserte matproduksjonen økes i takt med befolkningsveksten   (+20 % mot 2030). Folketalet i Norge er venta å bli 5,9 mill. i 2030. Forskarane studerte behovet for spesialisert kjøttproduksjon (antal ammekyr), behovet for grovfôr og korn i Norge, arealbehov og utslepp av klimagassar i nokre ulike scenario:Scenario Bærekraftig mjølk

1500 mill. liter mjølk betyr redusert forbruk per innbyggjar ifht. til nå, medan 1770 mill.liter tilsvarar fortsatt 300 liter/innbyggjar. Vi et 18,6 kg storfekjøtt kvar oss nå, og med konstant forbruk treng vi 110.000 tonn i 2030. Nå produserer vi berre rundt 78.000 tonn, medan forbruket er ca. 95.000 tonn. Det pessimistiske scenariet D vart ikkje presentert.

Avdråtten hjå norske mjølkekyr er 7600 kg/årsku nå, og aukar med 2 % per år. Vidareføring i same takt betyr at kyrne vil vi vera på rundt 10.700 kg mjølk i middel i 2030. I så fall må talet på mjølkekyr ned med cirka 1/3 (- 72.000 kyr) fram mot 2030. Oppsummert blir iflg. forskarane konsekvensane slik:   Auka forbruk av kraftfôr, auka behov for import av protein (soya), mindre arealbehov til grovfôrdyrking. Altså lågare reell sjølvforsyning. Vidare vil det gje vesentleg mindre kjøtt frå mjølkeproduksjonen, og auka behov for ammekyr eller auka kjøttimport – båe delar gjev negativ miljøeffekt. Klimagass-utsleppa er ca. 50 % høgare per kg kjøtt i spesialisert enn i kombinert kjøttproduksjon. Kyr på beite, Tr.lag

B-alternativa vil gje meir moderate utslag enn scenario A med 2 % avdråttsauke. Scenario C – med krav om 60 % grovfôr i rasjonen og 85 % norsk råvare i kraftfôret – vil gje ein sannsynleg avdrått på 6500 kg / årsku. Slik drift vil gje god balanse mellom mjølk og storfekjøtt, og nåverande antal ammekyr vil vera høgt nok. Dersom ein legg sjølvforsyningsgraden til grunn for begrepet «bærekraftig» er dette beste alternativ. Men det skal mykje politisk styring og vilje til for at scenario C skal bli realitet..

Slik eg tolka forskarane hadde dei fylgjande klare meldingar til politkarar og faglag:

  • Korn-areala er flaskehalsen i ALLE scenario
  • Stor mangel på protein-råvarer uansett, og klimaet set stramme grenser for dyrking av proteinvekster i Norge. «Foods of Norway»-prosjektet for å skaffe alternative proteinkjelder frå skog og hav kan bidra etterkvart.
  • Mjølkeytelse og utnytting av grovfôr-ressursane heng nøye saman, og påvirkar sjølvforsyninga sterkt. Vi har ingen matjord å miste.
  • Klimabelastninga aukar dersom ein mindre del av storfekjøttet kjem frå kombinert mjølk/kjøtt og meir frå spesialisert kjøttproduksjon.

Ut frå paneldebatten å dømme var politikarane svært enige om fortsatt kanaliserings-politikk / behov for å styrke korn-økonomien. Og at jordvern er viktig. Høyr sjølv på opptaket.

Dette vart langt. Enda har eg att nokre gullkorn som kom i foredraga, men det får heller vente til eit anna innlegg på bloggen. Og det meste står i plansjene døkk finn på fk.no.

 

Reklamer

Entry filed under: Generelt. Tags: , , , , , , .

Er intensiveringen i mjølkeproduksjonen bærekraftig? Vèr nøye med våronn og slått – unngå sporar i mjølka!

1 kommentar Add your own

  • 1. Knut Skogstad  |  september 5, 2019, kl. 1:46 pm

    Hei. Jeg har ikke lest hele artiklene men jeg mener det er sprøtt å redusere antall kuer med å presse dyrene til yte mere. Vi bør øke antallet og opprettholde småbrukene. Vi bør faktisk gå tilbake ditten at 15 års kuer er nok. Hvorfor? Jo det er det enkelt å svare på! Med bruk i denne størrelse, så vil det bli lettere med å utnytte utmarka. I min situasjon, så ligger jeg på setra i to mnd.i året. Dette gjør at jeg har gratis for i to mnd. til min besetning. I tillegg gjør dette det mulig å holde ett stort dyre antall gjennom vinteren med mitt nåværende areal. Utmarka og fjellet er areal, som kun storfe kan benytte, men dessverre er jeg snart alene til å gjøre dette. Tidligere var det opptil 100 i mitt område, som setra. Nå har de fleste slutta pga. at de ikke er verdsatt økonomisk. Hvis forskerens kunne se på dette, og se hva dette medførte av tilvekst av kjøtt og melk. I tillegg vil dette opprette landskapet, bygdene og ikke minst så vil dette dekke vårt behov for kjøtt og melk i fremtiden. Jeg kunne nevne mang mange flere positive forhold med denne formen, men dyrevelferd og turisme får holde. Til slutt vil jeg bare si at vi må ha kjøtt og melk i fremtida, og da hjelper det lite at vi legger ned vårt eget land for å øke importen. Når det gjelder forurensning må de se på helheten. Vi må slutte å tro at store bruk og import løser det!! I tillegg må vi også se på vårt enorme forbruk på andre området, som forurenser enormt i forhold til vår matproduksjon.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: