Kompaktfullfôr- Start forfra og glem alt om hva du har lært om fullfôr.

Av Geir Henning

Dette er beskjeden fra forsker Niels Bastian Kristensen ved Videncentret for Landbrug i Danmark. Det har vært mye fokus på viktigheten rundt tyggetid, prikkeeffekt og struktur når det gjelder fullfôr. Det som er viktig å fokusere på er å få til en mest mulig kompakt og homogen blanding som mulig. Kompaktfullfôr går ut på at kyrne ikke skal kunne klare å separere enkelte fôringredienser fra resten. Kyrne har en sterk evne til å klare å sortere og det mener Kristensen er roten til alt ondt. De dominante kyrne er mestre til å klare å få tak i godbitene og i beste fall etterlate seg rest til de svakeste kyrne. Utfordringen blir da at reseptene som fôringsrådgiveren har laget ikke vil fungere, siden noen av kyrne får for mye og andre får for lite energi i forhold til det de trenger til produksjonen. Derfor er det så viktig at fôret findeles og blandes så godt at kyrne ikke klarer å separere.

Fullfôrpå fôrbrettet

Hvordan få dette til?

Konseptet med kompaktfullfôr er at fôret skal klistre seg sammen. Fôret skal være en klebrig blanding der små partikler skal klistre seg sammen med de fiberrike partiklene i mixen. Da er tilsetting av vann en nøkkelfaktor. Vann tilsettes der fôrmidlene har høy tørrstoffprosent. Melasse og andre fôrmidler med høyt vanninnhold kan bidra til forklistringseffekten. Tilsetting av fôrmidler med høyt vanninnhold og vann kan bidra til at mixen blir mer ustabil. Viktig å tilsette propionsyre ved de minste tegn på varmgang i mixen.

Den andre viktige regelen er at det til en hver tid skal ligge fôr på fôrbrettet. Når kyrne venner seg til at det alltid er fôr av god kvalitet på fôrbrettet, vil det bli mer ro i fjøset og man sikrer at kyr med lav rang får i seg det de trenger for å yte maksimalt. Samtidig er fôrrestene vesentlig for å vurdere fôrkvaliteten. Hvis restfôret ikke ligner det som ble utfôret har kyrne klart å separere.

Blanderekkefølge, Geir Henning

Hvordan vurdere sluttresultatet:

  • Ingen fôrklumper på fôrbrettet eller i fôrstrengen
  • Ingen partikler som kan sorteres ut av mixen
  • Ikke tegn til støv fra tilskuddsfôr under fôrstrengen når man graver seg ned til fôrbrettet
  • Ensartet og relativt korte partikler i blandingen, 25-35 mn
  • Alle fôrråvarene er forsvunnet inn i blandingen
  • Blandingen er fuktig og klebrig
  • Kyrne eter fôret ovenfra.

 

 

Advertisements

april 27, 2014 at 5:09 pm Legg igjen en kommentar

To nye medlemmar frå Vestlandet i TTF

Det er Turid Haga Vange og Runar Haugland.

Runar, Erik, Turid og Noralv på erfaringsutveksling i Danmark. Til høgre Jens Melgaard, dansk rådgjevar.

Runar, Erik, Turid og Noralv på erfaringsutveksling i Danmark. Til høgre Jens Melgaard, dansk rådgjevar.

Turid blei tilsett i TINE hausten 2011, etter at ho hadde fullført sin bachelorgrad i husdyrfag ved UMB. Turid jobba 2 år i TINE Sør før ho flytta til Voss der ho tok til som fôringsrådgjevar i 2013. Ved nyttår overtok ho heimgarden i Vik der dei produserar mjølk og kjøt. Oppveksten og erfaringane med å drive eigen gard med robotmjølking gjer at Turid lett skapar tillit med sine praktiske tilnærmingar til bøndene sine utfordringar. Turid har spesialisert seg på besetningsstyringssystem i robotbuskapar, med spesiell vekt på DeLaval, der ho og er oppstartsrådgjevar. Turid var tidleg ute med å tilby fôringspakkar tilpassa kvar enkelt bonde sine behov. Dette er eit tilbod som no blir tilbydd i heile landet innan fleire fagområder. I tillegg til fôringsrådgjeving i alle typar besetningar har ho praktisk og teoretisk kompetanse innan økologisk mjølkeproduksjon, fôringsstrategiar og grovfôrproduksjon. Turid er samvittigheitsfull og ærleg som rådgjevar, og ønskjer alltid det beste for bonden.

Runar har 8 års erfaring som rådgjevar og har vore innom TINE Midt og TINE Aust, før han byrja i TINE Vest i 2009. Runar har solid fagleg bakgrunn med ein Master i Økonomi og Ressursforvaltning frå UMB. Med kunnskap innan økonomi, grovfôrproduksjon og fôring har han ei tverrfagleg kompetanse som han engasjert formidlar i rådgjevingssamanhang. Runar har dei siste åra spesialisert seg på besetningsstyringssystem i robotbuskapar, og er engasjert som oppstartsrådgjevar av både Lely og DeLaval i Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Runar kombinera her fôringsfaget med mjølkerobot på ein særs god og praktisk måte, og gjer besetningsstyringssystema forståelege og brukarvenlege for nyoppstarta robotbønder. Med mykje praktisk erfaring frå mjølkeproduksjon knyter han praksis og teori i hop på ein ypparleg måte. Runar har mykje å bidra med inn i Topp Team Fôring, noko som vil koma både bønder og andre rådgjevarar til gode.

Me ynskjer Runar og Turid velkommen i «klubben». 

april 24, 2014 at 6:05 am Legg igjen en kommentar

AAT-boost til nykalvere

Av Jon Kristian Sommerseth

På Dansk Kvegkongress i slutten av februar var det et foredrag om AAT-boost til nykalvere, der de presenterte noen resultater fra kontrollerte forsøk ved Aarhus Universitet – Foulum og Kvægbrugets Forsøgscenter (KFC) (Larsen, M., Kristensen, N.B. & Weisbjerg, M.R., 2014). I dette blogginnlegget vil jeg kort oppsummere resultatene fra forsøket på Foulum, da resultatene fra KFC ikke er ferdigbehandlet enda. Nederst finner du også en lenke til presentasjonene fra dette forsøket, i tillegg til en presentasjon fra en utprøving i fire AMS-besetninger.

Kyrnes produksjon rett etter kalving begrenses tilsynelatende av proteinforsyningen, da danskene observerte store ytelsesmessige responser ved økt proteintildeling. Dette kan tyde på at høyere proteinforsyning de første ukene etter kalving setter kyrne bedre i stand til å utnytte sitt genetiske potensial for melkeproduksjon. Det er verdt å merke seg at kyrne ikke hadde høyere fôropptak ved AAT-behandlingene, og det kreves derfor videre undersøkelser for å finne ut av hvor kyrne henter energien til den ekstra produksjonen fra.Bilde

I tillegg til økt utnytting av ekstra AAT til melk var det også tegn til en forbedret evne til å opprettholde normale kroppsfunksjoner, samt bedre immunforsvar og produksjon av plasmaproteinet albumin som er viktig for å transportere ulike stoffer i blodet. Generell helsetilstand og velferd blir i stor grad avgjort de første ukene etter kalving, der ca 90 % av sykdomstilfellene inntreffer. Negativ energibalanse som følge av mobilisering av kroppsreserver blir ofte nevnt som primær risikofaktor for dette, men danskene mener at resultatene tyder på at betydningen av negativ proteinbalanse har vært undervurdert.

 

I forsøket på Foulum fikk fire 2. kalvskyr tilført ekstra AAT ved innpumping av kasein til løpen via en vomfistel. De fikk halv dose på kalvingsdagen, full dose på dag 2-3 og deretter nedtrapping mot dag 29. Fire andre kyr (kontrollgruppe) fikk kaseinet erstattet med vann. Alle kyr fikk samme fôrrasjon både i sinperioden og etter kalving. Melkekurasjonen var basert på maisensilasje, kløvergrasensilasje og sodahvete.

 

Som tidligere nevnt påvirket ikke den ekstra AAT-forsyningen tørrstoffopptaket etter kalving, men likevel steg melkeytelsen kraftigere umiddelbart etter kalving ved AAT-behandlingen enn ved kontrollbehandlingen. Forskjellen i ytelse var oppe i ca 7 kg melk pr dag etter 3-4 dager, og dette holdt seg i store trekk fram til forsøket ble avsluttet 29 dager etter kalving da AAT-forsyningen var lik mellom de to gruppene (Figur 1). Proteinytelsen var markant større dag 4 etter kalving ved ekstra AAT-tilførsel, men etter 29 dager var forskjellen utlignet (Figur 1). Proteinytelsen på dag 4 etter kalving tilsvarer en utnyttelse på ca 60 % av ekstra tilført AAT, som er meget høyt sammenlignet med 20 % utnyttelse som er vanlig senere i laktasjonen.

 Bilde

Mer fra dette forsøket, og resultater fra utprøving i AMS-besetninger kan du lese om her.

april 8, 2014 at 7:47 am 2 kommentarer

Kraftfôr- eller grovfôrbasert ku?

Hausting av helsæd

Hausting av helsæd

De siste dagers mediaoppslag om bruken av palmeolje i norsk kraftfôr har satt søkelyset på norsk melkeproduksjon. På grunn av krevende fôrår, sliter mange besetninger med for lite grovfôr. Dette får den naturlige konsekvens at kutallet reduseres og ytelsen må økes for å fylle melkekvoten. Ytelsesøkningen skjer stort sett ved hjelp av innkjøpt kraftfôr tilpasset en fôringssituasjon med begrenset grovfôrtilgang.

For mange er kraftfôr både billigere og enklere å skaffe enn å dyrke grovfôr. Ut fra rapportene ser vi at kyrne godt kan tåle ekstreme kraftfôrmengder på opp mot 20 kilo.

Får kraftfôret for mye fokus?
For enkelte er slike krisesituasjoner ikke til å unngå. Dersom man skal klare å produsere det produksjonsvolumet som må til for å oppnå inntekter til å dekke både investeringer og arbeidsvederlag, er økte kraftfôrmengder uunngåelig.
Vi ser nok en tendens til at stadig flere besetninger opplever slike krisesituasjoner nesten hvert år og da må det være tillatt å spørre om det er dårlig fôrår eller manglende ressursgrunnlag som er den egentlige årsaken?

Helsæd som alternativ?
Helsæd er et tema som heldigvis har kommet fram fra glemselen og inn i grovfôrdebatten også her i Norge. Rasjoner til høytytende melkekyr i store melkeproduserende land er for en stor del basert på helsæd, først og fremst mais i tillegg til gras. Hvorfor er det slik? Mais som helsæd gir stor avling og høstes bare en gang så mais er en effektiv arealutnytter. Mais passer veldig godt inn i en mjølkekurasjon ettersom den bidrar med stivelse som kua trenger for å melke mye. I tillegg fysisk effektive fiber som ofte er mangelvare i rasjoner med overvekt av energi-/proteinrikt bladrikt gras. Kort og godt gir helsæd en bedre balanse i fôringa. Hos oss er det få områder som egner seg til maisdyrking, men mange har gode muligheter for å høste korn som helsæd. Ikke fullt så stort potensiale, men mye av de samme fôringsegenskapene. De siste åras grovfôrmangel har for alvor satt fart på beredskapsplaner som innebærer høsting av kornåker ved behov!

Sparer kraftfôr
Selv om mange produsenter ikke helt kjenner seg igjen i en situasjon hvor det gjelder å begrense kraftfôrbruken, er det andre som ser at ved effektiv berging av helsæd kan oppnå fordeler både fôringsmessig og ikke minst økonomisk. Forsøk fra Nord Irland viser at det er mulig å redusere kraftfôrmengden med 3 kg pr dag ved å gi halvparten grassurfôr og halvparten helsæd (tørrstoffbasis) i forhold til å gi en grovfôrrasjon kun med gras. Spesielt ved moderat surfôrkvalitet var effekten av helsæd stor. Det foregår også fordøyelsesforsøk ved NMBU for å finne ut mer om samspilleffektene mellom helsæd av korn og gras i forhold til kun grasbaserte rasjoner.

Til syvende og sist er det et spørsmål om den enkelte mjølkeprodusents ressurser og ikke minst holdninger til om kyrne skal ete mest mulig grovfôr eller om mjølkeproduksjonen skal baseres på en stor andel innkjøpt kraftfôr.

mars 31, 2014 at 11:53 am Legg igjen en kommentar

Syrning av mjølk med kulturmjølk/skumma kultur – vanskelegare enn før ?

Av Kari

kalv2Det er mange mjølkeprodusentar som har nytta/nyttar kulturmjølk til å syrne mjølk til kalvedrikke. Dette vert vanlegvis godt kalvefôr. Det vanlege har vore at ein med jamne mellomrom startar med ny kultur ved å kjøpe ny kulturmjølk på butikken. I år har vi som er rådgjevarar på Nordvestlandet fått tilbakemeldingar frå bønder om at konsistensen på det ferdige produktet er merkeleg. Nokon samanliknar den med tapetlim ! Etter å ha snakka med meieriet på Byrkjelo har vi fått vite at dei har skifta ut bakteriekulturen dei brukar til syrning av kulturmjølk og skumma kulturmjølk. Dette pga negative tilbakemeldingar frå forbrukarane på konsistensen på kulturmjølka sist sommar. Denne bakteriekulturen skal òg vere brukt i Bergen. Vi sjekkar no ut kor mange andre bakteriekulturar som vert brukt andre stader.

Vi går ut frå at korleis det ferdige resultatet ser ut òg heng saman med at ein har rett temperatur på mjølka og i rommet når ein startar syrninga, at ein brukar reine kar( gjerne av stål) og at ein nyttar rett mengde surmjølk i forhold til kor mykje mjølk ein skal syrne.

Vi vil svært gjerne ha erfaringar frå praksis når det gjeld dette ! Kva erfaringar har de rundt om i landet?

mars 4, 2014 at 4:55 pm 14 kommentarer

Kalven treng meir enn mjølk

Av Åse

I to tidlegare blogg-innlegg har vi skrivi om betydning av råmjølka, og om mjølkefôringa vidare. Kalven skal utvikle seg til å bli ein drøvtyggar.  På ein nyfødt kalv utgjer vomma rundt 7 % av samla magevolum, og i ein vakse drøvdyggar knapt 70 %.

Utviklinga av drøvtyggarfunksjonen blir stimulert av at kalven et kraftfôr og høy.  Derfor skal dei ha tilgang på dette alt frå ei vekes alder.  Det er viktig at tilvenjinga til å eta kraftfôr skjer tidleg.  Mjølkefôringa kan avsluttast når kalvane tek opp ca. 1 kilo kraftfôr per dag.  Både tankmjølk og mjølkeerstatning er mykje dyrare fôrmiddel enn kraftfôr.  I tabellen  er eksempel på prisar.

Tabell kalv_Åse

Tankmjølka er berre eit billig fôrmiddel  når den ellers vil blitt levert som overproduksjonsmjølk. Forutsatt 5,00 kr/liter i utgangspunktet her også og 3,20 kr/liter i fråtrekk  for leveranse over kvote, blir verdien av overproduksjonsmjølk levert til meieri berre 7,92 kr/FEm.

Kraftfôret stimulerer vomutviklinga, slik bilde-serien nedanfor viser.  Ved tidleg avslutning av mjølkefôringa, bør ein bruke spesielt kalvekraftfôr.  Dette har betre proteinkvalitet, betre smakelegheit og tilpassa pelletsstruktur for dei yngste kalvane.  Dermed vil dei fortare lære seg å eta kraftfôr.  Samtidig er det viktig at dei har god tilgang på vatn; det vil styrke interessa for å eta kraftfôr.  Overdriv ikkje mjølkemengdene.  Da vil kalven bli mett av mjølka og bry seg mindre om andre fôrmiddel.   Mange erfarer at gruppe-oppstalling stimulerer kraftfôropptaket, og sjølvsagt at kraftfôret er ferskt og reint.  Gje derfor lite om gongen, eller bruk kraftfôrflaske.

Utvikling vom kalv

Kalvane skal også ha grovfôr frå dei er ei veke gamle; det må vera godt surfôr eller høy.  Seint slått grovfôr er ikkje egna til småkalvane !

Korleis kontrollere at kalvane dine får ein god start ?

Mykje er lett å bedømme ut frå trivselen dei viser.  Kalvar som er matte i hårlaget og har lang pels under buken tilseier dårleg start.  Ved diarê, luftvegsinfeksjonar og leddbetennelse taper dei seg fort. Brystmåling av kalvane vil gje ein god peikepinn på oppdrettet.  Målingar utplukka frå Kukontrollen i åra 2009-2013 viste at oksekalvane i middel var 105 cm ved 3 månaders alder, og 130 cm ½ år gamle. Kukalvane var hhv. 3  og 5 cm mindre i brystmål på same alder.  Sjå brystmål-kurvene i  Buskap-artikkel i nr. 7/2013 «Å lykkes med kalvefôringa».

For nokre dagar sidan var eg på gardsbesøk i samband med driftsplanlegging.  Der var kalvane veldig pene, og slaktedata på oksar dei to siste åra viser 605 g slaktetilvekst/dag i middel (rein NRF).   Her fekk kalvane suge mora i ca. 2 veker, så det forsvinn noko potensiell tankmjølk.  Men det viser at god start er viktig ! Korleis gjer andre med liknande tilvekst på oksane det ?  Håpar mange vil dele kunnskap og erfaringar her på bloggen ! Norsk middel er ca. 520 g slaktetilvekst/dag.

januar 23, 2014 at 11:06 am 10 kommentarer

Fokus på fôreffektivitet i Nederland

Av Ingunn

Symp WageningenKvart år arrangerer universitetet i Wageningen i Nederland m.fl. ein dagskonferanse om fôring av mjølkekyr «International Dairy Nutrition Symposium«. Temaet varierer frå år til år, og denne gongen var det fôreffektivitet som var temaet. Kjente forskarar frå England, Tyskland, USA forutan Nederland hadde innlegg knytta til temaet og det omfatta alt frå variasjonar i grovfôrkvalitet og TMR/PMR blandingar, fôrkonservering, dyrehelse og utnytting av næringsstoff i  ulike kroppsorgan. Konferansen trakk representantar frå industrien, rådgjevarar, forskarar og studentar frå ei rekkje land torsdag den 21.november. Vi var fire frå TTF (Noralv, Bozena, Anitra og Ingunn)som tok ein kjapp tur til Nederland for å få med oss siste nytt om fôreffektivitet.

medlem.tine.no har vi skreve eit lite samandrag frå konferansen, men vi vil komme nærmare inn på fleire av temaene i seinare artiklar.

november 25, 2013 at 9:33 pm Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg Nyere innlegg


Arkiv