Forfatter arkiv

Tildelingsmåte av mineraler og vitaminer

Av Arnt Johan

Mineraler og vitaminer er viktig for produksjon, helse og fruktbarhet, og grovfôret inneholder ofte for lite mineraler til å dekke dyras behov. Derfor er den generelle anbefalingen at dyr som får mindre enn 2 – 3 kg kraftfôr skal ha ekstra tilskudd av mineraler og vitaminer.Microfeeder

Hvordan skal tilskudd gis? Skal dyra få mjøl, pellets eller som stein? Hvordan er smakeligheten på mjøl? Kan en være sikker på at dyra får i seg tildelt mengde? Er det lettere å få dyra til å spise pellets, og hvordan er opptaket av mineralstein? 

Hva finnes av mineralsteiner og mineralblandinger?  

I tabellen under har jeg satt opp noen mineralsteiner som selges i Norge. Rød saltstein fra Fellekjøpet er satt opp for sammenligning. De fleste av steinene har forholdsvis likt innhold av makromineraler, men Solsel Extrea skiller seg ut med nesten bare natrium. Det er større forskjeller mellom steinene når det gjelder mikromineralinnhold. Jermin Slikk og Solsel Extra inneholder ikke vitaminer. Anbefalt mengde er 100 gram pr dyr og dag for alle steinene, bortsett fra Blokk fra Produs hvor anbefalt mengde er 80 gram.

AJR Tabell 1

I neste tabell har jeg satt opp noen mineral og vitaminblandinger som selges i Norge. De fleste er i mjølform, bortsett fra Pluss storfe pellets fra Felleskjøpet. Anbefalt dagsmengde fra de fleste firma er 100 gram pr dyr og dag, bortsett fra Melkeku 50 fra Produs hvor det skal gis 50 gram, og Pluss storfe pellets 200 gram.

AJR Tabell 2

 For å beregne pris har jeg tatt pris pr kg delt på anbefalt mengde. Generelt er mjøl noe rimeligere enn steiner, men som tabellene viser så er det forholdsvis store forskjeller både for steiner og mjøl.

Hvilken erfaring har du med tildeling av mineraler og vitaminer?

desember 9, 2012 at 7:23 am 15 kommentarer

Bruker du nok ensileringsmiddel ?

Av Arnt Johan

Ved å se på mengde maursyre i analysert surfôr så kan en beregne at det er brukt ca 2 liter ensileringsmiddel pr tonn gras. Når anbefalt mengde syrebaserte ensileringsmiddel stort sett er 3 – 5 liter pr tonn, så kan en spekulere i om det er bevisst eller ubevisst underdosering. Beregningene ut fra maursyre-innholdet i surfôrprøvene tilsier at det var brukt over minste anbefalt dosering i 20% av prøvene.

Tilsetting av syre senker pH direkte i grasmassen og tap av sukker og protein blir redusert. Risikoen for oppformering av smørsyresporer blir også mindre. Ved tilsetting av syre blir det mindre gjæringsprodukter i (melkesyre, eddiksyre, smøresyre og ammoniakk) surfôret, noe som gir et høyre fôropptak og grunnlag for sparte kraftfôrkostnader.

I tillegg til tilstrekkelig mengde ensileringsmiddel så er selvfølgelig de andre T`ene: tempo, tidlig slått, tildekking, tette siloer, tråkking og tilstrekkelig press viktige for et godt resultat.

 Lykke til med slåtten!

 

juni 16, 2011 at 7:26 am Legg igjen en kommentar

Grovfôrkvalitet 2010

Av Arnt Johan

Gjennomsnittsverdier fra årets surfôranalyser viser generelt en økning for både protein og energi, selv om variasjonen selvfølgelig er stor.

Grunnlaget for tabellene under er surfôr som er høstet i sesongen 2010 og analysert til og med november. Tallene i parentes er tilsvarende tall fra 2009. Totalt er det analysert like mange 1.slåtts prøver i 2010 som i 2009, mens det for 2. slått har vært en økning på 330 prøver. Gjennomsnittlig innhold av råprotein har økt i alle regioner. Innholdet av NDF har gått ned i alle regioner, og når innholdet av ufordøyelig fiber (iNDF) også har gått ned så fører det til en økning i energiverdi (NEl20). Dette gjelder for både for 1. og 2. slått.

Tabell 1. Antall prøver og gjennomsnittlig næringsverdi fra 1. slått

*NDF - fiber, **iNDF – ufordøyelig fiber, ***NEl20 – energiverdi i megajoue

Tabell 2 er antall og gjennomsnittstall fra 2.slått, men også prøver fra 3. og 4. slått inngår her.

Tabell 2. Antall prøver og gjennomsnittlig næringsverdi fra 2., 3. og 4. slått

*NDF - fiber, **iNDF – ufordøyelig fiber, ***NEl20 – energiverdi i megajoue

desember 21, 2010 at 8:54 pm 2 kommentarer

Bedre økonomi med grovfôranalyser!

Av Arnt Johan

Innefôringssesongen er i gang og fôring er det fagområdet der du selv har størst mulighet til å påvirke det økonomiske resultatet. Inntil 40 % av forskjellene i dekningsbidrag i melkeproduksjonen forklares av nøkkeltallet MELK – FÔR, viser TINE Effektivitetsanalyse.

På de fleste melkebruk er det best økonomi med høyest mulig grovfôropptak for å kunne spare kraftfôr. Dersom du vil utnytte grovfôrkapasiteten til kyrne dine best mulig uten unødig risiko for ketose, smaksfeil og dårlig fruktbarhet, må du vite kvaliteten på grovfôret du bruker. Rett vurdering av grovfôrkvaliteten er viktig både for valg av kraftfôrnivå og kraftfôrslag. Næringsinnholdet i grovfôret varierer mye. Det er ikke enkelt å vite innholdet av energi, fiber og protein i grovfôret uten analyse. Forhold ved grovfôret kan i stor grad påvirkes gjennom ulike driftstiltak. Plantene sitt utviklingstrinn ved høsting er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker kjemisk sammensetning i grovfôret og gjennom det fordøyelighet og fôropptak.

Hva viser årets grovfôranalyser hittil i år?

Tallene over er gjennomsnittstall og variasjonen er selvfølgelig stor.

Hva er ønsket næringsinnhold i surfôr?

Tallene i tabellen under er satt slik at fôret vil gi grunnlag for høgt grovfôropptak, men gir likevel nok fiber og passe mye protein i fôret. I kombinasjon med andre fôrmidler kan andre verdier være ønskelig.

For råprotein og NDF så ligger gjennomsnittsverdiene innenfor det ønska området, men det høge innholdet av iNDF (som er ufordøyelig NDF) er årsak til at energiverdien (NEL 20) er lavere enn ønsket.

I og med at ca 70% av prøvene har en energiverdi under 6,30 MJ, så er det mange som har mye å hente på å produsere et bedre grovfôr.

Hvilken energiverdi har ditt surfôr?

oktober 13, 2010 at 10:02 pm Legg igjen en kommentar

Å lykkes med beiting er krevende – god planlegging er viktig

Av Arnt Johan

Potensialet til billig produksjon av melk på beite er stort. Beite gir billig fôr uten tap og kostnad ved konservering. Godt beite har høy næringsverdi, og det kan produseres mye melk med lite kraftfôr. Utfordringene er å regulere grastilgangen og holde høy næringsverdi i graset gjennom heile beitesesongen selv om været er skiftende.

Det anbefales at en starter beiting når graset er 8-10 cm, heller for tidlig enn for seint. Selv om det kan være mye rundball eller silo igjen når det nærmer seg beiteslipp, så er det ingen grunn til å utsette utslipp av kyr og kviger. Veksten av beitegras er størst på våren/forsommeren, så det er viktig å unngå forvokste beiter. Beiteopptaket er ikke så stort de første dagene så derfor er det viktig med fôring inne i tillegg. Beregn totalt ca 1 uke innefôring etter beiteslipp. Dette vil bidra til et mer gradvis fôrskifte. I forhold til valg av kraftfôrblanding er det viktig å følge med på ureatallene. Velg et kraftfôr med lavere PBV dersom ureatallene er over 6,0. Reduksjon i kraftfôrmengdene bør skje over tid, slik at bråe overganger unngås. Utbyttingseffekt på godt beite er stor, slik at en kg ekstra kraftfôr ofte vil redusere beiteopptaket med 0,7 til 1kg tørrstoff. Utfordringen er å finne det kraftfôrnivået som må til for å oppnå den ønska ytelsen uten å gi for mye kraftfôr.

Godt beite karakteriseres ved et høyt innhold av råprotein og et lavt innhold av både NDF (fiber) og totalt ufordøyelig NDF (iNDF). Det betyr at den potensielle energi- og proteinverdien er høy, samtidig som det gir grunnlag for et høyt fôropptak. Det lave NDF-innholdet gir imidlertid et grovfôr med lav strukturverdi (tyggetid), noe som kan føre til et dårligere vommiljø, rask passasjehastighet ut av vomma og en lavere reell fôrverdi. Får kyrne løs avføring kan det være aktuelt å redusere mer på kraftfôret dersom tilgangen på godt beite er god. Det kan også være aktuelt å tilleggsfôre med et strukturrikt grovfôr. Samtidig er det viktig at beitekvaliteten ikke overvurderes da en kombinasjon av rask utvikling, høy temperatur og tørke fører til en rask forringelse av beitekvaliteten. I besetninger som ikke har daglig melkemåling er det viktig å følge med på endringer i melkeleveransene for å få et raskt bilde på hvordan beitekvalitet/beitetilgang er. Det er viktig å justere opp kraftfôrmengdene for å unngå et uønsket fall i melkeytelsen.  

Ut over i vekstsesongen avtar grasveksten og kravet til areal øker, dersom antall dyr er konstant. Alternativet til økt areal er økt tilleggsfôring, men da må også kraftfôret oppjusteres for å opprettholde melkeytelsen. Beitepussing og gjødsling etter hver avbeiting er viktig for å opprettholde næringsverdien av beitet. 

Rikelig tilgang på friskt reint vann er også viktig for å oppnå god melkeytelse på beite, og avstanden til drikkekilden må ikke være for lang.

Beitefôring og beitedrift er en utfordrende oppgave, ikke minst fordi det finnes så mange mulige kombinasjoner av beite og ulike strategier for tilskuddsfôring.

Hvilke erfaringer har du med beiting?

mai 21, 2010 at 1:09 pm 7 kommentarer

Har du dårligere grovfôrkvalitet i år?

Av Arnt Johan

Grovfôrets energi og proteinverdi er de viktigste målene på grovfôrkvalitet. Andre viktige mål er NDF (Buskap nr 6/1999) og gjæringskvalitet. Generelt ønsker vi en høy energiverdi i grovfôret til mjølkekua, gjerne over 6,30 MJ pr kg TS (0,91 FEm). Det er ønskelig at proteininnholdet ligger mellom 140 og 160 gram pr kg TS.

 Analyser av årets grovfôrkvalitet fra Midt Norge viser så langt en dårligere energi- og proteinverdi enn 2008 (Tabell 1 og 2). Årsaken er en høyere andel iNDF (ufordøyelig andel NDF) som sannsynligvis skyldes tørt og delvis varmt vær tidlig i vekstsesongen både for 1. og 2.slått (se Husdyrforsøksmøtet 2002). Nedgangen i proteininnhold kan ha sammenheng med svakere nitrogengjødsling i 2009 og klimatiske forhold som har redusert tilgang til nitrogen fra jorda. Forskjellen mellom årene er størst for 2.slått, men variasjonen mellom høye og lave verdier er store både for 1.slått som 2.slått.

 Tabell 1. Sammenligning av gjennomsnittsverdier i 1.slått fra 2008 og 2009 og gjennomsnittet av de 10 % høyeste og 10 % laveste verdiene i 1.slått fra 2009.

 

1.slått 2008

800 prøver

1.slått 2009

438 prøver

1.slått 2009

10 % høyeste

1.slått 2009

10 % laveste

Råprotein, g/kg TS

151

144 171

117

NDF, g/kg TS

529

522 578

463

iNDF, g/kg NDF

174

198 244

151

NEl MJ/kg TS

6,15

6,07 6,41

5,66

Tabell 2. Sammenligning av gjennomsnittsverdier i 2.slått fra 2008 og 2009 og gjennomsnittet av de 10 % høyeste og 10 % laveste verdiene i 2.slått fra 2009.

 

2.slått 2008

500 prøver

2.slått 2009

215 prøver

2.slått 2009

10 % høyeste

2.slått 2009

10 % laveste

Råprotein, g/kg TS

157

145 175

123

NDF, g/kg TS

499

502 551

456

iNDF, g/kg NDF

166

212 256

162

NEl MJ/kg TS

6,24

5,99 6,32

5,62

Ved å bruke en grovfôrkvalitet tilsvarende gjennomsnittet fra 2.slått i 2009 vil det være behov for 1 kg mer kraftfôr i topplaktasjonen enn med 2.slått fra 2008. Behovet for kraftfôr vil øke med ca 350 kg for hele laktasjonen. Dette gjelder for en 305 dagers ytelse på 8000 kg EKM og en toppytelse på ca 35 kg EKM.

 Oppnådde du 8000 kg i ytelse med 12 kg kraftfôr i 2008 så vil ytelsen i 2009 bli ca 600 kg lavere ved å gi samme mengde kraftfôr med 2.slått fra 2009. Fyller du da kvota?

Har du tidligere gitt 12 kg kraftfôr er det aktuelt å bytte til et mer energirikt kraftfôr dersom du skal øke kraftfôrmengden

Vet du hvilken grovfôrkvalitet du har?

Ved å ta en eller flere grovfôranalyser så kan en mer presist planlegge fôringa. Det vil gi et mer optimalt forhold mellom grovfôr og kraftfôr, og det vil forebygge en ytelsesnedgang.

Dersom du ikke tar ut grovfôranalyse, hva er årsaken til det?

november 18, 2009 at 11:13 am 6 kommentarer


Arkiv