Posts tagged ‘klima’

Er intensiveringen i mjølkeproduksjonen bærekraftig?

Av Åse

NRF

Dette er temaet på eit stort fagmøte med politisk paneldebatt i Oslo 19.mars, som Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på NMBU, NILF, TINE, Geno, NFK og Nortura inviterer til. Interessa for temaet både hjå rådgjevarar, bønder, forskarar og politikarar er tydelegvis stor. Møtet har plass til 200 deltakarar og dette er fullteikna, med venteliste i tillegg. Eg er av dei heldige som skal dit.

I fagmøtet vil forskarane i prosjektet «Strategier i mjølk- og kjøttproduksjonen på storfe» legge fram resultat av studiane om konsekvenser av fortsatt auke i mjølkeytelsen hjå kyrne. I invitasjonen til fagmøtet er dette oppsummert slik:

  1. Økt forbruk av kraftfôr, og følgelig økt arealbehov til korndyrking
  2. Sterk økning i importbehov av proteinkraftfôr (soya) og mindre behov for areal til grovfôrdyrking med totaleffekt: Betydelig økt avhengighet av jordbruksarealer på andre kontinenter for nasjonal matproduksjon
  3. Redusert evne til å øke mjølkeproduksjonen i takt med befolkningsøkningen på en bærekraftig måte
  4. Vesentlig mindre kjøtt fra mjølkekupopulasjonen, og betydelig økt importbehov av storfekjøtt hvis ikke antall ammekyr øker raskt
  5. Negative miljøeffekter

Ut frå programmet å døme blir det fokus både på fôrressursar, klimagassar og andre miljøeffekter, økonomiske konsekvensar og sjølvsagt vegen vidare for norsk mjølkeproduksjon.

Som TINE-rådgjevar er hovudfokus å bidra til optimalisering av drifta med tanke på best mogleg økonomi for den enkelte bonde. Politikarane har ansvaret for å utforme virkemiddelbruken slik at bondens rammevilkår stimulerer til å drive garden på ein bærekraftig måte ut frå samfunnsøkonomisk og miljømessig vurdering. Ser dei alle samanhengane ? Auka avdrått og reduseret kutal gjer at vi er nede på rundt 75 % norskprodusert storfekjøtt nå. Dette samsvarar dårleg med Landbruks- og matmeldinga, som bl.a. slår fast at matproduksjon skal aukast i takt med befolkningsveksten. Harald Volden har berekna at 84 % av mjølka vår blir produert på norsk fôr (grovfôret pluss 63 % norskproduserte råvarer i kraftfôret). Er dette for lågt ?

KK-data intensiv mjølkeprod

Utbygging av fjøs dreier seg nå mest om robotfjøs, og dei fleste ynskjer naturleg nok å utnytte kapaisteten til roboten. Dermed vil ein stadig større del av norske kyr vera i buskapar med 60-70 kyr. Sidan det også er relativt enkelt å skaffe seg meire kvote, vil mange mjølkebønder finne det lønsamt å satse på høg avdrått. Og vi greier tydelegvis å fôre så godt at avdråtten aukar fort, jfr. figuren med tal frå Kukontrollen dei siste 10 åra. Dermed treng Norge færre mjølkekyr enn før sjølv om vi har ei stabil totalmengde på rundt 1500 mill. liter per år. Og dermed blir det færre kalvar til kjøttproduksjon.

Kva er eigentleg det idêelle avdråttsnivået i Norge ? Dette fagmøtet blir forhåpentlegvis lærerikt både for politikarane og alle andre som har fått plass.

Advertisements

mars 15, 2015 at 8:36 am 4 kommentarer

Presisjonsstyring i melkeproduksjon

Av Noralv

Nordisk Økonomisk Kvægavl

Nordisk økonomisk Kvægavl (NØK) avholdt kongress i Gråsten 30.juli til 1.august 2012. Kongressen ble holdt på Gråsten Landbruksskole som ligger helt sør i Danmark. Organisasjonen NØK har medlemmer fra alle de nordiske landene og er representert med melkeprodusenter, forskere, rådgivere, nasjonale samvirke organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Det avholdes kongress hvert annet år. Mer om NØK kan leses på www.noek.org

Gråsten Landbruksskole driver melkeproduksjon på 160 danske Holstein kyr. Kvoten er på ca 1.4 mill (kg) og leveres til Arla Foods. Fôringen består, som hos mange andre melkeprodusenter i området, av en grunnlanding bestående av surfôr og maisensilasje, rapskake og kraftfôrblanding. Kyrne fôres i tre grupper: 1. Eldre kyr tidlig i laktasjon, 2. Eldre kyr seint i laktasjon og 3. Førstekalvskyr. De kjører et regime med to ulike grunnblandinger i rasjonen for hhv. tidlig- og seinlaktasjon. Besetningen har tre stk. Lely A3 melkeroboter. Ytelsen ligger per i dag på i overkant av 9600 kg EKM.

Presisjonsstyring viktig for godt resultat

Et av fagtemaene som ble presentert var presisjonsstyring i melkeproduksjonen. Her gjennomgikk Charlotte Hallen Sandgren (DeLaval, Sverige) en del momenter omkring det å kunne fange opp enkeltindivider i større besetninger for å oppnå produksjonsmål. Dette gikk blant annet på bruk av de «sensorene» som vi har i dataverktøyene i dag. Eksempler på dette er online celletallsmåling (OCC), reproduktiv status (aktivitetsmålere), endringer i kroppsvekt, tyggetid, urea, fett, protein og endringer i melkeproduksjon m.m. Gjennom en slik «per dyr» innfallsvinkel vil en lettere kunne oppnå kvalitative og kvantitative mål samt bedre holdbarhet på dyr.

Sanna Soleskog fra Övrabo i Sverige (tidligere rådgiver i Växa, nå økologisk melkeprodusent) gikk gjennom en del av de mulighetene hun har i Delpro fra DeLaval. Her ble viktige faktorer som det å følge opp kyr med ufullstendige melkinger lagt vekt på. Hun fokuserte og på den store nytteverdien hun hadde gjennom målinger med DeLaval sin online celletallsmåler (OCC). Bruk av aktivitetsmålere, og heattime ble i hennes øyne enda viktigere fremover. 

Herd Navigator ble kort gjennomgått av rådgiver Annica Hansson i Växa. Hun kjører opplæring av melkeprodusenter i daglig bruk av dette styringsverktøyet. Her ble mange av mulighetene som er til stede for å oppdage bl.a. kommende brunster, bekrefte drektighet, cyster, urea og mastitt vist. Mer informasjon om Herd Navigator kan fremskaffes på DeLaval sin hjemmeside.

 

Finske melkeprodusenter bruker mer fôringsrådgiving enn sine norske yrkeskollegaer

Fra Finland fikk vi en gjennomgang av management-programmet «KoKompassen». Finland deltar ikke i NorFor og dette er deres planleggingsverktøy. Finnene har allerede mer enn 5500 besetninger som kjører fôrplaner og benytter fôringsrådgiving. Dette utgjør litt over 50 prosent av alle melkeprodusenter. Det siste er noe de fleste norske melkeprodusenter burde bite seg merke i da besetningsstrukturen i Finland er forholdsvis lik den vi har i Norge. Hvorfor er ikke norske melkeprodusenter mer opptatt av optimalisering av fôringa ??  Spørsmålet er da om majoriteten av norske melkeprodusenter opplever økonomien for god til at de setter inn ressurser på fôringsrådgiving.

Klimaproblematikken

Klima hadde et sentralt fokus under møtet. Her presenterte bl.a. Fagsjef i TINE Rådgiving og leder for Topp Team Fôring, Harald Volden, hvordan NorFor nå implementerer «klimamodul». Det gjelder i fremste rekke kalkulering av metan-, nitrogen- og fosfor utslipp.

NorFor bedre enn det amerikanske systemet

Det ble under «The Nordic Feed Science Conference» i Uppsala gjennomført sammenligning mellom NorFor og det amerikanske NRC systemet, som av amerikanerne blir oppfattet som «the golden standard». Dette viste at NorFor er betydelig mer nøyaktig i sin predikering av produksjonsrespons og dermed også i potensiell planlegging. Noe som er verdt å merke seg i forhold til muligheter utover Nordens grenser. Og ikke minst blant de nordiske melkeprodusentene.

august 7, 2012 at 11:52 am Legg igjen en kommentar

Svensk film som skryter av NorFor

Av Åse

Lantbrukarnas Riksförbund i Sverige har produsert ein film som marknadsfører NorFor.  Den fokuserer på betre økonomi, mindre importert fôr og dermed miljø- og klima-venleg drift ved hjelp av NorFor-baserte fôrrasjonar.  Filmen er laga som ein reportasje fra Komstadgården i Skåne, og bonden seier at NorFor-baserte fôrplaner har ført til vesentleg meir grovfôrbasert fôrrasjon i buskapen, og at han nå erstattar store mengder importert soya med proteinråvarer som han dyrkar sjølv (mykje luserne og kløver).  Buskapen får ein fullfôrmix som skal dekke 27 kg EKM, og inntil 5 kg kraftfôr i tillegg i roboten.  I intervjuet  pratar han også om kor viktig det er å gje kvigene mykje grovfôrvolum for at dei skal bli flinke til å eta grovfôr når dei blir mjølkekyr. 

 Skåne-dialekta er ikkje så enkel å forstå for oss nordmenn, men eg sender med linken til den svenske filmen for dei som har lyst til å sjå og høyre: http://www.youtube.com/user/Lantbrukarnas#p/u/5/HxYwJl9W5eg

Etter ein heller treg NorFor-start både i Sverige og Danmark virkar det som at NorFor nå er godt etablert i desse landa.  I Norge blir det lagra velså 12.000 fôrplaner pr. år i TINE OptiFôr – som altså brukar NorFor fôrvurderingssystem.  Med velså 10.000 mjølkeprodusentar i landet skulle vi ynskje at dette talet var mykje høgare.  NorFor er unikt fordi det tek omsyn til samspelet mellom dyret og fôrrasjonen , og like eins at fôrverdien er avhengig av både fôrsamansetjinga og fôropptaket. Derfor meiner vi at NorFor-fôrplanene vil gje auka fôreffektivitet, bidra til god helse og dyrevelferd, mindre miljøbelastning og auka inntjening for bonden.  Kvotefyllinga er nå nede på rundt 90 % i middel for landet, og det ligg sannsynlegvis mykje tapt inntekt i dei prosentane som manglar.  Det kan vera mange grunnar til låg kvotefylling, men eg reknar med at fôringa er ein svært avgjerande faktor.

Statistikken over lagra fôrplaner i OptiFôr viser at ca. 22 % er satt opp av bonde, og resten av rådgjevar.  Rådgjevarane veit kvar dei skal sende eventuelle forslag til forbetring av verktøyet, men vi har neppe vore flinke til å etterlyse slike innspel frå døkk bønder som brukar OptiFôr sjølve ?  Vi samlar på alle gode idêar inntil vi får programmerings-kapasitet til å gjennomføre det viktigaste.  Bønder er sjølvsagt også velkomne til å koma med forbetringsynskje– skriv gjerne her på bloggen eller send til meg på e-post  (ase.anderssen@tine.no).

Ellers ser vi at ein del islandske kyr nå får fôrplaner ved hjelp av TINE OptiFôr etter at vi laga ein spesialversjon til Island for eit knapt år sidan.  Den største mjølkebonden på Færøyane har faktiskt også teke kontakt i håp om å få ei løysing som gjer at han kan bruke NorFor-planlegging i buskapen!

november 30, 2011 at 9:45 am 6 kommentarer

Presentasjon Erik Brodshaug – ny i TINE Rådgiving på Ås

Av Erik

Hei!

Jeg er ny medarbeider i avdeling fôring og økologi i TINE Rådgiving og skal drive med fôringsfaglige spørsmål med spesielt fokus på besetningsstyringssystemer, fullfôr, klima og miljø.

Noen av dere kjenner meg kanskje enten som tidligere TINE-rådgiver og fullfôrrådgiver for Keenan, husdyrjournalist i Norsk Landbruk eller som produktsjef i DeLaval?

Jeg har så vidt vært innom denne bloggen tidligere, da som interessert leser og kommentator i perioden da fullfôr-debatten var på sitt aller heteste i fjor høst.

Mine kjepphester når det gjelder kyr og fôring er særlig sinkufôringa, men også overgangsfôringa den første kritiske tida etter kalving er svært viktig. Gjennom mitt tidligere virke som kombinert TINE-rådgiver og fullfôrrådgiver ble jeg kjent med ulike strategier basert på TMR/PMR/Tradisjonell normfôring etter ytelse/Strategifôring basert på laktasjonsdager og det de i utlandet ville kalle “Flat rate” eller på norsk flat fôringsstrategi. Alle har de sine styrker og svakheter, men felles for dem alle er at de kan fungere godt dersom de blir gjennomført slik det er tenkt. Fôreffektivitet, det vil si kyrnes fôropptak målt i kilo tørrstoff dividert med melkeproduksjonen målt i energikorrigert melk er også et begrep som bør få en viktigere rolle i fôringsrådgivinga framover.  Det gir liten mening med vidløftige fôrplaner og strategier på papiret uten at vi samtidig måler effektene av endringene vi gjør i praksis. Jeg vet godt hvor vanskelig det kan være, men mener det uansett bidrar til å øke bevisstheten rundt fôringa!

Her er noen utsagn som gir dere et inntrykk av det jeg står for fôringsfaglig;

*Jeg vil velge fôreffektivitet framfor fôropptak!

*Jeg vil velge livstidsproduksjon framfor toppytelse!

*Nøkkelen til lønnsom melkeproduksjon ligger i kvigeoppdrettet og sinkufôringa!

august 1, 2011 at 8:57 am 3 kommentarer


Arkiv