Forfatter arkiv

Hva betyr kuas vekt i optimeringen av fôrrasjoner?

Av Jon Kristian

I TINE Optifôr får hver enkelt ku beregnet en opptakskapasitet av fôr. Hvor stor denne er avhenger av mange faktorer, som bl.a. rase, alder, laktasjonsstadium, evt. drektighet og vekt. Alle disse dataene henter TINE Optifôr fra Kukontrollen, og her finnes stort sett alt av data. Det store unntaket er den faktoren som har mest å si for opptakskapasiteten, nemlig vekt.

Har dette noe å si da? Man får jo opp forlag til vekt ved kalving basert på siste 20 slakt for 1. og 2. kalvskyr og eldre kyr. Og har man ikke så mange slakt ligger det inne standardtall for vekt. Vel, det har ikke noe å si hvis man kan si ja til en av følgende påstander:

1.  Kyr som slaktes i min besetning er representative for resten av kyrne som melker

2.  Kyrne mine er like store som landsgjennomsnittet

Jeg tror ikke man skal stole for mye på at en av disse påstandene stemmer. For å se hva vekt har å si på beregnet fôropptakskapasitet har jeg sett på 6 ulike kyr. Tre førstekalvskyr med lik avdrått og ulik vekt, og det samme for eldre kyr. Resultatene fra beregningene ser dere i tabellen under.

Er det noen av bloggens lesere som har erfaringer om betydningen av vekt i fôrplanleggingen?

august 16, 2012 at 8:49 pm Legg igjen en kommentar

Har du nok grovfôr?

Av Jon Kristian

Det har vært en vanskelig grovfôrsommer flere plasser i landet i år. Dette kan for mange igjen føre til utfordringer utover vinteren og våren. Mange har nok mindre grovfôr enn de har vært vant med fra tidligere år, og mange går også og lurer på om de har nok grovfôr fram til beiteslipp. Dersom man har lite grovfôr er det viktig å sette i gang tiltak tidlig. Jo tidligere man får oversikt over situasjonen, jo bedre kan man planlegge for å unngå potensielt negative konsekvenser av lite grovfôr.

 TINE Fôrdisponering er et verktøy som hjelper deg med nettopp dette. I TINE Fôrdisponering legger man inn en rekke data, bl.a. hvor lang planperioden skal være, alder og vekt på okser/kastrater ved slakting, innkalvingsalder og -vekt på kviger, antatt melkeytelse og vekt på kyr, evt mellomkalvproduksjon og om der er andre grovfôretere som sau eller hest på gården. Deretter legger man inn opplysninger om fôret. Her er det viktig at man vet mest mulig om fôret, så fôranalyser er en forutsetning for at beregningene skal bli mest mulig korrekte.  Nedenfor er et eksempel der man har regnet på fôrmengden i 3 tårnsiloer og rundballer.

Videre importerer man buskapsdata fra Kukontrollen. En korrekt og oppdatert Kukontroll er viktig for en god beregning. Der det er dyr som er registrert drektige vil disse «kalve automatisk» i programmet dersom de skal gjøre det i planperioden. Fordelingen av kvige- og oksekalver blir 50/50. Okser som i løpet av planperioden oppnår satt slaktealder går automatisk ut av beregningen og kviger som kalver blir automatisk melkekyr. Planlagte utrangeringer i planperioden må legges inn. Nå vet programmet hvor mange dyr det er hver dag i planperioden, og fôrforbruket beregnes ut fra dette.

Når man til slutt kjører beregningen vil man få en utskrift som vist under. I dette eksemplet ser vi at det er planlagt med 100 % appetittfôring, men at det i dette tilfellet mangler 12 % av grovfôret som trengs for å få dette til. Det er også beregnet at innkjøp av 75 rundballer av lik kvalitet som de bonden allerede har vil dekke dette behovet. Eventuelt kan man redusere tildelingen ut fra den mengden man har (dvs 88 % appetitt i dette tilfellet). Da kan man redusere grovfôropptaket i TINE OptiFôr tilsvarende, og finne ut om man kan erstatte deler av eller hele grovfôrmangelen med ulike typer kraftfôr, eller om man må/burde kjøpe grovfôr.

Når man har tatt en TINE Fôrdisponering anbefales det sterkt å ta minst en til i løpet av innefôringssesongen for å følge opp at fôrforbruket er som forventet. Jo større fôrmangel, jo viktigere er det å sjekke status jevnlig på restlageret.

Er du i tvil om du har nok fôr i vinter? Ta kontakt med din TINE-Rådgiver og be om en TINE Fôrdisponering! Dersom noen av leserne på bloggen har erfaringer med TINE Fôrdisponering, eller andre kommentarer, settes det pris på tilbakemeldinger her på bloggen!

Bildet viser antall fôrdager for de ulike dyregruppene i planperioden, grovfôrbehovet og hvor mye fôr som mangler. Dyrene blir «prioritert» i rekkefølgen melkekyr, kviger, okser og sauer. Videre ser man tildeling i FEm/dag til de ulike dyregruppene av eget og innkjøpt fôr. Forventa lager 1. januar og en selvalgt dato (her 1.februar) kommer også opp, samt svinnberegninger.

desember 21, 2011 at 8:24 pm 2 kommentarer

Appetittfôringsvogn eller fôringsvogn?

Av Jon Kristian

Ei appetittfôringsvogn skal som navnet tilsier sørge for at dyra får grovfôr etter appetitt. Dersom man skal oppnå maksimalt grovfôropptak heter det at 10-20 % av det tildelte fôret skal ligge igjen når dyra er mette. Dette er forholdsvis enkelt å se når man legger ut fôret på fôrbrettet, men hvordan kan man sjekke dette når man har appetittfôringsvogn og det blir lite rester igjen på fôrbrettet?

Det er mange faktorer, både ved dyret og ved fôret, som påvirker fôropptaket til ei ku. Jeg skal ikke komme inn på disse nå, men ei lakterende ku spiser normalt mellom 4-7 timer og tygger drøv mellom 6-10 timer per dag. Dette tilsier at forholdet mellom etetid og drøvtygging er ca 40:60. Med et gjennomsnittlig norsk grovfôr på 0,84 Fem (standard grassurfôr av blandingseng som ligger i TINE OptiFôr) som har en tyggetid (sum av etetid og tid til drøvtygging) på 79 minutter per kg tørrstoff finner man at dette fôret har en etetid på ca 31,5 minutter.

Ei voksen ku på 620 kg som melker 9000 kg melk har et gjennomsnittlig grovfôropptak gjennom laktasjonen på 12,4 kg (varierer mellom 10,7-13,4 kg) tørrstoff av surfôret fra forrige avsnitt. Med en etetid på 31,5 minutter per kg tørrstoff vil det ta 390 minutter (6,5 timer) å innta disse 12,4 kiloene. Spørsmålet er da om kua har tilgang til fôr den tiden det tar å få i seg denne mengden?

Dette kan enkelt regnes ut hvis man vet følgende:

  • Hvor lang tid appetittfôrvogna bruker på turen langs fôrbrettet.
  • Etetid per dyr per gang vogna passerer. Denne finnes ved å dele tiden vogna bruker langs fôrbrettet på antall båsplasser langs ene siden av fôrbrettet, og deretter gange med antall ”eteplasser” i vogna.
  • Hvor mange ganger vogna går per døgn.

Til slutt er det bare å ta etetid per gang vogna passerer og gange med antall ganger vogna passerer. Blir svaret over 390 minutter (6,5 timer) har du i dette eksemplet appetittfôringsvogn, mens er det under 390 minutter har du bare fôringsvogn.

Dere lesere av bloggen som bruker eller har brukt appetittfôringsvogner må gjerne komme med kommentarer om hvilke erfaringer dere har gjort dere når det gjelder etetid og fôropptak, og skriv gjerne noen ord om hvordan dere vurderer graden av appetitt ut fra de teoretiske beregningene over.

 God helg!

februar 19, 2011 at 7:33 am 4 kommentarer

Bruk av standard kraftfôrlister

Av Jon Kristian

DisKUsjon (Gunilla Holm Platou)

Enkelte kraftfôrleverandører tilbyr kundene sine standard kraftfôrlister. Ut fra disse listene kan man se hvor mange kilo kraftfôr kyrne skal ha ved ulike ytelser og ved ulike tidspunkt i laktasjonen. Dette er en enkel og grei måte å legge opp fôringen på. I tillegg tilpasses kraftfôrnivået til grovfôrkvaliteten enten ut fra analyse eller skjønn. Slike lister kan man også lage i TINE OptiFôr hvis man velger å optimere etter standard laktasjonskurve. MEN, når man har tilgang på slike enkle hjelpemidler kan man kanskje spørre seg hvorfor man skal bruke tid og ressurser på å lære seg å lage kraftfôrlister i OptiFôr selv eller få rådgiveren til å gjøre det? Jeg skal nedenfor gi noen eksempler som jeg mener gir et godt svar på dette spørsmålet.

Jeg tok for meg en strategifôrplan fra en kraftfôrleverandør og sammenlignet denne med det som OptiFor regnet ut. Utgangspunktet er ei voksen ku (600 kg levendevekt) og en ønsket ytelse på 8000 kg EKM. Først så jeg om det var avvik mellom ønsket ytelse og beregnet ytelse ut fra begge fôrplanene. Leverandørens liste viste en ytelse på ca 8750 kg EKM, mens OptiFor regnet ut en ytelse på 8013 kg EKM. Med andre ord, laktasjonskurvene som ligger til grunn for leverandørens ytelsesberegninger er ikke helt de samme som i OptiFôr. I begge eksemplene er det benyttet et grovfôropptak på 90 % av appetitt. Dette er gjort for å unngå at det i beregningene oppstår bedre forhold enn det man opplever i praksis.

Eksempel 1: Ytelse 7000 kg EKM, tre grovfôrkvaliteter (tidlig høsta (TH; 0,90 FEm), middels høsta (MH; 0,84 FEm) og seint høsta (SH; 0,75 FEm)) tilsvarende høy, middels og lav fordøyelighet i NorFors fôrmiddeltabell. OptiFôr beregnet kraftfôrforbruket til å være fra ca 500 kg mindre ved SH til ca 900 kg mindre ved TH enn det kraftfôrleverandøren oppgir i sine planer. Grovt regnet utgjør dette mellom 1600 og 2300 kr per ku per laktasjon. For en besetning på 20 kyr kan man altså spare mellom 32 000 og 46 000 kr i kraftfôrkostnader per år ved å benytte OptiFôr framfor ferdige kraftfôrlister fra leverandør.

Eksempel 2: Ytelse 8000 kg EKM, samme grovfôrkvalitet som i eksempel 1. OptiFôr beregner kraftfôrforbruket til å være fra ca 100 kg over det kraftfôrleverandøren oppgir ved SH til ca 900 kg under ved TH. Selv om det ved SH brukes ca 100 kg mer i OptiFôr, er det en annen type kraftfôr enn leverandøren anbefaler, slik at prisen blir ca 720 kr lavere per ku og laktasjon. Ved MH og TH grovfôr vil OptiFôr bruke hhv ca 215 kg og 900 kg mindre enn leverandøren, og også andre kraftfôrtyper. For MH utgjør det i overkant av 1400 kr per ku/laktasjon mens for TH ca 2315 kr. Ved å bruke OptiFôr framfor kraftfôrleverandørens liste i en besetning på 20 kyr kan man altså spare mellom 14 300 – 46 300 kr per år.

Som tidligere nevnt vil man få igjen mer melk ved å bruke leverandørens liste, men dersom man planlegger å fylle kvota med 8000 kg per ku og i stedet produserer 8700 kg vil man oppnå en betydelig overproduksjon (noe som kan være veldig kostbart). Årsakene til dette kan være flere. For det første kan det skyldes avvik i laktasjonskurvene, noe som tydeligvis er reelt. En annen årsak til de store forskjellene kan være at kraftfôrleverandøren undervurderer kuas opptakskapasitet av grovfôr i forhold til OptiFôr. Figur 1 viser en test av fôropptakssystemet i NorFor. Figuren viser at det er en meget god sammenheng mellom grovfôropptak observert i forsøk (x-aksen) og det som systemet beregner (y-aksen). Et viktig spørsmål er da om praksis avviker med forsøk og om det gjennomføres appetittfôring i praksis, noe som er en forutsetning for å oppnå et høyt grovfôropptak.

Dette er kun teoretiske beregninger, og jeg har selv ingen erfaring med å bruke kraftfôrlister fra kraftfôrleverandører. Nylig ble det presentert en artikkel i Buskap hvor det ble fôret etter standard laktasjonskurve og fôrrasjoner optimert i TINE OptiFôr. Resultatene viste at besetningen nådde sitt planlagte ytelsesmål og at fôreffektiviteten var høy. Er det noen av dere lesere av bloggen som har erfaringer med dette? Det hadde vært interessant med noen betraktninger omkring dette temaet og hvordan dere oppfatter at resultatet er i samsvar med planen, både for kraftfôrlister fra kraftfôrleverandør og lister laget i OptiFôr.

Figur 1. Sammenheng mellom grovfôropptak observert i forsøk og grovfôropptak beregnet i NorFor.

februar 16, 2010 at 1:56 pm 2 kommentarer


Arkiv