Bruk av standard kraftfôrlister

februar 16, 2010 at 1:56 pm 2 kommentarer

Av Jon Kristian

DisKUsjon (Gunilla Holm Platou)

Enkelte kraftfôrleverandører tilbyr kundene sine standard kraftfôrlister. Ut fra disse listene kan man se hvor mange kilo kraftfôr kyrne skal ha ved ulike ytelser og ved ulike tidspunkt i laktasjonen. Dette er en enkel og grei måte å legge opp fôringen på. I tillegg tilpasses kraftfôrnivået til grovfôrkvaliteten enten ut fra analyse eller skjønn. Slike lister kan man også lage i TINE OptiFôr hvis man velger å optimere etter standard laktasjonskurve. MEN, når man har tilgang på slike enkle hjelpemidler kan man kanskje spørre seg hvorfor man skal bruke tid og ressurser på å lære seg å lage kraftfôrlister i OptiFôr selv eller få rådgiveren til å gjøre det? Jeg skal nedenfor gi noen eksempler som jeg mener gir et godt svar på dette spørsmålet.

Jeg tok for meg en strategifôrplan fra en kraftfôrleverandør og sammenlignet denne med det som OptiFor regnet ut. Utgangspunktet er ei voksen ku (600 kg levendevekt) og en ønsket ytelse på 8000 kg EKM. Først så jeg om det var avvik mellom ønsket ytelse og beregnet ytelse ut fra begge fôrplanene. Leverandørens liste viste en ytelse på ca 8750 kg EKM, mens OptiFor regnet ut en ytelse på 8013 kg EKM. Med andre ord, laktasjonskurvene som ligger til grunn for leverandørens ytelsesberegninger er ikke helt de samme som i OptiFôr. I begge eksemplene er det benyttet et grovfôropptak på 90 % av appetitt. Dette er gjort for å unngå at det i beregningene oppstår bedre forhold enn det man opplever i praksis.

Eksempel 1: Ytelse 7000 kg EKM, tre grovfôrkvaliteter (tidlig høsta (TH; 0,90 FEm), middels høsta (MH; 0,84 FEm) og seint høsta (SH; 0,75 FEm)) tilsvarende høy, middels og lav fordøyelighet i NorFors fôrmiddeltabell. OptiFôr beregnet kraftfôrforbruket til å være fra ca 500 kg mindre ved SH til ca 900 kg mindre ved TH enn det kraftfôrleverandøren oppgir i sine planer. Grovt regnet utgjør dette mellom 1600 og 2300 kr per ku per laktasjon. For en besetning på 20 kyr kan man altså spare mellom 32 000 og 46 000 kr i kraftfôrkostnader per år ved å benytte OptiFôr framfor ferdige kraftfôrlister fra leverandør.

Eksempel 2: Ytelse 8000 kg EKM, samme grovfôrkvalitet som i eksempel 1. OptiFôr beregner kraftfôrforbruket til å være fra ca 100 kg over det kraftfôrleverandøren oppgir ved SH til ca 900 kg under ved TH. Selv om det ved SH brukes ca 100 kg mer i OptiFôr, er det en annen type kraftfôr enn leverandøren anbefaler, slik at prisen blir ca 720 kr lavere per ku og laktasjon. Ved MH og TH grovfôr vil OptiFôr bruke hhv ca 215 kg og 900 kg mindre enn leverandøren, og også andre kraftfôrtyper. For MH utgjør det i overkant av 1400 kr per ku/laktasjon mens for TH ca 2315 kr. Ved å bruke OptiFôr framfor kraftfôrleverandørens liste i en besetning på 20 kyr kan man altså spare mellom 14 300 – 46 300 kr per år.

Som tidligere nevnt vil man få igjen mer melk ved å bruke leverandørens liste, men dersom man planlegger å fylle kvota med 8000 kg per ku og i stedet produserer 8700 kg vil man oppnå en betydelig overproduksjon (noe som kan være veldig kostbart). Årsakene til dette kan være flere. For det første kan det skyldes avvik i laktasjonskurvene, noe som tydeligvis er reelt. En annen årsak til de store forskjellene kan være at kraftfôrleverandøren undervurderer kuas opptakskapasitet av grovfôr i forhold til OptiFôr. Figur 1 viser en test av fôropptakssystemet i NorFor. Figuren viser at det er en meget god sammenheng mellom grovfôropptak observert i forsøk (x-aksen) og det som systemet beregner (y-aksen). Et viktig spørsmål er da om praksis avviker med forsøk og om det gjennomføres appetittfôring i praksis, noe som er en forutsetning for å oppnå et høyt grovfôropptak.

Dette er kun teoretiske beregninger, og jeg har selv ingen erfaring med å bruke kraftfôrlister fra kraftfôrleverandører. Nylig ble det presentert en artikkel i Buskap hvor det ble fôret etter standard laktasjonskurve og fôrrasjoner optimert i TINE OptiFôr. Resultatene viste at besetningen nådde sitt planlagte ytelsesmål og at fôreffektiviteten var høy. Er det noen av dere lesere av bloggen som har erfaringer med dette? Det hadde vært interessant med noen betraktninger omkring dette temaet og hvordan dere oppfatter at resultatet er i samsvar med planen, både for kraftfôrlister fra kraftfôrleverandør og lister laget i OptiFôr.

Figur 1. Sammenheng mellom grovfôropptak observert i forsøk og grovfôropptak beregnet i NorFor.

Reklamer

Entry filed under: Fôringsstrategier, Fôrmiddelvurdering. Tags: , , , , , , , .

Fôringsstrategier for melkerobot – del 2 Sluttseminar ”Mer og bedre grovfôr”

2 kommentarer Add your own

  • 1. Gunilla Holm Platou  |  februar 17, 2010, kl. 10:44 am

    Heisann.

    Fikk tips om at dere hadde lagt ut et bilde jeg har laget på denne bloggen. Hyggelig at dere bruker Diskusjons-bildet mitt, men fint om dere kan kreditere!

    Mvh Gunilla Holm Platou

    Svar
  • 2. Ingunn  |  februar 17, 2010, kl. 11:38 am

    Hei

    Jeg beklager at jeg ikke har lagt ved navnet ditt. Det er nå rettet og skal huskes til neste gang. Jeg har fått opplyst om at vi (TINE) kan bruke bildene dine i presentasjonene våre. Hvis det er feil så send meg en e-mail. Må ellers få si at du har fantastisk mange fine og morsomme ku-bilder :o)
    mvh
    Ingunn
    (ingunn.schei@tine.no)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: