Forfatter arkiv

Kompaktfullfôr- Start forfra og glem alt om hva du har lært om fullfôr.

Av Geir Henning

Dette er beskjeden fra forsker Niels Bastian Kristensen ved Videncentret for Landbrug i Danmark. Det har vært mye fokus på viktigheten rundt tyggetid, prikkeeffekt og struktur når det gjelder fullfôr. Det som er viktig å fokusere på er å få til en mest mulig kompakt og homogen blanding som mulig. Kompaktfullfôr går ut på at kyrne ikke skal kunne klare å separere enkelte fôringredienser fra resten. Kyrne har en sterk evne til å klare å sortere og det mener Kristensen er roten til alt ondt. De dominante kyrne er mestre til å klare å få tak i godbitene og i beste fall etterlate seg rest til de svakeste kyrne. Utfordringen blir da at reseptene som fôringsrådgiveren har laget ikke vil fungere, siden noen av kyrne får for mye og andre får for lite energi i forhold til det de trenger til produksjonen. Derfor er det så viktig at fôret findeles og blandes så godt at kyrne ikke klarer å separere.

Fullfôrpå fôrbrettet

Hvordan få dette til?

Konseptet med kompaktfullfôr er at fôret skal klistre seg sammen. Fôret skal være en klebrig blanding der små partikler skal klistre seg sammen med de fiberrike partiklene i mixen. Da er tilsetting av vann en nøkkelfaktor. Vann tilsettes der fôrmidlene har høy tørrstoffprosent. Melasse og andre fôrmidler med høyt vanninnhold kan bidra til forklistringseffekten. Tilsetting av fôrmidler med høyt vanninnhold og vann kan bidra til at mixen blir mer ustabil. Viktig å tilsette propionsyre ved de minste tegn på varmgang i mixen.

Den andre viktige regelen er at det til en hver tid skal ligge fôr på fôrbrettet. Når kyrne venner seg til at det alltid er fôr av god kvalitet på fôrbrettet, vil det bli mer ro i fjøset og man sikrer at kyr med lav rang får i seg det de trenger for å yte maksimalt. Samtidig er fôrrestene vesentlig for å vurdere fôrkvaliteten. Hvis restfôret ikke ligner det som ble utfôret har kyrne klart å separere.

Blanderekkefølge, Geir Henning

Hvordan vurdere sluttresultatet:

  • Ingen fôrklumper på fôrbrettet eller i fôrstrengen
  • Ingen partikler som kan sorteres ut av mixen
  • Ikke tegn til støv fra tilskuddsfôr under fôrstrengen når man graver seg ned til fôrbrettet
  • Ensartet og relativt korte partikler i blandingen, 25-35 mn
  • Alle fôrråvarene er forsvunnet inn i blandingen
  • Blandingen er fuktig og klebrig
  • Kyrne eter fôret ovenfra.

 

 

Advertisements

april 27, 2014 at 5:09 pm Legg igjen en kommentar

Opptrapping av kraftfôr og form på laktasjonskurven etter 90 dager.

Av Geir Henning

Dette blogginnlegget bygger videre på artikkelen som ble presentert i marsutgaven av Buskap . Artikkelen i Buskap handlet om å manipulere formen på laktasjonskurven ved å teste ut ulike opptrappingshastighteter av kraftfôr etter kalving og frem til 90 dager. Hensikten med å teste ut forskjellige opptrappingshastigheter var å undersøke hvilken innvirkning hastighetene hadde på mjølkeytelsen, form på laktasjonskruven, hold, helse og fruktbarhet. Opptrappinghastigheten av kraftfôr var satt til 0,3, 0,5, 0,7 og 1,0 kg økning pr dag. Videre beskrivelse av forsøksopplegget står mer detaljert i artikkelen.

 I forsøket bidro 25 besetninger med resultater frem til 90 dager etter kalving. Underveis i forsøksperioden oppstod det en interesse for å finne ut hvordan formen på laktasjonskurven ville bli gjennom hele laktasjonen.

Om lag halvparten av forsøksbesetningene fortsatte forsøket utover de første 90 dagene av laktasjonen og bidro med registreringer for hele laktasjonen. Det er data fra disse gårdene som har blitt analysert og er presentert i figurene under.

 

    Figur 1 viser at førstekalvskyr har bedre ytelse ved lav opptrapping enn ved høy opptrapping. Dette gjenspeiler også tilbakemeldingene om at førstekalvskyrne hadde større utfordringer med å ta opp kraftfôret ved rask opptrapping.

Figur 2 og 3 viser overaskende liten forskjell mellom opptrappingshastighetene og formen på laktasjonskurvene.

På bakgrunn av statistiske modeller viser resultatene at det ikke er noen signifikante forskjeller mellom laktasjonskurveparametere for de ulike opptrappingsgruppene. Grafene viser noen tendenser, men disse er ikke store nok til at resultatene er statistisk sikre.

Resultatene fra forsøket var noe uventet. Vi hadde forventet at høyere opptrappingshastighet av kraftfôr ville gi en rask økning av mjølkeytelse. Hovedårsaken til at dette ikke ble resultatet av undersøkelsen kan muligens ha sammenheng med utvalget av besetninger brukt i feltforsøket. Besetningene hadde generelt høy ytelse og gårdbrukere med over middels interesse for fôring. Variasjonen i driftsopplegget mellom gårdene var ikke så stor.

Overgangsfôring kan være en utslagsgivende faktor når det gjelder formen på laktasjonskurven i den påfølgende laktasjonsperioden. Dette ble ikke undersøkt i forsøket da alle besetningene fulgte anbefalt fôringsstrategi i overgangsperioden. Anbefalingen ble hentet fra nettsiden til TINE Rådgiving og Medlem.

En annen mulig faktor som kan tenkes å påvirke laktasjonskurveformen er fôringsstrategien i sintidsperioden før laktasjonen. Denne ble ikke styrt eller registrert under forsøket og resultatene sier dermed ikke noe om dette.

Strategier for fôring i sintiden og overgangsperioden er aktuelle tema for framtidig forskning på laktasjonskurveform.

Vil til slutt benytte muligheten til å takke alle besetningene som har bidratt med viktige registreringer.

april 18, 2012 at 7:29 pm 1 kommentar


Arkiv