Posts tagged ‘kraftfôr’

Kalven treng meir enn mjølk

Av Åse

I to tidlegare blogg-innlegg har vi skrivi om betydning av råmjølka, og om mjølkefôringa vidare. Kalven skal utvikle seg til å bli ein drøvtyggar.  På ein nyfødt kalv utgjer vomma rundt 7 % av samla magevolum, og i ein vakse drøvdyggar knapt 70 %.

Utviklinga av drøvtyggarfunksjonen blir stimulert av at kalven et kraftfôr og høy.  Derfor skal dei ha tilgang på dette alt frå ei vekes alder.  Det er viktig at tilvenjinga til å eta kraftfôr skjer tidleg.  Mjølkefôringa kan avsluttast når kalvane tek opp ca. 1 kilo kraftfôr per dag.  Både tankmjølk og mjølkeerstatning er mykje dyrare fôrmiddel enn kraftfôr.  I tabellen  er eksempel på prisar.

Tabell kalv_Åse

Tankmjølka er berre eit billig fôrmiddel  når den ellers vil blitt levert som overproduksjonsmjølk. Forutsatt 5,00 kr/liter i utgangspunktet her også og 3,20 kr/liter i fråtrekk  for leveranse over kvote, blir verdien av overproduksjonsmjølk levert til meieri berre 7,92 kr/FEm.

Kraftfôret stimulerer vomutviklinga, slik bilde-serien nedanfor viser.  Ved tidleg avslutning av mjølkefôringa, bør ein bruke spesielt kalvekraftfôr.  Dette har betre proteinkvalitet, betre smakelegheit og tilpassa pelletsstruktur for dei yngste kalvane.  Dermed vil dei fortare lære seg å eta kraftfôr.  Samtidig er det viktig at dei har god tilgang på vatn; det vil styrke interessa for å eta kraftfôr.  Overdriv ikkje mjølkemengdene.  Da vil kalven bli mett av mjølka og bry seg mindre om andre fôrmiddel.   Mange erfarer at gruppe-oppstalling stimulerer kraftfôropptaket, og sjølvsagt at kraftfôret er ferskt og reint.  Gje derfor lite om gongen, eller bruk kraftfôrflaske.

Utvikling vom kalv

Kalvane skal også ha grovfôr frå dei er ei veke gamle; det må vera godt surfôr eller høy.  Seint slått grovfôr er ikkje egna til småkalvane !

Korleis kontrollere at kalvane dine får ein god start ?

Mykje er lett å bedømme ut frå trivselen dei viser.  Kalvar som er matte i hårlaget og har lang pels under buken tilseier dårleg start.  Ved diarê, luftvegsinfeksjonar og leddbetennelse taper dei seg fort. Brystmåling av kalvane vil gje ein god peikepinn på oppdrettet.  Målingar utplukka frå Kukontrollen i åra 2009-2013 viste at oksekalvane i middel var 105 cm ved 3 månaders alder, og 130 cm ½ år gamle. Kukalvane var hhv. 3  og 5 cm mindre i brystmål på same alder.  Sjå brystmål-kurvene i  Buskap-artikkel i nr. 7/2013 «Å lykkes med kalvefôringa».

For nokre dagar sidan var eg på gardsbesøk i samband med driftsplanlegging.  Der var kalvane veldig pene, og slaktedata på oksar dei to siste åra viser 605 g slaktetilvekst/dag i middel (rein NRF).   Her fekk kalvane suge mora i ca. 2 veker, så det forsvinn noko potensiell tankmjølk.  Men det viser at god start er viktig ! Korleis gjer andre med liknande tilvekst på oksane det ?  Håpar mange vil dele kunnskap og erfaringar her på bloggen ! Norsk middel er ca. 520 g slaktetilvekst/dag.

januar 23, 2014 at 11:06 am 10 kommentarer

Vitsen med å ta grovfôranalyser

Av Åse
Grovfôranalyse-uttak
Ein kollega viste meg nokre grovfôranalyser på ein gard. Alle fire er frå det same jordet; ei analyse av kvar slått både i 2012 og i 2013. Garden ligg på rundt 750 meter over havet, og bonden tek altså to slåttar. Her er analysene;
Den fyrste er av 2.slåtten i 2013, hausta 12. september.
Den andre er av 2.slåtten i 2013, hausta 15. september.
Den tredje er av 1.slåtten i 2013, hausta 10. juli.
Den fjerde er av 1.slåtten i 2012, hausta 13. juli.
Fôranalyser M.O.Brennsletten

Kven ville ha tippa at det kunne bli så stor skilnad mellom 1.slåtten dei to åra ? Riktignok var det ein veldig kald forsommar i 2013 i høve til året før, men likevel…. Det hadde ikkje vore til mykje nytte å tippe at årets 1.slått ville vera omtrent som fjorårets 1.slått akkurat. For moro skuld har eg berekna kraftfôrbehov (brukt same type) for ei 600 kilos eldre ku som mjølkar 35 kg EKM og er 7 veker etter kalving med dei fire surfôrkvalitetane. Det vart slik:Kraftfôrbehov M.O.Brennsletten
Utan analyser trur eg dei fleste set opp kraftfôrlista ut frå ein nokonlunde middels tippa kvalitet. Til ein viss grad er det nok mogleg å bedømme næringsinnhaldet ut frå bladmasse kontra stive stenglar, men eg trur verken bonde eller rådgjevar ville greidd å «»tippe» så ulikt grovfôr på dei to slåttane i 2012. Utan fôranalysene som grunnlag ville det fort enda opp med låg avdrått og ketose hjå nybære kyr ved bruk av fyrsteslått-ballar, medan kyrne ville fått unødig mykje kraftfôr i kombinasjon med andreslåtten.
2012-prøvene ville heller ikkje vore nokor god rettesnor for å setja opp fôrplanane når 2013-ballane skal brukast. Med omtrent same haustedatoar var fyrsteslåtten dette året vesentleg betre, og andreslåtten litt andre vegen. Dette stemmer godt med vêret dei to åra.
Av og til har eg notert kva eg trur både om energi- og protein-innhald og kanskje gjæringskvalitet når eg tek ut grovfôrprøver. Men dette har ikkje vist seg å vera noko særleg å stole på… Eurofins i Moss (eitt av grovfôrlaboratoria) meldte nyleg om dagsrekord i antal prøver per dag, så det ser ut til at stadig fleire vil tilpasse kraftfôret – både mengde og type – så riktig som mogleg. Det lønner seg.

november 1, 2013 at 8:42 pm Legg igjen en kommentar

Hvor godt kjenner du ditt besetningsstyringssystem ?

Av Espen

Med den teknologiske utviklingen som har vært i melkeproduksjonen de siste tiåra har det kommet, og kommer stadig nye og bedre besetningstyringssystemer. Målet med et styringssystem er at det skal hjelpe bonden med å holde oversikten over de ulike delene i drifta. Hvor godt hver enkelt bruker og utnytter mulighetene i systemet varierer imidlertid veldig, med bla produksjonsomfang og personlige ønsker hos bonden.
Fra et fôringsmessig perspektiv bidrar styringssystemene til en mulighet for å sikre at den valgte fôringsstrategien blir gjennomført automatisk og presist. Dette innebærer imidlertid at det er samsvar mellom det man ønsker, og de innstillingene som står oppført i styringssystemet. Nylig var jeg i en besetning hvor det ikke lå inne noe minimum og maksimum endring på kraftfôret fra dag til dag. Kombinert med at kyrene sto på ytelsestabeller basert på endags ytelser, kan dette ha medført ustabilitet i fôringa. I dette tilfellet er jeg overbevist om at det har hatt negative konsekvenser for dyra. På spørsmål om hvor godt kjent bonden var med besetningsstyringssystemet, fikk jeg til svar at «dette har vi ikke fått noen opplæring i». Hvem har her ansvaret for at bonden får nødvendig opplæring? Er det leverandøren av produktet, bonden selv, eller TINE i de tilfellene hvor vi er inne med fôringsrådgiving?

Lelyfôring
En ting er i alle fall sikkert. Det er lite poeng i å optimere fôrrasjoner på detaljnivå hvis det svikter i den praktiske tildelinga. Jeg mener man kan dra likhetstrekk mellom ugunstige innstillinger i styringssystemet, og det å ha kraftfôrautomater som ikke er kalibrert. Det man i verste fall sitter igjen med er ei fôring som er langt ifra den man planlegger.

mai 9, 2013 at 7:07 am 2 kommentarer

Nytt kvoteår – hva nå ?

Av Lars Terje

Andre halvår 2012 og så langt i 2013 har vi hatt en betydelig økning i middel dagsavdrått i KK. Det ser ut til at denne avdråttsøkningen kommer som et resultat av økt bruk av kraftfôr. Dårlig grovfôrkvalitet, for lite grovfôr samt ekstra kvote er naturlige årsaker til at mange har valgt å bruke mer kraftfôr i denne perioden. Men hva gjør vi fra 1. mars 2013? (nytt kvoteår).

LTN1

LTN2Hvis jeg tar ei gjennomsnittlig 2. kalvs ku som mjølker 7500 kg, så vil den ha behov for 7,1 kg kraftfôr (Energi 80, ut fra Tine Optifôr) og 41,4 kg med surfôr (006-0462) pr dagi gjennomsnitt. Hvis jeg har brukt kraftfôr for å holde mjølkemengden oppe, og kanskje ligger 1 kg over norm på kraftfôr (8,1 kg) så vil ikke grovfôropptaket bli mer enn 38,4 kg med surfôr pr dag. Overforbruket av kraftfôr vil med andre ord fortrenge grovfôr. Dvs en differanse på 3 kg surfôr pr dag. I 305 dager blir det 915 kg surfôr. Dvsca en rundball med 28% tørrstoff. Hvis man har for mye grovfôr bør man med andre ord søke å tilpasse mengden kraftfôr slik at man får utnyttet dyras kapasitet til å ete grovfôr, og ikke ender opp med et overskudd av surfôr/rundballer til sommeren.

Når energitilførselen er god (over norm) så er det også sannsynlig at man får en økning i proteinprosent. Fettprosenten derimot har en tendens til å bli lavere hvis energioverskuddet kommer fra økt kraftfôrandel. Hvis andelen grovfôr i rasjonen er høg vil ofte fettprosenten være høg, mens når grovfôrandelen er låg, vil fettprosenten bli låg. I starten på et nytt kvoteår er det vel derfor ingen grunn til å overfôre med kraftfôr når fettbetalinga er såpass stor. Overfôring med kraftfôr vil også øke risikoen for feite dyr.

Sammen med fôringsrådgiveren kan man få registrert grovfôropptaket, og sjekket dette mot forbruket av kraftfôr. Å veie litt fôr, er nyttig og interessant også for å få et innblikk i hvor godt management man har med tanke på tildeling av grovfôr. Hvor nær beregningene i Tine optifôr er man. Hvor godt utnytter man dyras potensiale til å ete grovfôr. Mange har blitt forundret når de har sett hvor mye dyra kan ete.

Effektivitetskontrollen beregner grovfôropptak baklengs. Alt som ikke er kraftfôr eller andre innkjøpte fôrmidler, det er grovfôr. De besetningene med det lågeste grovfôropptaket ligger rundt 6 Fem mens de besetningene med det høgeste grovfôropptaket ligger rundt 12 Fem. Dobbelt så høgt!

Hvor høgt grovfôropptak har du?

Bruker du unødvendig mye kraftfôr?

Utnytter du dyras kapasitet til å ete grovfôr?

Har du unødvendig låg fettprosent?

Alle disse spørsmåla er det mulig å finne svar på. Det er bare å kontakte fôringsrådgiveren!

mars 10, 2013 at 7:42 pm 2 kommentarer

Kalibrering av kraftfôr

Av Sigmund

Skal man oppnå ønsket resultat i fjøset så er kalibrering av kraftfôrausa, kraftfôrstasjonen eller roboten helt essensielt. Ulike råvarer og kvaliteten på råvarene, vil gjennom sesongen påvirke volumvekta på kraftfôr. I utfôringssystemer som er basert på volum kan dette gi forholdsvis store utslag. Erfaringer viser at egenvekta til kraftfôr kan variere med så mye som 10 %. I praksis betyr dette at ei ku som skal ha 10 kg kraftfôr får mellom 9 og 11 kg. Derfor er det viktig å kontrollere volumvekta ved hver kraftfôrlevering. Digital vekt bør derfor være tilgjengelig i alle fjøs.

Mine erfaringer er også at man like ofte finner feil på automatiske på utfôringssystem som at egenvekta på kraftfôret varierer. Dette kan være fremmedlegemer som blokkerer utfôringssystemet slik at det kommer for lite kraftfôr. Det kan også være feil som forårsaker at det kommer for store kraftfôrmengder.

Mugg eller belegg på utmateren som gir plass til mindre kraftfôr pr porsjon er noe som jeg ofte registrerer i besetninger som fôrer med «fettrike» kraftfôrslag. I enkelte besetninger har vi registrert at bare i løpet av et par måneder så har det dannet seg såpass stor belegg på utmateren at re-kalibrering eller rensing av utmateren er nødvendig. Pågår dette over lengre tid så får man ikke den produksjonsresponsen man ønsker. Det kan også føre til dårligere fruktbarhet og uro i besetningen generelt.

Vær også obs etter vasking av fjøset eller i perioder hvor det er store temperaturforandringer, da kan kondens være med på å danne belegg og fortettinger i utfôringssystemet. I enkelte fjøs har det blitt funnet alt fra skruer, plastbiter, og andre fremmedlegemer som har blokkert tilførsel av kraftfôr. I sommer fant jeg bl.a. 2 stk døde mus i en kraftfôrstasjon som forårsaket en feilkalibrering på over 300 %. Produsenten hadde slitt med dårlig respons i ytelse og fruktbarhet over lengre tid, men etter feilen ble rettet så steg melkeproduksjonen med nesten 10 kg pr ku pr dag innen en måned!!

Det er også viktig å ha kontroll på om roboten eller melkeveieutstyret måler riktig melkemengde. Hvis ikke risikerer man å gi kraftfôr på feil grunnlag. Fordi om du har investert i robot skal du ikke være trygg på at den måler riktig melkemengde. Hvis roboten veier for lite melk vil den også gi for lite kraftfôr og motsatt.

Flere av fôringsrådgiverne i Tine har opplæring i å kalibrere kraftfôr på ulike automatiske utfôringssystemer. Vi kan også bistå med å finne ut om roboten veier melka riktig, men her må kalibrering foretas av sertifisert personell.

Min oppfordring er derfor å få kontroll på kraftfôrmengdene som gis, samt og legg opp til rutiner på fjøset som oppdager eventuelle feil før det får økonomiske konsekvenser. Ta gjerne kontakt med en fôringsrådgiver i Tine hvis du ønsker hjelp.

oktober 8, 2012 at 11:29 am 5 kommentarer

Hvor mye kraftfôr kan kyrne tåle?

Av Erik

Det et brennaktuelt spørsmål for alle som har dårligere grovfôr i år enn vanlig, etter en meget vanskelig høstesesong. Svaret er naturlig nok ikke enkelt, og leder oss mot flere spørsmål vi må ta stilling til;

Hvorfor skal kua ete så mye kraftfôr, hun er jo en drøvtygger?

Gjæringa og omdanninga av fiberrikt materiale som skjer ved hjelp av mikroorganismene i vomma står for en stor del av energitilførselen hos kua. Allikevel er det slik at når grovfôrkvaliteten blir for dårlig dels på grunn av utsatt høstetid, men kanskje også dårlig gjæringskvalitet under ensileringa, reduseres kyrnes evne til å fordøye det fiberrike grovfôret. Det er dette vi i NorFôr betegner som grovfôrets fylleverdi. Seint slått gras har mer fiber med lavere fordøyelighet enn gras som er slått på et tidligere utviklingsstadium og vil oppta større plass. Ofte kan fiberandelen komme over 600 gram NDF per kilo tørrstoff (60 prosent av tørrstoffet) etter at skytinga har starta. I tillegg er kanskje en stor andel av fibrene totalt ufordøyelige (iNDF) selv for kua.

Hver ku har en gitt kapasitet til å ta opp fôr. Den vil variere med rase, oppstalling, størrelse, hold, alder, melkeytelse og hvilket laktasjonsstadium kua befinner seg i. Når grovfôret er av en slik karakter at det fyller opp ekstra mye av kuas totale opptakskapasitet og samtidig representerer en for kua begrenset næringsmengde, må vi nødvendigvis supplere med mer kraftfôr som har betydelig lavere fylleverdi, slik at vi kan supplere kua med den mengden næringsstoffer vi vil for at hun skal kunne melke som vi ønsker.

Vil ikke økt kraftfôrandel påvirke vommiljøet?

Vombelastningen er en viktig parameter i NorFôr som beskriver forholdet mellom lettløselige stivelse og sukkerforbindelser og mer tregt fordøyelige celleveggstoffer (NDF) som krever gjæring i vomma for at kua skal få nytte av energien. Enkelt forklart kan en si at vombelastningen angir kuas totale opptak av kraftfôrmidler i forhold til grovfôr.

Dersom vi må øke kraftfôrmengden for at kyrne skal kunne ta opp mer energi innenfor den opptakskapasiteten de har, økes vombelastningen ettersom andelen lettløselig sukker og stivelse stiger på bekostning av fiber.

Vi definerer vanligvis en kritisk grense for vombelastningen på 0,6. Sukker og stivelse utgjør da vanligvis om lag 30 prosent av totalrasjonen. Vomma og livet der vil nok i mange tilfeller bli påvirket lenge før vi når den kritiske grensen for vombelastningen, så pass på!

Hvor stor vombelastningen blir vil ikke bare avhenge av mengde kraftfôr. Kraftfôrmidlene er ulike både med tanke på energikonsentrasjon og innhold av sukker og stivelse. De ulike kraftfôrtypene har også stivelse som i større eller mindre grad lar seg bryte ned i vomma for på den måten å skåne vommiljøet litt ekstra.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Får kua nok å tygge på?

Et annet mål på om hvor godt kua fungerer er den totale tyggetida. I NorFôr beregner vi tyggetida som summen av tiden kua bruker på å ete, tygge og drøvtygge en gitt rasjon. Mens kyrne bruker under 60 minutter på å tygge ett kilo tørrstoff av et grovfôr med under 100 gram iNDF, bruker de 80 min på grovfôr med 200 g iNDF pr kg tørrstoff. Til opplysning viser landsgjennomsnittet av innsendte surfôrprøver i år en beregnet tyggetid på rundt 75 minutter pr kg tørrstoff. Til sammenligning er beregnet tyggetid for kraftfôr 4 minutter pr kg tørrstoff.

Når vi optimerer en rasjon vil vi at den totale tyggetida aldri skal gå under 32 minutter pr kg tørrstoff. Med seint slått surfôr skal det mye til at beregnet tyggetid kommer under dette nivået, selv ved svært høye kraftfôrnivåer. Et annet spørsmål er om ekstremt høy kraftfôrandel kan påvirke den faktiske tyggetida.   

Management, har det noen betydning?

Alle beregninger og grenseverdier i NorFôr bygger på forsøksdata. En eller flere av forutsetningene vi beregner rasjoner ut i fra vil ofte svikte i praksis.

Er det appetittfôring med grovfôr, slik at vi sikrer at alle dyr får utnyttet sitt fulle opptakspotensiale?

Hvordan er holdet i besetningen, vi vet at feite kyr har begrenset evne til å ta opp fôr?

På hvilken måte skjer tildelingen av kraftfôr ? –  store porsjoner kan gjøre stor skade.

Vomma kan derimot fungere rimelig bra selv om vombelastningen er nokså høy, forutsatt at alle fôrskifter og endring av fôrstyrke skjer gradvis.

Hvordan få svar på disse spørsmålene?

  1. 1.      Gjør beregninger, selv om det kan være krevende og ofte belemret med grad av usikkerhet er det langt bedre enn prøve og feile metoden!
  2. 2.      Gjennomfør jevnlige målinger av fôreffektiviteten, det hjelper for å få en pekepinn på om forutsetningene som er satt i beregningene stemmer med virkeligheten! 

Slik måler du fôreffektivitet

Vei opp alt fôret til melkekyrne i et eller flere døgn avhengig av hvor nøye du vil være. Ta ut en tørrstoffprøve av grovfôret for å kontrollere tørrstoffinnholdet eller bruk analyseresultat om du har.  Summer opp hvor mange kg tørrstoff fôr (alle fôrmidler) kyrne eter i døgnet. Del så på antallet melkende kyr, så finner du kyrnes gjennomsnittlige tørrstoffopptak.

Gjennomsnittlig melkemengde regnes ut ved å summere melkemengden som havner i tanken og melka som skilles ut til kalvemelk eller unormal melk og dele på antallet melkende kyr. For at det skal bli helt korrekt bør det regnes om til energikorrigert melk.

Fôreffektivitet =               Melkemengde (kg EKM pr ku) / Mengde fôr (kilo tørrstoff pr ku)

TTF stiller gjerne opp for å hjelpe til med å komme i gang med målinger av fôreffektivitet og tolkninger av resultatet. Resultatet av målingen gir samtidig et bedre grunnlag for videre beregninger av fôringsregime.

Se etter faresignalene

  • Dårlig drøvtygging/Gulpeballer foran i båsen/liggebåsen
  • Sløve kyr med dårlig vomfylling, se etter varseltrekanten oppe på kyrnes venstre flanke
  • Mye lange ufordøyde fiber og boblete konsistens på møkka
  • Fallende forhold mellom fett og protein i melka (individnivå)
  • Nedgang i fettprosenten i tankmelka
  • Høye ureaverdier i tankmelka

 

Lykke til med en krevende øvelse!

 Topp Team Fôring oppfordrer leserne om å dele egne erfaringer og gode råd med alle de som akkurat nå sliter med langt dårligere surfôr enn hva som var planlagt!    

 

oktober 24, 2011 at 7:06 pm 1 kommentar

Fôrplaner til kviger med ulik grovfôrkvalitet og økologisk grovfôr

Av Hege

I brosjyren ”Godt kvigeoppdrett”, valgte vi å lage en standard fôrplan, med tilhørende korrigeringer i forhold til ulik tilvekst i beiteperioden. Jeg har fått tilbakemeldinger fra brukere som ønsker tilsvarende tabeller, men med litt ulik grovfôrkvalitet. Her er et oppsett med 3 ulike kvaliteter, samt en snittprøve fra økologisk 1. slått. Grovfôr 2 er brukt i kvigebrosjyren.

I alle planene anbefales mineraltilskudd til dyr som ikke får kraftfôr. . I tillegg bør alle dyr ha fri tilgang på salt. Mineralinnholdet i grovfôret vil variere, så her er det ingen fasit på hvor mye en bør gi.

Grovfôr 1: Ved appetittfôring vil dyra ha høgere energiinntak enn behovsnormen fra 9 mnd (markert med grønn skrift). Vi må likevel inn med kraftfôr i rasjonen for å dekke minimumsbehovet på protein. Dyra vil bli feite om ikke grovfôrmengden reduseres, eller byttes ut med f.eks halm.

Grovfôr 2: Det samme som standardplana i kvigebrosjyren.

Grovfôr 3: Grovfôret har lav energikonsentrasjon. Det vil være behov for kraftfôr helt fram til dyret er 2 år.

Eksempel økologiske fôrplaner:

Økologisk 1. slått og innkjøpt kraftfôr .  Natura Drøv 17 er det ’allround’-kraftfôret som vanligvis passer med både 1. og 2. slått. I denne beregninga var råproteinandelen i grovfôret på 12,7%, og i kombinasjon med Natura Drøv 17 dekkes proteinbehovet. Dersom proteininnholdet i grovfôret er lavere kan det bli underdekning på protein. Debio-kravet om 60% grovfôrandel for dyr over 6 måneder tilfredstilles.

Økologisk 1. slått og eget korn.

Eget korn dekker ikke proteinbehovet alene, og det må suppleres med proteintilskudd fram til dyret er 7-8 måneder. De yngste dyra får dessuten litt lite kalsium (Ca) ved bruk av eget korn. Korn har generelt lavt kalsiuminnhold i forhold til fosfor (P). 

Når dyra blir eldre enn 15 mnd og kun trenger grovfôr, vil fosfor (P) være minimumsfaktoren, da økologisk grovfôr som regel har høgt kalsiuminnhold (Ca) i forhold til fosfor (P), – altså motsatt som i korn. Natura Minovit Drøv fra Felleskjøpets vil passe godt som supplement i en grovfôrbasert plan da fosforinnholdet i mineralblandinga er høgt, men er ikke like gunstig i planer med eget korn.

april 13, 2011 at 6:07 pm Legg igjen en kommentar

Har du lite grovfôr og lave slaktetilvekster?

Prøv annen fôringsstrategi – det lønner seg.

Av Bozena

Nåværende innefôringssesong har skapt store utfordringer for mange storfeprodusenter rundt om i landet. Tilgangen på silo har vært begrenset og mange har justert opp karftfôrmengder for å redusere grovfôrunderskuddet. Det lønner seg å bruke mer kraftfôr, særlig når grovfôret er mangelvare. Men det finnes noen produsenter som mener at

Kraftfôret er dyrt og det er bedre økonomi å bruke lite kraftfôr per okse”.

I innlegget mitt vil jeg beskrive et konkret tilfelle jeg var borti for noen uker siden. Produsenten har for lite grovfôr i forhold til dyretallet. Kvoten har vokst og den skal leveres. Kutallet har gått opp og det er blitt flere kalver av den grunn. Men grovfôrarealet er uforandret. Ikke tale om å kutte ut oksekjøttproduksjon. Viktig å ha okseinntekter. Og det er greit. Det kunne ha gått bra med begge deler, både melkeku og okse. Norge trenger storfekjøtt. Men en kan ikke underfôre okse med grovfôr og gi han bare 2-2,5 kg kraftfôr. Resultater fra bruket er presentert i tabell 1.

Tab. 1. Produksjonsresultater i okseoppdrett på et bruk med for lite grovfôr og lavt kraftfôrforbruk (maks 2,5 kg per okse).

For å vise lønnsomheten i høyere kraftfôrforbruk på det konkrete bruket, har jeg benyttet TINE Optifôr – ungdyr.

  1. I utgangspunktet har jeg tatt slakteresultater fra år 2010, og beregnet fôrforbruket ut i fra slaktevekt på 261 kg ved 16 mnd. Brukt kraftfôr Favør 80, grovfôret er av middels fordøyelighet: NELp20- 6,26 MJ, NDF-560g, AATp20 – 79g, og PBV20 -38g /kgTS. Ved kraftfôrforbruket på ca 2-2,5 kg per okse, og med hensyn til oppnådd produksjonsresultat, måtte grovfôrtildelingen være på ca 80 % i forhold til appetitt. Utregningsresultater er presentert i tabell 2.
  2. Siden grovfôret har vært begrensende faktor på bruket over lengre tid, har jeg til sammenligning regnet på fôrbehovet ved samme slaktevekt, altså 261 kg, men framfôringstid på 12 mnd. Utregningsresultatet er presentert i tabell 3.

Tab. 2. Kraftfôr og grovfôrmengder ved slaktealder på 16 mnd og slaktevekt på 261 kg.

Tab. 3.  Kraftfôr og grovfôrmengder ved slaktealder på 12 mnd og slaktevekt på 261 kg

Oppsummering

Verktøyet TINE Optifôr-ungdyr beregner fôrrasjoner for dyr fom 100 kg levendevekt. Intensiv fôringsstrategi (her 261 kg på 12 mnd.) krever i utgangspunktet høyere tilvekster i melkeperioden enn ved en mer ekstensiv strategi (her 261 kg ved 16 mnd.). Fôrplaner i Tab. 2 og 3, viser at 100 kg i levendevekt bør være oppnådd ved alder 103 (ekstensiv) og 77 (intensiv) dager. Godt kalvefôring og stell er grunnleggende ved valg av kortere framfôringstid.

Sammenligning av fôrbehovet ved opplegget fra år 2010, slaktevekt 261 kg og slaktealder på 16 mnd, mot mer intensivt opplegg, slaktevekt på 261 kg ved 12 mnd, er oppsummert i tabell 4.

Tab.4. Grovfôr- og kraftfôrbehovet ved samme slaktevekt (261 kg), men oppnådd ved forskjellig alder.

Konklusjon

Kortere framfôring av okser lønner seg. Utregningene viser, at brukeren i den konkrete situasjonen, kan spare både silo og kraftfôr, og samtidig oppnå samme slaktevekt på okser han hadde i 2010.

april 8, 2011 at 1:08 pm 2 kommentarer

Korleis har kvigene hatt det på beite ?

Av Kari

Om ein har eit mål om å ha store og fine kviger ved kalving, er det ofte god nok tilvekst i beiteperiodane til kvigene som er nøkkelen. Særleg er 1.beitesommar viktig. Kviga har då ei evne til å vekse mykje, og det er det viktig å få utnytta. Stoppar ho heilt opp i denne perioden, er det vanskeleg å ta igjen det tapte seinare.

Topp Team Fôring har laga ei ny kvigebrosjyre, som er omtala her på bloggen, der målet for kvigeoppdrettet er ei kvige som veg 560 kg når ho kalvar 24 mndr gammal. Det er viktig at kviga ikkje er for feit. Vekt og alder ved kalving må sjølvsagt tilpassast den enkelte gard. Ein må sette seg eigne mål der grovfôrgrunnlag, ytingsnivå, plass i fjøsen, konsentrert kalving eller ei, og kva tilvekst det er mogleg å oppnå på beite er nokre av faktorane ein må ta omsyn til.

Ei haustfødd kvige som skal på beite 1. gong  bør ut frå denne tabellen vekse 600 g pr dag. Dette er ein lågare tilvekst enn ein vil kunne oppnå med fôring inne i same perioden. Med dårleg kvalitet på innmarksbeite eller dårlege utmarksbeiter, kan sjølv denne tilveksten vere vanskeleg å oppnå. Ein må då velge å la kviga bli eldre når ho kalvar eller la ho kalve ved ei lågare vekt. Ei stor kvige ved kalving har eit høgare fôropptak etter kalving og klarer seg betre i konkurransen med eldre dyr der ein har lausdrift. Ho slepp å vekse så mykje i 1.laktasjon samtidig som ho skal mjølke. Kvigene har ei viss evne til kompensasjonsvekt når dei kjem i hus/ på betre beite og får god fôring. I tabellen er tilveksten over 900 g første månadane etter innsett. Då kan dei ta igjen ein del av det tapte om tilveksten ikkje har vore altfor låg – eller lik 0, som ein òg ser eksempel på. For å finne ut kva tilvekst dyr har på beite, kjem ein ikkje utanom å ta brystmål før og etter beiteslepp. Ein bør sjå på haldet på same tid. Ser ein at resultatet er svært dårleg, bør ein vurdere å endre på beiteopplegget. La dei yngste kvigene ha dei beste beita, og la dei ikkje gå altfor lenge på dårlege utmarksbeiter. I enkelte tilfeller burde ikkje kvigekalvane på utmarksbeite i det heile ut frå den stoggen dei får i tilvekst.

Andre beitesommar er kravet til tilvekst 500 g/dag, noko som er lettare å oppnå på beite enn 600 g første beitesommar. Her kan utfordringa vere å få dyra tidsnok heim frå dårlege utmarksbeiter, eventuelt starte tilleggsfôring, og ikkje minst få dei i hus og starte oppfôring før kalving i tide.

Snyltarbehandling før beiteslepp er viktig. Pass på at dyra har tilgong på rikeleg, reint vatn.

Dyra bør ha tilgong på mineral, men det er ikkje alltid like lett å få til på utmarksbeite. Då kan mineralbolusar vere eit alternativ.

Kva erfaringar har lesarane av bloggen ? Har kvigene god tilvekst på beite ? Kor mykje tilvekst har de erfart at dei kan ta igjen inne etter ein periode på dårleg beite ? Vert kviger med ujamn tilvekst  feitare ?

september 16, 2010 at 9:55 am 1 kommentar

Å lykkes med beiting er krevende – god planlegging er viktig

Av Arnt Johan

Potensialet til billig produksjon av melk på beite er stort. Beite gir billig fôr uten tap og kostnad ved konservering. Godt beite har høy næringsverdi, og det kan produseres mye melk med lite kraftfôr. Utfordringene er å regulere grastilgangen og holde høy næringsverdi i graset gjennom heile beitesesongen selv om været er skiftende.

Det anbefales at en starter beiting når graset er 8-10 cm, heller for tidlig enn for seint. Selv om det kan være mye rundball eller silo igjen når det nærmer seg beiteslipp, så er det ingen grunn til å utsette utslipp av kyr og kviger. Veksten av beitegras er størst på våren/forsommeren, så det er viktig å unngå forvokste beiter. Beiteopptaket er ikke så stort de første dagene så derfor er det viktig med fôring inne i tillegg. Beregn totalt ca 1 uke innefôring etter beiteslipp. Dette vil bidra til et mer gradvis fôrskifte. I forhold til valg av kraftfôrblanding er det viktig å følge med på ureatallene. Velg et kraftfôr med lavere PBV dersom ureatallene er over 6,0. Reduksjon i kraftfôrmengdene bør skje over tid, slik at bråe overganger unngås. Utbyttingseffekt på godt beite er stor, slik at en kg ekstra kraftfôr ofte vil redusere beiteopptaket med 0,7 til 1kg tørrstoff. Utfordringen er å finne det kraftfôrnivået som må til for å oppnå den ønska ytelsen uten å gi for mye kraftfôr.

Godt beite karakteriseres ved et høyt innhold av råprotein og et lavt innhold av både NDF (fiber) og totalt ufordøyelig NDF (iNDF). Det betyr at den potensielle energi- og proteinverdien er høy, samtidig som det gir grunnlag for et høyt fôropptak. Det lave NDF-innholdet gir imidlertid et grovfôr med lav strukturverdi (tyggetid), noe som kan føre til et dårligere vommiljø, rask passasjehastighet ut av vomma og en lavere reell fôrverdi. Får kyrne løs avføring kan det være aktuelt å redusere mer på kraftfôret dersom tilgangen på godt beite er god. Det kan også være aktuelt å tilleggsfôre med et strukturrikt grovfôr. Samtidig er det viktig at beitekvaliteten ikke overvurderes da en kombinasjon av rask utvikling, høy temperatur og tørke fører til en rask forringelse av beitekvaliteten. I besetninger som ikke har daglig melkemåling er det viktig å følge med på endringer i melkeleveransene for å få et raskt bilde på hvordan beitekvalitet/beitetilgang er. Det er viktig å justere opp kraftfôrmengdene for å unngå et uønsket fall i melkeytelsen.  

Ut over i vekstsesongen avtar grasveksten og kravet til areal øker, dersom antall dyr er konstant. Alternativet til økt areal er økt tilleggsfôring, men da må også kraftfôret oppjusteres for å opprettholde melkeytelsen. Beitepussing og gjødsling etter hver avbeiting er viktig for å opprettholde næringsverdien av beitet. 

Rikelig tilgang på friskt reint vann er også viktig for å oppnå god melkeytelse på beite, og avstanden til drikkekilden må ikke være for lang.

Beitefôring og beitedrift er en utfordrende oppgave, ikke minst fordi det finnes så mange mulige kombinasjoner av beite og ulike strategier for tilskuddsfôring.

Hvilke erfaringer har du med beiting?

mai 21, 2010 at 1:09 pm 7 kommentarer

Eldre innlegg


Arkiv