Posts tagged ‘fullfôrblander’

Valg av størrelse på fullfôr- eller grovfôrmikservogn

Av Cathinka

Ved investering i en ny utfôringslinje er det mange ting å ta hensyn til. Her har jeg prøvd å summere opp hvilke faktorer som har betydning for valg av størrelse og kapasitet på en fullfôrblander. Det skal imidlertid sies at dette er et fagområde som det er skrevet relativt lite om, og hvor det er forskjellige brukeres og selgeres erfaringer som i hovedsak dominerer. Med det som utgangspunkt vil vi gjerne også ha inn deres meninger om saken.

Ved valg av fullfôrmikser eller grovfôrmikser er det flere faktorer som spiller inn for hvor stor vogn en bør investere i. De danske anbefalingene og resultatene i fra Farm Test nr 6 – 2001 ligger på 1,5-1,7 m3 pr 10 kyr pr døgn (landbrugsinfo.dk). Dette stemmer godt med våre erfaringer og selgernes anbefalinger på ca 1,7 m3. Men, dette vil selvsagt avhenge av hvor lenge en vil at en blanding skal vare. Hvor lenge en blanding tåler å ligge i mikservognen vil henge sammen med temperaturen, TS-% og hva slags fôrmidler en benytter (eksempelvis mask eller drank tåler ikke å ligge særlig lenge). Hvis det lar seg gjøre er det godt å ikke behøve å blande mer enn en gang i døgnet. Dette gjør det i alle fall lettere med tanke på avløser etc.

Hvor mye fôr du får plass til i en miksevogn vil avhenge ekstremt av TS-% i fôret. Størrelsen på rundballene varierer jo og stort. Blant to bønder med en 20 m3-blander av samme merke ser en eksempelvis at han ene kun får plass til 3-4 rundballer i blanderen, mens han andre får 6 rundballer. Jo tørrere fôr jo større plass tar det og jo færre rundballer får en til å blande samtidig.

Etter samtale med IMEK-selgere ser vi og at kapasiteten på vognen i forhold til hvor mye fôr du får plass til oppi vil avhenge mye av hva slags miksesystem det er i blanderen på grunn av måten skruene jobber på. En selger som selger både horisontale blandere og vertikale blandere av samme merke uttalte blant annet at det var plass til like mye fôr i en 12 1/2 m3 vertikal blander som i en 17 m3 horisontal blander. Stemmer dette med deres erfaringer?

Hvilke utvidelsesmuligheter en ser for seg i fremtiden vil og ha betydning for behovet. De fleste blanderne på markedet kan oppgraderes en eller flere størrelser ved å bygge på ekstra rammer på toppen. Hvis en skal velge eksempelvis en vertikal-blander vil antall snegler her være avgjørende. Ved en besetning på eksempelvis 30 kyr kan en klare seg med en mindre blander med kun en blandesnegle på eksempelvis 6,5 m3 kan oppgradere denne til en 8 eller 10 m3 blander. Eller en kan investere i en større blander med to snegler. Fordelen med de større to-sneglete blandevognene er at en oftest kan øke volumet på disse betydelig mer enn de mindre blanderne. Ved å bygge på ekstra vegger kan en eksempelvis bygge om en 14 m3 blander til en 18 eller 20 m3 blander. Dette gir stor frihet.

Min erfaring er at det sjelden koster så veldig mye å gå opp en størrelse i forhold til den forrige, og at det dermed er bedre å investere i en blander med litt overkapasitet enn det motsatte. En blander som er for full vil gi en lavere blandingsnøyaktighet og en mindre ensartet masse, i tillegg til at det kan medføre ekstra søl ved at fôr kastes ut på toppen. En overfylt mindre blander vil og slites unødvendig mye sammenlignet med en større blander (pga motorstørrelsen).

I Topp Team Fôring jobber vi nå med å få samlet inn informasjon om de forskjellige utfôringssystemene på markedet, for dermed å kunne hjelpe dere produsenter med å vurdere forskjellige utfôringslinjer opp mot hverandre ut fra deres behov. For å få den fulle oversikten er vi avhengig av deres erfaringer.

Advertisements

mars 10, 2011 at 10:04 pm 3 kommentarer

Test av fullfôrmixer og innblanding av halm

Av Noralv

Den siste tiden har det på bloggen vært mye diskusjon omkring fordeler og ulemper ved ulike fullfôrløsninger og fullfôrvogner. Diskusjonene har gått på utfordringer knyttet til bruk av TMR og PMR. Et annet fokusområde har vært effekten av fysisk struktur i fôrrasjonen på fôropptak, mjølkeytelse og fôreffektivitet. Det finnes en rekke ulike mål på fôrrasjonens fysiske struktur. Vanligvis skiller vi mellom kjemisk og fysisk. NDF brukes som mål på kjemisk struktur og vanligvis settes det krav til både minimum og maksimumsnivåer i fôrrasjonen. Det skyldes at det er en sammenheng mellom innhold av NDF og fôropptaket og fôrrasjonens energikonsentrasjon. Fysisk struktur er knyttet til partikkelstørrelse og det har betydning både for tyggeaktivtet (viktig for buffring av vomma), fibermatta i vomma og fôrets passasjehastighet ut av vomma. I NorFor bruker vi tyggetid som et mål på fysisk struktur. Tyggetida er sammensatt av flere faktorer og er avhengig av partikkelstørrelse, NDF innhold og en hardhetsfaktor for NDF som beregnes ut fra innhold av ufordøyelig NDF (iNDF). Det betyr at to fôrmidler som har samme NDF, men forskjellig innhold av iNDF vil ha forskjellig tyggetid.

 På bloggen har flere argumentert for å blande halm inn i en fullfôrrasjon for å forbedre den fysiske strukturen og dermed vommiljøet. I tillegg har det vært argumentert for at måten halmen blir prosessert på i en fullfôrblander har betydning for den fysiske strukturen. Fra Keenan har det blitt argumentert med at deres blander gir et renere kutt av halmen mens f. eks skrueblandere gir en ”mosing”. Det finnes liten vitenskaplig dokumentasjon på hvordan prosessering påvirker den fysiske strukturen, vommiljøet og mjølkeytelsen. I april ble det publisert resultater (British Society of Animal Science Conference, Belfast) fra et forsøk gjennomført ved universitetet i Reading og her vil vi gjengi resultatene. Resultatene ble også kommentert i Farmers weekly i forrige uke. Hensikten med forsøket var å studere effekten av halminnblanding i TMR og å sammenligne to ulike fullfôrblandere, Keenan (horisontal padle/haspel blander) og en vertikal blander (Auger Mixer). Forsøket testet tre ulike fôrrasjoner: En kontrollrasjon (blandet med Keenan mixeren) som besto av 37 % maissurfôr, 18 % grassurfôr og 45 % kraftfôr, og to rasjoner som var tilsatt 4 % halm og blandet med de to fullfôrblanderne. De to blanderne ga forskjellig partikkelstørrelse på fôret, og gjennomsnitten ble målt til 12,2 (kontroll), 11,7 (Keenan med halm) og 14,2 (Auger mixeren) millimeter. Tabell 1 viser produksjonsresultatene fra forsøket.

Sammenlignet med kontrollen ga en innblanding av halm et lavere fôropptak, men forskjellen var statistisk sikker bare i forhold til vertikal mikseren. Keenan mixeren ga et høyere fôropptak enn Auger mixeren. Det høyere fôropptaket for kontrollen gjenspeilte seg i både raskere spisetid og spisehastighet. Mjølkeytelsen var lavest for Auger mixeren, mens en innblanding av halm i Keenan mixeren ga ingen positiv effekt på mjølkeytelsen i forhold til kontrollen. Produksjonen av energikorrigert mjølk ble beregnet til henholdsvis 38,5, 37,5 og 37,1 kg for kontrollen, Keenan og Auger, noe som en redusert mjølkeproduksjon på 2,6 og 3,6 % for de to halmrasjonene. Auger mixeren ga en høyere fettprosent i mjølka enn Keenan, mens protein innholdet i mjølka var høyest for kontrollen. Fôreffektivitetn for de tre rasjonene var 1,60, 1,60 og 1,65 kg EKM per kg tørrstoff for henholdsvis kontrollen, Keenan og Auger. Det ble ikke påvist noen endring i drøvtyggingsaktivitet eller vom pH ved å inkludere halm i rasjonen.

Tabell 1. Effekt av halminnblanding (kontroll mot de to blanderne) og fullfôrmixer (Keenan mot Auger) på fôropptak, vommiljø og mjøkeproduksjon

Konklusjonen fra dette forsøket var at innblanding av halm i en fullfôrrasjon ikke ga noen positiv effekt på mjølkeytelse og at dette kan tilskrives lavere opptak av næringsstoffer når fôret ble prosessert for å gi ulke partikkelstørrelse. En forklaring på at det ikke ble observert noen positiv effekt skyldes er at fôrrasjonen i utgangspuntet hadde tilstrekkelig med NDF. Dette forsøket demonstrerer derfor at man skal være forsiktig med å blande halm inn i en fullfôrrasjon dersom man i utgangspunktet har grovfôr med et tilstrekkelig NDF. Vi har tidligere argumentert for at inkludering av halm gir en rein ”fortynningseffekt” av rasjonen. Dette gjør at energiinnhold og proteinnivå må kompenseres med økt mengde konsentrerte fôrmidler. Det vil kunne øke rasjonskostnaden. Vi mener derfor at det er viktigst å vurdere den kjemiske effekten av NDF. Har du et grovfôr med mye NDF (og iNDF) så vil det være unødvendig å tilsette halm i rasjonen til mjølkekyr. Gjennom å ta hensyn til vombelastning og tyggetid ved optimering av rasjonene vil det være tilstrekkelige faktorer å vurdere med tanke på vommiljøet. Dette er også vist i et forsøk fra Nord-Irland (Ferris et al.) som bekrefter at det ikke har noen hensikt å blande inn små eller moderate mengder med ubehandla halm i en fôrrasjon. Vi vil senere komme tilbake med en omtale av dette forsøket. Dette er spesielt relevant for oss da grovforet som ble brukt i den undersøkelsen hadde både et tørrstoffinnhold og NDF innhold som er sammenlignbart med vårt grassurfôr.

mai 16, 2010 at 5:43 pm 9 kommentarer

Hvilken fullfôrblander skal jeg velge?

Av Cathinka og Kjell Ivar

Vi får ofte spørsmål knyttet til investering i fullfôrblander og hvilke fullfôrblandere en skal velge.  Det er mange forskjellige blandere på markedet og alle har de sine klare fordeler i følge produsent/selger.

Investering i fullfôrblander skyldes gjerne mål om bedret fôreffektivitet, muligheten til å benytte utradisjonelle fôrmidler eller ønske om å oppnå en jevnere og mer balansert fôrrasjon ved å kunne blande ulike grovfôrtyper sammen.

Det som er viktig er å se an eget behov. Hvilken høstelinje og konserveringsmåte har du på surfôret ditt? Bruker du rundballer? Er det aktuelt med luting av korn/kraftfôr? Hvilken blander passer best da?

Det endelige valget av type fullfôrblander bør styres av de praktiske fordelene og begrensningene til de ulike merkene og modellene. Hvem skal en høre på, selgerne eller produsenter med praktisk erfaring?

De ulike fullfôrvognene blander fôret etter ulike prinsipper. Blant disse har en horisontale-, vertikale- og haspeblandere. Blandeprinsippet vil ha betydning for i hvilken grad fôret mikses og kuttes. Utforming av snegler, kniver etc vil og ha praktisk betydning, og vil variere fra leverandør til leverandør.  

Horisontale blandere er utstyrt med en eller flere horisontale snegler. Erfaring har vist at en må være ekstra nøye med blandingsrekkefølgen i en slik vogn, da plasseringen av sneglene kan gi utfordringer med å få blandet alt fôret og ikke bare deler av det. Økt blandetid vil her raskt kunne være uheldig for deler av fôrets fysiske struktur. Det finnes og skråstilte horisontale blandere som gir en diagonal blandevinkel, der fôret føres frem i vognen før det blir løftet opp for så å falle bakover. Dette er ment å gi en bedre blanding av alt fôret.  

Vertikale blandere er utstyrt med en eller flere vertikale snegler. En del av disse blanderne påstås å kunne rive opp stort sett alle balletyper, om de er runde eller firkantede, kuttet eller ukuttet og består av halm, høy eller ensilage. Vi har og gode erfaringer med enkelte av disse systemene i forhold til frosne rundballer. Andre igjen mener imidlertid at dette systemet kan gi for lite fysisk struktur i rasjonen, da det er fare for at fôret blir mer most enn det blir kuttet, og at en dermed også her må unngå for lang blandetid.  

Haspeblandere eller padleblandere har roterende hasper med kniver. Dette er et system som blander alt fôret hele tiden, uten å mose det. Dette er ment å ha en positiv effekt på rasjonens fysiske strukturinnhold. Med et slikt system trenger du dermed visstnok ikke å være redd for at fôret vil klistre seg sammen ved for lang blandetid. Enkelte nyere modeller er og utstyrt med ekstra kniver på toppen av vognen for også å kunne håndtere og skjære opp hele baller.  

Vi ønsker nå å utfordre produsenter til å komme med egne erfaringer om hvorfor de valgte den fullfôrvognen de gjorde, og om andre fordeler og ulemper de har erfart med sitt utfôringssystem.

april 21, 2010 at 1:44 pm 104 kommentarer


Arkiv