Fôringsstrategier

Av Eirin

Det er nå på trappene et nytt informasjonshefte fra TINE og TTF (ToppTeam Fôring), denne gangen om fôringsstrategier. I heftet har vi tatt for oss litt om begrepsavklaringer og presentasjon av de mest vanlige fôringsstrategiene. Vi har fått med oss noen spreke bønder som presenterer sine strategier på film, og vi kan ikke få takket dem nok for å stille opp! Det har vært viktig for oss å få frem at de fleste av strategiene kan brukes i alle besetningsstørrelser og driftsformer, det er andre forutsetninger som nok styrer valget. Her kommer en kort oppsummering av innholdet i brosjyren, samt link til noen av filmene.

Fôring av melkekyr kan utvilsomt gjøres på mange ulike måter for å oppnå samme resultat; melk på tanken og kalv i kua. De aller fleste har nok også per i dag en eller annen form for strategi, enten bevisst eller ubevisst. Valg av strategi blir viktigere når målene blir høyere og mer nyansert; ytelse (mengde), kjemisk innhold, holdutvikling, helse, fruktbarhet og melkekvalitet. Ettersom fôrkostnadene utgjør ca 70 % av de variable kostnadene vil fôringen også være av svært økonomisk betydning. 

Riktig valg av fôringsstrategi vil være et viktig hjelpemiddel for å optimalisere fôrrasjonen og dermed få best mulig utnyttelse av det fôret vi vil og kan tilby kua. Viktige faktorer å ta hensyn til ved valg av strategi er produksjonsmål og ressurser (fig. 1). Eksempler på produksjonsmål er avdråttsnivå, kraftfôrforbruk og holdutvikling. Eksempler på ressurser kan være kvote, driftsbygning, areal, arbeidsforbruk, interesse og kunnskap. I tillegg kommer det materielle som utforingsmekanismer og grad av mekanisering/automatisering; båsfjøs, løsdrift, melkestall, robot, appetittfôring, kraftfôrtildeling med mer.

Det avgjørende for en velfungerende strategi er at brukeren, DU, vet hva du ønsker å oppnå med produksjonen, samt vet næringsverdien av fôrmidlene. Grovfôrprøver er et meget godt hjelpemiddel ved planlegging av strategi.

Begrepsavklaringer og strategier

Fullfôr har i Norge blitt brukt som et samlebegrep for det å blande fôrmidler i en fullfôrblander.

Som fôringsstrategi er det store forskjeller på fullfôr (TMR*) hvor alle fôrmidlene i totalrasjonen blandes og brukes som eneste fôr, og grunnblanding (PMR**) med tilleggsfôr. En grunnblanding kan inneholde enten grovfôr kombinert med ulike kraftfôr/energi-fôrmidler, eller en blanding av ulike grovfôr. Grunnblandinga skiller seg fra fullfôr ved at den krever tilleggsfôr for å utgjøre en fullverdig rasjon.

Vi har valgt å dele fôringsstrategiene inn i tre hovedkategorier; normfôring, fôring etter planlagt avdrått og fullfôr. Hovedpoenget ved å velge en strategi forholdsvis bevisst, er som nevnt mål og ressurser. I denne brosjyren prøver vi også å «begrave» begrepet «strategifôring» som en egen strategi. Strategifôring er et samlebegrep for det å ha en gjennomtenkt og planlagt fôringsmetodikk. 

Vi i Topp Team Fôring tror at dere som bønder vil ha mye igjen for å velge en bevisst strategi og planlegge fôringen godt.

Målet vårt er at brosjyren skal være et godt verktøy til inspirasjon for deg som lurer på hvilke fôringsstrategi du bør velge. Det er på langt nær noe fasit. Hver strategi må tilpasses DINE ressurser og mål for å gi best mulig resultat.

Som nevnt i innledningen har vi fått noen flotte bønder til å stille opp og fortelle litt om sine erfaringer med ulike strategier. Det er foretatt videointervju om strategier og erfaringer og resultatet et lagt ut på YouTube. To av filmene ligger her som link, mens de i brosjyren vil bli presentert ved bruk av QR koder.

De to filmene her er fra gårder med vidt forskjellige drift og strategier. Fra Østfold har vi Re Samdrift med løsdrift og fullfôr: http://www.youtube.com/watch?v=qapBXtfj63c  

Fra Rogaland har vi Ester Haugland med båsfjøs og normfôring: http://www.youtube.com/watch?v=6bMCSMDc_hU

Resten av filmene finner du i brosjyren «Fôringsstrategier» som er like rundt hjørnet. Vi er også veldig interessert i å høre hvilke strategier dere i praksis bruker, og hvilke erfaringer dere har.

*TMR = Totaly Mixed ration

**PMR = Partial mixed ration

Har du lite grovfôr og lave slaktetilvekster?

Prøv annen fôringsstrategi – det lønner seg.

Av Bozena

Nåværende innefôringssesong har skapt store utfordringer for mange storfeprodusenter rundt om i landet. Tilgangen på silo har vært begrenset og mange har justert opp karftfôrmengder for å redusere grovfôrunderskuddet. Det lønner seg å bruke mer kraftfôr, særlig når grovfôret er mangelvare. Men det finnes noen produsenter som mener at

”Kraftfôret er dyrt og det er bedre økonomi å bruke lite kraftfôr per okse”.

I innlegget mitt vil jeg beskrive et konkret tilfelle jeg var borti for noen uker siden. Produsenten har for lite grovfôr i forhold til dyretallet. Kvoten har vokst og den skal leveres. Kutallet har gått opp og det er blitt flere kalver av den grunn. Men grovfôrarealet er uforandret. Ikke tale om å kutte ut oksekjøttproduksjon. Viktig å ha okseinntekter. Og det er greit. Det kunne ha gått bra med begge deler, både melkeku og okse. Norge trenger storfekjøtt. Men en kan ikke underfôre okse med grovfôr og gi han bare 2-2,5 kg kraftfôr. Resultater fra bruket er presentert i tabell 1.

Tab. 1. Produksjonsresultater i okseoppdrett på et bruk med for lite grovfôr og lavt kraftfôrforbruk (maks 2,5 kg per okse).

For å vise lønnsomheten i høyere kraftfôrforbruk på det konkrete bruket, har jeg benyttet TINE Optifôr – ungdyr.

1. I utgangspunktet har jeg tatt slakteresultater fra år 2010, og beregnet fôrforbruket ut i fra slaktevekt på 261 kg ved 16 mnd. Brukt kraftfôr Favør 80, grovfôret er av middels fordøyelighet: NELp20- 6,26 MJ, NDF-560g, AATp20 – 79g, og PBV20 -38g /kgTS. Ved kraftfôrforbruket på ca 2-2,5 kg per okse, og med hensyn til oppnådd produksjonsresultat, måtte grovfôrtildelingen være på ca 80 % i forhold til appetitt. Utregningsresultater er presentert i tabell 2.
2. Siden grovfôret har vært begrensende faktor på bruket over lengre tid, har jeg til sammenligning regnet på fôrbehovet ved samme slaktevekt, altså 261 kg, men framfôringstid på 12 mnd. Utregningsresultatet er presentert i tabell 3.

Tab. 2. Kraftfôr og grovfôrmengder ved slaktealder på 16 mnd og slaktevekt på 261 kg.

Tab. 3.  Kraftfôr og grovfôrmengder ved slaktealder på 12 mnd og slaktevekt på 261 kg

Oppsummering

Verktøyet TINE Optifôr-ungdyr beregner fôrrasjoner for dyr fom 100 kg levendevekt. Intensiv fôringsstrategi (her 261 kg på 12 mnd.) krever i utgangspunktet høyere tilvekster i melkeperioden enn ved en mer ekstensiv strategi (her 261 kg ved 16 mnd.). Fôrplaner i Tab. 2 og 3, viser at 100 kg i levendevekt bør være oppnådd ved alder 103 (ekstensiv) og 77 (intensiv) dager. Godt kalvefôring og stell er grunnleggende ved valg av kortere framfôringstid.

Sammenligning av fôrbehovet ved opplegget fra år 2010, slaktevekt 261 kg og slaktealder på 16 mnd, mot mer intensivt opplegg, slaktevekt på 261 kg ved 12 mnd, er oppsummert i tabell 4.

Tab.4. Grovfôr- og kraftfôrbehovet ved samme slaktevekt (261 kg), men oppnådd ved forskjellig alder.

Konklusjon

Kortere framfôring av okser lønner seg. Utregningene viser, at brukeren i den konkrete situasjonen, kan spare både silo og kraftfôr, og samtidig oppnå samme slaktevekt på okser han hadde i 2010.

Brosjyre og flygeblad om fjernrådgiving av mjølkerobot

Av Ingunn

I forrige innlegg skreiv Ann Turi og Cathinka om muligheitene ved fjernstyring av mjølkerobot. Topp Team Fôring har også laga ei ny brosjyre om dette temaet, og den heiter ”Fjernrådgiving fôring” som du finn ved å trykke på linken. I brosjyra står det meir om kva fjernrådgiving går ut på, vurdering av økonomisk resultat og korleis rådgivinga er lagt opp, i tillegg til noko av det som stod i blogg-innlegget. Det er også laga flygeblad for ”Fôringsrådgiving melkerobot – internettbasert styring” med kontaktpersonar for kvar region. Vi har også laga eit flygeblad for det samarbeidet som er inngått mellom TINE og DeLaval om fjernrådgiving. Her bidreg TINE Rådgiving økonomisk ved kjøp av modem frå DeLaval mot at produsentane inngår samarbeid med TTF om fôringsrådgiving. Dette flygebladet finn du i denne linken: ”Fjernrådgiving fôring – et samarbeid mellom TINE og DeLaval”.

Fjernstyring av melkerobot gir nye muligheter

Av Ann Turi og Cathinka

Valg av riktig fôringsstrategi i kombinasjon med internettbasert fjernstyring åpner en unik mulighet til å gi besetningen bedre og mer effektiv fôringsrådgiving enn tidligere.

Muligheten til å koble melkeroboten opp mot internett åpner døren for det vi kaller fjernrådgiving.

Gjennom internettoppkobling åpnes muligheten til å gi en bedre og mer effektiv fôringsoppfølging, og fjernstyring vil være et supplement til fôringsbesøk og jevnlig telefonkontakt. Fjernstyring gir deg som bonde mulighet til å la rådgiveren kople seg opp mot din PC og melkerobot via internett, uten at du behøver å være fysisk tilstede i fjøset. Ved å ta i bruk denne teknikken kan rådgiveren kontinuerlig følge opp og evaluere produksjonen, og kontrollere at dyreflyt, fôring og melking går som planlagt. Dette vil være viktig for å sikre at man oppnår de ønskede resultatene.

Topp Team Fôring har utarbeidet en fôringsstrategi for melkerobot. Denne er utarbeidet for å sikre en høy fôrutnyttelse gjennom hele laktasjonen, maksimere grovfôropptaket og gi en god utnyttelse av kyrnes genetiske kapasitet. En prinsippskisse av strategien er vist i Figur 1. De planlagte kraftfôrkurvene baserer seg på en økonomisk optimering av fôringen i TINE Optifôr med utgangspunkt i planlagt avdråttsnivå og en kjent grovfôrkvalitet. Nye beregninger må gjennomføres ved skifte av grovfôrkvalitet eller endringer i fôrmiks. Strategien er til enhver tid forankret i driftens økonomisk optimale avdråttsnivå. I blogginnlegget ”Fôringsstrategi i melkerobot” del 1 og del 2 kan du lese mer om fôringsstrategien.

Figur 1. Planlagte kraftfôrkurver basert på fôring etter standard laktasjonskurve.

Som en del av rådgiverens oppfølging, vil det gjennomføres målinger av fôreffektiviteten i melkeproduksjonen. Fôreffektivitet er en vurdering av hvordan energien og proteinet i fôret blir utnyttet til omdanning av husdyrprodukter som kjøtt og melk. I melkeproduksjonen måles fôreffektiviteten som hvor mye energikorrigert melk (EKM) man får igjen for hvert kilo tørrstoff med fôr som kyrne har tatt opp. I praksis betyr dette at det på de aktuelle dagene registreres både melkemengde og kraftfôrforbruk, samtidig som det utføres reelle målinger av grovfôropptaket.  For å oppnå sikrere verdier vil det bli tatt ut egne prøver for bestemmelse av tørrstoffinnholdet i grovfôret eller fullfôrmiksen. Fôropptaket bør veies i tre dager for å få et sikkert grunnlag for beregningene. I besetninger hvor det ikke er praktisk gjennomførbart med direkte måling, kan man bruke TINE Optifôr til å beregne grovfôropptaket og der igjennom beregne en alternativ fôreffektivitet. Figur 2 viser at det er stor variasjon i fôreffektivitet og dermed hvor mye melk man får igjen per ekstra kg kraftfôr innen en besetning. Dette illustrerer hvor viktig det er å ha et bevisst forhold til fôringen og at valget av riktig fôringsstrategi har betydning for produksjonsøkonomien. Se Buskap 6/09 og 7/09 for mer info om fôringsstrategi og fôreffektivitet.  

Figur 2. Eksempel på fôreffektivitet (EKM per kg TS) over tid i en besetning.

Praktisk erfaring så langt

Hvor lenge tilbudet om fjernrådgiving har vært tilgjengelig varierer i henhold til oppkoblingsmulighetene til de ulike typene melkerobot på markedet. Figur 3 viser produksjonskontrollen for melk i en besetning som har praktisert strategifôring i flere år. Den røde linjen i figuren viser laktasjonskurven for det planlagte avdråttsnivået på 9000 kg melk, og den blå linjen viser gjennomsnittlig melkeytelse for de eldre kyrne i besetningen.

Figur 3. Produksjonskontroll melk for eldre kyr i en besetning som har praktisert strategifôring i flere år.

Av tilbakemeldingene så langt, har vi fått signaler om at strategifôringen har resultert i økt avdrått og redusert kraftfôrforbruk, der dette har vært målet. Jevnlige fôreffektivitetsmålinger har først og fremst hatt en gunstig effekt i forhold til å oppnå ønsket hold på kyrne gjennom laktasjonen.

Tror du fjernstyring og bruk av strategifôring kan hjelpe deg som melkeprodusent inn i fremtiden? Det mener nemlig vi!

Fôringsstrategier for melkerobot – del 2

Av Jørn

I forrige uke skrev jeg om hvordan vi vurderer og anbefaler fôringsstrategier for melkerobot, og hvordan vi gjør dette frem til 60 dager etter kalving. For de som ikke har lest del 1 anbefaler jeg at dere leser den før dere fortsetter med denne. Jeg vil nå beskrive våre anbefalinger for fôringsstrategier etter 60 dager og ut resten av laktasjonen.

60 – 120 dager: I begynnelsen av denne fasen vurderes det om kua presterer etter planlagt nivå, over planlagt eller under. Hvor mye kua melker på dette tidspunktet vil gi føringer for hvor kraftfôr den får videre i laktasjonen. Hvis kua fortsetter på den planlagte kurven så vil kraftfôrnivået være stort sett uendret, men om den nå underpresterer mye så kan det være rette anledningen til å redusere kraftfôret. Det kan være en vanskelig vurdering, fordi det er viktig å ta hensyn til om dyret er inseminert, om den viser brunst og hvordan holdet er osv. Slike ting kan være gode argument for å opprettholde kraftfôrnivået, men hvis den blir overfôret med flere kilo bør det være rom for å redusere noe uansett.

Etter 120 dager vil en normal laktasjonskurve få en markant nedgang, og dermed er strategiene lagt opp slik at kraftfôret skal reduseres i takt med den planlagte avdråtten. Som prinsippskissen nedenfor viser så kan den siste delen av laktasjonen deles opp i flere faser. Ved å legge opp til ulike nedtrappingshastigheter i de forskjellige fasene kan det være en del kraftfôr å spare, men det er sterkt påvirket av ytelsesnivå og grovfôrkvalitet (evt fullfôrstyrke). Ved å legge opp til for eksempel tre faser etter dag 120, så viser beregninger utført av Topp Team Fôring at det i enkelte situasjoner kan spares inntil 140 kg kraftfôr fra dag 120 til dag 305 etter kalving (sammenlignet med en lineær nedtrapping fra dag 120 til 305). Gevinsten med å lage en slik inndeling gjelder når grovfôret har en høy eller svært høy fordøyelighet, eller når det benyttes fullfôr. Det er fordi at godt grovfôr (og fullfôr) har et større utbytteforhold med kraftfôr enn det grovfôr av middels eller dårlig kvalitet har. Nedtrappingshastigheten i de ulike fasene må vurderes ved hvert enkelt tilfelle, men anbefalingene til Topp Team Fôring er en reduksjon mellom 30 og 70 gram per dag. Det er for at dyrene skal få nok tid til å omstille vomma slik at grovfôropptaket øker i takt kraftfôrnedgangen og at melkeytelsen ikke skal bli påvirket utover en naturlig nedgang. En slik nedtrapping av kraftfôret som går i takt med reduksjonen i ytelse vil også bidra til å holde dyrene i energibalanse, og det vil i mange tilfeller resultere i en mindre andel feite kyr for de som har problemer med det.

Dyr som faller langt utenfor strategien (får en veldig lav eller høy ytelse), må nødvendigvis handteres mer manuelt for å unngå over eller under-fôring. For eksempel kan en nyoppstartet samdrift (hvor flere besetninger blandes) inneholde ganske stor variasjon i dyrematerialet, og det kan medføre ganske markante forskjeller i ytelse for dyrene. Etterhvert som strategifôring implementeres i besetningen vil ytelsesvariasjonen bli mindre, og det vil bli enklere å handtere besetningen som to eller flere grupper.

Etter hvert har det blitt programmert en del roboter etter denne tankegangen, og selv om noen er relativt ferske så tar vi gjerne imot tilbakemeldinger her på denne siden!

Fôring og fruktbarhet

Av Harald

Godt nytt år til alle lesere av bloggen!

Fra Tomas har jeg fått et viktig spørsmål omkring fôring og fruktbarhet som jeg veldig gjerne kommenterer. I Buskap nr 1 i 2009 skrev jeg om dette temaet, men jeg gjentar gjerne noen av hovedpunktene her. Det er først og fremst to fôringsmessige forhold som er satt i sammenheng med dårlig fruktbarhet. Det er sterk energimobilisering i første del av laktasjonen og en fôrrasjon med høy PBV. Sannsynligvis er det en kombinasjon av disse to faktorene som gir den største negative effekten. En høy PBV og samtidig en god energiforsyning behøver derfor ikke gi en negativ effekt på fruktbarheten. Dårligere fruktbarhet er observert når urea i mjølk kommer over 7,3-7,5 mmol/L. Av andre fôringsrelaterte faktorer som har vist seg å ha betydning er god glukoseforsyning viktig. En forbedra glukoseforskyning i begynnelsen av laktasjonen kan man oppnå ved å velge kraftfôrblandinger som har stivelseskilder som er motstandsdyktig mot nedbryting i vomma. Slike stivelseskilder er først og fremst mais og durra. Kraftfôrblandinger med en høy andel av disse råvarene har også en lavere vombelastning (se et tidligere innlegg på bloggen om sur vom) og vil derfor indirekte være gunstig for å sikre en bedre energiforsyning i begynnelsen av laktasjonen ved å forebygge sur vom. For de som ønsker høy ytelse og som samtidig har erfaringer med dårligere fruktbarhet hos kyrne vil jeg ha valgt en energirik kraftfôrblanding med en lav vombelastning. Studer derfor innleggsedlene for innhold av råvarer i kraftfôrblandingene. Beregninger som jeg tidligere har gjort viser til dels store forskjeller mellom kraftfôrblandingene i vombelastning. Ved siden av riktig kraftfôrblanding er det viktig å tilpasse kraftfôrnivået til grovfôrkvaliteten og ønska ytelsesnivå. Det er godt dokumentert at et høyt holdpoeng (>4) ved kalving fører til et høyt holdtap i påfølgende laktasjon, og at det fører til en dårligere fruktbarhet. For å unngå et høyt holdtap bør holdet ved kalving ikke overstige 3,5 poeng. Deretter er det viktig å velge riktig fôringsstrategi i første del av laktasjonen som ikke gir for stort holdtap. I praksis betyr det at holdtapet de første 6-7 ukene ikke bør overstige 0,5 poeng. I TINE OptiFôr legges det opp til en fôringsstrategi med styrt energimobilisering de første 80 dagene av laktasjonen (Figur 1).

Figur 1. Styring av energibalansen i første del av laktasjonen i TINE OptiFôr

Denne strategien innebærer en moderat underfôring for å unngå for stort holdtap (om lag 7 % underfôring på dag 20). Eksempelvis vil en fôring etter standard laktasjonskurve og en avdrått på 8500 gi et holdtapet de første 80 dagene på 0,35 poeng. Ved en avdrått på 10 000 kg blir det beregnede holdtapet 0,4 poeng. Det betyr at TINE OptiFôr legger opp til en fôringsstrategi i første del av laktasjonen som forebygger for høyt holdtap i den kritiske perioden frem til inseminering. Effekten av AAT på fruktbarheten er uklar. Det er imidlertid godt dokumentert at en høy AAT tilførsel stimulerer mjølkeytelsen i begynnelsen i laktasjonen ved at det stimulerer mobiliseringen av fett og dermed reduserer holdtapet (Figur 2). For å unngå for stort holdtap er det derfor viktig at man kombinerer en høy energi og AAT tilførsel dersom man ønsker økt avdrått og samtidig redusere risikoen for fruktbarhetsproblemer.  

Figur 2. Effekt av fôrrasjonens energi (Netto-Energi Laktasjon per kg tørrstoff) og AAT innhold på holdendringen de første 10 ukene av laktasjonen (Etter Schei et al., 2005)

 Et annet interessant tema i forhold til fôring og fruktbarhet er opptrappingshastigheten på kraftfôret de første dagene av laktasjonen. Som jeg har nevnt tidligere har vi nettopp gjennomført et større feltforsøk hvor dette er tema. For tiden pågår oppgjør av dette forsøket og vi vil presentere resultater fra forsøket så snart de er klare.

Velg riktig fôringsstrategi !

Av Harald

Etter å ha jobbet 20 år med forskning og utvikling innen fôring og fôrmiddelvurdering på mjølkeku har jeg endelig innsett hvor stor betydning fôringsstrategien har for produksjonsresultatet. Det er fordi fôringsstrategien påvirker fôrutnyttelsen (se Buskap nr 7, 2009) og dermed hvor effektivt fôret blir omdannet til mjølk. Hva legger vi så i begrepet fôringsstrategi? For meg betyr det hvilket fôringsprinsipp vil følger (normfôring, fôring etter standard laktasjonskurve og fullfôr) og hvordan vi legger opp fôringa i ulike laktasjonsstadier (tørrperioden, første del av laktasjonen og midt-seinlaktasjonen). Tradisjonell normfôring bygger på prinsippet at vi fôrer etter kyrnes individuelle mjølkeytelse og at vi endrer kraftfôrmengden etter hvert som kyrne endrer ytelsen. Det betyr at det i hovedsak er kraftfôrmengden som bestemmer ytelsesutviklinga. Det andre fôringsprinsippet er fôring etter standard laktasjonskurve) (planlagt avdrått). Det betyr at vi planlegger fôringa ut fra en gitt laktasjonskurve, og kraftfôrmengden blir bestemt av ønsket avdråttsnivå og grovfôrkvaliteten. I tillegg skjer det en systematisk nedtrapping av kraftfôrmengden utover i laktasjonen. Når vi fôrer på denne måten blir det mer gruppefôring enn individuell fôring. Jeg anbefaler at man minst deler besetningen inn i tre grupper: førstekalvskyr, andrekalvskyr og eldre kyr.

            Min påstand er at tradisjonell normfôring er en defensiv måte å fôre på: ”veien blir til mens man går”. Fôring etter standard laktasjonskurve (planlagt avdrått) er derimot en offensiv fôring. Vi utfordrer kyrnes ytelse og grovfôrkapasitet, og fôringa vil hele tiden ligg et skritt foran ytelsen. Jeg har i flere artikler i Buskap argumentert og vist til de positive effektene av dette fôringsprinsippet (Buskap nr 2, 2003; Buskap nr 3, 2003; Buskap nr 4, 2004; Buskap nr 8, 2004). Likevel blir jeg ofte møtt med stor skepsis når jeg presenterer og argumenter for dette fôringsprinsippet. Hvorfor?

En av de største fôringsutfordringene i dagens mjølkeproduksjon er risikoen for feite kyr mot slutten av laktasjonen. Vi vet at det virker negativt på fôropptaket i påfølgende laktasjon og at det er negativt for fruktbarheten. Min påstand er at fôring etter planlagt avdrått også gir større mulighet for å regulere holdet til kyrne (se Buskap nr 6 og 7, 2009) og unngå at de blir for feite mot slutten av laktasjonen. Et aktuelt tema omkring fôring og feite kyr er AAT nivået i fôrrasjonen i midt og seinlaktasjonen. Vil det virke forebyggende? Det får vi ta opp som tema i bloggen ved en senere anledning.

            Vi har i disse dager avsluttet et større fôringsforsøk hvor vi primært har testet ulik opptrappingsstrategier for kraftfôr i begynnelsen av laktasjonen. Totalt har 30 besetninger vært med i forsøket og mange av disse har valgt å fôre etter planlagt avdrått. Vi venter med stor spenning på resultatene og de vil vi presentere på bloggen så snart de er klare.