Velg riktig fôringsstrategi !

november 4, 2009 at 2:37 pm 13 kommentarer

kumåltid_2Av Harald

Etter å ha jobbet 20 år med forskning og utvikling innen fôring og fôrmiddelvurdering på mjølkeku har jeg endelig innsett hvor stor betydning fôringsstrategien har for produksjonsresultatet. Det er fordi fôringsstrategien påvirker fôrutnyttelsen (se Buskap nr 7, 2009) og dermed hvor effektivt fôret blir omdannet til mjølk. Hva legger vi så i begrepet fôringsstrategi? For meg betyr det hvilket fôringsprinsipp vil følger (normfôring, fôring etter standard laktasjonskurve og fullfôr) og hvordan vi legger opp fôringa i ulike laktasjonsstadier (tørrperioden, første del av laktasjonen og midt-seinlaktasjonen). Tradisjonell normfôring bygger på prinsippet at vi fôrer etter kyrnes individuelle mjølkeytelse og at vi endrer kraftfôrmengden etter hvert som kyrne endrer ytelsen. Det betyr at det i hovedsak er kraftfôrmengden som bestemmer ytelsesutviklinga. Det andre fôringsprinsippet er fôring etter standard laktasjonskurve) (planlagt avdrått). Det betyr at vi planlegger fôringa ut fra en gitt laktasjonskurve, og kraftfôrmengden blir bestemt av ønsket avdråttsnivå og grovfôrkvaliteten. I tillegg skjer det en systematisk nedtrapping av kraftfôrmengden utover i laktasjonen. Når vi fôrer på denne måten blir det mer gruppefôring enn individuell fôring. Jeg anbefaler at man minst deler besetningen inn i tre grupper: førstekalvskyr, andrekalvskyr og eldre kyr.

            Min påstand er at tradisjonell normfôring er en defensiv måte å fôre på: ”veien blir til mens man går”. Fôring etter standard laktasjonskurve (planlagt avdrått) er derimot en offensiv fôring. Vi utfordrer kyrnes ytelse og grovfôrkapasitet, og fôringa vil hele tiden ligg et skritt foran ytelsen. Jeg har i flere artikler i Buskap argumentert og vist til de positive effektene av dette fôringsprinsippet (Buskap nr 2, 2003; Buskap nr 3, 2003; Buskap nr 4, 2004; Buskap nr 8, 2004). Likevel blir jeg ofte møtt med stor skepsis når jeg presenterer og argumenter for dette fôringsprinsippet. Hvorfor?

En av de største fôringsutfordringene i dagens mjølkeproduksjon er risikoen for feite kyr mot slutten av laktasjonen. Vi vet at det virker negativt på fôropptaket i påfølgende laktasjon og at det er negativt for fruktbarheten. Min påstand er at fôring etter planlagt avdrått også gir større mulighet for å regulere holdet til kyrne (se Buskap nr 6 og 7, 2009) og unngå at de blir for feite mot slutten av laktasjonen. Et aktuelt tema omkring fôring og feite kyr er AAT nivået i fôrrasjonen i midt og seinlaktasjonen. Vil det virke forebyggende? Det får vi ta opp som tema i bloggen ved en senere anledning.

            Vi har i disse dager avsluttet et større fôringsforsøk hvor vi primært har testet ulik opptrappingsstrategier for kraftfôr i begynnelsen av laktasjonen. Totalt har 30 besetninger vært med i forsøket og mange av disse har valgt å fôre etter planlagt avdrått. Vi venter med stor spenning på resultatene og de vil vi presentere på bloggen så snart de er klare.

Advertisements

Entry filed under: Fôringsstrategier. Tags: , , , , , , , , .

Velkommen til fôringsbloggen vår! Kva er ein god fôrplan ?

13 kommentarer Add your own

  • 1. også harald  |  november 7, 2009, kl. 6:39 pm

    Endelig noen som tør å utfordre det bestående synet på fôring av melkeku. Man har lenge hatt som eneste målsetning at kua skal melke mest mulig og å yte optimalt. For en bonde må målet være å ha en melkeproduksjon der det økonomiske resultatet er best mulig. Da er det ikke sikkert at det nødvendigvis er den samme fôringa som gir mest melk og heller ikke nødvendigvis det som er best for kua! Jeg har en grense på 4 kg. kraftfôr pr.dag til mine kyr og med godt grovfôr går det bra. De beste kommer over 30 kg. melk pr. dag uten å gå mye ned i vekt.

    Svar
    • 2. Gayle  |  november 7, 2009, kl. 8:25 pm

      Flott innspill! Som Tine-rådgiver tar jeg meg ofte i å fovente at alle produsenter ønsker grovfôr med krutt i og en høyere ytelse. Dette er selvsagt riktig og viktig i mange besetninger. Det er alikevel den enkelte bonde sin målsetting som er viktig. Jeg tror ikke det finnes ett fasitsvar på hva som er rett grovfôrkvalitet og rett ytelsesnivå. Å bevisst jobbe mot den driftsformen som gir optimalt økonomisk resultat, må være «fasiten» for den enkelte bonde.

      Svar
  • 3. Noralv  |  november 8, 2009, kl. 10:08 am

    Hei!
    Det økonomiske vil for de aller fleste stå fremst på prioriteteslista. For noen innebærer dette 8000-10000 kg mjølk i avdrått, for andre er dette 6000 -7000 kg.
    Så da er det grovfôrkvalitet/fullfôrstyrke og målsetning som skal styre riktig «startpunkt» for kraftfôr, samt mengde gjennom laktasjonen.
    hvorfor gi 10 kg om kua klarer det samme på 7 kg? En drøvtygger med velfungerende vom vil mjølke mye på godt grovfôr.
    Enkelte lager planer med provoserende høye kraftfôrmengder? Uten å nevne noen…men skal de selge kraftfôr mon tro?

    Svar
  • 4. Gurim  |  november 9, 2009, kl. 8:32 pm

    Har i mange år fora med 30 % forlite kraftfor i forhold til det vi trudde mjølausa var oppmålt i liter istadenfor kg. Har hatt ein avdrått opp mot 7000 liter. No har eg justert ausa og det ser ut til at ytelsen lett passerer 8500 eller meir. EK har vist at eg har produsert utruleg billig melk, men er litt spent no korleis dette vil slå ut.

    No skulle eg selvfølgelig hatt større kvote når eg kan produsere meir på samme kyrne, men var for sein til å få med meg det no i år. Er litt frustrert over at ikkje Tine konsulenten tok tak i dette tidlegare og fann ut av det, men han går fri og har ingen ansvar, berre vi betalar for husdyrkontroll og EK medlemskap….

    Blir kanskje eit dyrt forsøk dette å fore med så mykje kraftfor når eg ikkje har behov for så mykje melkeytelse neste år, men eg treng melka no i vinter på inneværende kvote.

    frustrert

    Svar
    • 5. Harald  |  november 9, 2009, kl. 9:34 pm

      Hei
      Et godt poeng. Detaljerte fôrplaner kan ha liten hensikt hvis målet ikke stemmer. kjenner til en undersøkelse fra Danmark hvor de kontrollerte en del manuelle og automastiske kraftfôrastasjoner. om jeg ikke husker feil var det feil innstilling på over 30 % av utstyret, og det var ingen forskjell mellom de manuelle og de avenserte systemene.
      Et av målene dine Gurim blir vell å få til en like effektiv produksjon som tidligere. Hva med å se på fordelingen av kraftföret gjennom laktasjonen.
      mvh
      harald

      Svar
  • 6. Norolf Husveg  |  november 24, 2009, kl. 12:13 pm

    Etter å ha lest innlegget til Harald om valg av riktig fôringstrategi har jeg følgende spørsmål.
    Hvordan kan en bruke planlagt strategifôring i beitesesongen?
    Du skriver i innelgget at det er viktig å kjenne grovfôrkvaliteten. På jæren har vi omlag 5mnd. beitesesong og mange produserer en relativ stor andel av kvoten i denne perioden. Været er som kjendt noe ustabilt på vestlandet, beitetilgang og kvalitet vil endre seg i takt med dette.
    Ser fram til å få et fasit svar på hvordan en kan løse slike utfordringer.

    Dette var forresten en meget interresann blogg. Godt tiltak!

    Svar
  • 7. Harald  |  november 24, 2009, kl. 10:02 pm

    Hei Norolf, ”gamla ørn” bra at du engasjerer deg!
    Vanskelig og utfordrene spørsmål. Dette kan nok du bedre enn meg, men jeg kan prøve å komme med noen betraktninger. Vi kan jo også utfordre Jørn V. til å komme med noen betraktninger. Han har jo god erfaring på området.
    Som ved innefôring er det viktig at vi også på beite prøver få til en så høy fôrutnyttelse som mulig. Grovfôropptaket vil nok som du sier variere mye gjennom beitesesongen, både på grunn av varierende beitekvalitet og tilgang. Forsøk vi har gjennomført har vist at passasjehastigheten på fôret veldig høy på beite (20-30 % enn på innefôring ved samme fôropptak). Vi har også observert lave verdier for pH i vomma på beite (ca 5,7, mot ønskelig 6,2) selv ved moderate kraftfôrmengder (6-7 kg). Det tyder på at vomma er ømfintlig for variasjon i kraftfôrnivået og at substitusjonsverdien er høy. Min anbefaling er at man uansett beiteregime (dag/natt) gir kyrne tilgang på konservert grovfôr. Jeg mener at dette må ha en høy næringsverdi (>0,9 FEm per kg TS). Begrunnelsen er at når det på grunn av dårlige værforhold blir en redusert beiteaktivitet så må kyrne få tilgang på grovfôr som gjør at de har mulighet for å kompensere energimessig. Det klarer vi ikke med kraftfôr når pH i vomma kanskje allerede er på 5,7-5,8. Godt grovfôr må de få tilgang på fra første beitedag, uansett beitekvalitet. Jeg har fortsatt stor tro på fôring etter standard laktasjonskurve (planlagt avdrått). Min anbefaling er derfor at man starter med en planlegging som gjelder en god beitekvalitet og ut fra denne beregner seg fram til en kraftfôrmengde som gjelder gjennom laktasjonen. Dette kan man gjøre for voksne kyr og kviger. Deretter gjør man tilsvarende beregning, men da legger man mjølkemengden 5 kg under den planlagte kurva. De kraftfôrmengdene man da kommer fram til er den som enten representerer en dårligere beitekvalitet, eller mindre beiteaktivitet. Når kyrne kommer ut på beite om våren med en god beitekvalitet plasseres kyrne på den kraftfôrmengden som etter standardkurven passer for riktig laktasjonsstadium. Deretter trapper man konsekvent ned utover laktasjonen som man gjør når man fôrer etter standard laktasjonskurve. Når man ser at beitekvaliteten endrer seg eller beiteaktiviteten blir mindre flytter man alle kyrne over på kurven som gjelder for endring i beitekvalitet og deretter følger den i forhold til kraftfôrnedtrappingen. En forutsetning for at man skal skifte kraftfôrkurve er at man i den kommende perioden ser at det vil bli endring i beiteopptaket. Noe av der verste er å skifte fram og tilbake på kraftfôrmengden. Det vil skape urolige forhold i vomma og øke risikoen for dårlig vommiljø. Dette opplegget forutsetter at man har et tilleggsgrovfôr og endring på 5 kg mjølk som beskrevet ovenfor tilsvarer den mjølkeytelsen jeg forventer at kyrne ikke klarer å kompensere for på grunn av endring i beitekvalitet. Det er mye mulig at dette blir for teoretisk, men jeg er overbevist at man må ha en fast plan å forholde seg til dersom man også på beite skal kunne oppnå en høy fôrutnyttelse.
    En liten kuriositet til slutt. I et av de forsøkene hvor vi studerte pH i vomma (brukte vomfistulerte kyr) puttet vi 1 kg høy direkte inn i vomma for å være siker på at de fikk i seg noe struktur. Målingene av pH viste at tilgang på struktur var gunstig for vommiljøet. Derfor er det viktig at kyrne får tilgang på ekstra grovfôr. Et nylig avsluttet forsøk har vist at surfôr av raigras ga en vesentlig lavere pH i vomma enn surfôr fra timotei. Det tyder også på at det har betydning for hvilken grasart man velger som tilleggsgrovfôr. Vår erfaring er at timotei har et høyt NDF innhold, men samtidig en NDF som har høy fordøyelighet. Det får vi eventuelt komme tilbake til ved et senere innlegg.
    Mvh
    Harald

    Svar
  • 8. Andre Lorentsen  |  januar 28, 2010, kl. 3:22 pm

    Har blitt anbefalt av en av dere til å bruke 2 kraftforslag til kyrne og vil få muligheten til det med robot og kraftforstasjon (lely). Kan du forklare hvordan dette vil fungere i praksis, og er det økonomisk forsvarlig ut ifra en ekstrainvestering på ca. 30000.

    Svar
  • 9. Noralv  |  januar 28, 2010, kl. 5:16 pm

    Hei Andre!

    Det var vel meg du var i konakt med om jeg ikke husker helt feil.

    Det er flere årsaker til at to kraftfôrslag kan forsvares.

    Behovet for næringsstoff varierer mye med laktasjonsstadium.

    I tidlig fase av laktasjonen vil det ofte være riktig med et kraftfôr rikt på mer vombestandige råvarer. Dette har bl.a. sammenheng med stabil vommiljø (ikke for lav pH) og dergjennom bedre fôrutnyttelse (spesielt utnyttelse av NDF). Samtidig vil for mye vombestandige råvarer kunne virke negativt på produksjon av viktige nedbrytingspordukter i vom ,samt hvor godt eksempelvis proteinet i fôret vil bli utnyttet.
    Mye protein i grovfôret vil bli bedre utnyttet ved større innslag av lettnedbrytbar stivelse.

    I midt- og sluttlaktasjonen er ikke vommiljøet så stor utfordring, da kraftfôrnivået er lavere. Men på den andre siden er det vikitg å holde AAT-innholdet (protein) oppe for å kunne opprettholde avdråtten.

    Forsvarer det kostnaden?
    Der er jeg ikke i tvil om at svaret er ja!
    Du vil lage billigere totalrasjoner gjennom hele laktasjonen ved å kombinere to kraftfôrtyper.
    Ernæringsmessige aspekter taler for dette.

    Eksempel fra ei besetning jeg sjøl jobber med:
    Utgangspunktet var bruk av ett energirikt kraftfôr. Så satte vi inn 5 kg av et kraftfôr som var billigere (ca 60 øre pr. kg) i basisrasjonen i tidliglaktasjonen. Det energirike/dyre kraftfôret varierte da med avdrått.
    Rasjonen ble i snitt ca 2 kr rimeligere pr. dag og ku. Dette var ei besetning på 60 mjølkende kyr (Lely-besetning). Det kan fort bli penger av slikt.
    I tillegg kan det legges til at det ble en positiv respons på mjølk.

    Så Jeg syns det er dumt å bygge uten mulighet for to kraftfôrslag. I de situasjonene det settes opp to «siloer» er det ofte med tanke på ungdyra. Da er det bedre å gi ungdyra av det som er basiskraftfôret i kurasjonen. Prioriter kua i slike situasjoner.

    Dette er en relativt grei sak å programmere. Så det er bare å ta kontakt!

    Noralv

    Svar
    • 10. Andre Lorentsen  |  januar 29, 2010, kl. 4:10 pm

      Takk for svar. Vi får komme tilbake til dette når jeg er feridig med nyfjøsen neste år. Det blir lely robot med 1 kraftforstasjon i tillegg slik vi var inne på. Da blir det 2 kraftforsiloer med tilhørende utstyr.

      Andre

      Svar
  • 11. Noralv  |  januar 29, 2010, kl. 8:58 pm

    Det høres flott ut!

    Bare ta kontakt pr. telefon eller mail om det skulle være noe du vil diskutere, eller legg det ut på bloggen 😉

    Lykke til med bygginga!

    Svar
  • 12. Hans  |  august 18, 2010, kl. 9:17 pm

    Heisann,

    ser det er en stund siden det var noe aktivitet på denne tråden – håper likevel på respons.

    Kort bakgrunn: vi driver melkeproduksjon med melkerobot etter ombygging fra løsdrift for ett år siden. Før ombyggingen skjedde kraftfôrtildelingen i en kraftfôrstasjon med mange tildelinger per dag. Vi har valgt å prøve uten kraftfôrautomat etter ombyggingen og tildele alt kraftfôr kun gjennom roboten. Dette medfører jo begrensninger i forhold til hvor ofte kyrne får tildelt kraftfôr i løpet av døgnet, men vi har ikke sett nedgang i produksjon etter ombyggin (hele overføringen av besetningen til robot har gått smertefritt fra første dag, og dyrene har en besøksfrekvens nå på i snitt rundt 2,5). Appetittfôring av surfor praktiseres nå som tidligere. Vi har mulighet til å levere mer melk, og hovedmålet fremover er økt produksjon per årsku.

    Roboten er klargjort for to kraftfôrslag, men vi benytter kun ett i fôrrasjonen. Vi vurderer nå to alternativer: 1) starte å bruke muligheten for enda et kraftfôrslag i roboten 2) installere en kraftfôrstasjon. Jeg ser at altenativ 1 gir en rimeligere fôrrasjon, samt mulig økning i produksjonen – dette er det mest opplagte å starte med. Når det gjelder alternativ 2 lurer jeg på hvor mye en anslagsvis / %-vis kan forvente i økt produksjon ved å øke hyppigheten i kraftfôrtildelingen med en kraftfôrstasjon? Jeg ser for meg økning på tre nivå ut fra dyregrupper med dagens produksjonsnivå på a) 6 000 b) 7 500 og c) 9 000.

    Vi skal nå legge inn flere liggebåser, og vurderingen er da DB-per båsplass kontra økt totalt DB ved å ofre en båsplass på installering av kraftfôrstasjon (justert for investering). Min foreløpige vurdering er at ved en produksjonsøkning på 5 % for besetningen totalt lønner det seg å ofre en båsplass til kraftfôrstasjon.

    Håper det kommer flere fakta og synspunkt på dette!

    Svar
  • 13. Anitra  |  august 20, 2010, kl. 8:23 am

    Hei Hans!

    Våger meg på noen synspunkter i forhold til problemstillingen du drar opp. For det første – hvor mange kg kraftfôr får du max inn i ei ku via melkeroboten? Her virker det som erfaringen fra ulike besetninger varierer fra 5-6 kg til opptil 14. Hva er din praktiske erfaring når det gjelder dette? Og hvis du skal bygge flere liggebåser øker presset på roboten, dermed reduseres vel kapasiteten til å bruke roboten som fôringsautomat?

    Grunnen til at jeg lurer litt på dette, er at min mening er at nytten av å bruke to kraftfôrtyper er begrenset dersom maksimal daglig kraftfôrrasjon ikke overstiger 10 kg. Det er først og fremst med moderat/dårlig grovfôrkvalitet i kombinasjon med behov for høy avdrått (les: store daglige kraftfôrmengder de første månedene etter kalving når kyrne melker mest), at kyrne vil ha andre krav til egenskapene til kraftfôret tidlig i laktasjonen når kyrne melker mye sammenlignet med seint i laktasjonen og mer moderate dagsytelser. Hvis du da ikke har tilgang på å kjøpe en rimelig kraftfôrtype som ikke kan brukes aleine? Grunnen til at man i en del tilfeller anbefaler to kraftfôrslag kan være behov for et proteinsupplement, men kan like gjerne være av hensyn til vomomsetning.

    Utfra situasjonen som du beskriver vil jeg imidlertid anbefale deg å investere i en kraftfôrautomat for å holde kapasitetskravet til roboten nede. Men med sterkt forbehold om at jeg kjenner lite til de konkrete forutsetningene i din besetning mhp kutall og grovfôrsituasjon.

    Hvis kravet til ytelse etter hvert blir en utfordring å tilfredsstille, ville jeg tatt kostnaden med å gjøre klart for å bruke muligheten til å tildele to kraftfôrslag, fordi det øker fleksibiliteten til å dekke behovene til både de høyt- og moderatytende kyrne i besetningen. Men etter min mening er det mest hensiktsmessig å kjøre ‘basiskraftfôret’ som alle får i roboten, og heller ha mulighet for å tildele en eventuell ekstra kraftfôrtype i automaten….

    Ta kontakt med en TTF-rådgiver i ditt område for å gå mer detaljert inn i nettopp din situasjon.

    Det hadde vært fint om besetninger som har erfaring med bruk av flere kraftfôrslag kunne kaste seg på diskusjonen med egne erfaringer!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: