Forfatter arkiv

Mineralbolus

Av Eirin

Mineralbolus_Eirin1Her i distriktet (Helgeland) er det forholdsvis vanlig å legge inn mineralbolus. Dette i stede for tildeling av mineraler i form av pulver, pellets, mineralstein eller mineralbøtte. Spesielt i løsdrift eller på beite, hvor individuell tildeling kan være en utfordring, velges gjerne bolus. Den fungerer som bolus mot snyltere, en kapsel som langsomt løses opp og frigir virkestoff over en gitt tidsperiode.

Det er ulike begrunnelser for bruk av mineraltilskudd, men vanligvis er det ved fokus på fruktbarhet og om det er begrenset tilgang på e-vitamin og selen. I rundball er det vist at e-vitamin innholdet gjennomsnittlig er en tredjedel i forhold til innholdet i surfôr fra silo. Hvorfor det er slik strides de lærde om, men det kan ha sammenheng med større overflate på rundball og ofte litt høyere pH i ball enn i silo. I tillegg er det sett en del på selen innholdet i jordsmonnet, og flere steder i Norge har lave verdier. I bolus er det per i dag ikke organisk selen.

Det foregår også en diskusjon rundt jod, hovedsakelig i innlandsstrøk, blant annet fordi jod innholdet i melk har gått ned i senere tid. Jod er også et mineral som har innvirkning på ulike hormonproduserende kjertler i kroppen. Det er gitt ekstra tilskudd av jod i noen besetninger som da etter sigende skal ha fått mer livskraftige kalver (udokumentert så vidt jeg vet).

Bruk av bolus er todelt her. Beiter har ofte lavt innhold av selen, og i stede for å gjødsle med selen, legges det gjerne inn bolus på kviger (vanligvis på dyr som skal insemineres i løpet av beiteperioden eller rett etter innsett).  På kyr legges det inn før kalving slik at det blir god dekning mens nye egg utvikles, modnes og Mineralbolus_Eirin2insemineres. Det legges inn en bolus på kviger og to på kyr.

Når det gjelder innlegging på kyr har vi her diskutert tidspunkt en del, og konklusjonen vi har kommet frem til, er tre måneder før kalving. Begrunnelsen er at mineralene og vitaminene skal kunne ha en positiv innvirkning på den kommende kalven og på råmelken. Ettersom virkningen er 6-8 måneder (avhengig av type bolus) vil virkningen vare til etter inseminering.

Det er ulike boluser på markedet, men her på Helgeland har det vært en type som har dominert. De ulike merkene kan vi komme tilbake til i et annet blogginnlegg. Bolusene må bestilles av veterinær, og i de aller fleste tilfeller er det også veterinær som legger inn. Her kommer kostnad inn i bildet, mulig det kommer i innlegget sammen med de ulike bolus typene. Utfra prisene ferdi innlagt her, kan bolus konkurrere med priser på andre tilskudd, spesielt med tanke på arbeid og tildelingsmulighet.

Hva er så gevinsten av mineralbolus?

  • God individuell tildeling
  • Grei dosering
  • Lite arbeid sett bort fra innlegging
  • Lite mekanikk

Innholdet er jo temmelig styrt, og det er mikromineraler og vitaminer som er hovedingrediensen. Makromineraler som kalsium, magnesium og kalium følger ikke med. Bolus med høyere innhold av e-vitamin og selen har vanligvis virketid på 180 dager mot 240 dager på de «ordinære».

Innholdet kan for eksempel oppgis som dette:

Mineralbolus_Eirin3

Alt i alt er bolus et alternativ for god individuell tildeling av noen mikromineraler og vitaminer, og vi er veldig spent på utbredelsen av bruk og på hvilke erfaringer dere har med bruk av bolus. Hvilke leverandører? Er dette veien å gå? For hvem? Del gjerne erfaringer her med oss!

september 20, 2013 at 1:15 pm 5 kommentarer

LYS i fjøset

Av Eirin

Lys er noe vi alle er opptatt av, både i heimen og i arbeid. Vi kan vel alle kjenne på at det er tungt å arbeide/oppholde seg i halvmørke over lengre tid, om vi virkelig skal være effektive. Dette gjelder også for kua.

Det er ulike anbefalinger for hvor mye lys (oftest oppgitt i lux) det bør være hos melkekyr, og også hvor mange lystimer de skal ha. Det er også ulike anbefalinger for kyr og sinkyr. I Norge ligger de anbefalingene på 75-150 lux. Dette skal være målt i 0,8-1 meters høyde over golvet. Videre viser det seg at daglengden virker minst like mye inn på resultatene som lysmengden i seg selv, samt også styrken på nattlyset.

Jeg skal kort presentere noen anbefalinger fra Danmark og USA. Kildene ligger vedlagt i de ulike utgivelsene som lenker.

Utenlandske anbefalinger ligger noe høyere enn vi har her i Norge. I en Dansk gjennomgang er det sett på den økonomiske verdien av lys. Kyrne var ute mange måneder i året og får godt med sollys, lux målinger på minst 500-1000 lux. Inne lå lysmengden i driftsbygningen på 50-120 lux med en dagtid på rundt 12 timer. Rent økonomisk ville det være forsvarlig i disse bedriftene å øke lysmengden inne til minst 100 lux og øke daglengden til 16 timer, fordi melkemengden øker. I samme artikkel sies det at kortere lysdager er bra for sinkyr og gir mer melk i neste laktasjon.

( https://www.landbrugsinfo.dk/Tvaerfaglige-emner/FarmTest/Sider/FT_byg_32a_lys_i_kvaegstalde.pdf?download=true )

Nok og rett lys gir altså en del produksjonsmessige fordeler:

  • Større grovfôr opptak
  • Bedre fruktbarhet
  • Mer melk

Likeledes er det viktig med lite nok lys i nattetimene; 10 lux? Og lyskilden til nattlys/orienteringslys skal helst ikke være mye lys fra en kilde, men svak belysning fra flere kilder.

Utfra andre artikler kan vi komme fram til følgende anbefalinger:

daglys (lux) daglengde nattlys Daglengde Sinku hvem
Norge 100-150 < 50 lux (mattilsynet)
Danmark >100 14-16 timer 5 lux ** 8 timer (Landbruksinfo)
USA 160-215 * 16-18 timer Max 12 timer (offisielt Ontario)
Australia 100-220 (cowtime)

*Oppgitt i footcandles i artikkelen. 1 footcandle = 10,75 lumen/lux

**Orienteringslys i forbindelse med AMS: 25 lux

Rent generelt er det klarer anbefalinger på mer lys i fagtidsskrifter i Danmark/Sverige/USA enn det er i Norge, og det er en klar tendens til at de offentlige anbefalingene/lovverket er vesentlig lavere enn det som er optimalt for kua.

I Danske forsøk er det vist en ca 3 % økning i ytelse ved å øke daglengden til 16 timer i vinterhalvåret (fra 8-16 timers lysdag). Hos sinku er det derimot motsatt; åtte timers lysdag gir økt produksjon i neste laktasjon kontra 16 timers lysdag.

LYSKILDE

I tillegg til valget om hvor mange lux vi skal tilby kyrne, så kommer spørsmålet om hvilke belysning som egner seg best, og hvilke farge/effekt belysningen skal gi. Per i dag monteres det ordinære lysarmaturer/lamper med lysstoffrør, halogen, fluoriserende og ledlys. Økonomisk bør du velge alternativet som har lengst levetid, lavest fall i effekt og gir nok lys. Diskusjonene om valg av lyskilde foregår mange steder på nettet! Har dere erfaringer å dele? Kanskje spesielt om «nykomlingen» led?

FARGE

Fargegjengivelsen påvirker litt hvordan vi opplever lyset. Når du ser ut av vinduet en dag det er lett overskyet, vil dette være rundt 1000-2000 lux med en full fargegjengivelse i hvitt lys. Fargegjengivelsen oppgis stort sett som et tall mellom 650 og 950 på lysrør, hvor 950 er det som reflekterer dagslys best, men er skarpt for øynene. Vanligvis anbefales 840 i driftsbygninger (830 er svært ofte brukt).

TIPS

Det er viktig med så jevnt lys som mulig i driftsbygningen, slik at det ikkje blir flater med over 50 % lysforskjell heter det. Det aller rimeligste, og kanskje viktigste tipset i eksisterende driftsbygninger er renhold av lysarmaturene og å skifte lysrør/pærer før de har blinket en stund.

(mattilsynet)  http://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_
regelverk/veiledere/veileder_til_forskrift_om_hold_av_storfe_
2010.1853/BINARY/Veileder%20til%20forskrift%20om%20hold%
20av%20storfe%202010
(Landbruksinfo)  https://www.landbrugsinfo.dk/Tvaerfaglige-emner/FarmTest/Sider/FT_
byg_32a_lys_i_kvaegstalde.pdf?download=true
(offisielt Ontario)  http://www.omafra.gov.on.ca/english/engineer/facts/06-053.htm
(cowtime)  http://www.cowtime.com.au/technical/QuickNotes/Quicknote%204.8.pdf

Alle nettsidene har kildehenvisninger.

mai 14, 2013 at 7:40 am 8 kommentarer

Fôringsstrategier

Av Eirin

Det er nå på trappene et nytt informasjonshefte fra TINE og TTF (ToppTeam Fôring), denne gangen om fôringsstrategier. I heftet har vi tatt for oss litt om begrepsavklaringer og presentasjon av de mest vanlige fôringsstrategiene. Vi har fått med oss noen spreke bønder som presenterer sine strategier på film, og vi kan ikke få takket dem nok for å stille opp! Det har vært viktig for oss å få frem at de fleste av strategiene kan brukes i alle besetningsstørrelser og driftsformer, det er andre forutsetninger som nok styrer valget. Her kommer en kort oppsummering av innholdet i brosjyren, samt link til noen av filmene.

Fôring av melkekyr kan utvilsomt gjøres på mange ulike måter for å oppnå samme resultat; melk på tanken og kalv i kua. De aller fleste har nok også per i dag en eller annen form for strategi, enten bevisst eller ubevisst. Valg av strategi blir viktigere når målene blir høyere og mer nyansert; ytelse (mengde), kjemisk innhold, holdutvikling, helse, fruktbarhet og melkekvalitet. Ettersom fôrkostnadene utgjør ca 70 % av de variable kostnadene vil fôringen også være av svært økonomisk betydning. 

Riktig valg av fôringsstrategi vil være et viktig hjelpemiddel for å optimalisere fôrrasjonen og dermed få best mulig utnyttelse av det fôret vi vil og kan tilby kua. Viktige faktorer å ta hensyn til ved valg av strategi er produksjonsmål og ressurser (fig. 1). Eksempler på produksjonsmål er avdråttsnivå, kraftfôrforbruk og holdutvikling. Eksempler på ressurser kan være kvote, driftsbygning, areal, arbeidsforbruk, interesse og kunnskap. I tillegg kommer det materielle som utforingsmekanismer og grad av mekanisering/automatisering; båsfjøs, løsdrift, melkestall, robot, appetittfôring, kraftfôrtildeling med mer.

Det avgjørende for en velfungerende strategi er at brukeren, DU, vet hva du ønsker å oppnå med produksjonen, samt vet næringsverdien av fôrmidlene. Grovfôrprøver er et meget godt hjelpemiddel ved planlegging av strategi.

Begrepsavklaringer og strategier

Fullfôr har i Norge blitt brukt som et samlebegrep for det å blande fôrmidler i en fullfôrblander.

Som fôringsstrategi er det store forskjeller på fullfôr (TMR*) hvor alle fôrmidlene i totalrasjonen blandes og brukes som eneste fôr, og grunnblanding (PMR**) med tilleggsfôr. En grunnblanding kan inneholde enten grovfôr kombinert med ulike kraftfôr/energi-fôrmidler, eller en blanding av ulike grovfôr. Grunnblandinga skiller seg fra fullfôr ved at den krever tilleggsfôr for å utgjøre en fullverdig rasjon.

Vi har valgt å dele fôringsstrategiene inn i tre hovedkategorier; normfôring, fôring etter planlagt avdrått og fullfôr. Hovedpoenget ved å velge en strategi forholdsvis bevisst, er som nevnt mål og ressurser. I denne brosjyren prøver vi også å «begrave» begrepet «strategifôring» som en egen strategi. Strategifôring er et samlebegrep for det å ha en gjennomtenkt og planlagt fôringsmetodikk. 

Vi i Topp Team Fôring tror at dere som bønder vil ha mye igjen for å velge en bevisst strategi og planlegge fôringen godt.

Målet vårt er at brosjyren skal være et godt verktøy til inspirasjon for deg som lurer på hvilke fôringsstrategi du bør velge. Det er på langt nær noe fasit. Hver strategi må tilpasses DINE ressurser og mål for å gi best mulig resultat.

Som nevnt i innledningen har vi fått noen flotte bønder til å stille opp og fortelle litt om sine erfaringer med ulike strategier. Det er foretatt videointervju om strategier og erfaringer og resultatet et lagt ut på YouTube. To av filmene ligger her som link, mens de i brosjyren vil bli presentert ved bruk av QR koder.

De to filmene her er fra gårder med vidt forskjellige drift og strategier. Fra Østfold har vi Re Samdrift med løsdrift og fullfôr: http://www.youtube.com/watch?v=qapBXtfj63c  

Fra Rogaland har vi Ester Haugland med båsfjøs og normfôring: http://www.youtube.com/watch?v=6bMCSMDc_hU

Resten av filmene finner du i brosjyren «Fôringsstrategier» som er like rundt hjørnet. Vi er også veldig interessert i å høre hvilke strategier dere i praksis bruker, og hvilke erfaringer dere har.

*TMR = Totaly Mixed ration

**PMR = Partial mixed ration

august 29, 2012 at 12:40 pm 2 kommentarer

Kutting av grovfôr

Av Eirin

Vi fortsetter blogging med grovfôrstoff ettersom det nærmer seg en ny sesong!

Kutting av grovfôr har vært mye diskutert, og mange av oss har vært ute og sagt at kutting vil øke grovfôropptaket hos kyr, nyere forsøk har vist at dette er en sannhet med modifikasjoner.

En svensk forsker; Rolf Spörndly (et.al) gjennomførte i 2007/2008 høstings og fôringsforsøk for å se på forskjellen i grovfôropptak ved ulik kuttlengde. Det ble etter slått lagt opp til to høstelinjer; rundballer og eksakthøster hvor grasmassen etterpå ble pakket i pølse/slangepakker. Fôrkvalitet og gjæringskvalitet var så lik at det ikkje ble funnet noe signifikante forskjeller.

Kuttelengden på fôret i rundballen var i snitt 15,3 cm, og i pølsepakken ca 1,7 cm. Altså en stor forskjell for å kunne påvise forskjeller i grovfôropptak og produksjonsrespons. Fôret ble ikke revet/behandlet ytterligere ved tildeling til forsøkskyrne. Kyrne var delt i to grupper som fikk henholdsvis rundball og finhakket fôr. Fôret ble byttet midt i prøveperioden. Kyrne stod på bås.

Flere forhold ble studert ved de ulike rasjonene; etetid, drøvtygging, pH endringer i vom og også produksjonsresultat målt i kg melk. Når det gjelder pH endringer/forskjeller i vom, så ble det funnet noe høyere pH i vom gjennom døgnet ved rundballefôring, men forskjellen var liten.

 

Rundball

Pølsepakket

Kuttlengde

15,3 cm

1,7 cm

TS opptak

14,3 kg

14,2 kg

Etetid (tyggetid)

309 min/døgn

216 min/døgn

Drøytygging

473 min/døgn

462 min/døgn

Total tyggetid

782 min/døgn

678 min/døgn

 

 

 

Kg melk

29,7

29,6

-fett

4,3

4,4

-protein

3,5

3,5

Tabell 1: resultater fra forsøkene til R. Spörndly 2007/2008

Som vi kan se ut i fra tabellen er det små forskjeller i tørrstoff(TS)opptak, altså eter kyrne like mye om fôret er kuttet godt eller ikke. Det ble forventet store forskjeller i etetiden, og det ser vi tydelig; Kyrne som fikk rundball brukte i snitt 5 timer og 9 minutter (309 minutter) på å spise ca 14 kg TS, mens kyrne som fikk finhakket fôr brukte ca 3 timer og 36 minutter (216 minutter) på samme mengde TS. Det som kanskje overrasker mest er at drøvtyggertiden er forholdsvis lik uavhengig av kuttelengde, det skilte kun 11 minutter i snitt. Et døgn består av 1440 minutter, rundt 700 av disse minuttene bruker kyr til grovfôropptak og drøvtygging!

Produksjonsmessig var det ingen signifikante forskjeller på hvilket grovfôr kyrne fikk.  Så hvilke konklusjoner kan da trekkes?

Tjener vi på å kutte fôret?

Kyr på bås som har fri tilgang på grovfôr vil i følge forsøket kunne ete like mye uavhengig av kuttelengden på grovfôret, så fremt kvaliteten er lik. I en løsdrift der det er færre eteplasser enn antall kyr og etetiden er redusert, vil spesielt dyr av lav rang ha mulighet for et større grovfôropptak ved godt kuttet fôr enn ved lite kuttet fôr. I båsfjøs med APF-vogn og dårlig surfôropptak vil økt kutting av surfôret være gunstig. Her vil det være viktig at kyrne får i seg mye surfôr på kort tid. Kuttingen vil også redusere problemer med at kyrne drar ut fôr fra vognen og at vogna kan kjøre seg fast i dette.

Godt kuttet grovfôr gjør det vanskeligere for kyr å trekke grovfôr inn i bås/løsdrift, og vi vil unngå dyr som slenger grovfôr overalt. Det kan være lettere å håndtere til dels godt kuttet grovfôr, men dette vil jo avhenge av grovfôrlinjene på bruket.

Kuttet gras er lettere å ensilere i både plan- og tårnsilo sammenlignet med langt gras, og vil øke kapasiteten og gi mer grovfôr per m3. Dette er det også gjort mye forsøk på.

Hvor mye kutting?

Hvis vi først skal kutte grovfôret er nok 1,7 cm  i overkant godt kuttet, og vi anbefaler gjerne kuttelengde på >3 cm. Grovfôr ned mot 2 cm og kortere er i upubliserte forsøk av Harald Volden funnet igjen ufordøyd i tarmsaft hos fistelkyr. Det er å anta at hos kyr med høye rasjoner og høy passasjehastighet vil noe ufordøyd gras følge flytelaget ut av vom. Høye kraftfôrrasjoner vil påvirke denne tendensen ytterligere.

Kutting vil altså påvirke hele grovfôrlinjen på bruket, og hvilken effekt kuttingen vil ha på kua er avhengig av driftsopplegg, utfôringsmekanismer, håndteringsmuligheter og kuas tilgang på grovfôret.

Hvilke erfaringer har dere gjort?

mars 30, 2012 at 8:23 pm 4 kommentarer

Melk eller melkeerstatning?

Av Eirin

Det er mange faktorer som skal avgjøre om vi skal velge egen melk (helmelk) eller melkeerstatning (pulvermelk) til kalvene. Har vi valgt melkeerstatning får vi igjen valget om type. Her skal vi se på noen faktorer som kan hjelpe på valgene.

Prismessig er egen melk, såfremt vi når kvoten, det mest økonomiske valget til kalven. Prisen per FEm (ca 4,1 liter melk) vil være svært avhengig av driften på gården, men rundt 5-8 kroner. Kvotemelk betales med 16-18 kroner pr. FEm. Melkeerstatning ligger et sted midt mellom. Forenhetskonsentrasjonen varierer sterkt i melkeerstatninger. Helmelk ligger i snitt på 1,86 FEm/kg tørrstoff.

Storparten av melkeerstatningene er basert på soya- og myseprotein som proteinkilde. Disse er rimeligere enn de få som er basert på melkeprotein. Her er det viktig å vite at kalv yngre enn tre uker har liten evne til å utnytte annet protein enn melkeprotein. Alternativene er å bruke egen melk til kalven er tre uker, bruke melkepulver basert på melkeprotein de første tre ukene, eller i hele melkefôringsperioden.

Hvor mye melk skal kalven få? Mange mener kalven spiser mer og tidligere kraftfôr om den får pulvermelk i stede for helmelk, en av årsakene til dette er nok at vi gir like mange liter pulvermelk som vi ville gitt helmelk. Pulvermelk har vanligvis en lavere forenhetskonsentrasjon enn helmelk, dette vil si at generelt for pulver vil det gå 4,5-5 liter (avhengig av anbefalt blandingsforhold) for å oppnå en FEm. Vi vil altså gi kalvene mindre næring på tross av like mange liter helmelk. Hvor mye og hvor lenge kalven skal og bør få melk, får vi diskutere en annet gang. Kanskje på et GoKalven kurs?

Det er for øvrig kommet et produkt på markedet, basert på melkeprotein, som har samme energikonsentrasjon som helmelk. Dette produktet ble utviklet i Sverige etter et stort prosjekt med blant annet fokus på høy tilvekst på kalv. Det blir spennende å se hvor effektivt det er, og om det vinner markedsandeler på tross av noe høyere pris.

Innenfor pulverproduktene er det mange forhold i tillegg til proteinkilde. Noen egner seg bedre enn andre til automat og noen er syrnet. Noen må brukes rett etter blanding, og noen tåler å stå en stund. Her spiller nok de praktiske erfaringene inn aller sterkest, og det er dere som vet best hva som fungerer.

Utover melk/melkeerstatning er godt grovfôr og vann en selvfølge. Kraftfôr er et annet valg vi må ta; hvilke type og hvor mye? Det viktigste er etter min mening å huske at selv det dyreste kalvekraftfôr er vesentlig billigere enn melk per FEm.

Hva ønsker og forventer dere av kalven i melkefôringsperioden?

januar 21, 2011 at 11:46 am 7 kommentarer


Arkiv