Posts tagged ‘NorFor’

TINE OptiFôr Ku og andre raser enn NRF

Av Åse

NorFor er godt gjennomarbeidd for alle store raser i Norden; der dei viktigaste er  kombinasjonsraser som NRF, SRB, RDM og islandske kyr, og mjølkeraser som holstein og jersey.

Vi får av og til spørsmål om NorFor «stemmer» for holstein og jersey.  Det meiner vi absolutt! Hugs at holstein er viktigaste rase i både Sverige og Danmark, og det er mange jerseykyr i  Danmark.  NorFor har derfor hatt god tilgang på forsøksresultat med desse rasene som grunnlag for utviklinga av NorFor-systemet, f.eks. ved utrekning av fôrbehov, fôropptak osv.  Det beste beviset for at NorFor passar for desse rasene også, er at bruken av NorFor-fôrplaner aukar fort i Sverige og Danmark.  Danskane køyrer mykje eindags-forkontroll, og desse viser at både fôropptak og produksjon stemmer godt med det NorFor bereknar.

Her vil eg fortelja litt om kva TINE OptiFôr / NorFor har gjort for å ta omsyn til ulike raser.

  • Alle listevalg-alternativa kan brukast på alle raser, bortsett frå at «Laktasjonsuke 1  – 43» ikkje er tilrettelagt for «gamle» norske raser.
  • I «Buskap»-bildet kjem middeltal i buskapen opp, uansett rase.  Men ver obs dersom buskapen har f.eks. både NRF og jersey.  Levandevekter (omrekna fra slaktevekter) og historisk 305-dagars laktasjonsavdrått avspeglar da sjølvsagt midlet for rasene.  Tala kan redigerast og tilpassast ei rase om gongen.
  • I «Dyr»-bildet ved bruk av KK-data kjem rasekode fram, og dersom dyra har innrapportert brystmål el. levandevekt kjem desse med på kvar enkelt ku.
  • I «Fôrmidler» og i «Beregning» er det ikkje behov for spesielle tilpassingar.  Jersey har lågare minstegrense på tyggetid enn dei andre rasene, og det kjem fram automatisk.
  • Med listevalg «Pr. gruppe/ku (Egendefinert)» er både holstein og jersey valgbare raser.  Pass på å legge inn fornuftige levandevekter og kjemisk innhald i mjølka ut frå rasevalget.  Velger du Planlagt avdrått er det viktig å tilpasse tala i «Buskap»-bildet under Planlagt avdrått til den rasen du set opp fôrplan for (skal oppgjevast i kg EKM).  Sannsynleg tilvekst på 1. og 2. kalvskyr er tilpassa dei ulike rasene og kjem automatisk.
  • Listevalget «Dagsavdrått 0 – 50 kg» inneheld ikkje rasevalg, og det trengs ikkje heller.  Men det er sjølvsagt viktig at levandevekter på kyrne og kjemisk innhald i mjølka innlagt i «Buskap»-bildet er logisk ifht. til kva for rase fôrplanen skal gjelde for.
  • Ved bruk av listevalget «Laktasjonsuke 1 – 43» må du vera nøye med å legge inn høvelege levandevekter og Planlagt avdrått i «Buskap»-bildet.  I «Dyr»-bildet velger du rase (valga er NRF, holstein, jersey) og lakt.nr.  Laktasjonskurva som kjem opp er litt forskjellig for dei ulike rasene. Sidan Planlagt avdrått er oppgjeve i kg EKM er det riktig med 4,0 % fett – 3,3 % protein – 4,7 % laktose i «Dyr»-bildet uansett rasevalg.

 TINE OptiFôr skal altså gjera ein like god jobb med fôrplaner til holstein- og jersey-kyr som til NRF-kyr så sant brukar passar på å legge inn logiske data for levandevekter, kjemisk innhald i mjølka og evt. planlagt avdrått. Det er sjølvsagt lite norsk datagrunnlag frå KK og forskninga bak holstein og jersey, og forma på laktasjons-kurva kan kanskje vera litt annleis under norske forhold.  Eg tenkjer da spesielt på dansk fôring med mykje fullfôr (TMR) som nok gjev flatare laktasjonskurver enn tradisjonell norsk fôring.

 Fødselsvekt og utvaksen vekt inngår i ein del NorFor-formlar.   Norfor brukar fylgjande:

  Fødselvekt, kg Utvaksen vekt, kg
  Oksekalv Kukalv Oksar Kviger Kastrater
NRF 41 39 950 600 750
Jersey 30 28 650 440 550
SLB (holstein) 41 39 950 640 750

 NorFor har sjølvsagt rase-tilpassingar i alle nødvendige formlar.  Det gjeld  f.eks. kor mange kilo kroppsvekt ei gitt hold-endring representerer,  berekning av fôropptak, laktasjonskurver og behov for og utnytting av fosfor.  Når det gjeld jerseykyr og bruk av OptiFôr skreiv eg ein artikkel i Buskap (nr. 3 i 2008) spesielt om dette.

 Det er altså all grunn til å bruke OptiFôr-forplaner i buskapar med holstein og jersey også, enten ein vil setja opp individuelle kraftfôrlister til kyrne eller lage generelle fôrplaner som grunnlag for fôrtabellar i datastyrte fôringssystemer !

november 10, 2012 at 9:56 am Legg igjen en kommentar

Grovfôrprøve – hvorfor og hvordan?

Av Ann Turi

Vi vet at fôret (både grovfôr og kraftfôr) utgjør den største variable kostnaden i melkeproduksjonen, og de fleste vil nok si seg enige i at det er dårlig økonomi både i overfôring og underfôring. En god næringsbalanse hos dyrene er viktig for at disse skal holde seg friske og produsere godt.

Grovfôrkvaliteten vil variere fra år til år og fra gård til gård, og derfor kan man ikke legge gjennomsnittsanalyser fra området til grunn for fôrplanleggingen sin. Næringsinnholdet i grovfôret avhenger bl.a av jordsmonn, artssammensetning, gjødsling, høstetidspunkt og været, og det er vanskelig å si noe sikkert om innholdet av energi, protein og NDF/iNDF i grovfôret uten en analyse. Om grovfôret ditt er dårligere enn du tror, vil dette kunne gi lavere ytelse enn forventa/ønska, lavere protein% i melka, sykdom (f.eks ketose) og dårlig fruktbarhet. Om grovfôret er bedre enn du tror, bruker du mest sannsynlig en del mer kraftfôr enn det som er nødvendig, og det utgjør mange unødvendig brukte kroner om hver ku får 1 kg kraftfôr for mye hver dag gjennom hele laktasjonen. En grovfôranalyse vil derfor være en lur investering når man skal vurdere hvilken type kraftfôr man bør velge, og ikke minst for å bestemme hvilke mengder kraftfôr man bør bruke, og analysen betaler seg i løpet av kort tid når man legger denne til grunn for valg av kraftfôrstrategi. En grovfôranalyse vil også være et nyttig verktøy for å planlegge neste års grovfôrsesong – hva har jeg gjort riktig og hva bør jeg gjøre annerledes?

Hvordan ta ut en representativ prøve?

Man bør vente til ca 6 uker etter slått før man tar ut prøve av ensilert fôr, da vil gjæringsprosessen være ferdig og fôret har blitt stabilt. Det beste er om man tar ut prøven med et prøvebor, og følgende anbefales for å få en mest mulig representativ prøve:

Surfôr fra rundball:

Ta ut 2-3 stikk i 2-3 rundballer. Det er en fordel om man tar ut prøven både øverst/nederst og ytterst/innerst i rundballen, fordi tørrstoffet kan variere på forskjellige steder i ballen. Bland prøven godt og ta ut 0,5-1 kg som pakkes i gjennomsiktig og tett plastpose.

Om man ikke har prøvebor kan man ta ut prøven over litt tid. Da tar man ut en liten prøve hver gang man åpner en ny rundballe. Prøvene fryses ned etter hvert, og sendes inn samlet når man har tatt prøve fra så mange baller som man ønsker.

Surfôr fra tårnsilo/plansilo:

Det bør tas ut 5-7 stikk med prøvebor forskjellige steder i siloen. Bland prøven godt og ta ut 0,5-1 kg som pakkes i gjennomsiktig og tett plastpose.

Om man ikke har tilgang på prøvebor, kan man ta ut prøve for hånd. Ta da en neve her og der rundt om i siloen, men pass på at det øverste laget er tatt bort først. Også her er det en fordel om man tar ut prøve over flere dager, evt før og etter uttak fra siloen.

Man bør ta ut minimum 1 prøve fra hver slått. Om slåtten er unnagjort i løpet av få dager, kan det holde med en samleprøve fra de ulike skiftene (om man legger i rundballer). Men om slåtten tar opptil flere uker, er det å anbefale at det tas ut en prøve fra det som ble først høstet og en prøve fra det som ble sist høstet. På det viset vet man i alle fall næringsinnholdet i det beste og det dårligste grovfôret. Om man har mange ulike skifter og velger å ta ut en blandingsprøve fra disse, evt om man tar ut en blandingsprøve av ulike slåtter, er det viktig at prøven fra de ulike skiftene/slåttene blir tatt ut med samme vektforhold som det som skal brukes ved fôring.  

Hvilken analyse bør man så velge?   

Som standardanalyse velger man «NIR – NorFôrpakke inkl FEm og opptaksindeks» (gjelder prøver som sendes til Eurofins). Denne gir oss de viktigste svarene i forhold til innholdet av tørrstoff, energi, protein, NDF (fiber), pH med mer, og i denne analysepakken får du også en indikasjon på hvordan gjæringa har gått. Dette er et minimum av parameter som vi trenger for å gjøre en vellykket fôrplanlegging.

Om man ønsker et mer nøyaktig svar på innholdet av gjæringsprodukter i surfôret, kan man også velge å få analysert for gjæringskvalitet. Da får man svar på om gjæringen har gått som ønsket, om man har unngått smørsyregjæring og hvor mye av proteinet som har blitt brutt ned i gjæringsprosessen. Gjæringskvaliteten i surfôret påvirker smakeligheten på fôret, og smakeligheten er viktig i forhold til fôropptaket. En gjæringsanalyse vil også kunne gi nyttig informasjon i forhold til om man har brukt riktig mengde/type ensileringsmiddel.

I tillegg har man analysepakker for mineraler og anion-kationbalanse, samt for hygienisk kvalitet på fôret. De førstnevnte er mest aktuell i besetninger med f.eks mye melkefeber eller andre sykdommer/problemer som kan relateres til mineralbalansen, mens den sistnevnte kan være aktuell om man har veldig tørt og/eller grovt fôr hvor muggdannelse lett kan forekomme. Hygieneanalysen kan også være nyttig i situasjoner hvor sporer i melka har vært eller kan komme til å bli en utfordring. 

Uttak og innsending – hvem, hva, hvor?

Grovfôrprøver kan man ta ut selv eller få en rådgiver til å gjøre dette for seg. Om rådgiveren tar ut prøven, vil han/hun også være behjelpelig med utfylling av bestillingsskjemaet som må følge med prøven, samt innsendingen.

Om man velger å ta ut prøven selv, kan man få poser, bestillingsskjema og konvolutter til innsending ved å henvende seg til rådgiveren sin eller direkte hos Eurofins (www.eurofins.no), evt. FKRA (www.fkra.no).  Og husk: Det viktigste er ikke hvem som gjør jobben, men at det blir gjort!

september 10, 2012 at 5:32 pm Legg igjen en kommentar

Presisjonsstyring i melkeproduksjon

Av Noralv

Nordisk Økonomisk Kvægavl

Nordisk økonomisk Kvægavl (NØK) avholdt kongress i Gråsten 30.juli til 1.august 2012. Kongressen ble holdt på Gråsten Landbruksskole som ligger helt sør i Danmark. Organisasjonen NØK har medlemmer fra alle de nordiske landene og er representert med melkeprodusenter, forskere, rådgivere, nasjonale samvirke organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Det avholdes kongress hvert annet år. Mer om NØK kan leses på www.noek.org

Gråsten Landbruksskole driver melkeproduksjon på 160 danske Holstein kyr. Kvoten er på ca 1.4 mill (kg) og leveres til Arla Foods. Fôringen består, som hos mange andre melkeprodusenter i området, av en grunnlanding bestående av surfôr og maisensilasje, rapskake og kraftfôrblanding. Kyrne fôres i tre grupper: 1. Eldre kyr tidlig i laktasjon, 2. Eldre kyr seint i laktasjon og 3. Førstekalvskyr. De kjører et regime med to ulike grunnblandinger i rasjonen for hhv. tidlig- og seinlaktasjon. Besetningen har tre stk. Lely A3 melkeroboter. Ytelsen ligger per i dag på i overkant av 9600 kg EKM.

Presisjonsstyring viktig for godt resultat

Et av fagtemaene som ble presentert var presisjonsstyring i melkeproduksjonen. Her gjennomgikk Charlotte Hallen Sandgren (DeLaval, Sverige) en del momenter omkring det å kunne fange opp enkeltindivider i større besetninger for å oppnå produksjonsmål. Dette gikk blant annet på bruk av de «sensorene» som vi har i dataverktøyene i dag. Eksempler på dette er online celletallsmåling (OCC), reproduktiv status (aktivitetsmålere), endringer i kroppsvekt, tyggetid, urea, fett, protein og endringer i melkeproduksjon m.m. Gjennom en slik «per dyr» innfallsvinkel vil en lettere kunne oppnå kvalitative og kvantitative mål samt bedre holdbarhet på dyr.

Sanna Soleskog fra Övrabo i Sverige (tidligere rådgiver i Växa, nå økologisk melkeprodusent) gikk gjennom en del av de mulighetene hun har i Delpro fra DeLaval. Her ble viktige faktorer som det å følge opp kyr med ufullstendige melkinger lagt vekt på. Hun fokuserte og på den store nytteverdien hun hadde gjennom målinger med DeLaval sin online celletallsmåler (OCC). Bruk av aktivitetsmålere, og heattime ble i hennes øyne enda viktigere fremover. 

Herd Navigator ble kort gjennomgått av rådgiver Annica Hansson i Växa. Hun kjører opplæring av melkeprodusenter i daglig bruk av dette styringsverktøyet. Her ble mange av mulighetene som er til stede for å oppdage bl.a. kommende brunster, bekrefte drektighet, cyster, urea og mastitt vist. Mer informasjon om Herd Navigator kan fremskaffes på DeLaval sin hjemmeside.

 

Finske melkeprodusenter bruker mer fôringsrådgiving enn sine norske yrkeskollegaer

Fra Finland fikk vi en gjennomgang av management-programmet «KoKompassen». Finland deltar ikke i NorFor og dette er deres planleggingsverktøy. Finnene har allerede mer enn 5500 besetninger som kjører fôrplaner og benytter fôringsrådgiving. Dette utgjør litt over 50 prosent av alle melkeprodusenter. Det siste er noe de fleste norske melkeprodusenter burde bite seg merke i da besetningsstrukturen i Finland er forholdsvis lik den vi har i Norge. Hvorfor er ikke norske melkeprodusenter mer opptatt av optimalisering av fôringa ??  Spørsmålet er da om majoriteten av norske melkeprodusenter opplever økonomien for god til at de setter inn ressurser på fôringsrådgiving.

Klimaproblematikken

Klima hadde et sentralt fokus under møtet. Her presenterte bl.a. Fagsjef i TINE Rådgiving og leder for Topp Team Fôring, Harald Volden, hvordan NorFor nå implementerer «klimamodul». Det gjelder i fremste rekke kalkulering av metan-, nitrogen- og fosfor utslipp.

NorFor bedre enn det amerikanske systemet

Det ble under «The Nordic Feed Science Conference» i Uppsala gjennomført sammenligning mellom NorFor og det amerikanske NRC systemet, som av amerikanerne blir oppfattet som «the golden standard». Dette viste at NorFor er betydelig mer nøyaktig i sin predikering av produksjonsrespons og dermed også i potensiell planlegging. Noe som er verdt å merke seg i forhold til muligheter utover Nordens grenser. Og ikke minst blant de nordiske melkeprodusentene.

august 7, 2012 at 11:52 am Legg igjen en kommentar

Svensk film som skryter av NorFor

Av Åse

Lantbrukarnas Riksförbund i Sverige har produsert ein film som marknadsfører NorFor.  Den fokuserer på betre økonomi, mindre importert fôr og dermed miljø- og klima-venleg drift ved hjelp av NorFor-baserte fôrrasjonar.  Filmen er laga som ein reportasje fra Komstadgården i Skåne, og bonden seier at NorFor-baserte fôrplaner har ført til vesentleg meir grovfôrbasert fôrrasjon i buskapen, og at han nå erstattar store mengder importert soya med proteinråvarer som han dyrkar sjølv (mykje luserne og kløver).  Buskapen får ein fullfôrmix som skal dekke 27 kg EKM, og inntil 5 kg kraftfôr i tillegg i roboten.  I intervjuet  pratar han også om kor viktig det er å gje kvigene mykje grovfôrvolum for at dei skal bli flinke til å eta grovfôr når dei blir mjølkekyr. 

 Skåne-dialekta er ikkje så enkel å forstå for oss nordmenn, men eg sender med linken til den svenske filmen for dei som har lyst til å sjå og høyre: http://www.youtube.com/user/Lantbrukarnas#p/u/5/HxYwJl9W5eg

Etter ein heller treg NorFor-start både i Sverige og Danmark virkar det som at NorFor nå er godt etablert i desse landa.  I Norge blir det lagra velså 12.000 fôrplaner pr. år i TINE OptiFôr – som altså brukar NorFor fôrvurderingssystem.  Med velså 10.000 mjølkeprodusentar i landet skulle vi ynskje at dette talet var mykje høgare.  NorFor er unikt fordi det tek omsyn til samspelet mellom dyret og fôrrasjonen , og like eins at fôrverdien er avhengig av både fôrsamansetjinga og fôropptaket. Derfor meiner vi at NorFor-fôrplanene vil gje auka fôreffektivitet, bidra til god helse og dyrevelferd, mindre miljøbelastning og auka inntjening for bonden.  Kvotefyllinga er nå nede på rundt 90 % i middel for landet, og det ligg sannsynlegvis mykje tapt inntekt i dei prosentane som manglar.  Det kan vera mange grunnar til låg kvotefylling, men eg reknar med at fôringa er ein svært avgjerande faktor.

Statistikken over lagra fôrplaner i OptiFôr viser at ca. 22 % er satt opp av bonde, og resten av rådgjevar.  Rådgjevarane veit kvar dei skal sende eventuelle forslag til forbetring av verktøyet, men vi har neppe vore flinke til å etterlyse slike innspel frå døkk bønder som brukar OptiFôr sjølve ?  Vi samlar på alle gode idêar inntil vi får programmerings-kapasitet til å gjennomføre det viktigaste.  Bønder er sjølvsagt også velkomne til å koma med forbetringsynskje– skriv gjerne her på bloggen eller send til meg på e-post  (ase.anderssen@tine.no).

Ellers ser vi at ein del islandske kyr nå får fôrplaner ved hjelp av TINE OptiFôr etter at vi laga ein spesialversjon til Island for eit knapt år sidan.  Den største mjølkebonden på Færøyane har faktiskt også teke kontakt i håp om å få ei løysing som gjer at han kan bruke NorFor-planlegging i buskapen!

november 30, 2011 at 9:45 am 6 kommentarer

Kva er ein god fôrplan ?

Av Åse

GrovfôrkvalitetEtter å ha vore med på å utvikle dataverktøyet TINE OptiFôr Ku er eg spent på korleis produktet blir motteke av mjølkebøndene. Det blir lagra 13.-14.000 fôrplaner på TINE OptiFôr Ku pr. år nå. Dette er jeg bare delvis fornøgd med. Dette tyder på at mange buskapar fortsatt brukar ein standard fôrplan som grunnlag for å fastsetja kraftfôrmengder til kyrne.  Altså ein plan som ikkje direkte er basert på grovfôranalyse på garden, og heller ikkje er tilpassa den aktuelle buskapen når det gjeld kor store kyrne er, fett- og protein-% i mjølka, om det er lausdrift eller båsfjøs, og om det er 100 % appetittfôring med grovfôr. Dette synest eg er litt rart…

TINE utvikla OptiFôr Ku av to hovudgrunnar:  For å ta i bruk den beste fôrvurderinga (NorFor), og for at det skal vera lettvint og dermed billig å lage fôrplaner spesielt tilpassa kvar enkelt buskap. Dette meiner vi skal bidra til best mogleg økonomisk resultat hjå mjølkeprodusentane.

For å lage ein god fôrplan må eg veta kvaliteten på hovudgrovfôret som buskapen skal eta.  Og nå legg laboratoria (Eurofins og FKRA) analyseresultata direkte inn i OptiFôr – veldig lettvint! Tilsvarande legg kraftfôrbransjen inn opplysningar om alle kraftfôrtypene og mineralblandingane. Andre fôrmiddel kan eg enkelt hente inn normale fôrverdiar for. Vidare må eg veta ”alt” om kyrne i buskapen; kor lenge etter kalving, kor mykje dei mjølkar, rase og gjerne kor store dei er.  OptiFôr hentar dette rett frå Kukontrollen. Dermed ligg alt til rette for effektiv fôrplanlegging. Og OptiFôr (via NorFor-serveren som står i Danmark !) kan rekne ut billegaste fôrrasjon til kvar enkelt ku veldig fort. Derfor kan eg setja opp fagleg og økonomisk gode kraftfôrlister kjapt – også i store buskaper.  Det kan TINE-bønder sjølve gjera også. Men det er nok lurt å gå på kurs fyrst.

OptiFôr tilbyr ulike typer fôrplaner, alt etter bondens behov og ynskje. Oftast er det mest praktisk med individuelle kraftfôrlister. Da reknar OptiFôr ut rett mengde til kvar ku spesielt. Du velger sjølv om den skal setjast opp ut frå avdrått på siste mjølkeveging, eller ut frå planlagt avdrått. Da set du inn mål for kva 1. kalvskyr, 2.kalvskyr og eldre kyr skal mjølke i heile laktasjonen.  Slik er det mogleg å styre mot bestemte avdråttsmål, og likevel få ferdig ”kraftfôrliste” til kvar ku for eksempel kvar månad. ”

Så eg vil påstå at OptiFôr gjev meir praktiske og betre fôrplaner enn standard fôrplaner, som du kan få for eksempel frå kraftfôr-leverandøren din.  Desse er ei grov hjelp, og foreslår kraftfôrmengder gjennom laktasjonen ved for eksempel tre ulike grovfôrkvalitetar og ulike avdråttsnivå. Du kan sjølvsagt ha grovfôranalyse og dermed velja plan for omlag riktig energi-innhald i fôret, men korleis velja riktig kraftfôrtype? Det er ikkje alle fôrprøver som fylgjer vanlege samanhengar mellom energi og protein.   Og du får ein jobb kvar månad med å plassere kvar ku riktig i høve til standardplanen for å finne riktig kraftfôrmengde. Eller du må greie å legge standardplanen inn i fôrtabellane i fjøs-PC’n din. 

Nå er eg spent på andres synspunkt her på bloggen…..

Utan grovfôranalyse er det fort gjort å bomme dugeleg på kor godt grovfôret eigentleg er. Berre les meir her…….

november 11, 2009 at 8:15 pm 12 kommentarer


Arkiv