Forfatter arkiv

Jevnere fortørking og mindre sporerisiko med strengvender?

Av Kjell Ivar

En effektiv fortørking av graset på enga gir flere fordeler. For det første vil vanninnholdet kunne reduseres vesentlig. Dette gir en åpenbar effekt i at en slipper å frakte vann og at en ved god pakking får mer fôr pr kubikk og rundball. Andre  fordeler er at åndinga i graset reduseres raskere, samt at gjæringsintensiteten vil bli mindre og en vil derfor spare sukker.

Effekten av bredspredning for å få en mer effektiv fortørking er vel dokumentert i flere forsøk. Blant annet i Norsk Landbruksrådgiving sitt forsøk i Vest-Agder 2010 om høsteteknikk av rundballer: http://agder.lr.no/fagartikler/9371/

Her ser en klar effekt på fortørking av både høyere stubbing og breispreing av graset. Økt stubbehøyde gir mer luft mellom bakken og graset og reduserer derfor tørketiden.

Mye av årsaken kan en se på figur 1 nedenfor. Ved fortørking i streng vil det bli stor forskjell på topp og bunn av strengen, og at en risikerer uønsket bakterievekst i bunnen. Ved bredspreding får man en jevnere tørke i topp og bunn, og en potensielt bedre hygienisk kvalitet.

Forsøk ved det svenske landbruksuniversitetet (SLU) bekrefter de norske forsøkene og viser at bredspredning normalt gir bedre gjærings- og hygienisk kvalitet enn ved strenglegging. Dette forutsetter imidlertid gode innhøstningsforhold og riktig bruk av rive. Svenskene fant nemlig ut at fuktig vær og regn på graset før innkjøring, gav dårligere kvalitet på surfôr som var bredspredt kontra strenglagt. Resultatene viser at det var mye mer smørsyre gjæring og høgere sporetall ved bred spredning og fuktige forhold, enn ved strenglegging.

Ved bredspredning og regn blir alt graset oppfuktet. Graset i en streng utsettes for mindre regn totalt, samt at det i hovedsak er det øverste laget som blir bløtt. Bredspredt gras vil tørke opp raskere ved gode værforhold etter en regnskur, men ved fuktige forhold ser det altså ut til at graset utsettes for mer jordinnblanding og at faren for feilgjæring og sporer øker mye.

Forsøkene har ført til at svenskene har endret noe på sin tilrådning. De anbefaler å fortørke i streng ved usikre værforhold (fuktige og fare for regn) og eventuelt å bruke strengvender/lufter (se egen omtale senere) i stedet for bredspredning. Er værutsiktene gode anbefales bredspredning.

Fortørking kan altså gi store fordeler ved optimale forhold, men en skal være oppmerksom på økt fare for feilgjæring, jordinnblanding og sporeproblematikk ved fuktige forhold og feil bruk av utstyr. En høyere stubbing vil løfte graset noe mer fra bakken og dermed potensielt gi mindre jord­innblanding hvis riva brukes riktig. En vil også få en bedre fortørk på grunn av mer luft mellom strengen og jorda.

Hva er så optimal fortørk? Det kommer an på hvordan du har tenkt å lagre graset. Norsk Landbruksrådgiving anbefaler et intervall fra 25-35 % som optimalt. De ser da på både avrenning, ånding og gjæringstap, samt tap av bladmasse/finstoff ute på enga. I rundballer vil det være økonomisk gunstig å få mye fôr i hver ball og en ytterligere fortørking til 35-40 %. I en plansilo vil tørking over 30 % ikke være ønskelig da det blir vanskeligere å få en god nok pakking av massen, og faren for lufttilgang, mugg og varmgang blir stor. Vær oppmerksom på at fortørking gjør graset «seigere» og potensielt vanskeligere å kutte og pakke.

Ved fortørking over flere dager vil en få en oppfukting om natten av nattdugg/råme. Her spiller den relative luftfuktigheten (RH) gjennom døgnet inn. Forsøk ved det svenske landbruksuniversetet (SLU) viser at man må under 60 % RH for å få en effektiv fortørking. Ved luftfuktighet over 80 % får man en oppfukting av slått gras. Figur 2 viser hvordan luftfuktigheten kan variere gjennom døgnet i juni og august.

For slått i juni vil det i dette eksemplet være gunstige forhold for fortørke fra kl. 10 – 22. Fra midnatt og fram til ca. kl. 04 ligger RH over 80 % og en får oppfukting av graset.  For slått i august er luftfuktigheten generelt høyere for hele døgnet og en effektiv fortørking oppnås fra 12-19. Samtidig ser vi at RH ligger over 80 % i større deler av døgnet. Dette vil i praksis bety at vi har en større utfordring med å få god fortørke på slått i august enn i juni. Det vil også si at der er mindre gunstig å fortørke graset over flere dager ved 2.slått i august enn 1.slått i juni.

Hva skal vi da lande på i praksis? Vi opplever stadig mer skiftende vær i Norge. Somrene våre tenderer til å bli mer ustabile værmessig. Ser vi til Sverige og Finland som ofte er lettere å sammenligne seg med enn Danmark og Europa for øvrig, er bruken av strengvender/lufter mye mer utbredt enn i Norge. Jeg har vært i kontakt med flere produsenter som har prøvd ut dette utstyret med positive tilbakemeldinger. Strengvenderen er en type rive med pick-up som snur og lufter strengen. Når denne kjøres i strengen får man en mer luftig streng, jevnere fortørke i hele strengen og vesentlig kortere tørketid. En kan da slå ned graset når morgenduggen har sluppet taket. Kjøre strengvenderen etter en stund og potensielt høste/presse graset samme dag/kveld. En viktig fordel er at strengvenderen ikke må kjøres, men at det vil gi en ekstra bonus (fortørk) hvis tid og værforhold tillater det.

Linken under viser eksempel på strengvender/lufter i praktisk bruk: http://www.youtube.com/watch?hl=no&hl=no&v=ZXndrhOQtr4

Strengvenderne finnes i forskjellige utgaver med og uten sideleggingsutstyr for sammenraking av flere strenger. Prismessig ligger de på ca. halvparten av en vanlig rive; 50-60.000kr eks.mva (da uten sideleggingsutstyr).  En annen fordel med strengvendere er at faren for jordinnblanding og sporeproblematikk reduseres i forhold til vanlig rive. Utstyret krever lite av traktoren, men vil nok gi noe dårligere kapasitet i forhold til ei vanlig rive, hvis man velger strengvender uten sidelegging.

Oppsummering:

Kanskje må vi innse at det ideelle fortørke-været sjelden kommer når vi trenger det?

Sverre Heggset i Norsk Landbruksrådgiving anbefaler en kortere fortørking på en dag da dette gir den beste konserveringen av sukker i graset. Dette vil gi en potensielt bedre gjæringskvalitet når værforholdene er ustabile.

Personlig synes jeg det også er interessant med utstyr som strengvender for å optimalisere tørkingen under varierende værforhold og redusert fare for sporeproblematikk.

Hva mener dere som leser bloggen? Vil utstyr som strengvender være et aktuelt redskap for våre forhold?

mars 23, 2012 at 7:13 pm 3 kommentarer


Arkiv