Posts tagged ‘ensilering’

Tørkar graset raskare med stengelknekkar?

Ulsrod 0093 GeirHAv Ingunn og Geir Henning

I ensileringsbrosjyra vår anbefalar vi å fortørke graset til 30-35 % dersom vèret tillet det. Kor lang tid må graset ligge for å oppnå dette tørrstoffet, og tørkar graset raskare når ein brukar stengelknekkar kontra om ein ikkje har stengelknekkar når graset er breispredd? Dette var spørsmål vi ønskte svar på i ei utprøving vi gjorde hos Torgeir Ulsrød i Aremark i Østfold. Vêrforholda var gode den dagen det blei slått, med sol og litt vind. Meir om utprøvinga kan du lese om på medlem.tine.no, men her er figuren som viser resultata.

Tørkehastigheit i 1.slått breispredd gras med og utan bruk av stengelknekkar.

Tørkehastigheit i 1.slått breispredd gras med og utan bruk av stengelknekkar.

Under disse hausteforholda så tek det omlag 6 timar å nå eit tørrstoff på 30 % uavhengig av om det er brukt stengelknekkar eller ikkje. Det ser imidlertid ut til at dersom ein ønskjer eit høgare tørrstoff enn 30-35 % så går tørkinga raskare om ein brukar stengelknekkar enn om ein ikkje brukar stengelknekkar, då det er tydeleg høgare tørrstoff kl. 17 og 19 første dag og ved alle tidspunkt dagen etter. Dette viser at investering i stengelknekkar har liten hensikt på tørrstoff opp til ca. 30-35 % på gras av 1.slått og gode hausteforhold.

Advertisements

august 15, 2013 at 8:43 pm 4 kommentarer

Ny ensileringsbrosjyre!

Av Ingunn

Slått AnitraSjølv om våronna så vidt er igang, så går tida fort no fram til graset er langt og det er tid for første slåtten. Topp Team Fôring har laga ei splitter ny brosjyre om ensilering av gras, og kanskje kan du få litt tips frå denne om korleis du skal oppnå ein god gjæringskvalitet før du begynner slåtten? Treng du tips for planlegging av haustesesongen kan du også sjå kva Erik skriv på fagprat her.

I ensileringsbrosjyra tar vi for oss kva som skal til for å få et mest mulig vellykket fôr med hensyn til gjærings- og hygienisk kvalitet. Brosjyra inneheld litt teori om kva som skjer under ensileringsprosessen, kva betydning tørrstoffet har for gjæringskvalitet, litt om hausteteknikkar og fortørking, litt om ulike typar ensileringsmidlar og våre anbefalingar for bruk av ensileringsmiddel, samt litt økonomiske betraktningar.

Våre anbefalingar for bruk av ensileringsmiddel er basert på mange års erfaringar og statististiske vurderinger av fôranalyser som er lagret i TINE-systemet (Norfor-FAS).

Nedenfor er utdrag fra brosjyra om våre anbefalinger for bruk av ensileringsmidlar i RUNDBALLAR under gitte forhold:

Tab2Rundb

Det er mange meiningar og erfaringar knytta til bruk av ulike ensileringsmidlar og om det er nødvendig med ensileringsmidlar, så vi tar gjerne imot synspunkt og diskuterer dei anbefalingane vi er komt fra til.

Du finn den elektroniske utgåva av brosjyra på medlemssidene under fagprat eller på denne  linken.

april 26, 2013 at 10:59 am Legg igjen en kommentar

Analyse av gårdens fôrgrunnlag – fordel å legge opp en strategi før slåttene begynner?

Av Anitra

Jeg vil gjerne si meg enig med Bozena i at det med fordel kunne tas ut mye mer grovfôrprøver her i landet, for det er som sagt veldig vanskelig å gi folk fasit på kraftfôrmengder så lenge en ikke kjenner næringsverdien på hovedfôrmiddelet som kyr eller ungdyr eter.

Det som er argumentet jeg møter i praksis mange steder, og som jeg også har forståelse for, er dette med variasjonen i kvalitet gjennom en silo og at det er vanskelig å få tatt ut prøve av rett fôrparti til rett tid. Det er ikke et uvanlig problem at man borer en prøve ut av et lag med 2.slått, men at en er kommet ned i førsteslåtten når svaret på prøva kommer tilbake. Og at en egentlig gjerne skulle visst hvordan førsteslåtten var før man faktisk begynte på den – da kunne man vært mer sikker på at man ikke hadde total feil kraftfôrsort på lager og måtte slite med det i flere uker.

Livet er iallfall sånn at når man først har lagt førsteslåtten i siloen og et lag med andreslått oppå, så er denne førsteslåtten normalt ikke tilgjengelig før laget på toppen er fôret opp. I enkelte distrikter er det kommet en type bor som kan bores gjennom en hel tårnsilo, men disse er ikke tilgjengelige de fleste steder i landet enda. For de fleste som gjerne vil ha en formening om fôrkvaliteten før man begynner å bruke av fôret er det da to muligheter:

1)      Ta ut grasprøve under slåtten – da mangler man selvfølgelig opplysninger om hvordan ensileringa har gått, men næringsverdien på råmaterialet er det som i størst grad bestemmer hva som er rett kraftfôrtype å bruke. Hvis ensileringa har gått noenlunde som forventa, så veit vi også en god del om hvordan en analyse av ferdig ensilert fôr vil være når vi har fått en analyse av graset. En ting som er viktig å merke seg, er at grasanalysen ikke kan brukes direkte i TINE Optifor i fôrplanlegginga, men du må kontakte rådgiver for å få hjelp med å ’konvertere’ grasverdiene til antatte silo-verdier.

2)      Hvis man har gras av antatt lik næringsverdi i silo og rundballer, så kan man ta en prøve av rundballene når de er ferdiggjæra (min 6 uker etter slått). Dersom det er samme slått, slått på noenlunde samme utviklingstrinn av et areal med lignende botanikk og gjødslingspraksis som det er som er lagt i silo, er det sannsynligvis ganske lik kvalitet på rundball og silo. Men selvfølgelig sier ikke gjæringskvaliteten på rundballene noe om hvordan det har gått i siloen, så usikkerheten på dette området blir likt med alternativet å ta grasprøve.

Som rådgiver mangler jeg den praktiske følinga med å drive storfehold i praksis, men innbiller meg at det kan være godt betalt tid å sette seg ned nå før våronn-stresset begynner, og tenke gjennom hva som skal legges i silo (enten det er tårn-, plan- eller en enkel utesilo), hva som skal legges i rundball og ikke minst i hvilke perioder, evt hvilke dyregrupper de ulike fôrpartiene skal brukes til. På den måten kan man kanskje unngå kostbare blundere der man tvinges til å bruke feil fôrparti til feil tid når det er blitt innefôringssesong igjen. Det verste man kan ende opp med er kraftig og strukturfattig fôr til drektige kviger og tørrkyr og langhalm til nykalva kyr….men det å kikke på kalvingslista samtidig som man tenker gjennom kommende vekstsesong er kanskje noe mange gårdbrukere med en mer eller mindre konsentrert kalvingssesong gjør i dag også?

Spesielt de med en eller annen periode med spesielt mange kalvinger bør tenke gjennom hvilket fôrparti som kommer til å brukes når mange kyr er på det mest nykalva. Dermed kan man prøve å legge et mest mulig næringsrikt gras i nettopp dette fôrlageret, og i tillegg sikre seg ekstra med tanke på å unngå feilgjæring. Etter min mening er det mer utfordrende å unngå feilgjæring av et næringsrikt materiale (spesielt når det er proteinrikt i tillegg) enn av et mindre næringsrikt, noe som det også er viktig å ha i bakhodet når man planlegger kommende sesong. Nettopp dette fôrpartiet som man planlegger å bruke i den kritiske perioden fra kalving på mange kyr er det også mest viktig å ha en god formening om kvaliteten til før kalvingssesongen setter inn. Da bedrer man sjansene for at man legger opp en mest mulig riktig kraftfôrstrategi rundt kalving.

Det er jo etter hvert heller ikke uvanlig å bruke flere fjøs, og dersom man har melkekyr og småkalv i ett fjøs bør man legge litt innsats i å få mest mulig næringsrikt fôr til bruk i dette fjøset. Tørre kyr og drektige kviger som står i et annet fjøs kan med fordel få servert et fôr som er hausta på et betydelig seinere utviklingstrinn og gir dem muligheten til å spise seg mette uten å bli feite.

april 9, 2010 at 6:10 am Legg igjen en kommentar


Arkiv