Posts tagged ‘ytelse’

Alarmerende nedgang i melkeytelse?

De siste månedene har vi registrert en negativ utvikling i gjennomsnittlig dagsytelse over hele landet. Det er helt normalt at innveid melke-mengde faller om sommeren. Det har også vært en trend de siste åra at kutallet går ned med mer enn det produsentene som slutter representerer. Hittil har statistikken vist at produksjonsvolumet har holdt seg nokså stabilt selv med betydelig færre kyr. Dette skyldes økt fokus på høyere avdrått i veldig mange besetninger. 

Nå viser imidlertid ferske tall fra juli måned, at mange tydeligvis ikke lenger klarer å opprettholde ytelsen på samme nivå som tidligere i år. Dette kan få  følger både for økonomien i produksjonen og råvaresituasjonen i TINE  framover.

Hva kan være årsakene til ytelsesnedgangen?

Trenden begynner allerede på tampen av foregående fôringsperiode. En kald vinter har nok gjort at mange sparte det bløteste surfôret til vårløsninga.

Alle snakker om været og klimasituasjonen vår må nok bære en del av skylda, men vi kan ikke alltid skylde på været. Det kan se ut som de har fått rett nok en gang de som valgte å høste ei uke for tidlig i pent vær istedenfor å vente……!

Jeg fikk en stemningsrapport fra en produsent som akkurat hadde fått avslutta 2.slåtten (30.juli), skjønt noe av det var rester av 1. slått som han ikke hadde fått høsta. Noe av graset var slått første gang 1.juni, mens det beste var slått første uka i juli. Nå var håpet en jevn og god 3. slått. Man trenger ikke være noen stor spåmann for å se hvilke utfordringer som venter han i tida som kommer.

Sikkert er det i alle fall at det gjelder å holde god kontroll på grovfôrlageret sitt når kvaliteten er variabel. Det kan bli nødvendig å ta mange surfôrprøver for å skaffe seg god nok oversikt. For de som har utstyr til å blande ulike grovfôrkvaliteter, er det viktig å utnytte denne muligheten til fulle for å oppnå størst mulig kontinuitet i fôringa.

Dersom man tenker litt godt etter og vurderer grovfôrkvaliteten som i overkant utfordrende, kan det være lurt allerede nå å sette på flere kyr for å fylle kvota!

Eksempel til ettertanke:

Med surfôr høsta ved begynnende skyting  hvor  fiberinnholdet (NDF) ligger rundt 43 prosent og andelen ufordøyelig fiber (iNDF) ligger under 12 prosent, vil ei voksen ku behøve ca. 8 kg kraftfôr for å melke 35 kg.

Fôreffektivitet: 35 kg melk/22,3 kg TS=1,5 (nær optimalt)

Den samme kua vil måtte ha 16,3 kg kraftfôr for å melke det samme med seint høsta gras hvor fiberinnholdet ligger over 60 prosent og andelen totalt ufordøyelig fiber er over 25 prosent (slett ikke uvanlig)

Alle med erfaring fra melkeproduksjon vet at dette ikke vil fungere i praksis! Kraftfôrandelen i rasjonen vil sannsynligvis overstige 60 prosent av kuas tørrstoffopptak og vomaktiviteten vil bli satt betydelig tilbake.

Resultat: Kua vil melke betydelig mindre, det totale tørrstoffopptaket vil øke og fôrutnyttelsen vil gå dramatisk ned

Mager trøst:

Du er ikke alene om å ha utfordringer og selv de dyktigste produsentene gjør av og til brølere! Søk kontakt med gode kolleger, rådgivere eller noen av oss i Topp Team Fôring. Blogger som dette er også en glimrende arena for å lufte meninger og hente inspirasjon til videre innsats.

Advertisements

august 11, 2011 at 8:04 pm 1 kommentar

Hva kan årsutskriften fortelle oss om fôringen?

Av Ann Turi

Kukontrollen inneholder store mengder informasjon om den enkelte besetning, og der er mange resultater som kan linkes opp mot hvordan fôringen i bestningen fungerer.

Årsutskriften fra kukontrollen er et sammendrag av registreringene som blir gjort gjennom året, og vi skal her se litt på  hva denne kan fortelle oss om hvordan fôringen har fungert i året som gikk.

Kvotefylling, avdrått og melkekvalitet

Kg melk pr årsku – er denne som ønsket/forventet? Klarer du å fylle kvota? NRF-kua har et potensiale til å produsere 10.000 kg melk pr år (og kanskje ennå mer enn det), og om man gjennom avlsarbeidet har lagt til rette for at det genetiske potensialet i kua er til stede, er det først og fremst fôringen som styrer ytelsen. I KK får man også oppgitt ytelsen pr årsku som kg EKM (energikorrigert melk). Dette vil si at ytelsen i kg melk er korrigert ut i fra TS-innholdet i melka, og kg EKM bør i utgangspunktet være høgere enn kg melk. Lav EKM tyder på et TS-innhold i melka som ligger under normalområdet. (Man skal være oppmerksom på at stort fettavvik (forskjell i fett% mellom kukontrollprøvene og tankprøvene) gir feil i beregnigen av energikorrigert melk). TS-innholdet i melka får man oppgitt både under ”Avdrått i kontrollen” og under Meierileveranse”. Normalområdet er for fett 3,9-4,0 og for protein 3,2. Produksjonen av TS i melka er kompleks, men i grove trekk kan man si at det er grovfôret (innholdet og kvaliteten på NDF) som styrer produksjonen av melkefett, mens det er AAT- og energitilgangen som styrer produksjonen av melkeprotein.

Melka analyseres også for andre verdier som kan fortelle oss noe om fôringen, og da spesielet urea og frie fettsyrer. Urea kan brukes som et mål på om fôringa er riktig balansert med hensyn til energi- og proteinforsyningen, og ureaverdier i området mellom 3 og 6 mmol/l regnes som normale. Verdier under 3 kan tyde på at fôrrasjonen har negativ PBV (dvs lite nedbrytbart protein i vom), mens verdier over 6 kan tyde på at fôrrasjonen inneholder unødvendig mye protein, for lite energi eller en kombinasjon av disse to. Både lavere og høgere ureaverdier enn det som er anbefalt normalområde, kan ha negativ innvirkning på produksjon, fruktbarhet og helse. Frie fettsyrer (FFS) i melk er et indirekte mål på om melka har besk/harsk smak. Elitemelksgrensa for FFS er på 1,1 (fra 1.mai 2010 vil denne grensa være 0,9). Det er flere forhold som kan påvirke FFS, men underfôring med energi er antakeligvis den viktigste årsaken til høge frie fettsyrer.

Helse og fruktbarhet

Ketose og melkefeber er to produksjonssykdommer som er direkte relatert til fôringen. Ketose er en stoffskiftelidelse hos melkeku som skyldes sterk nedbryting av fett og lavt innhold av glukose i blodet i første delen av laktasjonen. Kuas hold ved kalving (feite dyr er mer utsatt) og passe rask opptrapping av fôringen etter kalving er de to viktigste faktorene i forhold til forebygging av ketose. Melkefeber opptrer først og fremst i tiden rundt kalving, og er en stoffskiftelidelse som kommer av at kalsiumkonsentrasjonen i blodet blir for lav. Også for melkefeber vil riktig hold være en viktig faktor i forhold til forebygging. I tillegg er fôringen i sinperioden avgjørende, og da spesielt balansering av mineraler i fôrrasjonen (kation/anion-balansen og tilgangen på magnesium).

Fruktbarhet og fôring er relatert til hverandre, og ved å se på ant omløp (ikke omløps-prosent), måneder mellom kalvingene, FS-tallet og behandlinger for brunstproblemer kan vi se om det er problemer med fruktbarheten i besetningen. Ved å se på fruktbarhetsproblemene opp mot resultatene for bl.a FFS, urea, ytelse, helsestatus og hold på dyrene kan vi avgjøre om problemet er fôringsbetinget.

Under fruktbarhet får vi også oppgitt alder ved første kalving, noe som kan gi oss en pekepinn på kvigeoppdrettet i besetningen (høg innkalvingsalder kan tyde på lav tilvekst). For mer info om kvigefôring og tilvekst på kviger henviser jeg til tidligere blogg av Hege Overein.

Slakteresultat

Slakteresultatene gir oss grunnlag for å vurdere resultatene i okseoppdrettet, og også for oksene er fôringen en av de viktigste faktorene for å lykkes. Både tilvekst/slaktevekt og fettklassifiseringen forteller oss om fôringen har fungert ut i fra de målene som er satt.

Men slakteresultatene kan også fortelle oss noe om fôringen av kyr og kviger. Fettklassifiseringe på kyr som er slakta kan gi oss informasjon om det generelle holdet i besetningen, og om det er slaktet kviger kan disse resultatene gi oss en indikasjon på kvigefôringen (forutsetter at de kvigene som er slakta er representativ for resten av kvigeoppdrettet). 

Fôring

Det er en egen bolke på årsutskriften som omhandler fôring, og flere produsenter (og rådgivere) er nok vant til å bruke FEm kr.fôr pr 100 kg EKM som et mål på fôringen i besetningen. Det man skal være oppmerksom på, er at dette er et tall som baserer seg på den beregna kg EKM pr årsku og de kraftfôrmengdene som registreres inn sammen med melkeveiingen. Som tidligere nevnt, så vil kg EKM være feil om der er et fettavvik mellom KK-prøvene og tankprøven. I tillegg kan mengden kraftfôr som rapporteres inn i KK være feil på grunn av f.eks manglende kalibrering av tildelingsutstyr for kraftfôr (evt manuell tildeling med tilhørende ”trynefakor”) eller ved at det rapporteres i kg kr.fôr og det er forskjell mellom kg og FEm (1 kg kraftfôr inneholder mer eller mindre enn 1 FEm. Dette er noe som vi nå kan ta hensyn til ved innrapportering). Begge disse forholdene vil utgjøre en usikkerhet i forhold til forbruket av kraftfôr pr 100 kg EKM. For å se på effektiviteten i fôringen, vil jeg heller anbefale at det beregnes en fôreffektivitet med bakgrunn i det faktiske fôrfôrbruket og ytelsen i besetningen.

Kort oppsummert så er fôringen en viktig faktor for de fleste forholdene i melkeproduksjonen, og en balansert og tilpasset fôring er derfor avgjørende for å oppnå gode resultater og dermed også god økonomi.

mars 10, 2010 at 7:25 pm Legg igjen en kommentar

Har du dårligere grovfôrkvalitet i år?

Av Arnt Johan

Grovfôrets energi og proteinverdi er de viktigste målene på grovfôrkvalitet. Andre viktige mål er NDF (Buskap nr 6/1999) og gjæringskvalitet. Generelt ønsker vi en høy energiverdi i grovfôret til mjølkekua, gjerne over 6,30 MJ pr kg TS (0,91 FEm). Det er ønskelig at proteininnholdet ligger mellom 140 og 160 gram pr kg TS.

 Analyser av årets grovfôrkvalitet fra Midt Norge viser så langt en dårligere energi- og proteinverdi enn 2008 (Tabell 1 og 2). Årsaken er en høyere andel iNDF (ufordøyelig andel NDF) som sannsynligvis skyldes tørt og delvis varmt vær tidlig i vekstsesongen både for 1. og 2.slått (se Husdyrforsøksmøtet 2002). Nedgangen i proteininnhold kan ha sammenheng med svakere nitrogengjødsling i 2009 og klimatiske forhold som har redusert tilgang til nitrogen fra jorda. Forskjellen mellom årene er størst for 2.slått, men variasjonen mellom høye og lave verdier er store både for 1.slått som 2.slått.

 Tabell 1. Sammenligning av gjennomsnittsverdier i 1.slått fra 2008 og 2009 og gjennomsnittet av de 10 % høyeste og 10 % laveste verdiene i 1.slått fra 2009.

 

1.slått 2008

800 prøver

1.slått 2009

438 prøver

1.slått 2009

10 % høyeste

1.slått 2009

10 % laveste

Råprotein, g/kg TS

151

144 171

117

NDF, g/kg TS

529

522 578

463

iNDF, g/kg NDF

174

198 244

151

NEl MJ/kg TS

6,15

6,07 6,41

5,66

Tabell 2. Sammenligning av gjennomsnittsverdier i 2.slått fra 2008 og 2009 og gjennomsnittet av de 10 % høyeste og 10 % laveste verdiene i 2.slått fra 2009.

 

2.slått 2008

500 prøver

2.slått 2009

215 prøver

2.slått 2009

10 % høyeste

2.slått 2009

10 % laveste

Råprotein, g/kg TS

157

145 175

123

NDF, g/kg TS

499

502 551

456

iNDF, g/kg NDF

166

212 256

162

NEl MJ/kg TS

6,24

5,99 6,32

5,62

Ved å bruke en grovfôrkvalitet tilsvarende gjennomsnittet fra 2.slått i 2009 vil det være behov for 1 kg mer kraftfôr i topplaktasjonen enn med 2.slått fra 2008. Behovet for kraftfôr vil øke med ca 350 kg for hele laktasjonen. Dette gjelder for en 305 dagers ytelse på 8000 kg EKM og en toppytelse på ca 35 kg EKM.

 Oppnådde du 8000 kg i ytelse med 12 kg kraftfôr i 2008 så vil ytelsen i 2009 bli ca 600 kg lavere ved å gi samme mengde kraftfôr med 2.slått fra 2009. Fyller du da kvota?

Har du tidligere gitt 12 kg kraftfôr er det aktuelt å bytte til et mer energirikt kraftfôr dersom du skal øke kraftfôrmengden

Vet du hvilken grovfôrkvalitet du har?

Ved å ta en eller flere grovfôranalyser så kan en mer presist planlegge fôringa. Det vil gi et mer optimalt forhold mellom grovfôr og kraftfôr, og det vil forebygge en ytelsesnedgang.

Dersom du ikke tar ut grovfôranalyse, hva er årsaken til det?

november 18, 2009 at 11:13 am 6 kommentarer


Arkiv