Posts tagged ‘EKM’

Er du flink til å utnytte muligheter som ligger i godt grovfôr?

Av Bozena

Kraftfôrforbruket har ligget på 35 kg pr 100 kg EKM siste 12 mnd. Du ser det hver gang du åpner konvolutten med en ny periodeutskrift. Du vil ha det ned. Grovfôrprøva blir tatt og du får vite at siloen er god. Både energi- og proteininnholdet er du fornøyd med. Strukturmengde er derimot i det laveste laget. Har jeg slått for tidlig?, tenker du.  Hva gjør du da? Våger du å ta ned kraftfôret, eller kjører du videre etter det samme prinsippet, som du har gjort år etter år: Kraftfôr utgjør en tredje del av melkemengde. Denne regelen lever fortsatt i en del norske fjøs.

Det finnes mange produsenter, som viser for lite hensyn til fôrkvaliteten når de tildeler kraftfôret til melkeku. Sammenligning av to forskjellige grovfôrblandinger (Tab.1), benyttet i to besetninger med like avdråttsmålsetninger gir muligheter til store kraftfôrbesparelser hos den ene vs den andre. Og det er viktig både økonomisk og ernæringsmessig å justere kraftfôrmengder i forhold til innholdet i grovfôret. Men mange glemmer den lønnsomme jobben.

Optifôr-verktøyet gir m.a. mulighet til å finne ut kraftfôrbehovet til bestemt melkemengde når næringsinnholdet i grovfôret er kjent. Alle KK-medlemmer har tilgang til programmet og kan ved noen tasteklikk finne ut kraftfôrmengder tilpasset eget grovfôr (eller overlatte jobben til sin rådgiver). Det gir økonomisk gevinst å utnytte kuas evne til ta opp grovfôret og produsere mest mulig melk på det. Appetitten på grovfôret er bestemt av dets smaklighet og næringssammensetning, tildelingsrutiner samt det mest viktige – gitt kraftfôrmengde.

Utregningen i Tabell 2 er utført ut i fra følgende forutsetninger: Ei eldre ku med 640 kg, 140 dager ut i laktasjonen.

Tabell 1. Grovfôrblandinger fra to besetninger brukt i beregninger.

Tabell 2. Beregna kraftfôrbehov ved ulikt grovfôr.

Tabell 2

Utregningen er gjort for to konkrete besetninger med samme produksjonsmål når det gjelder avdrått, altså over 9.000 kg. Men besetningen med godt grovfôr har som mål å produsere kvoten på 25 kyr og ved lavt kraftfôrforbruk. Det gjør dem ekstra fokusert på grovfôrproduksjon, og det gir økonomisk gevinst, se tabell 2. Kraftfôrutregninger baserer på 105 % appetittfôring med grovfôr, og det er disse mengder som brukes i praksis etter overgang på produksjonstabell.

Utenlandske undersøkelser (Nederland og Danmark) viser at mange besetninger lider av subklinisk acidose. Vomma fungerer ikke optimalt og ytelsen går ned. Hva ser vi i Norge? I mange besetninger er kraftfôrforbruket per 100 kg EKM mye over 30 FEm, mens avdråtten ligger på rundt eller under 7500 kg melk. Mange av disse har godt og mye grovfôr. Men store kraftfôrmengder reduserer både avdrått og økonomisk gevinst. Det kan tyde på at sur vom fenomenet finnes i mange norske fjøs. Data i tabell 3 viser store inntjeningsmuligheter i en del norske besetninger på fôringssiden.

Tabell 3. Kraftfôrnivå fra en besetning med melkekvote på 415 tonn.

Fjøs med AMS har flere muligheter til å følge opp kraftfôrforbruket pr kg EKM, og der er det muligheter for daglig oppfølging av kraftfôrstrategien. Men det produseres fortsatt mye melk på bås og for mange av disse produsentene er periodeutskriften den eneste rapporten som forteller om kraftfôrforbruket.

Advertisements

desember 14, 2010 at 12:23 am 2 kommentarer

Hva kan årsutskriften fortelle oss om fôringen?

Av Ann Turi

Kukontrollen inneholder store mengder informasjon om den enkelte besetning, og der er mange resultater som kan linkes opp mot hvordan fôringen i bestningen fungerer.

Årsutskriften fra kukontrollen er et sammendrag av registreringene som blir gjort gjennom året, og vi skal her se litt på  hva denne kan fortelle oss om hvordan fôringen har fungert i året som gikk.

Kvotefylling, avdrått og melkekvalitet

Kg melk pr årsku – er denne som ønsket/forventet? Klarer du å fylle kvota? NRF-kua har et potensiale til å produsere 10.000 kg melk pr år (og kanskje ennå mer enn det), og om man gjennom avlsarbeidet har lagt til rette for at det genetiske potensialet i kua er til stede, er det først og fremst fôringen som styrer ytelsen. I KK får man også oppgitt ytelsen pr årsku som kg EKM (energikorrigert melk). Dette vil si at ytelsen i kg melk er korrigert ut i fra TS-innholdet i melka, og kg EKM bør i utgangspunktet være høgere enn kg melk. Lav EKM tyder på et TS-innhold i melka som ligger under normalområdet. (Man skal være oppmerksom på at stort fettavvik (forskjell i fett% mellom kukontrollprøvene og tankprøvene) gir feil i beregnigen av energikorrigert melk). TS-innholdet i melka får man oppgitt både under ”Avdrått i kontrollen” og under Meierileveranse”. Normalområdet er for fett 3,9-4,0 og for protein 3,2. Produksjonen av TS i melka er kompleks, men i grove trekk kan man si at det er grovfôret (innholdet og kvaliteten på NDF) som styrer produksjonen av melkefett, mens det er AAT- og energitilgangen som styrer produksjonen av melkeprotein.

Melka analyseres også for andre verdier som kan fortelle oss noe om fôringen, og da spesielet urea og frie fettsyrer. Urea kan brukes som et mål på om fôringa er riktig balansert med hensyn til energi- og proteinforsyningen, og ureaverdier i området mellom 3 og 6 mmol/l regnes som normale. Verdier under 3 kan tyde på at fôrrasjonen har negativ PBV (dvs lite nedbrytbart protein i vom), mens verdier over 6 kan tyde på at fôrrasjonen inneholder unødvendig mye protein, for lite energi eller en kombinasjon av disse to. Både lavere og høgere ureaverdier enn det som er anbefalt normalområde, kan ha negativ innvirkning på produksjon, fruktbarhet og helse. Frie fettsyrer (FFS) i melk er et indirekte mål på om melka har besk/harsk smak. Elitemelksgrensa for FFS er på 1,1 (fra 1.mai 2010 vil denne grensa være 0,9). Det er flere forhold som kan påvirke FFS, men underfôring med energi er antakeligvis den viktigste årsaken til høge frie fettsyrer.

Helse og fruktbarhet

Ketose og melkefeber er to produksjonssykdommer som er direkte relatert til fôringen. Ketose er en stoffskiftelidelse hos melkeku som skyldes sterk nedbryting av fett og lavt innhold av glukose i blodet i første delen av laktasjonen. Kuas hold ved kalving (feite dyr er mer utsatt) og passe rask opptrapping av fôringen etter kalving er de to viktigste faktorene i forhold til forebygging av ketose. Melkefeber opptrer først og fremst i tiden rundt kalving, og er en stoffskiftelidelse som kommer av at kalsiumkonsentrasjonen i blodet blir for lav. Også for melkefeber vil riktig hold være en viktig faktor i forhold til forebygging. I tillegg er fôringen i sinperioden avgjørende, og da spesielt balansering av mineraler i fôrrasjonen (kation/anion-balansen og tilgangen på magnesium).

Fruktbarhet og fôring er relatert til hverandre, og ved å se på ant omløp (ikke omløps-prosent), måneder mellom kalvingene, FS-tallet og behandlinger for brunstproblemer kan vi se om det er problemer med fruktbarheten i besetningen. Ved å se på fruktbarhetsproblemene opp mot resultatene for bl.a FFS, urea, ytelse, helsestatus og hold på dyrene kan vi avgjøre om problemet er fôringsbetinget.

Under fruktbarhet får vi også oppgitt alder ved første kalving, noe som kan gi oss en pekepinn på kvigeoppdrettet i besetningen (høg innkalvingsalder kan tyde på lav tilvekst). For mer info om kvigefôring og tilvekst på kviger henviser jeg til tidligere blogg av Hege Overein.

Slakteresultat

Slakteresultatene gir oss grunnlag for å vurdere resultatene i okseoppdrettet, og også for oksene er fôringen en av de viktigste faktorene for å lykkes. Både tilvekst/slaktevekt og fettklassifiseringen forteller oss om fôringen har fungert ut i fra de målene som er satt.

Men slakteresultatene kan også fortelle oss noe om fôringen av kyr og kviger. Fettklassifiseringe på kyr som er slakta kan gi oss informasjon om det generelle holdet i besetningen, og om det er slaktet kviger kan disse resultatene gi oss en indikasjon på kvigefôringen (forutsetter at de kvigene som er slakta er representativ for resten av kvigeoppdrettet). 

Fôring

Det er en egen bolke på årsutskriften som omhandler fôring, og flere produsenter (og rådgivere) er nok vant til å bruke FEm kr.fôr pr 100 kg EKM som et mål på fôringen i besetningen. Det man skal være oppmerksom på, er at dette er et tall som baserer seg på den beregna kg EKM pr årsku og de kraftfôrmengdene som registreres inn sammen med melkeveiingen. Som tidligere nevnt, så vil kg EKM være feil om der er et fettavvik mellom KK-prøvene og tankprøven. I tillegg kan mengden kraftfôr som rapporteres inn i KK være feil på grunn av f.eks manglende kalibrering av tildelingsutstyr for kraftfôr (evt manuell tildeling med tilhørende ”trynefakor”) eller ved at det rapporteres i kg kr.fôr og det er forskjell mellom kg og FEm (1 kg kraftfôr inneholder mer eller mindre enn 1 FEm. Dette er noe som vi nå kan ta hensyn til ved innrapportering). Begge disse forholdene vil utgjøre en usikkerhet i forhold til forbruket av kraftfôr pr 100 kg EKM. For å se på effektiviteten i fôringen, vil jeg heller anbefale at det beregnes en fôreffektivitet med bakgrunn i det faktiske fôrfôrbruket og ytelsen i besetningen.

Kort oppsummert så er fôringen en viktig faktor for de fleste forholdene i melkeproduksjonen, og en balansert og tilpasset fôring er derfor avgjørende for å oppnå gode resultater og dermed også god økonomi.

mars 10, 2010 at 7:25 pm Legg igjen en kommentar

Bruk av standard kraftfôrlister

Av Jon Kristian

DisKUsjon (Gunilla Holm Platou)

Enkelte kraftfôrleverandører tilbyr kundene sine standard kraftfôrlister. Ut fra disse listene kan man se hvor mange kilo kraftfôr kyrne skal ha ved ulike ytelser og ved ulike tidspunkt i laktasjonen. Dette er en enkel og grei måte å legge opp fôringen på. I tillegg tilpasses kraftfôrnivået til grovfôrkvaliteten enten ut fra analyse eller skjønn. Slike lister kan man også lage i TINE OptiFôr hvis man velger å optimere etter standard laktasjonskurve. MEN, når man har tilgang på slike enkle hjelpemidler kan man kanskje spørre seg hvorfor man skal bruke tid og ressurser på å lære seg å lage kraftfôrlister i OptiFôr selv eller få rådgiveren til å gjøre det? Jeg skal nedenfor gi noen eksempler som jeg mener gir et godt svar på dette spørsmålet.

Jeg tok for meg en strategifôrplan fra en kraftfôrleverandør og sammenlignet denne med det som OptiFor regnet ut. Utgangspunktet er ei voksen ku (600 kg levendevekt) og en ønsket ytelse på 8000 kg EKM. Først så jeg om det var avvik mellom ønsket ytelse og beregnet ytelse ut fra begge fôrplanene. Leverandørens liste viste en ytelse på ca 8750 kg EKM, mens OptiFor regnet ut en ytelse på 8013 kg EKM. Med andre ord, laktasjonskurvene som ligger til grunn for leverandørens ytelsesberegninger er ikke helt de samme som i OptiFôr. I begge eksemplene er det benyttet et grovfôropptak på 90 % av appetitt. Dette er gjort for å unngå at det i beregningene oppstår bedre forhold enn det man opplever i praksis.

Eksempel 1: Ytelse 7000 kg EKM, tre grovfôrkvaliteter (tidlig høsta (TH; 0,90 FEm), middels høsta (MH; 0,84 FEm) og seint høsta (SH; 0,75 FEm)) tilsvarende høy, middels og lav fordøyelighet i NorFors fôrmiddeltabell. OptiFôr beregnet kraftfôrforbruket til å være fra ca 500 kg mindre ved SH til ca 900 kg mindre ved TH enn det kraftfôrleverandøren oppgir i sine planer. Grovt regnet utgjør dette mellom 1600 og 2300 kr per ku per laktasjon. For en besetning på 20 kyr kan man altså spare mellom 32 000 og 46 000 kr i kraftfôrkostnader per år ved å benytte OptiFôr framfor ferdige kraftfôrlister fra leverandør.

Eksempel 2: Ytelse 8000 kg EKM, samme grovfôrkvalitet som i eksempel 1. OptiFôr beregner kraftfôrforbruket til å være fra ca 100 kg over det kraftfôrleverandøren oppgir ved SH til ca 900 kg under ved TH. Selv om det ved SH brukes ca 100 kg mer i OptiFôr, er det en annen type kraftfôr enn leverandøren anbefaler, slik at prisen blir ca 720 kr lavere per ku og laktasjon. Ved MH og TH grovfôr vil OptiFôr bruke hhv ca 215 kg og 900 kg mindre enn leverandøren, og også andre kraftfôrtyper. For MH utgjør det i overkant av 1400 kr per ku/laktasjon mens for TH ca 2315 kr. Ved å bruke OptiFôr framfor kraftfôrleverandørens liste i en besetning på 20 kyr kan man altså spare mellom 14 300 – 46 300 kr per år.

Som tidligere nevnt vil man få igjen mer melk ved å bruke leverandørens liste, men dersom man planlegger å fylle kvota med 8000 kg per ku og i stedet produserer 8700 kg vil man oppnå en betydelig overproduksjon (noe som kan være veldig kostbart). Årsakene til dette kan være flere. For det første kan det skyldes avvik i laktasjonskurvene, noe som tydeligvis er reelt. En annen årsak til de store forskjellene kan være at kraftfôrleverandøren undervurderer kuas opptakskapasitet av grovfôr i forhold til OptiFôr. Figur 1 viser en test av fôropptakssystemet i NorFor. Figuren viser at det er en meget god sammenheng mellom grovfôropptak observert i forsøk (x-aksen) og det som systemet beregner (y-aksen). Et viktig spørsmål er da om praksis avviker med forsøk og om det gjennomføres appetittfôring i praksis, noe som er en forutsetning for å oppnå et høyt grovfôropptak.

Dette er kun teoretiske beregninger, og jeg har selv ingen erfaring med å bruke kraftfôrlister fra kraftfôrleverandører. Nylig ble det presentert en artikkel i Buskap hvor det ble fôret etter standard laktasjonskurve og fôrrasjoner optimert i TINE OptiFôr. Resultatene viste at besetningen nådde sitt planlagte ytelsesmål og at fôreffektiviteten var høy. Er det noen av dere lesere av bloggen som har erfaringer med dette? Det hadde vært interessant med noen betraktninger omkring dette temaet og hvordan dere oppfatter at resultatet er i samsvar med planen, både for kraftfôrlister fra kraftfôrleverandør og lister laget i OptiFôr.

Figur 1. Sammenheng mellom grovfôropptak observert i forsøk og grovfôropptak beregnet i NorFor.

februar 16, 2010 at 1:56 pm 2 kommentarer

Fôringsstrategier for melkerobot – del 1

Av Jørn

Sammen med andre i Topp Team Fôring har jeg i over ett år jobbet med å utvikle fôringsstrategier som kan programmeres inn i de ulike programvarene for melkerobot. Temaet har vi beskrevet nærmere i en artikkel i BUSKAP nr 06/09, og der står det også mer om hvordan dette løses i de ulike programvarene. For de som ønsker mer info om teamet anbefales det å lese artiklene det er referert til. Vi får mye spørsmål ang. dette og derfor vil jeg ta opp temaet her på bloggen også.

Disse fôringsstrategiene kan selvfølgelig også brukes fullt ut i andre løsdriftssystemer og i tradisjonelle båsfjøs. Når man utarbeider en optimal fôringsstrategi for sin egen gård, så er det viktig å vurdere alle faktorene som spiller inn på produksjonsøkonomien. Vi anbefaler at du legger en økonomisk analyse til grunn for valg av avdråttsnivå i besetningen.

Etter at det optimale ytelsesnivået på gården er kartlagt deles besetningen opp i ulike ytelsesgrupper, det vil si at en planlegger avdråttsnivået for 1.kalvere, 2.kalvere og eldre kyr. Noen besetningsstyringssystemer opererer kun med 1.kalvere og eldre kyr, mens andre systemer kan inkludere 2.kalvere som egen gruppe ganske enkelt. For å lage en mest mulig nøyaktig og optimal fôringsstrategi anbefaler vi at man skiller ut 2.kalvere som en egen gruppe. Det er fordi 2.kalvere på en generell basis har litt lavere ytelse enn eldre kyr, samt at laktasjonskurven er litt flatere. Det vil gi en annen kraftfôrkurve gjennom laktasjonen (se Husdyrforsøksmøtet 2007).

Fôringsstrategiene bygger på det danske prinsippet hvor det fôres etter planlagt avdrått, og det vil si at disse strategiene er langsiktige. Man kan ikke forvente å se effekt på ytelse, fôrutnyttelse eller produksjonsøkonomi i løpet av noen uker bare ved å lage seg en slik strategi. I tillegg er det veldig viktig at det ligger en grovfôrprøve til grunn for beregningene, da vil man kunne finne et passende kraftfôr, kartlegge grovfôropptakskapasiteten og så planlegge fôringa lagt frem i tid.

Fôringsstrategiene er utviklet for å oppnå høy fôrutnyttelse, maksimere opptak av grovfôr og optimalisere produksjonsøkonomien. Samtidig tar strategiene hensyn til at ei melkeku har ulike krav til energi, protein, struktur, mineraler og vitaminer i de forskjellige fasene av laktasjonen. Strategiene utnytter også mobiliseringsevnen til kua, og legger dermed opp til en viss underfôring av energi i begynnelsen av laktasjonen.

Prinsippskissen under viser hvordan kraftfôrtildelingen er tenkt gjennom laktasjonen. Den uthevede linjen er den planlagte kraftfôrtildelingen ut fra ønsket melkeytelse. I tillegg er det en høy-kurve som ligger 5 kg EKM over den planlagte linja i dagsytelse, og tilsvarende er det en lav-kurve som ligger 5 kg EKM under. Forskjellen mellom planlagt avdrått og den høye kurva er 1500 kg EKM over en 305-dagers laktasjon, og det vil si at disse strategiene med høy- og lavkurve tar hensyn til en ytelsesvariasjon på 3000 EKM innen hver dyregruppe (1.kalvere, 2.kalvere og eldre kyr). Strategiene er laget slik at laktasjonen deles opp i flere stadier for å ta hensyn til de ulike behovene melkekua har i de ulike fasene.

0 – 60 dager: Opptrappingsfasen. Optimal opptrappingshastighet vil variere fra produsent til produsent. Noen har gode erfaringer med å trappe opp både 0,7 og 1 kg per ku per dag opp til et gitt nivå, mens andre har en opptrappingshastighet på 0,5 kg per ku per dag som standard. Enkelte fullfôrbesetninger praktiserer også ned mot 0,3kg per ku per dag, fordi mye av energien tas opp på fôrbrettet. Opptrappingshastigheten vil ha betydning for når topp-punktet på laktasjonskurven blir nådd, og samtidig vil ytelsesnivået i et tidlig stadie av laktasjonen påvirke totalytelsen som oppnås. Derfor anbefaler vi å trappe opp kraftfôret etter kalving så raskt som mulig uten at det forårsaker problemer for dyrene, vær obs på at de tre første ukene etter kalving er en særlig kritisk fase fordi grovfôropptaket kan være ekstra lavt i denne perioden. Som prinsippskissa viser så legges det laveste kraftfôrnivået til den planlagte kurven i den første fasen. Grunnen til det er at de fleste dyrene som har en normal ytelsesutvikling vil nå toppen på laktasjonskurven 40-50 dager etter kalving, og dermed har vi lagt et «kontrollpunkt» på dag 60 for å vurdere om dyret burde få kraftfôrtildeling etter høy, planlagt eller lavnivå. De som melker mer enn den planlagte avdråtten vil få mer kraftfôr som tilsvarer 5 kg EKM mer (i praksis rundt 2 kg kraftfôr), mens de dyrene som melker under planlagt avdrått vil ikke få en lavere tildeling. Kraftfôrnivåene i denne perioden er beregnet slik at dyrene er i ca 95 % energibalanse, og det er for å utnytte kuas mobiliseringsevne i denne delen av laktasjonen.

 I neste uke vil jeg fortsette beskrivelsen av fôringsstrategiene fra 60 dager og ut resten av laktasjonen. Har du spørsmål og kommentarer så tar vi gjerne imot det!

februar 4, 2010 at 7:53 pm 2 kommentarer

Sanne og usanne avdråtts- og kraftfôr-tal i Kukontrollen

Av Åse

Omlag ein femtedel av alle buskapar har eit avvik på meir enn 0,5 prosent-einingar mellom fett-% i Kukontrollen og fett-% i tankmjølka. I alle desse buskapane er avdråttstala i kg EKM (EKM = energikorrigert mjølk) og kraftfôrforbruket målt i FEm/kg EKM heilt feil.

Korleis dette påverkar det berekna kraftfôrforbruket er vist i tabellen nedanfor. I tankmjølka er fett-% 4,0 %, protein-% 3,3 % laktose-% 4,7 % i alle eksempla. Men i eksempel nr. 2 og 3 er det feil fettprøve-uttak, slik at fett-% i kukontrollen viser 4,5 og 5,0. Tabellen viser at buskap nr. 2 og 3 får berekna høgare EKM-avdrått og lågare kraftfôrforbruk enn buskap nr. 1, men det er berre «takka vera» feil prøveuttak !

Eksempel

Fett% KK

Kg mjølk

Kg EKM

FEm kraftfôr / årsku

FEm kraftfôr /100 kg EKM

Nr. 1

4,0 %

7000

7008

2200

31,4

Nr. 2

4,5 %

7000

7435

2200

29,6

Nr. 3

5,0 %

7000

7862

2200

28,0

 

Kva må til for å få riktige «fettprøver» ?

  1. Ta ut både av kvelds- og morgon-mjølka
  2. Blande mjølka i målerøyret nøye (tømme over i mugge, og så over i begeret til kua).

TINE har laga instruks for «vanleg» uttak: http://medlem.tine.no/trm/tp/binary?id=4770, og ein spesiell instruks for mjølkemåling og prøveuttak med AMS: http://medlem.tine.no/trm/tp/binary?id=4771.

Kvifor kan mjølkeprognosa bli feil ved feil prøveuttak ?

Prognoseverktøyet på http//medlem.tine.no brukar planlagt 305-dagars EKM-avdrått som ein viktig forutsetning. Programmet foreslår å setja planlagt 305-dagars EKM-avdrått lik buskapens historiske 305-dagars EKM-avdrått dei siste 12 månadane. Dersom denne er feil på grunn av feil fettprøver, må planlagt 305-dagars EKM-avdrått korrigerast både for 1.kalvskyr, 2.kalvskyr og eldre kyr. Ellers reknar mjølkeprognosa seg fram til meir mjølk enn det som er realistisk dersom KK-prøvene har for høg fettprosent, og motsatt ved for låg fettprosent. Kanskje du tenkjer at feilen ikkje er så stor at det gjer noko ?

I ein artikkel i Buskap (nr 7, 2009) er det vist eit eksempel som fortel noko anna. Det ligg hjelpetekst i mjølkeprognose-verktøyet om kor mykje avdråttstala må skrivast ned eller opp ved fett-avvik for å stemme med den reelle avdråtten i buskapen. Men det er betre å ta riktige «fettprøver» enn å måtte drive med dette!.

Kva har feil fettprøver med fôrplanlegginga å gjera?

Viss fôrplanen skal setjast opp etter Planlagt avdrått i OptiFôr Ku kan feil fettprøver få konsekvensar. I skjermbildet Buskap vist nedanfor får vi opp informasjon om 305-dagars laktasjonsavdrått siste 12 månader, og i tillegg er det redigerbar plass for å setja inn andre verdiar under planlagt avdrått. I den aktuelle buskapen viste KK-prøvene nesten 1,0 % for høg fett-%, og det betyr at avdråttstala for siste 12 mnd. er skikkeleg misvisande – ca. 800 kg EKM for høge.

Å lage fôrplan basert på planlagt avdrått som her (1.kalv 6300 , 2.kalv 7500 og eldre 8200 kg EKM) vil iallfall bety å forvente ein dugeleg avdråttsauke på eitt år !

Nå startar snart eit nytt kontrollår. Eg vil derfor oppfordre dei som har store avvik på fett-% i KK i høve til i tankmjølka, til å finne årsaken og i neste omgang endre uttaks-rutinene. Det gjev pålitelege tal på periode- og års-utskrifter, meir treffsikker mjølkeprognose og betre OptiFôr-planer for dei som velger «planlagt avdrått » der.

januar 6, 2010 at 10:21 am 13 kommentarer


Arkiv