Forfatter arkiv

TTF til Skåne og Århus…

…for erfaringsutveksling med svenske og danske rådgivere

 

Den 23. september drar TTF- rådgiverne Geir Henning Eid Fjuk, Erik Brodshaug, Espen Aas og Noralv Sandvik på erfaringsutveksling hos rådgivere i våre naboland. Vi tilbringer totalt fire dager hos rådgiveraktørene. De to første dagene i Skåne hos Skånesemin og de to påfølgende dagene tos LMO i Århus. Vi vil rette spesielt fokus på fôringsstrategier, AMS, fullfôr (TMR)/grunnblanding (PMR), fôreffektivitet og metodikk, da dette er høyaktuelle tema nå og fremover. Vi vil ha løpende oppdateringer fra turen gjennom vår nye facebookside (se tidligere innlegg). Bilder, videosnutter og statusoppdateringer er noe av det vi tilbyr. Vi ønsker dere velkomne til å stille spørsmål og kommentere!

september 21, 2012 at 9:19 am Legg igjen en kommentar

TTF på Facebook

Mange av våre lesere og eiere er delaktige på sosiale medier av ulik art. Topp Team Fôring har nå, omsider hevder enkelte, kommet på facebook. Siden vil være et supplement til bloggen og være en arena for diskusjon direkte med rådgivere i Topp Team Fôring. I slutten av september drar fire av rådgiverne i Topp Team Fôring til Sverige og Danmark. Hensikten er å utveklse faglige- og metodiske erfaringer med fôringsrådgivere i Skånesemin og LMO. På denne turen vil det bli en løpende oppdatering med bilder, videosnutter og kommentarer på facebooksiden.

Vi håper dere vil finne det interessant å besøke oss på facebook og at dere deltar aktivt med kommentarer og spørsmål. Dere finner oss på facebook ved å klikke her..

september 19, 2012 at 7:34 pm Legg igjen en kommentar

Presisjonsstyring i melkeproduksjon

Av Noralv

Nordisk Økonomisk Kvægavl

Nordisk økonomisk Kvægavl (NØK) avholdt kongress i Gråsten 30.juli til 1.august 2012. Kongressen ble holdt på Gråsten Landbruksskole som ligger helt sør i Danmark. Organisasjonen NØK har medlemmer fra alle de nordiske landene og er representert med melkeprodusenter, forskere, rådgivere, nasjonale samvirke organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Det avholdes kongress hvert annet år. Mer om NØK kan leses på www.noek.org

Gråsten Landbruksskole driver melkeproduksjon på 160 danske Holstein kyr. Kvoten er på ca 1.4 mill (kg) og leveres til Arla Foods. Fôringen består, som hos mange andre melkeprodusenter i området, av en grunnlanding bestående av surfôr og maisensilasje, rapskake og kraftfôrblanding. Kyrne fôres i tre grupper: 1. Eldre kyr tidlig i laktasjon, 2. Eldre kyr seint i laktasjon og 3. Førstekalvskyr. De kjører et regime med to ulike grunnblandinger i rasjonen for hhv. tidlig- og seinlaktasjon. Besetningen har tre stk. Lely A3 melkeroboter. Ytelsen ligger per i dag på i overkant av 9600 kg EKM.

Presisjonsstyring viktig for godt resultat

Et av fagtemaene som ble presentert var presisjonsstyring i melkeproduksjonen. Her gjennomgikk Charlotte Hallen Sandgren (DeLaval, Sverige) en del momenter omkring det å kunne fange opp enkeltindivider i større besetninger for å oppnå produksjonsmål. Dette gikk blant annet på bruk av de «sensorene» som vi har i dataverktøyene i dag. Eksempler på dette er online celletallsmåling (OCC), reproduktiv status (aktivitetsmålere), endringer i kroppsvekt, tyggetid, urea, fett, protein og endringer i melkeproduksjon m.m. Gjennom en slik «per dyr» innfallsvinkel vil en lettere kunne oppnå kvalitative og kvantitative mål samt bedre holdbarhet på dyr.

Sanna Soleskog fra Övrabo i Sverige (tidligere rådgiver i Växa, nå økologisk melkeprodusent) gikk gjennom en del av de mulighetene hun har i Delpro fra DeLaval. Her ble viktige faktorer som det å følge opp kyr med ufullstendige melkinger lagt vekt på. Hun fokuserte og på den store nytteverdien hun hadde gjennom målinger med DeLaval sin online celletallsmåler (OCC). Bruk av aktivitetsmålere, og heattime ble i hennes øyne enda viktigere fremover. 

Herd Navigator ble kort gjennomgått av rådgiver Annica Hansson i Växa. Hun kjører opplæring av melkeprodusenter i daglig bruk av dette styringsverktøyet. Her ble mange av mulighetene som er til stede for å oppdage bl.a. kommende brunster, bekrefte drektighet, cyster, urea og mastitt vist. Mer informasjon om Herd Navigator kan fremskaffes på DeLaval sin hjemmeside.

 

Finske melkeprodusenter bruker mer fôringsrådgiving enn sine norske yrkeskollegaer

Fra Finland fikk vi en gjennomgang av management-programmet «KoKompassen». Finland deltar ikke i NorFor og dette er deres planleggingsverktøy. Finnene har allerede mer enn 5500 besetninger som kjører fôrplaner og benytter fôringsrådgiving. Dette utgjør litt over 50 prosent av alle melkeprodusenter. Det siste er noe de fleste norske melkeprodusenter burde bite seg merke i da besetningsstrukturen i Finland er forholdsvis lik den vi har i Norge. Hvorfor er ikke norske melkeprodusenter mer opptatt av optimalisering av fôringa ??  Spørsmålet er da om majoriteten av norske melkeprodusenter opplever økonomien for god til at de setter inn ressurser på fôringsrådgiving.

Klimaproblematikken

Klima hadde et sentralt fokus under møtet. Her presenterte bl.a. Fagsjef i TINE Rådgiving og leder for Topp Team Fôring, Harald Volden, hvordan NorFor nå implementerer «klimamodul». Det gjelder i fremste rekke kalkulering av metan-, nitrogen- og fosfor utslipp.

NorFor bedre enn det amerikanske systemet

Det ble under «The Nordic Feed Science Conference» i Uppsala gjennomført sammenligning mellom NorFor og det amerikanske NRC systemet, som av amerikanerne blir oppfattet som «the golden standard». Dette viste at NorFor er betydelig mer nøyaktig i sin predikering av produksjonsrespons og dermed også i potensiell planlegging. Noe som er verdt å merke seg i forhold til muligheter utover Nordens grenser. Og ikke minst blant de nordiske melkeprodusentene.

august 7, 2012 at 11:52 am Legg igjen en kommentar

Også norske melkeprodusenter bør øke fokus på fôreffektivitet.

Av Noralv

Det er i mange blogginnlegg skrevet en del omkring fôringsstrategi og fôreffektivitet (velg riktig fôringsstrategi, Harald Volden 2009., Fôringsstrategi for melkerobot, Jørn Eiksen, feb 2010., Hvor mye kraftfôr kan kua tåle., Erik Brodshaug, okt.2011). Det er bare å klikke på «taggene» på siden av bloggen så finner du mye omkring dette meget viktige temaet.

Det er mange faktorer som påvirker fôreffektiviteten. Energi og protein brukes til produksjon av melk, tilvekst og til fosterproduksjon i tillegg går noe til vedlikehold. I tillegg er det stor forskjell på dyremateriale innen og mellom besetninger. En god strategi omkring utvalg av avlsdyr spiller en sentral rolle når en skal skape en effektiv melkeproduksjon.  

Fôringsstrategi og rasjonsbalansering

Jeg har hele tiden argumentert for at fôring etter planlagt avdrått (strategifôring) er den mest effektive fôringsstrategien. Da planlegger en med en kontrollert mobilisering i tidliglaktasjonen og når laktasjonskurven er fallende (omkring fire måneder ute i laktasjonen), så styres også kraftfôrnivået gradvis nedover. Erfaringsmessig er dette en fôringsstrategi der fôreffektiviteten ligger i området 1,45- 1,60 kg EKM pr. kg TS.  Om en har ei besetning der effektiviteten ligger på 1,50 kg EKM pr. kg TS. er kyrne i snitt i energibalanse (figur 1).

Figur 1: viser at når ei ku er i energidekning er effektiviteten ca 1,50 kg EKM pr. kg TS. Typisk for ei besetning med lav fôreffektivitet er stor grad av overfôring utover i laktasjonen.

Hva kan vi måle og fremskaffe resultater om?

Fôreffektivitet målt som kg EKM pr. kg TS er en enkelt kalkulert verdi. I Figur 2 kan du se et sammendrag av noen verdier vi presenterer etter en fôreffektivitetsmåling. Når vi kjenner til fôropptaket og rasjonssammensetning (krever fôrprøver) kan vi ved bruk av TINE Optifôr ku, i tillegg til fôreffektiviteten, kalkulere forventet fôropptak og forventet melkeproduksjon. Dette gir oss nyttig informasjon om hvordan fôringa er i forhold til forventning. Og kan være med å avdekke f.eks. mangel på protein, feil forhold mellom protein og energi, mangel på stivelse, for lav nedbrytingsgrad av stivelse, for høy eller lav vombelastning, lav vitamin- og mineraldekning og mye mer.  Vi kan også beregne effekten av tilleggsfôr, eksempelvis kraftfôr.

Når det gjelder skala for den kalkulerte fôreffektiviteten så er den gjengitt i tabell 1.

Figur 2: Dette er noen av resultatene vi kan presentere for deg etter en fôreffektivitetsmåling.

 

 

 

 

Tabell 1: Viser skalaen for fôreffektivitet (kg energikorrigert melk pr. kilo tørrstoff). Skalaen har en tredeling.

1,0- 1,2 Lav
1,2- 1,4 Middels
1,4- 1,6 Høy

Veien videre for deg og for oss….

Vi i Topp Team Fôring fortsetter å øke fokuset på fôreffektivitet. Målinger er naturligvis enklest å gjøre i utfôringssystemer med vekt, men lar seg gjennomføre hos de fleste med litt ekstra innsatsvilje.

Vi anbefaler å ha regelmessige fôreffektivitetsmålinger. Det bør minimum være seks målinger i året. Og spesielt ved fôrskifter eller endring i miks. For få målinger gir lav forklaringsgrad ved endringer i fôringsregime og rasjon. Om det endres i f.eks. fullfôrmiks så er det klart å anbefale ny måling. Det er også svært viktig at besetninger med fullfôr (PMR eller TMR) har god kontroll på tørrstoffinnholdet i de enkelte råvarene. Det er ofte relativt stor variasjon i en stakk/plansilo og mellom rundballer, det er for usikkert å bruke tørrstoffprosenten som fremkommer på analysebeviset. Feil i blanding eller dårlige rutiner er også en bidragsyter til lav effektivitet og manglende respons.

 Ta kontakt med oss for å få gjennomført fôreffektivitetsmålinger i din besetning. Det kan jo være noe å starte året med!

Under er en link til en videosnutt om Topp Team Fôring sin metodikk ved fôreffektivitetsmåling. Klikk på pila midt i bildet. Der vises blant annet Q-Dry som er en tørrstoffmåler og noen av mulighetene i TINE Optifôr ku demonstreres. NorFor er meget godt egnet til å predikere respons og fôrvurderingssystemet gir stor forklaringsgrad når vi kjenner til rasjonssammensetning og fôropptak.

.

desember 14, 2011 at 6:46 pm 14 kommentarer

Er det riktig å bruke ”toppkraftfôrene” og er de gode nok?

Av Noralv

Vi er alle enige i at vomma er selve motoren i kua. Omkring 70 % av energien og proteinet som kua har disponibelt til vedlikehold og produksjon stammer fra vomnedbrutte næringsstoffer. For å få vomma til å fungere er det behov for ulike næringstoffer. Proteiner som hovedsakelig er ”byggesteiner” samt karbohydrater som energikilder.

I ulike fagblader og tidsskrifter så nevnes oftest de protein- og energirike blandingene. Men er disse gode nok for å utnytte vomma?

Etter min mening er det få av dere som skal bruke disse blandingene. Jeg velger videre i innlegget å fokusere på det som er svært sentralt for å få vomma til å fungere. Foruten at det stilles krav til et gitt innhold av fiber (NDF) for å ha god vommotorikk er det viktig å tilføre nok stivelse. Stivelse er en svært viktig energikilde for mikrobepopulasjonen. Ulike råvarer har som de fleste kjenner til ulike egenskaper. Dette ble beskrevet av Anita Stevnebø i et blogginnlegg i fjor. I kraftfôr der det benyttes durra og mais har en mye av det en kaller resistent. I for eksempel hvete, havre og bygg vil ca 90 % av stivelsen bli brutt ned i vom.

Store mengder med stivelse (mye kraftfôr), hurtig nedbryting og få tildelinger kan gi kritisk lav pH og en lav fiberfordøyelighet (NDF) og økt risiko for bl.a. vomacidose (sur vom), ketose og klauvproblemer.

Men er det optimalt å ha kraftfôr med høyt innhold av råvarer som mais og/eller durra når en snakker om kraftfôrmengder under 14 kg?

Min påstand er at dette som oftest er dårlig utnyttelse av vomma. Det tilføres for lite lett nedbrytbar stivelse. Dette resulterer i at mye av tilgjengelige ”byggesteiner” går til spille. Det vil gi en lavere mikrobiel effektivitet og lavere mengde AAT disponibelt for melkeproduksjon.

I TINE Optifôr har vi mulighet til å se på flere ”ledd” av næringsstoffomsetning i kua. Effektiv nedbrytingsgrad stivelse (hvor stor andel som blir brutt ned i vomma. Uttrykt i prosent), og total mengde tilført stivelse (gram pr. dag) er to av disse. Flere av oss rådgivere i Topp Team Fôring bruker disse og flere andre parametre i tillegg til ”standardene” i optimering av rasjonene. I et regneeksempel, optimert for ca 40 kg EKM, hvor en bruker 11 kg tørrstoffopptak av ”toppkraftfôrene” og med 12,7 kg tørrstoffopptak av surfôr (NEL20 og PBV20 er henholdsvis 6,30 og 45) finner en stor variasjon både mellom og innen leverandør. Effektiv nedbrytingsgrad av stivelse varierer fra ca 72 prosent til 87 prosent. Mengde tilført stivelse varierer fra ca 3 500 gram pr. dag til 4 300 gram pr. dag. Optimeringsresultatene er presentert i tabell 1.

Tabell 1: Stivelsesopptak (gram pr. dag), effektiv nedbrytingsgrad stivelse (prosent) og vombelastning. Optimert med 11 kg tørrstoff kraftfôr og 12,7 kg TS av surfôr. Det er sammenlignet to ulike produksjonssteder innen leverandør

Jeg mener det er alt for stort fokus på å bruke importerte råvarer! Selv ser jeg at flere av de melkeprodusentene jeg følger opp, lykkes ved å bruke de ”billigste” sortene, de som ligger i mellomsjiktet eller en kombinasjon av bunn- og toppsortiment. Det skal mye til for å få for stor vombelastning. Jeg er bekymret for at den kan bli for lav hos en del av dere. Spesielt langt ute i laktasjonen og ved lave kraftfôrmengder. Det er viktig å se på råvaresammensetning av kraftfôret. Det er da mulig å ”simulere” hvor gode disse vil være. Det forklarer nok hvorfor noen kraftfôr gir bedre respons enn andre. Det er mange måter å få kraftfôrseddelen til å vise ønsket AAT, PBV og FEm, men hva er mest gunstig?

januar 11, 2011 at 12:46 pm 13 kommentarer

Test av fullfôrmixer og innblanding av halm

Av Noralv

Den siste tiden har det på bloggen vært mye diskusjon omkring fordeler og ulemper ved ulike fullfôrløsninger og fullfôrvogner. Diskusjonene har gått på utfordringer knyttet til bruk av TMR og PMR. Et annet fokusområde har vært effekten av fysisk struktur i fôrrasjonen på fôropptak, mjølkeytelse og fôreffektivitet. Det finnes en rekke ulike mål på fôrrasjonens fysiske struktur. Vanligvis skiller vi mellom kjemisk og fysisk. NDF brukes som mål på kjemisk struktur og vanligvis settes det krav til både minimum og maksimumsnivåer i fôrrasjonen. Det skyldes at det er en sammenheng mellom innhold av NDF og fôropptaket og fôrrasjonens energikonsentrasjon. Fysisk struktur er knyttet til partikkelstørrelse og det har betydning både for tyggeaktivtet (viktig for buffring av vomma), fibermatta i vomma og fôrets passasjehastighet ut av vomma. I NorFor bruker vi tyggetid som et mål på fysisk struktur. Tyggetida er sammensatt av flere faktorer og er avhengig av partikkelstørrelse, NDF innhold og en hardhetsfaktor for NDF som beregnes ut fra innhold av ufordøyelig NDF (iNDF). Det betyr at to fôrmidler som har samme NDF, men forskjellig innhold av iNDF vil ha forskjellig tyggetid.

 På bloggen har flere argumentert for å blande halm inn i en fullfôrrasjon for å forbedre den fysiske strukturen og dermed vommiljøet. I tillegg har det vært argumentert for at måten halmen blir prosessert på i en fullfôrblander har betydning for den fysiske strukturen. Fra Keenan har det blitt argumentert med at deres blander gir et renere kutt av halmen mens f. eks skrueblandere gir en ”mosing”. Det finnes liten vitenskaplig dokumentasjon på hvordan prosessering påvirker den fysiske strukturen, vommiljøet og mjølkeytelsen. I april ble det publisert resultater (British Society of Animal Science Conference, Belfast) fra et forsøk gjennomført ved universitetet i Reading og her vil vi gjengi resultatene. Resultatene ble også kommentert i Farmers weekly i forrige uke. Hensikten med forsøket var å studere effekten av halminnblanding i TMR og å sammenligne to ulike fullfôrblandere, Keenan (horisontal padle/haspel blander) og en vertikal blander (Auger Mixer). Forsøket testet tre ulike fôrrasjoner: En kontrollrasjon (blandet med Keenan mixeren) som besto av 37 % maissurfôr, 18 % grassurfôr og 45 % kraftfôr, og to rasjoner som var tilsatt 4 % halm og blandet med de to fullfôrblanderne. De to blanderne ga forskjellig partikkelstørrelse på fôret, og gjennomsnitten ble målt til 12,2 (kontroll), 11,7 (Keenan med halm) og 14,2 (Auger mixeren) millimeter. Tabell 1 viser produksjonsresultatene fra forsøket.

Sammenlignet med kontrollen ga en innblanding av halm et lavere fôropptak, men forskjellen var statistisk sikker bare i forhold til vertikal mikseren. Keenan mixeren ga et høyere fôropptak enn Auger mixeren. Det høyere fôropptaket for kontrollen gjenspeilte seg i både raskere spisetid og spisehastighet. Mjølkeytelsen var lavest for Auger mixeren, mens en innblanding av halm i Keenan mixeren ga ingen positiv effekt på mjølkeytelsen i forhold til kontrollen. Produksjonen av energikorrigert mjølk ble beregnet til henholdsvis 38,5, 37,5 og 37,1 kg for kontrollen, Keenan og Auger, noe som en redusert mjølkeproduksjon på 2,6 og 3,6 % for de to halmrasjonene. Auger mixeren ga en høyere fettprosent i mjølka enn Keenan, mens protein innholdet i mjølka var høyest for kontrollen. Fôreffektivitetn for de tre rasjonene var 1,60, 1,60 og 1,65 kg EKM per kg tørrstoff for henholdsvis kontrollen, Keenan og Auger. Det ble ikke påvist noen endring i drøvtyggingsaktivitet eller vom pH ved å inkludere halm i rasjonen.

Tabell 1. Effekt av halminnblanding (kontroll mot de to blanderne) og fullfôrmixer (Keenan mot Auger) på fôropptak, vommiljø og mjøkeproduksjon

Konklusjonen fra dette forsøket var at innblanding av halm i en fullfôrrasjon ikke ga noen positiv effekt på mjølkeytelse og at dette kan tilskrives lavere opptak av næringsstoffer når fôret ble prosessert for å gi ulke partikkelstørrelse. En forklaring på at det ikke ble observert noen positiv effekt skyldes er at fôrrasjonen i utgangspuntet hadde tilstrekkelig med NDF. Dette forsøket demonstrerer derfor at man skal være forsiktig med å blande halm inn i en fullfôrrasjon dersom man i utgangspunktet har grovfôr med et tilstrekkelig NDF. Vi har tidligere argumentert for at inkludering av halm gir en rein ”fortynningseffekt” av rasjonen. Dette gjør at energiinnhold og proteinnivå må kompenseres med økt mengde konsentrerte fôrmidler. Det vil kunne øke rasjonskostnaden. Vi mener derfor at det er viktigst å vurdere den kjemiske effekten av NDF. Har du et grovfôr med mye NDF (og iNDF) så vil det være unødvendig å tilsette halm i rasjonen til mjølkekyr. Gjennom å ta hensyn til vombelastning og tyggetid ved optimering av rasjonene vil det være tilstrekkelige faktorer å vurdere med tanke på vommiljøet. Dette er også vist i et forsøk fra Nord-Irland (Ferris et al.) som bekrefter at det ikke har noen hensikt å blande inn små eller moderate mengder med ubehandla halm i en fôrrasjon. Vi vil senere komme tilbake med en omtale av dette forsøket. Dette er spesielt relevant for oss da grovforet som ble brukt i den undersøkelsen hadde både et tørrstoffinnhold og NDF innhold som er sammenlignbart med vårt grassurfôr.

mai 16, 2010 at 5:43 pm 9 kommentarer


Arkiv