Posts tagged ‘fôropptak’

Automatisk måling av drøvtyggingstid

Av Sigmund

kuer 0152Automatiske drøvtyggingsmålere har vært på markedet en god stund nå, og i de siste årene har det blitt gjort en del forskning på disse. Drøvtyggermåleren består av en sensor/mikrofon som registrerer lyden av drøvtygging og oppgulping av fôrboller og omdanner denne til daglig drøvtyggingstid. Drøvtyggermåleren skal være plassert på venstre side av kuas halsbånd, ca 5-10 cm ifra nakken og ca 20 cm bak venstre øre.

Normal drøvtyggingstid for ei ku er 450-500 minutter om dagen i følge litteraturen. Det er i midlertid stor variasjon i drøvtyggingstid mellom dyr i en besetning. Dette kan skyldes individuell variasjon eller variasjon i fôropptak.

Drøvtyggingsmålere brukes til å fange opp unormale avvik i drøvtyggingstid. Forandringer i drøvtyggingstid kan skyldes fôringsmessige endringer, sykdomstegn, kalving og brunst. Et dropp i drøvtyggingstid er en indikasjon på at det er noe som påvirker vomfunksjonen eller dyrets velvære. Ei syk ku bruker mindre tid på drøvtygging enn ei frisk ku.

Forsøk har vist at automatisk måling av drøvtyggingstid stemmer meget godt overens med visuell observasjon av drøvtygging (Schirmann et. al., 2009).

Som regel kan man se et dropp i drøvtyggingstiden en god stund før man oppdager sykdomstegn på kua og før melkeproduksjon får et fall. Derfor kan drøvtyggingstiden gi en god indikasjon på hvilke dyr man bør følge opp på et tidlig tidspunkt for å unngå fall i produksjonen og eventuell sykdom.

I et forsøk (Adin et. al., 2009) observerte de drøvtyggingstiden på dyr gjennom sinperioden og frem til 150 dager etter kalving. Der fant de en nedgang i drøvtyggingstid de siste 2 ukene før kalving og en tydelig dropp i drøvtyggingstid på kalvingsdagen. Etter kalving så steg drøvtyggingstiden raskt og normalt så oppnår dyra maksimale drøvtyggingstid ca en uke etter kalving. Deretter er drøvtyggingstiden relativt stabil gjennom laktasjonen. Dyr som fikk en unormale dropp i gjennom laktasjonen var enten i brunst eller så var det stor sannsynlighet for at det var et sykdomstegn.

Sinku-grovfôr

Førsøk har også vist at dyr med lav drøvtyggingstids før kalving ofte har lav drøvtyggingstid etter kalving (Soriani et. al., 2012). Dyr med lav drøvtyggingstid hadde et lavere fôropptak enn dyr med høg drøvtygging. Det ble også bevist at dyr med lav drøvtyggingstid hadde større sykdomsfrekvens enn dyr med høg drøvtyggingstid.

Forsøk har også vist at ved å følge med på variasjon drøvtyggingstiden før og etter kalving så kan man fange opp dyr med ketosetilstand mye tidligere enn ved å studere visuelle tegn på ketose (Bar, 2012).

Det er også et dansk prosjekt på gang som indikerer en positiv effekt på EKM-ytelse i tidliglaktasjon når man tilpasser kraftfôrnivået etter kalving i forhold til drøvtyggingstiden før kalving. I dette prosjektet har dyr med høg drøvtygging blitt trappa opp til et høyere kraftfôrnivå enn dyr med normal og lav drøvtygging. Dette prosjektet er ikke ferdigstilt enda, men vi får vi komme tilbake med dette når det har blitt avslutta.

Jeg er interessert i å høre hvordan dere som har drøvtyggingsmåler her i Norge bruker denne, og om dere evt har noen tips og praktiske erfaringer å komme med.

Er det noen som bruker drøvtyggingstiden til å fastsette kalvingstidspunkt f.eks. ? Hva ser dere?

Advertisements

april 3, 2013 at 7:53 pm 3 kommentarer

Mus og ku – kva har dei til felles?

Av Ingunn

Ikkje så mykje kanskje, bortsett frå at dei fleste har dei i fjøset (sitat Eirin). Men vi er ikkje ferdig med musa heilt endå.

Erik og eg var på konferanse i Wageningen i Nederland nyleg, og der var det ein tysk forskar, Bjørn Kuhla, som viste ei artig samanlikning av fôropptaket til ku og mus, sjå figuren under. Hos musa så aukar fôropptaket etter at ho føder ungar med heilt 5 gongar fôropptaket ho hadde før ho føder. Til samanlikning så aukar kua sitt fôropptak berre 2 gongar opptaket ho hadde før kalving. Samtidig veit vi at kua sitt behovet for energi aukar 4-5 gongar. Kvifor er det slik?

Ei forklaring meinte forskaren skuldast mobiliseringa av feitt som kua går igjennom etter kalving. Stor omsetning av feitt i levra påverkar nerveceller som sender signal til svolt og metthetssenteret i hjernen om å redusere fôropptaket. I tillegg kunne forskarane påvise at beta-hydroksysmørsyre, som er eit produkt etter feittmobiliseringa, har evne til å passere blod/hjernebarrieren. Det påverkar dermed svolt og metthetssenteret i hjernen direkte og gir beskjed om å redusere fôropptaket. Det vil sei at kyr som har stor feittmobilisering mistar mykje av appetitten på fôr.

Dette var ei forklaring. Eg har ikkje tenkt å gå nærare inn på andre mulege forklaringar i denne omgang, men tar gjerne imot forslag :o) Men oppfôrdringa er: Pass på at kyrne ikkje mobiliserar for mykje!

november 17, 2012 at 8:37 pm Legg igjen en kommentar

Ser du god brunst og inseminerer til rett tid – igjen og igjen?

Av Gayle

Da har jeg en trøst til deg, den er riktignok mager, men du er ikke aleine!

Omløp er et kjent problem for de fleste. I forrige uke var jeg hos en produsent som sleit med nettopp dette. FS-tallet var 11 og antall insemineringer i snitt var 1.9 i besetninga (2.4 for 1. kalverne). Snittet i fylket (Østfold) ligger på 1.8. Jeg har absolutt sett høyere verdier, men produsenten syntes dette var for høyt.

For å forstå noe av årsaken til dette problemet, har jeg funnet en figur fra Geno som forklarer dette på en god måte. Forklaring under figuren.

Den horisontale linja viser dager før og etter kalving. Det grå feltet viser energibalansen fra ukene før kalving til ca 4 mnd etter kalving. Allerede 14 dager før kalving går energibalansen til kua nedover, og rundt to-tre uker etter kalving er det stort underskudd på energi. Den vertikale linja til venstre viser eggløsninger etter kalving. De horisontale ”prikkene” viser follikkelens utvikling fram til eggløsning i påfølgende syklus. Negativ energibalanse i tidlig laktasjon reduserer kvaliteten på egg som løsner 60 – 100 dager etter første eggløsning. Kua viser normal brunst, men pga den dårlige eggkvaliteten, ender ikke insemineringa opp med drektig ku.

Målsettinga blir derfor å fôre kua slik at energiunderskuddet etter kalving (og rundt kalving) blir minst mulig. Det betyr et stort fôropptak og energirikt fôr etter kalving. Mange faktorer avgjør dyrets evne til å ta opp mye fôr (størrelse, alder, rase, laktasjonsstadie, struktur på grovfôr, smakelighet osv.). Grunnlaget for høyt fôropptak legges lenge før kua kalver. Riktig fôring av kua i sintida er svært viktig for påfølgende laktasjon. Det er alt for lite fokus på dette, så her er det mye å hente. Som regel blir dyra fôra for godt i sintidsperioden. De blir for feite, og får et dårlig fôropptak etter kalving, kommer i sterk negativ energibalanse og løper om – igjen og igjen.

Ei ku skal hverken slankes eller legge på seg i sintida. (Dårlig hold i utgangspunktet – Maks 0,5 økning i holdpoeng.) Det ideelle er at kua er i samme hold ved avsining som ho var ved kalving. Det ho taper i hold i starten av laktasjonen, bør ho legge på seg utover i laktasjonen, for så å holde seg stabil i sintida. For å oppnå stabilt hold i sintida, trenger dyra moderat fôring. Seint slått grovfôr med mye struktur og lite energi. Eller en uttynning av mjølkekuenes fôrblanding med halm. I praksis forutsetter dette at en har mulighet til å skille mjølkende ku fra sinku.

Oppfôring mot kalving er veldig viktig. To-tre uker før kalving øker næringsbehovet, samtidig som fôropptaket går ned. Derfor er det viktig at kua får tilgang på mer energirikt fôr. Ellers ender ho opp i sterk negativ energibalanse ved kalving. Det er også viktig at vommikrobene får tid til å venne seg til nye fôrmidler, slik at utnyttelsen av fôret blir maksimal etter kalving.

Vil du høre mer om fôring og fruktbarhet, så blir det fagmøter/gruppemøter om ”Friskere egg” i regi av Helsetjenesten for storfe i høst/vår 2011. (Dette gjelder i første omgang Tine Øst)

november 1, 2010 at 8:18 pm 1 kommentar

Sluttseminar ”Mer og bedre grovfôr”

Av Ingunn

Fredag 12.februar var vi på slutt-seminar for prosjektet ”Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon”. Ifølge IHA’s hjemmeside så har prosjektet hatt som hovedmål å finne ut hvordan en med godt økonomisk utbytte kan utnytte grovfôr med høy potensiell næringsverdi i kjøtt- og mjølkeproduksjonen uten at det går på bekostning av dyras helse og velferd og viktige miljømål for norsk landbruksproduksjon. Prosjektet har gått over 5 år, og det har i den tiden blitt sett på effekten av grovfôrkvalitet til både på mjølkekyr, okser, sau og geit. Mer om prosjektet og lenker til presentasjonene finner du her….. På seminaret ble det gitt en presentasjon av de viktigste resultatene fra prosjektet. Vi synes resultatene var spennende, og at det er viktig å formidle de videre her på bloggen. Vi vil derfor skrive litt fra noen av resultatene som ble lagt frem, og starter med innlegget til Egil Prestløkken (FKF/IHA) og medforfatter Torstein Garmo (IHA). Her ble det fortalte om opplegget for høstinga og hvordan en oppnådde de ulike surfôrkvalitetene. Innlegget hadde tittelen:

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk

Bakgrunnen for prosjektet er at en mener at drøvtyggere har potensial til større grovfôropptak enn det som blir utnyttet i dag. Den viktigste faktoren som påvirker opptakskapasiteten av surfôr er fordøyeligheten av organisk stoff og da spesielt fiber (NDF). En høg fordøyelighet av NDF og andre næringsstoff forklarer i stor grad hvorfor tidlig høsta surfôr gir et høyere fôropptak enn om surfôret blir høsta t.d. to uker senere. For at opptakskapasiteten skal utnyttes er det imidlertid behov for en vesentlig bedring i surfôrkvaliteten i forhold til det som er gjennomsnitt for surfôret i dag. Spørsmålet er om det vil være lønnsomt å ha en større andel av surfôr i rasjonen ved å øke kvaliteten gjennom høsting av gras og kløver på svært tidlige utviklingstrinn. For å øke opptakskapasiteten ble det lagt opp til et regime med tre surfôrkvaliteter med ulike høstetider; svært tidlig høsta, tidlig høsta og normalt høsta.

Grashøstinga ble gjort både i 2005 (2 høstinger), 2006 (3 høstinger) og 2007 (3 høstinger). Det ble brukt en blandingseng av timotei (60 %), engsvingel (30 %) og rødkløver (10 %). Høstetida ble vurdert ut fra utviklingsstadiet til timotei. Graset ble slått til rundballer og tørket mellom 2 og 22 timer. Det ble brukt GrasAAT Lacto som tilsetingsmiddel.

Høstinga gikk bra alle tre årene. Selv om en hadde mye fôr med lavt tørrstoff, og grovfôret var fiberfattig og proteinrikt, så oppnådde en ønsket gjæringskvalitet og fôrverdi alle tre årene. Høstedata og fôrverdi av surfôret i 2007 er vist i tabellen under. Avlingsmengden var som forventet mindre ved svært tidlig slått (H1) enn ved normal slått (H3). Mens en med H1 oppnådde i underkant av 60 % av avlingsmengda av H3 oppnådde en ved tidlig høsta (H2) fôr ca. 85 % av avlingsmengda. Det var relativt liten forskjell i fôrverdi mellom årene. Proteinet var opp mot 18 % i svært tidlig høsta fôr og nede i 10 % i normalt høsta fôr. Videre varierte NDF fra ca 40 til 60 %. Det svært tidlig høsta surfôret oppnådde en høy fôrverdi, ca 1 FEm/kg tørrstoff mens det som var normalt høsta var nede på 0,76 FEm/kg tørrstoff i 2007.

 Høstetid

H1

22.-24. mai

H2

4.-6. juni

H3

13.juni

Avling (kg TS/daa)

335

521

625

MSW

2,30

2,94

3,23

Tørrstoff (g/kg)

253

242

246

Protein (g/kg TS)

179

135

102

NDF (g/kg) TS

399

524

594

FEm(/kg TS)

1,04

0,90

0,76

Det ble gjort fordøyelsesforsøk både på ku og sau, men det som ble presentert her var fra sau. Fordøyeligheten av organisk stoff og NDF for alle årene er vist i figurer på side 11 og 12 i presentasjonen. Som forventet viste utsatt høsting at fordøyeligheten ble redusert for alle næringsstoff.

Det ble konkludert med at høstinga av surfôret hadde gått som forventet og surfôrkvalitetene skulle egne seg godt for å studere i produksjonsforsøk på de ulike dyreslagene. I neste innlegg vil jeg presentere noen av resultatene som ble oppnådd på mjølkeku.

februar 19, 2010 at 2:48 pm 7 kommentarer


Arkiv