Også norske melkeprodusenter bør øke fokus på fôreffektivitet.

Av Noralv

Det er i mange blogginnlegg skrevet en del omkring fôringsstrategi og fôreffektivitet (velg riktig fôringsstrategi, Harald Volden 2009., Fôringsstrategi for melkerobot, Jørn Eiksen, feb 2010., Hvor mye kraftfôr kan kua tåle., Erik Brodshaug, okt.2011). Det er bare å klikke på «taggene» på siden av bloggen så finner du mye omkring dette meget viktige temaet.

Det er mange faktorer som påvirker fôreffektiviteten. Energi og protein brukes til produksjon av melk, tilvekst og til fosterproduksjon i tillegg går noe til vedlikehold. I tillegg er det stor forskjell på dyremateriale innen og mellom besetninger. En god strategi omkring utvalg av avlsdyr spiller en sentral rolle når en skal skape en effektiv melkeproduksjon.  

Fôringsstrategi og rasjonsbalansering

Jeg har hele tiden argumentert for at fôring etter planlagt avdrått (strategifôring) er den mest effektive fôringsstrategien. Da planlegger en med en kontrollert mobilisering i tidliglaktasjonen og når laktasjonskurven er fallende (omkring fire måneder ute i laktasjonen), så styres også kraftfôrnivået gradvis nedover. Erfaringsmessig er dette en fôringsstrategi der fôreffektiviteten ligger i området 1,45- 1,60 kg EKM pr. kg TS.  Om en har ei besetning der effektiviteten ligger på 1,50 kg EKM pr. kg TS. er kyrne i snitt i energibalanse (figur 1).

Figur 1: viser at når ei ku er i energidekning er effektiviteten ca 1,50 kg EKM pr. kg TS. Typisk for ei besetning med lav fôreffektivitet er stor grad av overfôring utover i laktasjonen.

Hva kan vi måle og fremskaffe resultater om?

Fôreffektivitet målt som kg EKM pr. kg TS er en enkelt kalkulert verdi. I Figur 2 kan du se et sammendrag av noen verdier vi presenterer etter en fôreffektivitetsmåling. Når vi kjenner til fôropptaket og rasjonssammensetning (krever fôrprøver) kan vi ved bruk av TINE Optifôr ku, i tillegg til fôreffektiviteten, kalkulere forventet fôropptak og forventet melkeproduksjon. Dette gir oss nyttig informasjon om hvordan fôringa er i forhold til forventning. Og kan være med å avdekke f.eks. mangel på protein, feil forhold mellom protein og energi, mangel på stivelse, for lav nedbrytingsgrad av stivelse, for høy eller lav vombelastning, lav vitamin- og mineraldekning og mye mer.  Vi kan også beregne effekten av tilleggsfôr, eksempelvis kraftfôr.

Når det gjelder skala for den kalkulerte fôreffektiviteten så er den gjengitt i tabell 1.

Figur 2: Dette er noen av resultatene vi kan presentere for deg etter en fôreffektivitetsmåling.

 

 

 

 

Tabell 1: Viser skalaen for fôreffektivitet (kg energikorrigert melk pr. kilo tørrstoff). Skalaen har en tredeling.

1,0- 1,2	Lav
1,2- 1,4	Middels
1,4- 1,6	Høy

Veien videre for deg og for oss….

Vi i Topp Team Fôring fortsetter å øke fokuset på fôreffektivitet. Målinger er naturligvis enklest å gjøre i utfôringssystemer med vekt, men lar seg gjennomføre hos de fleste med litt ekstra innsatsvilje.

Vi anbefaler å ha regelmessige fôreffektivitetsmålinger. Det bør minimum være seks målinger i året. Og spesielt ved fôrskifter eller endring i miks. For få målinger gir lav forklaringsgrad ved endringer i fôringsregime og rasjon. Om det endres i f.eks. fullfôrmiks så er det klart å anbefale ny måling. Det er også svært viktig at besetninger med fullfôr (PMR eller TMR) har god kontroll på tørrstoffinnholdet i de enkelte råvarene. Det er ofte relativt stor variasjon i en stakk/plansilo og mellom rundballer, det er for usikkert å bruke tørrstoffprosenten som fremkommer på analysebeviset. Feil i blanding eller dårlige rutiner er også en bidragsyter til lav effektivitet og manglende respons.

 Ta kontakt med oss for å få gjennomført fôreffektivitetsmålinger i din besetning. Det kan jo være noe å starte året med!

Under er en link til en videosnutt om Topp Team Fôring sin metodikk ved fôreffektivitetsmåling. Klikk på pila midt i bildet. Der vises blant annet Q-Dry som er en tørrstoffmåler og noen av mulighetene i TINE Optifôr ku demonstreres. NorFor er meget godt egnet til å predikere respons og fôrvurderingssystemet gir stor forklaringsgrad når vi kjenner til rasjonssammensetning og fôropptak.

.