Også norske melkeprodusenter bør øke fokus på fôreffektivitet.

desember 14, 2011 at 6:46 pm 14 kommentarer

Av Noralv

Det er i mange blogginnlegg skrevet en del omkring fôringsstrategi og fôreffektivitet (velg riktig fôringsstrategi, Harald Volden 2009., Fôringsstrategi for melkerobot, Jørn Eiksen, feb 2010., Hvor mye kraftfôr kan kua tåle., Erik Brodshaug, okt.2011). Det er bare å klikke på «taggene» på siden av bloggen så finner du mye omkring dette meget viktige temaet.

Det er mange faktorer som påvirker fôreffektiviteten. Energi og protein brukes til produksjon av melk, tilvekst og til fosterproduksjon i tillegg går noe til vedlikehold. I tillegg er det stor forskjell på dyremateriale innen og mellom besetninger. En god strategi omkring utvalg av avlsdyr spiller en sentral rolle når en skal skape en effektiv melkeproduksjon.  

Fôringsstrategi og rasjonsbalansering

Jeg har hele tiden argumentert for at fôring etter planlagt avdrått (strategifôring) er den mest effektive fôringsstrategien. Da planlegger en med en kontrollert mobilisering i tidliglaktasjonen og når laktasjonskurven er fallende (omkring fire måneder ute i laktasjonen), så styres også kraftfôrnivået gradvis nedover. Erfaringsmessig er dette en fôringsstrategi der fôreffektiviteten ligger i området 1,45- 1,60 kg EKM pr. kg TS.  Om en har ei besetning der effektiviteten ligger på 1,50 kg EKM pr. kg TS. er kyrne i snitt i energibalanse (figur 1).

Figur 1: viser at når ei ku er i energidekning er effektiviteten ca 1,50 kg EKM pr. kg TS. Typisk for ei besetning med lav fôreffektivitet er stor grad av overfôring utover i laktasjonen.

Hva kan vi måle og fremskaffe resultater om?

Fôreffektivitet målt som kg EKM pr. kg TS er en enkelt kalkulert verdi. I Figur 2 kan du se et sammendrag av noen verdier vi presenterer etter en fôreffektivitetsmåling. Når vi kjenner til fôropptaket og rasjonssammensetning (krever fôrprøver) kan vi ved bruk av TINE Optifôr ku, i tillegg til fôreffektiviteten, kalkulere forventet fôropptak og forventet melkeproduksjon. Dette gir oss nyttig informasjon om hvordan fôringa er i forhold til forventning. Og kan være med å avdekke f.eks. mangel på protein, feil forhold mellom protein og energi, mangel på stivelse, for lav nedbrytingsgrad av stivelse, for høy eller lav vombelastning, lav vitamin- og mineraldekning og mye mer.  Vi kan også beregne effekten av tilleggsfôr, eksempelvis kraftfôr.

Når det gjelder skala for den kalkulerte fôreffektiviteten så er den gjengitt i tabell 1.

Figur 2: Dette er noen av resultatene vi kan presentere for deg etter en fôreffektivitetsmåling.

 

 

 

 

Tabell 1: Viser skalaen for fôreffektivitet (kg energikorrigert melk pr. kilo tørrstoff). Skalaen har en tredeling.

1,0- 1,2 Lav
1,2- 1,4 Middels
1,4- 1,6 Høy

Veien videre for deg og for oss….

Vi i Topp Team Fôring fortsetter å øke fokuset på fôreffektivitet. Målinger er naturligvis enklest å gjøre i utfôringssystemer med vekt, men lar seg gjennomføre hos de fleste med litt ekstra innsatsvilje.

Vi anbefaler å ha regelmessige fôreffektivitetsmålinger. Det bør minimum være seks målinger i året. Og spesielt ved fôrskifter eller endring i miks. For få målinger gir lav forklaringsgrad ved endringer i fôringsregime og rasjon. Om det endres i f.eks. fullfôrmiks så er det klart å anbefale ny måling. Det er også svært viktig at besetninger med fullfôr (PMR eller TMR) har god kontroll på tørrstoffinnholdet i de enkelte råvarene. Det er ofte relativt stor variasjon i en stakk/plansilo og mellom rundballer, det er for usikkert å bruke tørrstoffprosenten som fremkommer på analysebeviset. Feil i blanding eller dårlige rutiner er også en bidragsyter til lav effektivitet og manglende respons.

 Ta kontakt med oss for å få gjennomført fôreffektivitetsmålinger i din besetning. Det kan jo være noe å starte året med!

Under er en link til en videosnutt om Topp Team Fôring sin metodikk ved fôreffektivitetsmåling. Klikk på pila midt i bildet. Der vises blant annet Q-Dry som er en tørrstoffmåler og noen av mulighetene i TINE Optifôr ku demonstreres. NorFor er meget godt egnet til å predikere respons og fôrvurderingssystemet gir stor forklaringsgrad når vi kjenner til rasjonssammensetning og fôropptak.

.

Advertisements

Entry filed under: Fôringsstrategier. Tags: , , , .

Fettprosent i mjølk Har du nok grovfôr?

14 kommentarer Add your own

  • 1. Jens Erik Westberg  |  desember 15, 2011, kl. 10:41 am

    Hei Noralv. Det er mange feilkilder i det vi har i fullforet. ER det mulig å si noe om foreffektiviteten ut fra slaktedata og melkeprøvene. De gir oss klare svar hilsen Jens

    Svar
    • 2. Harald  |  desember 15, 2011, kl. 3:36 pm

      Hei. Jeg har laget utkast til en modell som beregner fôreffektivitet ut fra informasjon om formen på laktasjonskurven (ytelse) formen på kraftfôrkurven og slaktedata. den modellen virker lovende og det vi starter med nå er å verifisere den opp mot EK data. Mvh Harald

      Svar
  • 3. Noralv  |  desember 15, 2011, kl. 12:08 pm

    Hei Jens Erik!
    Det er helt klart at det er mulig å si noe om fôreffektiviteten gjennom de tallene du henviser til. Det å se på slaktedata gir gjerne en del informasjon. Men det er vanskelig å se på de isolert sett da det ofte er kyr som har underprestert over tid som er slaktet, I en fullfôrbesetning vil jo også disse bli lettere feite med tanke på at fôrstyrken gjerne er lagt rimelig høyt. Jeg pleier også å se på en del helsedata i forbindelse med slaktedata. Problematikk rundt celletall, mastitt, ketose, mjølkfeber m.m. er oftere relatert til fedme. Men ja, jeg pleier å dra parallell til slaktedata og fôreffektivitet.

    Den kjemiske sammensetningen i mjølka vil jo si noe om energi-, proteindekning og struktur. Kjemisk sammensetning sier nok vel så mye om rasjonsbalanseringen. Og det naturligvis viktig for god effektivitet.

    Men du følger sikkert litt med på det som kommer i utenlandske tidsskrifter og nyhetsbrev. Og det er ingen tvil om at det som fremheves som den største kilden til variasjon er, som du påpeker, unøyaktighet/feilkilder i blandingsprosessen.

    Svar
  • 4. Knut  |  desember 16, 2011, kl. 11:37 am

    I større besetninger i feks. Danmark har de jo egne «fòringsmester» som har ansvaret for daglig fòring i en eller flere besetninger. Det viser hvor krevende dette med fòring egentlig er.Det å legge så mye arbeid i fôringa som det egentlig blir lagt opp til her, er det vel de færreste norske bønder som har kapasitet til? Det er vel i de største fjøsene det er mest å hente her, så kansje det begynner å bli et marked for «fòrmestere» her i landet også? Om ikke på samme måten med daglig utføring av fòringa», så kansje ukentlig oppfølging og kontroll av rasjoner, gjennomgang av avdrått, justering av kraftfor og målinger ol.? Bare en tanke…..

    Svar
    • 5. Noralv  |  desember 16, 2011, kl. 12:16 pm

      Hei Knut
      Jeg syns det er en interessant tanke og fine innspill du kommer med. Fôringsrådgivere ønskr slike offensive tanker.
      I Norge er vi nok fortsatt et langt stykke fra danske forhold hos de aller fleste. Men flere av norske melkeprodusenter må løfte øynene og få inn enda bedre rutiner. Det er veldig mange som har god kontroll på dette. Det er de som jevnt over lykkes best. Om det er mekanisering i fjøset gjør at en enkelt kan registrere opptak. Da er det ingenting i veien for å ha en månedlig kontroll. Når det gjelder de ukentlige rutiner så er det ingen tvil om at det må «kalibereringer» til i rasjonen om det er skifte av råvarepartier. Hvorvidt en skal komplisere med målinger vet jeg ikke. Da må det i det minste være enkelt. Men vi hade en tur til Danmark hvor denne Q-Dry (vist i video) ble demonstrert, med bl.a. forsøksresultater. De viste store variasjoner både innen dag og mellom dager. Alt avhengig av hvor i stakken fôret ble hentet fra.

      Hva justering av kraftfôr angår så er det fint om dette gjøres oftere enn de tradisjonelle månedlige justeringene. De fleste styringssystem gjør nå dette automatisk, eller det er rimelig lett å kalkulere rrasjoner ut fra optimerte fôrtabeller. Så her står det mest på viljen til å lage gode rutiner. Systemene finnes.

      Svar
  • 6. Johan  |  desember 20, 2011, kl. 10:53 pm

    Hei!
    Vi er i gang med å oppgradere fjøset vårt, og endar kanskje opp med eit Westfaliasystem med dyrevekt. Vekta er kopla mot den automatiske kraftfortildelinga slik at dyr som aukar i vekt vil få tildelt mindre kraftfor og omvendt. Vil dette vere ein annan veg til god fôreffektivitet? Det neste spørsmålet vert då: Når slankar ein dyr som er i for godt hold, og korleis finn ein idealvekta til feite dyr?

    Kjem rådgjevarane våre til å få Q-Dry og kor mykje kostar ein slik maskin?

    Svar
    • 7. Noralv  |  desember 21, 2011, kl. 9:11 am

      Hei Johan.

      Det å fôret etter en vektøkning og vektreduksjon er i prinsippet en effektiv metode. Du unngår da å overfôre utover i laktasjonen, som jo er den største utfordringen. Det jeg føler er viktig å tenke på er at en i tidliglaktasjonen har den høyeste effektiviteten når kyrne mobiliserer fra kroppen. Denne vektreduksjonen vil jeg da anta at programmet skal gi en økning i kraftfôrmengdene. hvorvidt det er optimalt er jeg ikke sikker på. Vi ønsker en kontrollert «underfôring» her. Det er også viktig å huske at vekten i tidliglaktasjonen vil bli noe preget av økt fôrnivå. Så i mange tilfeller vil vektreduksjon som fremkommer være høyere da økt fôropptak «skjuler» noe av mobiliseringa.

      Men jeg skal innrømme at vekt er noe jeg ønsker velkommen i de fleste systemer for å kontrollere at fôringsstrategien fungerer optimalt.

      Slanking er lettest å foreta når kua naturlig mobiliserer. Utfordringen er i denne fasen å ikke få for stor slanking (fruktbarhetsproblem etc.). Så det mest optimale er om en klarer å kontrollere holdet/vekta ned i mist og seinlaktasjonen. Da har du gjort det i en mer optimal fase og oppnår høy effektivitet. Idealvekta vil nok varierer en del. Jeg vil helelr si at du skal sikte mot ideelt holdpoeng. Det er da normalt et tap på 0,5 (maks 0,5 holdpoeng).

      Når det gjelder det siste spørsmålet så er det kjøpt opp 5 stk Q-Dry så langt. Følgende fra Topp Team Fôring besitter slike i dag:
      – Geir Henning Eid Fjuk (TINE Øst)
      – Erik Brodshaug og Harald Volden (TINE Rådgiving, Ås)
      – Bozena Faarstad (TINE Vest)
      – Jon Kristian Sommerset og Line Bergersen (TINE Sør)
      – Sigmund NEss og Noralv Sandvik (TINE Midt-Norge)

      Flere blir kjøpt om vi ser at investeringen bærer frukter i form av målinger. Vi har liten nytte av en slik maskin om den ikke kan anvendes i rådgiving. Men så langt ser det ut til å kunne ta av ganske så bra i Midt-Norge

      For å få flyt i dette og tilstrekkelige målinger har vi to i Midt-Norge sett for oss at vi tar med oss måleren ut i felt to-tre ganger i året. Vi ønsker og er klare på at det må være flere gjentak, helst bør du ha 6-8 ganger i året. De andre målingene foretas ved at dere som produsenter sender prøve til aktuell rådgiver med de opplysningene som vi har behov for (produksjon, utfôret mengde, antall dyr osv). Anslags vis vil du da ligge på mellom 6-8 timer for å få tørket prøven og kjørt rasjonen i optifôr for å få regnet en diverse parametre som kartlegger rasjonen og effektiviteten.

      Angående pris på måleren så skal jeg ikke gå ut med denne her (send eventuelt en e-post til meg: noralv.sandvik@tine.no). Men det er pr. dags dato vel så viktig å ta kontakt med rådgiver for å få sjekket tørrstoffinnhold.

      Svar
  • 8. Leif R  |  november 21, 2012, kl. 8:24 pm

    Det finnes rimeligere alternativer enn Q-dry også. Mosegården har enklere målere til en fjerdedel og mindre av prisen. Fungerer like godt, og det mest aktuelle for den interesserte husdyrbrukeren selv vil jeg mene. Så vidt meg bekjent er f.e.-målinger standard på bruk i både Sverige og Danmark. I hvert fall kan man få inntrykk av det når man leser Husdjur og Kvæg. Regner med det blir slik her i landet også.

    Svar
    • 9. Noralv  |  november 21, 2012, kl. 9:26 pm

      Hei Leif!

      Joda vi kjenenr til de andre alternativene og syns det er meget bra at det er mjølkeprodusenter som vil utnytte de mulighetene som ligger i slike verktøy.
      Jeg og noen flere rådgivere i TTF var i høst på runde hos rådgivere i Skånesemin og LMO (Århus). De nevnte at de benyttet andre alternativ, men de krever jo litt mer veiing inn og ut av råvaren. Så de er positive til q-dry som et alternativ. Det er jo nettopp i Danmark at denne ble tatt i bruk i forsøk.

      Prisen er nok noe høy, men den er fort inntjent. Den er meget enkel i bruk og vi har testet den opp mot tørkeskap med godt resultat.

      Svar
      • 10. Leif R  |  februar 2, 2013, kl. 11:13 pm

        15000 var det det? Direkte import?

      • 11. Noralv  |  februar 3, 2013, kl. 10:18 am

        Skal sjekke jeg.

  • 12. cash cannons review  |  mars 6, 2013, kl. 6:08 am

    You must pick a channel name which includes your targeted keywords.
    Use Public Domain Footage Already Available. It can also enhance the content on your blog, website,
    and social media platforms, which can, in turn, increase your ranking on Google.

    Svar
  • 13. Used Motorbikes  |  mars 17, 2013, kl. 5:57 pm

    A truly fascinating read, I could nicely not agree totally, but you do make some quite legitimate
    points.

    Svar
  • 14. Dorcas  |  mai 15, 2017, kl. 9:11 pm

    Having read this I thought it was very enlightening.
    I appreciate you spending some time and effort to put this short article together.
    I once again find myself spending a lot of
    time both reading and leaving comments. But so what, it was still worth it!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: