Fettprosent i mjølk

desember 8, 2011 at 7:50 pm 7 kommentarer

Av Anita

Årets grovfôrsesong er utfordrende for mange på flere vis: Lite grovfôr og fôr av svært varierende kvalitet har gjort fôrplanleggingen vanskelig, men likevel svært viktig, i store deler av landet. Lite melk og lite melkefett har også preget mediene den siste tiden, og som kjent ført til fjerning av overproduksjonsavgiften for resten av inneværende kvoteår. Som stimulans for å øke fettinnholdet i kumelk, har TINE også besluttet å øke pristillegget for fett fra 0,7% til 1,1% av prisgrunnlaget fra 1.januar 2012. Tilsvarende vil trekket (under 4% fett) økes fra 0,7 til 1,1% av prisgrunnlaget fra 1.juli 2012. Å opprettholde en stabil og tilstrekkelig høy fettprosent i mjølka vil med andre ord svare seg fremover. Hvordan kan vi påvirke dette gjennom fôringa?

Det er en rekke faktorer som bidrar til både mengde fett i mjølka og til sammensetningen av mjølkefettet. Mjølkefettet blir dannet i juret fra fett i fôret, mobilisert fett og fra vomgjæringsproduktene eddiksyre og β-hydroksysmørsyre. Høy propionsyreandel på bekostning av eddiksyre i vomma vil altså kunne virke negativt inn på fettprosenten i mjølka. Propionsyregjæring får vi ved høy andel av lettfordøyelige karbohydrater i rasjonen (høy kraftfôrandel med mye vomnedbrytbar stivelse), mens eddiksyregjæringa blir fremmet av fiberrike rasjoner. Rasjoner med tilstrekkelig struktur er derfor viktig for å opprettholde fettprosenten, dette kan styres både gjennom grovfôrmengde men også grovfôrkvalitet (NDF-innhold og fysisk struktur) i rasjonen. Høye kraftfôrmengder i rasjonen kan, som hos mange i år, være nødvendig i situasjoner med dårlig grovfôrtilgang. Propionsyregjæringen i vomma vil dermed øke på bekostning av eddiksyre, samtidig som det kan ha betydning for omfanget av mobilisering og tilførsel av langkjeda fettsyrer til juret. Den negative virkningen på fettprosenten kan imidlertid reduseres gjennom bevisst forhold til flere faktorer: Fordeling av kraftfôr på flere fôringer, samt grovfôr før kraftfôr, vil bidra til bedre eddiksyregjæring, og har derfor positiv effekt på fettprosenten. Type kraftfôr vil også kunne virke inn på fettprosenten, siden andel lettfordøyelige karbohydrater og vombestandig stivelse varierer mellom sortene.

Tilførsel av fett i rasjonen kan ha positiv påvirkning på mjølkemengde og fettinnhold i mjølka, men dette er avhengig av mengde og sammensetning av fôrfettet. For høye fett-tildelinger har vist negativ påvirkning på vomomsetting, appetitt og mjølkeytelse, og det er derfor viktig å fôre med riktig nivå og type fett. Kraftfôrtypene varierer i innhold av fett: Felleskjøpets Energiblandinger har for eksempel høyere råfettinnhold enn Favør-blandingene.

I den situasjonen mange befinner seg i i år, med lite grovfôr av til dels dårlig kvalitet, er det nødvendig å øke innslaget av kraftfôr i rasjonen for å opprettholde mjølkemengden (les i Bondebladet 24.november 2011). Marginalutbyttet av økt kraftfôrandel i rasjonen er imidlertid avhengig av laktasjonsstadium, og dette er viktig å ha med seg i tankene. Det er med andre ord vesentlig å planlegge fôringa godt gjennom sesongen. Blanding av ulike grovfôrkvaliteter vil for eksempel gi en jevnere fôring, også med tanke på fibertilførsel og dermed eddiksyregjæring i vomma. Kraftfôrvalg og fôringsstrategi vil gi utslag på både mjølkemengde og kjemisk innhold i mjølka, og bevisste og riktige valg rundt dette vil følgelig gi økonomiske utslag.

Siden vi ser at grovfôrkvaliteten varierer svært mye i år, er det spesielt viktig å ta grovfôranalyse for å vite hva du har som fôrgrunnlag. Ta kontakt med fôringsrådgiveren din om valg av kraftfôr og fôringsstrategi.

Reklamer

Entry filed under: Mjølkekvalitet. Tags: , , , .

Svensk film som skryter av NorFor Også norske melkeprodusenter bør øke fokus på fôreffektivitet.

7 kommentarer Add your own

  • 1. John Løvaas  |  desember 13, 2011, kl. 6:11 pm

    Hei igjen Åse. Ja, vi klør oss i hodet vi produsenter, iallefall noen av oss.Nettopp var Tine ute og oppfordret oss til å bruke mer kraftfor for å øke melkeinngangen. I Bondebladet oppfordrer Tine oss til å gi mer grovfor for derigjennom øke fettinnholdet, og som Tine i mange år har arbeidet for å senke gjennom prispolitikk og rådgivning.

    Så altså, mer melk eller høyere fettprosent?

    Begge deler er heller verre å få til før vi får avlet frem kyr som produserer mer fett, feks 10432 Velsvik som far. Men da får Tine mindre melk igjen.
    Og skal vi få mer fett kan vi jo bruke lavere kraftformengder, og da får Tine mindre melkeinngang igjen.
    Du skjønner det Åse, at vi er mange produsenter som ser det slik at hos Tine er det i det siste flere eksempeler på at den venstre hånden ikke vet hva den høyre gjør.

    Eller tenker Tine som Ole Brum, ja takk til begge deler?

    Med vennlig hilsen
    John Løvaas

    Svar
    • 2. Åse Flittie Anderssen  |  desember 16, 2011, kl. 12:45 pm

      Hei igjen !
      Ja du har nokre gode poeng… Akkurat nå ynskjer vi nok både mest mogleg mjølk og høgast mogleg fett%, for det kan bli smør av båe delar.
      Ole Brum er bra, men vi veit jo at det ofte er eit motsetningsforhold mellom desse ynskja.

      Du skriv at Tine gjennom prispolitikk og rådgjeving har prøvd å få mindre fett i mjølka. Dette var vel eit resultat av kva forbrukarane ville ha – lenge var det behov for meir mjølkeprotein og mindre mjølkefett. Men det er faktisk nokre år sidan det vart justert litt på prisinga til fordel for fett.

      Og det «rare» er at Tine-bøndene har auka både fett- og protein% i mjølka dei siste åra. I 2000 var fett-% 4,02 , mot 4,15 % i 2010. Protein-% har auka frå 3,21 til 3,36 % . Og avdråtten har auka frå 6094 til 7125 kg mjølk pr. årsku i same perioda. Kraftfôr-andelen har auka frå 36,4 til 41 %. For meg ser det derfor ut til at GOD fôring generelt både gjev bra fett- og protein-%. Mange har skaffa seg større kvote dei siste åra og har bruk for høgare avdrått. Da legg bonden meir vekt på fôring / fôrplanlegging, og vi ser resultata att som framgang både på avdrått, fett% og protein%. At vi får eit tilbakefall når nokså store delar av landet har hatt eit dårleg grovfôr-år er det nok vanskeleg å motvirke fullt ut.

      Svar
  • 3. Anita  |  desember 13, 2011, kl. 11:10 pm

    Hei John.
    Det er ingen tvil om at Ole Brum sin filosofi er den mest attraktive på mange områder:) Men som beskrevet i innlegget mitt er det ikke så lett å oppfylle alle ønsker under gitte forhold. Som jeg skrev, er det nødvendig for mange å øke innslaget av kraftfôr i år med lite grovfôr av varierende kvalitet, noe som igjen kan redusere fettprosenten i mjølka. Siden marginalutbyttet av økt kraftfôrtildeling er forskjellig i ulike deler av laktasjonen, er det viktig at en planlegger fôringa godt gjennom hele sesongen. Der kan vi som fôringsrådgivere bistå om ønskelig. Årets grovfôrsituasjon og utslagene den gir for mjølkeproduksjonen er vel en påminning til oss om at vi jobber med biologi, med de utfordringene det gir. Det er uansett viktig at vi gjør de grepene som er mulig for å optimalisere fôringa under de gitte forholdene. Lykke til med både mjølk og fett!

    Med vennlig hilsen
    Anita

    Svar
  • 4. Rikke  |  desember 16, 2011, kl. 12:28 pm

    Hei! Finnes det andre faktorer enn de beskrevet over som påvirker fett% i mjølk? Jeg har en produsent som i praksis fôrer etter boka, samt at fôranalyse foreligger og den er helt gjennomsnittlig, med normal gjæringskvalitet, dog med et noe høgt innhold av iNDF. Det som er så forunderlig er at fett% i mjølka er svært lav store deler av året, og kan ligge helt nede på 3,15. Merkelig nok er dyra helt friske og fine i magen, samt at protein% ligger rundt 3,4-3,5 året rundt… Finnes det prosesser fra fettet taes opp i tarmen til det aktuelle mjølkefettet foreligger, som feks mineralmangel eller andre biologiske prosesser, som kan gjøre at fett% er så lav i mjølka, selv om forholdene i vomma er tilsynelatende stabile og fungerer normalt? Dyra er i riktig hold, mjølker normalt og har normal urea og energibalansen er ok.

    Svar
  • 5. Rikke  |  desember 16, 2011, kl. 12:47 pm

    Tilleggsinfo til innlegget over: Mineralinnholdet i grovfôret er også normalt :o) Blir veldig glad for hjelp her!

    Svar
  • 6. Rikke  |  januar 19, 2012, kl. 9:20 am

    Etterlyser svar på spørsmålene mitt, jeg :o) Hvertfall en kommentar fra en i TTF :o)

    Svar
  • 7. Åse  |  januar 23, 2012, kl. 5:27 pm

    Hei Rikke !
    Ja du har hatt gått tålmod med oss når du har venta over ein månad utan å få svar. Slik skal det ikkje vera – og eg er lei for å ha oversett spørsmålet ditt. Det er kanskje nokre ting til du kan sjekke eller prøve for å hjelpe bonden din, sjølv om Anita tok med dei viktigaste faktorane.

    1) Avlsmessig status for fett% i mjølk. I mange år var mjølkefett «fy, fy» medan mjølkeprotein var høgt prisstimulert. Nokre bønder avla da bevisst for høgare protein%, og kan kanskje ha «vridd» på fett/protein-forholdet i mjølka til buskapen sin. Underforstått: Bevisst oppsett av avlsplan i buskapen motsatt veg kan kanskje hjelpe, men det tek lang tid.

    2) Selen-mangel: Du skreiv at mineralinnhaldet i grovfôret er normalt. Eg går ut frå at selen ikkje er analysert (temmeleg dyrt) ? Selen-mangel skal visstnok kunne vera årsak til låg fett-%. Innlandet er meir utsatt for lite selen i jorda enn kyst-områda.

    3) Mengde umetta fett i grovfôret: F.eks. har raigras anna fettsyre-samansetjing enn «vanlege» grasarter, og eg meiner å hugse at det same gjeld for kløver. Dette er også forklaringa på at dei som produserer mjølk til «Engfrisk»-osten skal bruke mykje raigras.Dei fekk samtidig spesial-komponert kraftfôr, som nok hindra vesentleg reduksjoni fett-%. I eit tilfellei Gudbrandsdalen der ein bonde har streva med låg fett% på raigrasbeite i fleire år, hjalp det tydeleg å gje kyrne AkoFeed Gigant 60 (300 – 400 g/ku/dag) attåt i sommar. Produktet inneheld 60 % palmetinsyre og 27 % stearinsyre, og vi såg tydeleg at dette tiltaket påvirka til at fettsyreprofilen i mjølka vart meir lik innefôringsperioda att enn med berre «vaneg» kraftfôr i beitetida.
    I buskap nr. 2 el. 3 i 2012 kjem vi til å skrive om utfordringane i denne buskapen; det har vore prøvd mange andre tiltak fyrst før AkoFeed’n.

    Håpar dette kan bidra til at døkk finn ei løysing.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: