Fjernstyring av melkerobot gir nye muligheter

september 3, 2010 at 7:54 pm 11 kommentarer

Av Ann Turi og Cathinka

Valg av riktig fôringsstrategi i kombinasjon med internettbasert fjernstyring åpner en unik mulighet til å gi besetningen bedre og mer effektiv fôringsrådgiving enn tidligere.

Muligheten til å koble melkeroboten opp mot internett åpner døren for det vi kaller fjernrådgiving.

Gjennom internettoppkobling åpnes muligheten til å gi en bedre og mer effektiv fôringsoppfølging, og fjernstyring vil være et supplement til fôringsbesøk og jevnlig telefonkontakt. Fjernstyring gir deg som bonde mulighet til å la rådgiveren kople seg opp mot din PC og melkerobot via internett, uten at du behøver å være fysisk tilstede i fjøset. Ved å ta i bruk denne teknikken kan rådgiveren kontinuerlig følge opp og evaluere produksjonen, og kontrollere at dyreflyt, fôring og melking går som planlagt. Dette vil være viktig for å sikre at man oppnår de ønskede resultatene.

Topp Team Fôring har utarbeidet en fôringsstrategi for melkerobot. Denne er utarbeidet for å sikre en høy fôrutnyttelse gjennom hele laktasjonen, maksimere grovfôropptaket og gi en god utnyttelse av kyrnes genetiske kapasitet. En prinsippskisse av strategien er vist i Figur 1. De planlagte kraftfôrkurvene baserer seg på en økonomisk optimering av fôringen i TINE Optifôr med utgangspunkt i planlagt avdråttsnivå og en kjent grovfôrkvalitet. Nye beregninger må gjennomføres ved skifte av grovfôrkvalitet eller endringer i fôrmiks. Strategien er til enhver tid forankret i driftens økonomisk optimale avdråttsnivå. I blogginnlegget ”Fôringsstrategi i melkerobot” del 1 og del 2 kan du lese mer om fôringsstrategien.

Figur 1. Planlagte kraftfôrkurver basert på fôring etter standard laktasjonskurve.

Som en del av rådgiverens oppfølging, vil det gjennomføres målinger av fôreffektiviteten i melkeproduksjonen. Fôreffektivitet er en vurdering av hvordan energien og proteinet i fôret blir utnyttet til omdanning av husdyrprodukter som kjøtt og melk. I melkeproduksjonen måles fôreffektiviteten som hvor mye energikorrigert melk (EKM) man får igjen for hvert kilo tørrstoff med fôr som kyrne har tatt opp. I praksis betyr dette at det på de aktuelle dagene registreres både melkemengde og kraftfôrforbruk, samtidig som det utføres reelle målinger av grovfôropptaket.  For å oppnå sikrere verdier vil det bli tatt ut egne prøver for bestemmelse av tørrstoffinnholdet i grovfôret eller fullfôrmiksen. Fôropptaket bør veies i tre dager for å få et sikkert grunnlag for beregningene. I besetninger hvor det ikke er praktisk gjennomførbart med direkte måling, kan man bruke TINE Optifôr til å beregne grovfôropptaket og der igjennom beregne en alternativ fôreffektivitet. Figur 2 viser at det er stor variasjon i fôreffektivitet og dermed hvor mye melk man får igjen per ekstra kg kraftfôr innen en besetning. Dette illustrerer hvor viktig det er å ha et bevisst forhold til fôringen og at valget av riktig fôringsstrategi har betydning for produksjonsøkonomien. Se Buskap 6/09 og 7/09 for mer info om fôringsstrategi og fôreffektivitet.  

Figur 2. Eksempel på fôreffektivitet (EKM per kg TS) over tid i en besetning.

Praktisk erfaring så langt

Hvor lenge tilbudet om fjernrådgiving har vært tilgjengelig varierer i henhold til oppkoblingsmulighetene til de ulike typene melkerobot på markedet. Figur 3 viser produksjonskontrollen for melk i en besetning som har praktisert strategifôring i flere år. Den røde linjen i figuren viser laktasjonskurven for det planlagte avdråttsnivået på 9000 kg melk, og den blå linjen viser gjennomsnittlig melkeytelse for de eldre kyrne i besetningen.

Figur 3. Produksjonskontroll melk for eldre kyr i en besetning som har praktisert strategifôring i flere år.

Av tilbakemeldingene så langt, har vi fått signaler om at strategifôringen har resultert i økt avdrått og redusert kraftfôrforbruk, der dette har vært målet. Jevnlige fôreffektivitetsmålinger har først og fremst hatt en gunstig effekt i forhold til å oppnå ønsket hold på kyrne gjennom laktasjonen.

Tror du fjernstyring og bruk av strategifôring kan hjelpe deg som melkeprodusent inn i fremtiden? Det mener nemlig vi!

Advertisements

Entry filed under: Fôringsstrategier. Tags: , , , , , , , , , .

Tiltak ved grovfôrmangel i melkekubesetninger Brosjyre og flygeblad om fjernrådgiving av mjølkerobot

11 kommentarer Add your own

  • 1. Terje  |  januar 4, 2011, kl. 8:58 pm

    Ett spørsmål, me ska kjøre i gang med robot om 3 mnd,
    i dag har me alt kraftforet i full foret, me er godt fornøgd me den løsning.
    Me ska ha fri styring, me vil forsette og ha ein kraftige miks, etter robot er kommet i gang.

    Hva tanker har dere i Tine om kva kraftfor-nivå i roboten eg bør ligge på?

    Eg tenker ca 3 kg pr ku/dag.

    Svar
  • 2. Noralv  |  januar 5, 2011, kl. 10:57 pm

    Hei!

    Hvor sterk miks er det vi snakker om? Vi har ulike erfaringer omkring fri trafikk og miksens styrke. Mikser som har vært over 25 kg mjølk har fungert, men det virker som vi da «toucher» en grense med tanke på «hentekyr» når vi ligger på rundt 25 kg.

    Siden dere har en sterk miks vil jegforutsette at et godt kumateriale er på plass allerede.

    Ser vi over landegrensene, sørover, er det gjerne litt kraftfôr for å styre kyrne til roboten. Da er typiske mengder rundt 3 kg som du her nevner.

    Jeg vil anbefale dere å legge noe «avdråttsstyring» på tabellene i roboten,spesielt fra kalving til 120 dager av laktasjonen. Dette for å hente ut makspotensiale på kyrne. Det å ha eksempelvis 3 kg som en basis og kunne gå opp til 5-6 kg for de som virkelig presterer godt og som dermed skal ha flere mjølkinger. Det er litt etter den modellen vi bruker i strategifôring (skrevet om det tidligere på bloggen).

    Av egne erfaringer har jeg kjørt miks på 23-25 kg i besetninger med fri trafikk. På kyr som nærmer seg nedre grense på avdrått (i forhold til planlagt avdrått), så har vi fått kyrne til å gå i roboten ned på rundt 1 kg kraftfôr. Risikoen for hentekyr øker da betraktelig. I en av disse besetningene er vi oppe i 8-9 kg i roboten på maks.

    Litt vanskelig å gi et helt konkret svar da det er ganske mange forutsetninger som spiller inn og som vi bør ha informasjon om. Så ta gjerne kontakt med noen av oss i Topp Team Fôring for en nærmere diskusjon.

    mvh
    Noralv

    Svar
  • 3. Lars Terje Nyhus  |  januar 10, 2011, kl. 10:30 am

    Hei Terje

    Jeg tror dere blir godt fornøyd med fri kutrafikk. Mindre mikk makk å holde vedlike. Enklere for folk og dyr.

    I og med dere har drevet med TMR så regner jeg med, som Noralv sier, at dere har gjort et utvalg på dyrasida og har dyr med god mjølkeevne. Med en styrke på miksen da på ca 25 kg mjølk så bør det gå bra. Dette skyldes at dere har få dyr som mjølker så lite. For i et system med fri kutrafikk må det gies noe kraftfôr i roboten slik Noralv nevner. Hvis man føler at det blir for mye hentekyr så er det ganske enkelt å senke styrken på miksen en periode, feks til 22 kg mjølk. Da vil kutrafikken øke igjen. Så kan man gradvis øke styrken på miksen igjen senere.

    Hvis dere har for mange dyr som ikke responderer tilstrekkelig på miksen kan dere ende opp med for mange feite sinkyr. Tiltaket er som nevnt over, senke styrken på miksen en periode til man får gjort nødvendig utvalg i dyrematerialet.Det er ikke noe problem å gi endel kraftfôr i roboten. Hvis de mest høgtytende dyra mjølker seg 4-5 ganger pr døgn og mjølker 50 liter eller mer så har de ikke noe problem med å ete 2 kg kraftfôr pr mjølking, dvs 8-10 kg pr døgn. Det kan også gies enda større porsjoner i roboten. Men hvis man har stort press på kapasiteten så er kanskje ikke det å anbefale.

    Jeg støtter Noralv i det at dere må ha et opplegg i starten av laktasjonen som tar hensyn til de beste. Får vi dyra til å mjølke mye i starten av laktasjonen så vil de også mjølke mer utover i laktsjonen. Det er en sterk sammenheng mellom mengde mjølk de første 10 ukene etter kalving og totalproduksjonen i laktasjonen. Det er derfor viktig at vi ikke bremser dem for mye i perioden etter kalving.

    Dere bør nok tenke at dere har en oppstartsfase der ulike ting må få gå seg til. Deretter skal dere over i en driftsfase. Det er derfor fint at dere allerede nå har satt dere et mål for driftsfasen.

    Jo kortere oppstartsfasen blir jo bedre. Jeg tror vi har godt med kompetanse i Tine for å hjelpe dere slik at oppstartsfasen blir kortest mulig.

    Lykke til videre

    Lars Terje

    Svar
  • 4. Knut  |  oktober 3, 2011, kl. 10:02 am

    Hei! Lite info fra Tine rådgivning om dette temaet? Har ikke visst om sponsing av modem for fjernrådgivning før eg leser det her. Dette gir jo også en unik mulighet til, uten at det koster for mye,å få rådgivning fra «eksperter» på området uten at de trenger reise «land og strand» 🙂 Ser rundt her nå at det er en del robotfjoser som er i gang. De «støvsuger» markedet for rundballer, spesielt de siste to åra med lite fòr. Og de som slutter med melk og produserer rundball for salg, driver jorda dårlig, og har lave avlinger. (tror gjennomsnitt er rundt 400 fem/dekar, og det burde vært 500-600Fem) Tine rådgivning er stadigt ute å pusher bønder til å slå tidligere, få bedre grovfòr for at kyrne skal melke best mulig. Men er dette eneste rette veien å gå? Det viser seg at i år som me har hatt nå er det viktigste å tenke mest mulig kg tørrstoff pr dekar. Da blir også grovfòret billigere, for det er ikke tvil i at det koster mer en det smaker med mange slåtter! Kraftfòr er vel stort sett det billigste fòret rekna i kroner pr fòrenhet? Så da bør fokuset kanjse være å produsere nok grovfòr , og finne kraftfòr blandinger utifrå det? Eller vil det være en umilig oppgave å produsere 9500 liter pr årsku med 0.85 på grovforanalysen?

    Svar
  • 5. Noralv  |  oktober 3, 2011, kl. 10:53 am

    Hei Knut!

    Det er beklagelig om det er fremkommet lite informasjon om dette. Det skal være utsendt informasjon fra DeLaval i tillegg til at våre rådgivere skal være klar over tilbudet. Det ble også skrevet på bloggen og en artikkel om dette i Buskap. Jeg skal ta det opp internt på Topp Team sitt kommende møte.

    Men jeg lover vi skal skjerpe oss og markedsføre det sterkere. For oss fôringsrådgivere er dette en helt unik mulighet for gi dere maks oppfølging. Vi kombinerer dette tilbudet med de fysiske besøkene (for vi må jo være «hands on» i fjøset om vi skal lykkes maks). Tettere oppfølging og kontakt gir garantert reslutat over tid.

    Når det gjelder diskusjon omkring høstetid så har det i en evighet vært et «jag» etter å bedre grovfôret. Men dette er nok også et resultat i at den gjennomsnittlige kvaliteten har vært stabil i lang lang tid. Noen har nok tatt dette steget litt for langt og det kan nok stilles spørsmål ved økonomien i dette. Når du kommer til det steg at du jevt over er mindre selvforsynt med grovfôr bør noe i strategien på gården revurderes.

    For å besvare det siste spørsmålet. Ja du klarer nok å produsere 9500 kg pr. årsku uten grovfôr på 0,90 FEm pr. kg TS. Men det er på det reine at det vil kunne være en stor utfordring. Godt grovfôr er jo som du sikkert vet, mye mer enn bare energi.
    Det som også er viktig å fokusere på, er langsiktig oppbygging av godt kumateriale. Det er spesielt viktig å tenke på i robotbesetniger. Alt for mange har hoppet bukk over dette i planleggingsfasen og går inn i nytt fjøs med alt mulig rart. Tenk også på at den «søppelkua» du inseminerer kan være uheldig å få kukalv! Den kukalven mjølker som skrot om tre år, eller har dårlig jur, bein etc! ;). Ikke gjør slike feil folkens!

    Mvh
    Noralv

    Svar
  • 6. knut  |  oktober 3, 2011, kl. 4:29 pm

    Du har nok rett i det med oppbygging av god besetning. men det er vanskelig å bygge seg opp med gode kyr fra en båsfjøs med 30 plasser til et robotfjøs med 60 kyr uansett. En må jo kjøpe mye dyr, og gjerne sette på det en har å ta av. Og det er jo kjent problem at det ikke er så lett å få tak i kviger når en vil for tida, så teori å praksis er ikke alltid helt det samme 😉

    Svar
  • 7. Noralv  |  oktober 3, 2011, kl. 6:16 pm

    Hei!
    Jeg ser helt klart den problematikken. Og de fleste gjør nok det beste ut av situasjonen, men jeg ser samtidig flere tilfeller hvor nettopp denne delen har sviktet. Da har det gjerne vært noe med det langsiktige perspektive 3-5 år som har vært for vagt.

    …..men fjernrådgiving burde du definitivt benytte deg av! 🙂

    Svar
  • 8. knut  |  oktober 3, 2011, kl. 6:35 pm

    Heilt klart! Holder akkurat på med å lage en slagplan for vinteren ut ifra fòret vi har produsert i «sommer». Bruker rådgiver fra Tine til dette.Skal også hjelpe å legge fòrplan inn i delpro systemet.Så det blir nok bra;) Sliter nok litt med dyrematrialet her også, men ikke verre enn me takler det. Tar på å bygge fjøs å i tillegg drive det daglige arbeidet på gården. Vi har satset på fullòr blander, og det blir nok en kjempe fordel å få blanda ulike silokvaliteter til mest mulig ensarta fòring gjennom vinteren.Har også lagt merke til at dyr som gikk ned i melk etter innflytting i ny drift er vanskelige å få opp igjen i produksjon! Spesielt dei som er over 100 dager i melk. Så en må nok regne med å bruke 1 år på å komme i full produksjon, med avdråttsauke som følge av melking flere ganger til dagen:) Men uten tvil spennende, og gjør både fòring å avl og alt mye mer interessant med ny spennende arbeidsplass 🙂

    Svar
  • 9. knut  |  oktober 3, 2011, kl. 6:38 pm

    Hvordan er det forresten dere kobler der opp med we4you systemet til delaval? Bruker dere VNC programmet, og logger dere inn via aktuell IP adresse og passord?

    Svar
  • 10. Noralv  |  oktober 3, 2011, kl. 7:33 pm

    Flott at det er knyttet kontakt. For å koble opp med modemet så lages en VPN-oppkobling på vår pc (eller din private om du ønsker tilgang fra stua). Så trenger vi bare den åttesifra adressa på modemet.

    Vi bruker VNC som program.

    Ta gjerne kontakt med noen av oss om det skulle være noe du lurer på!

    Lykke til videre!

    Svar
  • 11. Stephen  |  februar 20, 2013, kl. 10:18 pm

    Hi! I could have sworn I’ve been to this website before but after looking at many of the articles I realized it’s new to me.
    Regardless, I’m definitely delighted I came across it and I’ll be book-marking it
    and checking back regularly!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: