Nytt kvoteår – hva nå ?

mars 10, 2013 at 7:42 pm 2 kommentarer

Av Lars Terje

Andre halvår 2012 og så langt i 2013 har vi hatt en betydelig økning i middel dagsavdrått i KK. Det ser ut til at denne avdråttsøkningen kommer som et resultat av økt bruk av kraftfôr. Dårlig grovfôrkvalitet, for lite grovfôr samt ekstra kvote er naturlige årsaker til at mange har valgt å bruke mer kraftfôr i denne perioden. Men hva gjør vi fra 1. mars 2013? (nytt kvoteår).

LTN1

LTN2Hvis jeg tar ei gjennomsnittlig 2. kalvs ku som mjølker 7500 kg, så vil den ha behov for 7,1 kg kraftfôr (Energi 80, ut fra Tine Optifôr) og 41,4 kg med surfôr (006-0462) pr dagi gjennomsnitt. Hvis jeg har brukt kraftfôr for å holde mjølkemengden oppe, og kanskje ligger 1 kg over norm på kraftfôr (8,1 kg) så vil ikke grovfôropptaket bli mer enn 38,4 kg med surfôr pr dag. Overforbruket av kraftfôr vil med andre ord fortrenge grovfôr. Dvs en differanse på 3 kg surfôr pr dag. I 305 dager blir det 915 kg surfôr. Dvsca en rundball med 28% tørrstoff. Hvis man har for mye grovfôr bør man med andre ord søke å tilpasse mengden kraftfôr slik at man får utnyttet dyras kapasitet til å ete grovfôr, og ikke ender opp med et overskudd av surfôr/rundballer til sommeren.

Når energitilførselen er god (over norm) så er det også sannsynlig at man får en økning i proteinprosent. Fettprosenten derimot har en tendens til å bli lavere hvis energioverskuddet kommer fra økt kraftfôrandel. Hvis andelen grovfôr i rasjonen er høg vil ofte fettprosenten være høg, mens når grovfôrandelen er låg, vil fettprosenten bli låg. I starten på et nytt kvoteår er det vel derfor ingen grunn til å overfôre med kraftfôr når fettbetalinga er såpass stor. Overfôring med kraftfôr vil også øke risikoen for feite dyr.

Sammen med fôringsrådgiveren kan man få registrert grovfôropptaket, og sjekket dette mot forbruket av kraftfôr. Å veie litt fôr, er nyttig og interessant også for å få et innblikk i hvor godt management man har med tanke på tildeling av grovfôr. Hvor nær beregningene i Tine optifôr er man. Hvor godt utnytter man dyras potensiale til å ete grovfôr. Mange har blitt forundret når de har sett hvor mye dyra kan ete.

Effektivitetskontrollen beregner grovfôropptak baklengs. Alt som ikke er kraftfôr eller andre innkjøpte fôrmidler, det er grovfôr. De besetningene med det lågeste grovfôropptaket ligger rundt 6 Fem mens de besetningene med det høgeste grovfôropptaket ligger rundt 12 Fem. Dobbelt så høgt!

Hvor høgt grovfôropptak har du?

Bruker du unødvendig mye kraftfôr?

Utnytter du dyras kapasitet til å ete grovfôr?

Har du unødvendig låg fettprosent?

Alle disse spørsmåla er det mulig å finne svar på. Det er bare å kontakte fôringsrådgiveren!

Reklamer

Entry filed under: Fôringsstrategier, Fôrmiddelvurdering. Tags: , , , , .

Hvorfor er det så mange kyr som er feite ved kalving? Hvorfor bruke dyrt soyamjøl til melkeproduksjon når kun 10 % av økningen i proteinnivå havner i melka?

2 kommentarer Add your own

  • 1. adm.dir i egen bedrift  |  mars 26, 2013, kl. 2:13 pm

    At gj.snitt melkemengde har gått opp med ca 1 kg siste halvåret i 2012 kan vel i hovedsak tilskrives bedre grovfôrkvalitet enn våren 2012. At kr.fôrmengden har økt med ca 200 g i gj.snitt har igjen med økte disponible kvoter. Når en også ser at fett% har økt i siste halvdel av 2012 (snitt 4,11 for hele 2012), som TINE igjen bruker som en rettessnor for at den «kommer» til å øke til 4,19 % i 2013. Og dermed setter ned basisprisen… Hm.. er det startet opp samtaler med Geno om å reverser avlsfremgangen på melk?

    Svar
  • 2. Lars Terje Nyhus  |  april 4, 2013, kl. 8:32 am

    Mange lærte mye av et dårlig grovfôrår i 2011. Derfor har mange klart å produsere bedre grovfôr i 2012. Men det finnes også mange som ikke klarte å lage bedre grovfôr i 2012 heller, men de lærte at de kan kompensere med kraftfôr bare man kommer igang med det tidsnok. Høsten 2011 ble mange altfor seine før de gjorde endringer i kraftfôrtildelinga.

    Vi har vel visst i mange år at NRF-kua har et uutnyttet potensiale med tanke på produkjson. Vi har jo sett at døtre etter norske okser mjølker meget godt i sverige og andre land. Tine har tett og godt samarbeid med Geno. Geno vurderer nok hele tida hva som skal endres. Hovedmålet om at NRF-kua skal være ei kombinasjonsku, som skal være i verdenstoppen med tanke på fruktbarhet og helse står fast. Avlsarbeid er langsiktig arbeid, så man kan ikke endre avlsmålet og vektlegginga for alle trender som dukker opp. Men å vektlegge tørrstoffet i større grad tror jeg er aktuelt, ikke minst fordi man med ei mer tørrstoffrik mjølk, får mindre vatn å transportere. Dette er jo både miljø- og klimamessig riktig.

    Jeg tror også at det er viktig at dere som produsenter og eiere, både av Tine og Geno, møter opp på møter, og kommer med deres meninger. Alle produsentlag har også en Genokontakt. Genokontaktens jobb er bla å fange opp signaler blandt medlemmene/eierne.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: