Hvorfor bruke dyrt soyamjøl til melkeproduksjon når kun 10 % av økningen i proteinnivå havner i melka?

mars 21, 2013 at 12:52 pm 7 kommentarer

Det er spørsmålet Pekka Huhtanen stiller i SLU Nytt nr 1 2013.
Bakgrunnen er stigende priser og negative miljømessige konsekvenser av importerte proteinkilder som soya.
Basert på internasjonale fôringsforsøk mener Huhtanen vi bør revurdere oppfatningen om at høytmjølkende dyr har større nytte av økt proteininnhold i rasjonen enn de som ikke melker så mye.
Riktignok øker melkeytelsen med økt andel råprotein i rasjonen, men økningen avtar med økende proteinnivå. Mens en økning i råproteininnhold fra 13 til 14 prosent (gram pr kg TS) ga 0,88 kg mer melk, ble det bare 0,4 kg melk ekstra om en økte fra 18 til 19 prosent råprotein.

Råprotein-melkeytelse HuhtanenNitrogeneffektivitet Huhtanen

Responsen av økt protein i rasjonen på mengden melkeprotein produsert var lavere der ytelsesnivået var høyere (proteinutnyttelsen).
Huhtanen forklarer funnene dels med at høytytende kyr har høyere genetisk potensiale og muligens også bedre fôrmidler (kvalitet) i grunnrasjonen. Opptaket er også sannsynligvis større i besetninger med høyt ytelsesnivå.
Økt fôropptak vil vanligvis øke produksjonen av protein i vomma som en følge av økt mikrobeaktivitet, gitt at mikrobenes behov for nitrogen er dekket (PBV).Med godt grovfôr og noe mer kornstivelse i rasjonen tror Huhtanen det vil være mulig å oppnå 90 % av maksimal ytelse uten ekstra proteintilskudd?

Hvordan passer dette med situasjonen her hjemme, bruker vi generelt for mye dyrt protein i rasjonene våre?

Hvor langt  ned tør du slippe ureainnholdet i melka før det begrenser ytelsen?

Hva gjør du for å øke sjølforsyningsgraden med protein?

Vi formidler gjerne praktiske erfaringer fra leserne våre, kjør debatt!

 

 

 

Advertisements

Entry filed under: Ukategorisert.

Nytt kvoteår – hva nå ? Automatisk måling av drøvtyggingstid

7 kommentarer Add your own

  • 1. Knut  |  mars 27, 2013, kl. 3:54 pm

    Bra du tar opp dette Erik! For egen del tenker jeg at en urea mellom 3 og 5 er okay.

    Som du sier blir det hevdet at det vil være mulig å oppnå 90% av maksimal ytelse med godt grovfôr og kornstivelse.(bygg eller hvete, eventuelt som helsæd). Dette må være vårt første mål. Og så tenker jeg; hva skal til for å oppnå de siste 10 %? Kanskje er det da vi trenger noe soya og noe by-pass stivelse?

    Jeg tror balansen mellom protein og karbohydrater i vomma er veldig viktig med tanke på en høy og effektiv produksjon. Etter mitt syn dekker vi i Norge proteinbehovet gjennom graset, og da blir spørsmålet hvordan vi skal dekke behovet for karbohydrater. Korn nevner du, hva med helsæd, mais og evt roesnitter?

    En liten påstand til slutt: Vi har alt for stor fokus på energikonsentrasjonen i gras. Gras er en proteinrik vekst, hvor vi gjennom slåttetidspunkt i størst grad påvirker innholdet av protein. Gjennom å høste tidligere får vi først og fremst et mer proteinrikt gras, energiøkningen er liten sammenlagt med proteinøkningen. Energien i gras er vanskelig å styre, fordi den er veldig avhengig av været. Hva tenker du om det?

    Svar
    • 2. Erik  |  april 3, 2013, kl. 12:58 pm

      Hei Knut
      Helsæd av mais eller korn er måter å få opp stivelsesnivået i totalrasjonen samtidig som det tilfører effektiv struktur. Problemet med store mengder helsæd (over 3kg TS) er som du er inne på at det betinger proteinrikt gras. Vanligvis går proteinnivået raskt ned med utsatt høstetid i alle fall på førsteslåtten. Et annet spørsmål er N-gjødslingas innvirkning på proteininnholdet i grasavlinga? Har inntrykk av at økologene sliter mer med lavt råproteininnhold i surfôret selv om kløverandelen er stor. Spørsmålet er hva som koster mest N-gjødsel eller proteinkonsentrat?

      Svar
  • 3. Nils Gillerhaugen  |  april 14, 2013, kl. 6:15 pm

    Er enig i at vi ikke behøver å fylle på med så mye protein. Jeg forer med seint slått 1.slått, ( 0,73 fem) og 2. slått med 0,90 fem. dette har gitt meg en urea verdi i mjølka på 2,7. På tross av dette så har de 10 kvigene som kalvet i des og jan mjølket 33 liter pr dag. Fett % lå på 4,5 og protein på 3,5

    Svar
    • 4. Tore Osen  |  april 22, 2013, kl. 7:43 am

      Hvilket kraftfor og hvor mye bruker du?

      Svar
      • 5. Nils Gillerhaugen  |  april 22, 2013, kl. 7:10 pm

        Har brukt drøvmidelslått 5 kg
        og fase1 6 kg de 3 første mnd av laktasjon.
        Skiftet til Felleskjøpet for ei stund sida, og gir nå
        favør 80 5 kg og favør 80 energi 6 kg nå. Ureaverdien forble uendret etter skifte av leverandør. Skiftet ikke leverandør pga urea, men av andre årsaker.

  • 6. Harald Volden  |  mai 7, 2013, kl. 8:57 pm

    I forbindelse med videreutviklingen av NorFor har vi i vinter sett på responsfunksjoner mellom AAT tilførsel og respons i melk og melkeprotein. Resultatene basert på 329 forsøksrasjoner viser at ekstra tilførsel av AAT utover anbefalingen på 15 g AAT per NEL gir en lav respons i melkeytelse. Det betyr at en fort kan få en kostbar overforing med protein. Det etyr at det viktigste tiltaket er å forsyne vomma med nok PBV da vommikrobenedekker 70-80 % av AAT tilførselen. Vi anbefaler en nedre grense på 10 g PBV per kg TS. Det tilsvarer en urealistisk i melk mellom 3,5 og 4. En nedre grense på 10 i PBV er en sikkerhetsmargin da 0 i PBV gir proteinverdier ned mot 13- 14 prosent og som er for lavt.

    Svar
  • 7. Einar Kiserud  |  mai 9, 2013, kl. 3:40 pm

    Haha, den var god! Nå synes jeg det er på tide at vi begynner å måle innholdet av «urealistisk» og realisme i melk. Forhåpentligvis kommer mesteparten av melka inn under den siste kategorien… Stavekontrollen som jobber litt vel mye?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: