Mer om mineraler og vitaminer til storfe

Av Hege

Her er en oppfølging til forrige ukes blogginnlegg om mineraler og vitaminer til storfe, med noen konkrete fôrplanberegninger som viser eksempler på situasjoner der en kan ha behov for ekstra tilførsel av slike sporstoffer.

Først litt mer grunnleggende teori. Mineraler og vitaminer inngår i mange av kroppens kjemiske prosesser som regulerer og styrer livsviktige stoffskifteprosesser. De enkelte mineralene og vitaminene har ulik betydning, og konsekvensen av en mangelsituasjon varierer fra akutt sykdom til mer diffuse langtidseffekter som nedsatt immunitet og dårligere helse, redusert fruktbarhet eller nedgang i melkeytelse eller tilvekst.

En del mineraler og vitaminer finner tilgjengelig for dyret via kroppsreserver i organer eller knokler (kalsium, jern, A-vitamin). Da kan dyret tilfredsstille sitt dagsbehov selv om tilførselen er lav, men over en lengre tidsperiode må balansen i fôringa sikres, slik at lagerreservene i kroppen ikke tappes. Motsatt er det mineraler som ikke lagres i kroppen eller kan mobiliseres når behovet er der (jod, magnesium). Da kan kortvarig underdekning være katastrofalt for dyret.

Mineraler:

I ernæringssammenheng kaller vi de mineralene kroppen trenger mest av for makromineraler (måleenhet gram), mens mikromineraler trengs i mindre mengder (måles i milligram). Makromineraler: kalsium (Ca), fosfor (P), magnesuim (Mg), natruim (Na), klor (Cl)  og kalium(K) Mikromineraler: jern (Fe),kobber (Cu),sink  (Zn), mangan (Mn), koblot (Co), selen ( Se), jod (I) og Molybden (Mo).

Drøvtyggernes mineralbehov varierer i forhold til produksjonsnivå (melk, tilvekst, foster), men alle overnevnte mineraler må tilføres. Med dagens avlingsnivå, botaniske sammensetning i enga og bruk av kunstgjødsel er mineralinnholdet i grovfôr aleine ikke nok til å dekke dyrets mineralbehov.

Vitaminer:

Vitamin A, D E og K defineres som fettløselige vitaminer, da de absorberes fra tarmen sammen med fettet. Vitamin B og C- defineres som vannløselig. Generelt gjelder det at drøvtyggere via vommas mikrober syntetiserer tilstrekkelig med B- vitamin til dyrets behov. Tarm mikrober syntetiserer tilstrekkelig med K- vitamin, og drøvtyggere har enzymaktivitet i lever som omdanner glukose til vitamin C. En drøvtygger trenger i praksis kun tilførsel av A, D og E-vitamin, men da kroppen har store lagerreserver med A-vitamin i lever, og  D-vitamin- syntese via hud når utegang, er det i praksis E-vitaminet vi fokuserer på i fôrplanlegginga.

I hvilke situasjoner er det nødvendig å supplere med vitamin og mineraltilskudd?

Alle beregningene er gjort i TINE OptiFôr. Grovfôret definert med energikonsentrasjon på 6,26 MJ har mineralinnhold som snittverdien av 1.slåttanalyser fra 2012. (89 analyser i alt).  Legg merke til den store variasjonen det er på enkelte sporstoffer. Presiserer dette da anbefalingen i mine eksempler vil bli annerledes om verdiene avviker fra middeltallet. Seleninnholdet i grovfôret er satt til 0,02 mg/kg ts. Snittverdien på natrium (salt) er overraskende høg i 2012. For å være på den sikre siden bør dyra ha saltslikkestein tilgjengelig hele året, sjøl om enkeltberegninger viser at vi har dekning.  Salt er et billig fôrmiddel.

	Ca	P	Mg	K	Na	Cl	S
1.sl. snitt	3,8	2,9	1,6	22,6	2,5	10,6	2,8
Min – max	1,8 – 8	1,8 – 4	0,7 – 2,6	12 – 35,3	0,3 – 6,2	0,2 – 24	1,7 – 2,7

Tabell 1. Gjennomsnittlig mineralinnhold fra 89 1. slåttprøver høster i 2012

 

Eksempel 1

Ku på 600 kg melker 30 kg. Fri tilgang på 1.slått grovfôr (6,26 MJ) og 8,8 kg kraftfôr får full dekning av alle mineralene og vitamin-E.

Eksempel 2

Samme som eksempel 1, men noe kraftfôr erstattes med 4 kg bygg. Da vil kua få underdekning på kalsium, noe fosfor, samt sink, kobber og selen. I kombinasjon meg eget korn er det best å supplere med et Ca-beriket mineraltilskudd. I dette tilfellet var 100 g per dag tilstrekkelig.  Om kalsiumverdien i surfôret er lavere enn 3,8 g/lg ts, må større mengder benyttes.

Eksempel 3

Samme som i oppgave 1, men kua melker nå 17 kg og er i seinlaktasjonen.  Med  grovfôr (6,26 MJ) og 2 kg kraftfôr dekkes  energi- og proteinbehovet, men det blir  noe underdekning på  kalsium, fosfor, sink, kobber, selen og natrium. 100 gram mineraltilskudd retter opp underskuddet. Kua må teoretisk over 4 kg kraftfôr om hun skal sikre mineraltilgangen med grovfôr og kraftfôr.

Eksempel 4 – Sinku 1

Om grovfôret fra eksempelet gis fritt til ei sinku, blir den trolig feit.  Et bedre alternativ vil da være og gi en  begrenset mengde surfôr (her 25 kg) i kombinasjon med 3-5 kg ubehandlet halm og 100 gram Standardblanding eller Magnesium-rik mineralblanding. Da får sinkua god vomfyling, samtidig som den dekker mineralbehovet.

Eksempel 5 – Sinku 2

Sinku 600 kg. Fri tilgang på seint slått grovfôr (5,3 Mj) og 0 kg kraftfôr gir energidekning uten bruk av halm.  I denne beregningen har jeg justert ned mineralinnholdet i grovfôret pga utsatt høstetidspunkt , og kua får som forventet underskudd av kalsium, magnesium, natrium, kobber og selen.  Igjen dekkes underskuddet om en supplerer med  100-125 g mineraltilskudd per dag. (Standardblanding eller Magnesium-rik mineralblanding).