Tildelingsmåte av mineraler og vitaminer

desember 9, 2012 at 7:23 am 15 kommentarer

Av Arnt Johan

Mineraler og vitaminer er viktig for produksjon, helse og fruktbarhet, og grovfôret inneholder ofte for lite mineraler til å dekke dyras behov. Derfor er den generelle anbefalingen at dyr som får mindre enn 2 – 3 kg kraftfôr skal ha ekstra tilskudd av mineraler og vitaminer.Microfeeder

Hvordan skal tilskudd gis? Skal dyra få mjøl, pellets eller som stein? Hvordan er smakeligheten på mjøl? Kan en være sikker på at dyra får i seg tildelt mengde? Er det lettere å få dyra til å spise pellets, og hvordan er opptaket av mineralstein? 

Hva finnes av mineralsteiner og mineralblandinger?  

I tabellen under har jeg satt opp noen mineralsteiner som selges i Norge. Rød saltstein fra Fellekjøpet er satt opp for sammenligning. De fleste av steinene har forholdsvis likt innhold av makromineraler, men Solsel Extrea skiller seg ut med nesten bare natrium. Det er større forskjeller mellom steinene når det gjelder mikromineralinnhold. Jermin Slikk og Solsel Extra inneholder ikke vitaminer. Anbefalt mengde er 100 gram pr dyr og dag for alle steinene, bortsett fra Blokk fra Produs hvor anbefalt mengde er 80 gram.

AJR Tabell 1

I neste tabell har jeg satt opp noen mineral og vitaminblandinger som selges i Norge. De fleste er i mjølform, bortsett fra Pluss storfe pellets fra Felleskjøpet. Anbefalt dagsmengde fra de fleste firma er 100 gram pr dyr og dag, bortsett fra Melkeku 50 fra Produs hvor det skal gis 50 gram, og Pluss storfe pellets 200 gram.

AJR Tabell 2

 For å beregne pris har jeg tatt pris pr kg delt på anbefalt mengde. Generelt er mjøl noe rimeligere enn steiner, men som tabellene viser så er det forholdsvis store forskjeller både for steiner og mjøl.

Hvilken erfaring har du med tildeling av mineraler og vitaminer?

Reklamer

Entry filed under: Generelt. Tags: , , .

Godt gjort ! Mer om mineraler og vitaminer til storfe

15 kommentarer Add your own

  • 1. Leif-Åge  |  desember 10, 2012, kl. 11:06 pm

    Hei.

    Endeleg ein liten oversikt på dei forskjellege mineralane. Bra:-)

    Men kvifor skiller dykk ikkje mellom uorganisk selen( natriumselenitt) og organisk selen? Det er vel bevist stor forskjell på desse to typane.
    Spesielt her i Nord-Europa, med tanke på det forholsvis lave selen innholdet i jordsmonet.

    Så er det vel på sin plass å sjå forskjell på syntetisk E-vitamin og naturleg E-vitamin?

    Mvh

    Leif-Åge

    Svar
  • 2. Anna Neergaard Rathe  |  desember 12, 2012, kl. 10:21 pm

    Har personlig erfaring med pulver, pellets og stein/blokk tl dyr i løsdrift samt stein og pulver på beite. Inntak varierer for mye mellom individer og enkeltdyr får/tar for lite! Bruker nå bolus, og dette fungerer utmerket. Billig, lettvint, arbeidsbesparende og BRA! Anbefales!

    Svar
    • 3. Geir Inge  |  desember 13, 2012, kl. 7:53 pm

      Bolus gi egentlig bare mere av di samme mineralene som dyrene får gjennom kraftforet/grovfor og mengden di får i seg er i bestefall svært liten pr.dag(ta vekten på bolus og del ut på antall dager den skal vare), og gir ingen mulighet for inviduelle behov. så ikke rart det er billig. Organisk selen som Leif Åge lenger opp her snakker om er f.eks. ca 80 ganger dyrere pr.kg men er også minst 5 ganger mere effektiv enn natrium selenitt.bare for å nevne akkurat det mineralet.

      Svar
  • 4. Inge Midtveit  |  januar 30, 2013, kl. 11:28 pm

    Bolus som administrasjonsform overgår alle andre tilskottsformer med omsyn til sporemna. Årsaka til dette i fyrste rekke at ein kan gje det til dyr under alle driftsformer (inn- og utmarksbeite, inneforing osv). Dernest eliminerer ein feilkjeldene som uunngåeleg oppstår ved å gje mineralblanding i form av fri tilgang eller strø på fôrbrett. Det er likevel det tørrstoffuavhengige opptaket som er mest interessant. Sett at ein klarte å blande mineralblandinga jamnt i grovforrasjonen til sinkyr (noko som er usannsynleg), kva skjer i høgdrektigheit? TS opptaket går ned og dermed går selenopptaket ned. Dette skjer i den perioden då det burde gå opp. Ved å tildele selen i bolusform får dyra samme mengde uavhengig av TS opptak. Når det gjeld utsegna om at mengda er liten. Det er avhengig av produkt. Det finns bolus som gjev vel 2mg per dag og det finns bolusprodukt som gjev meir enn det dobbelt av dette (5,4mg). Kor mykje kraftfor må du gje for å få i kua 5mg selen? Svaret er 15kg! Så organisk vs inorganisk. Organisk selen er sjølvsagt bra, men det er ikkje løysinga på alt. Til dømes gjev inorganisk selen større overgang i råmjølk/mjølk enn organisk, men den største ulempa er jo prisen.

    Svar
  • 5. Ingunn  |  februar 1, 2013, kl. 10:06 am

    Eg er enig i at det burde vore skilt på uorganisk og organisk selen sidan organisk selen er lettare tatt opp og kua treng sannsylegvis mindre mengde enn av uorganisk for å få lik respons i blod. Tilførsel av uorganisk fungerer også for å dekkje kua sitt behov om enn ikkje like godt. Men eg er litt usikker på kva du meiner med at uorganisk selen har større overgang til mjølk. Etter det eg veit er det motsatt, at organisk selen mykje lettare går over i mjølka enn uorganisk selen. Det betyr at skal ein påvirke mjølka for å auke tilførselen av selen til kalven så bør det vere i form av organisk selen. Mulig det kan vere noko rundt kalving som gjer at opptaket er annleis i råmjølka?? Ellers så skal vere ops på negative effektar av selen også.
    mvh
    Ingunn

    Svar
    • 6. Inge  |  februar 1, 2013, kl. 2:26 pm

      Går ut frå du tenkjer på forgiftning. 48% av ammekyrne i Tore Sivertsen si undersøking hadde for låge selenverdiar, men det er aldri påvist selenforgiftning pga noko dyret sjølv har ete. Kanskje fokuset på forgiftning er feil. Når det gjeld overgang til mjølk ref eg til boka av Neville&Shutt.

      Svar
  • 7. Ingunn  |  februar 4, 2013, kl. 9:47 am

    Ammekyr, sinkyr og kviger som ikkje får kraftfôr er i fare for å få mangel, ja, men stort sett får norske mjølkekyr som får kraftfôr nok selen (Sivertsen mfl. 2005 og Kommisrud mfl. 2005). Forgiftning av selen er vel sjelden, då skal ein nok høgt i blodverdiar. Men høge selen-verdiar i blod uten at det er direkte forgiftningsfare for kua (over ca. 0,20 mikrogram/g) har vist at kan auke sjansen for mastitt og tilbakeholdt etterbyrd (sjå Kommisrud mfl.,2005).Ein skal difor vere obs for ikkje å gi for mykje selenen også, både med tanke på negative effektar og forgiftning. Neville & Shutt boka kjenner eg ikkje til.
    mvh
    Ingunn

    Svar
  • 8. Inge Midtveit  |  februar 4, 2013, kl. 11:33 am

    Syns det er nødvendig å kommentere begge undersøkingane det blir vist til. Sivertsen mfl (2005) konkluderte med at selenstatus var marginal til adekvat og høgast midt i laktasjonen. Dette er ikkje det same som at den «stort sett er god nok», for når den er marginal til adekvat i midt-laktasjon er det svært god grunn til å mistenkje at den er dårleg på kalvingstidspunktet i buskapar som baserer selenopptaket på kraftfor. Når det gjeld Kommisrud mfl 2005 så er det feil å sei at høge selenverdiar kan auke sjangsen for mastitt og tilbakeholdt etterbyrd. Rett nok fann dei ein slik samanheng, men det var sterkt kopla til buskapsstorleik (liten buskap=dårlegare selenstatus og lågare celletal). Men me veit og at buskapsstorleik og celletal og tilbakeholdt etterbyrd ikkje er uavhengig variablar. I ein review artikkel frå 1999 blir det konkludert motsett, nemleg at selentilskott utover det som er nødvendig (greater than requiered for adequacy) kan ha positiv effekt på celletal og varigheten til mastittar (Hemingway, R.G. 1999). Til slutt litt om det kommisrud også fann, nemleg at buskapar med god selenstatus hadde færre behandlingar totalt sett enn buskapar med dårlegare selenstatus. Eg står difor framleis på påstanden at åtvaring om forgiftningsfare ved selentilskott fører til at fleire dyr enn nødvendig produserer suboptimalt pga suboptimal selendekning.

    Svar
  • 9. Ingunn  |  februar 4, 2013, kl. 12:54 pm

    Dersom ein brukar nivåa frå Veterinærinstituttet på optimale nivå mellom 0,1 og 0,15 så vil mange fleire av målingane gjort av Sivertsen mfl 2005 havne over enn under dette nivået. Eg er einig at «stort sett» ikkje er godt nok, heller ikkje er «svært god grunn å mistenkje at den er dårleg» grunnlag for å gi tilskudd. Her må ein ta blodprøve for å få VITE om det er mangel før ein startar med tilskot. Men eg trur det treng meir undersøkingar for å finne både kva som er optimale nivå og kva som kan føre til forgiftningar (skille på uorganisk og organisk), og også samanhengen til sjukdomar.

    Svar
  • 10. Inge Midtveit  |  februar 5, 2013, kl. 8:37 am

    Ja, det er eg enig i at kunnskap om selenstatus er det beste utgangspunktet og då bør ein ta blodprøve rundt kalving. Dette fordi det er rundt kalving dyret er utsett for størst oksidativt stress, infeksjonsbelastning med meir. Elles er erfaring frå praktisk utprøving også relevant kunnskap, og på det området vil me etterkvart få meir informasjon om effekt av andre tildelingsmåtar enn kraftfor og mineralblanding.

    Svar
  • 11. Dan  |  mars 17, 2013, kl. 8:13 pm

    Er vel liten tvil om att det er selenmangel i mange norske besettninger idag, og fokuset på organsikselen(selplex) og dens egenskaper kontra uorganisk selen(natrium/sodiumselenit) begynner å bli meget veldokumentert.. Å vise til forsøk gjort i besetninger utenlands har liten til ingen verdi ,når vi i norge har fått påvist tildels store selenmangler i jordsmonne vårt pga utvasking og sur nedbør. Organisk selen slik som f.eks selplex vil også styrke seleninnholde i melken, finnes 100 talls norske prøver å vise til på dette. Selplex er bunde opp i en aminosyre slik att det blir tatt opp på samme måte som ett protein og ikke som ett vanlig mineral, dette gjør att dyrene klarer å deponere det som det eventuelt ikke forbruker, det slik att di kan dra nytte av det etter behov senere og blir da selvdeponerende med selen.

    Dan Robin Bredesen, Produs AS

    Svar
  • 12. Inge Midtveit  |  mars 17, 2013, kl. 8:35 pm

    Det er mange områder i både Europa og elles i verda som har same låge nivåa av selen i jord og gras, så dette er langt frå spesielt for Noreg. Og tilskottsforma «fri tilgang» er like usikker her til lands som i andre land.

    Svar
  • 13. Dan  |  mars 17, 2013, kl. 8:52 pm

    Jeg sa ikke at vi var alene om å ha lav selenstatus, jeg konstaterte at vi har lav selenstatus og da blir det feil å sammenligne seg med forsøk i andre land, enten det er i Europa eller andre plasser, visst forutsetningene ikke er di sammen. Jeg har ikke argumentert for fri tilgang heller, mitt argument er at organsik selen er langt mere effektiv og lettere opptagelig en uorgansik uansett tilskuddsform..

    Dan Robin Bredesen

    Svar
  • 14. Gaute  |  april 25, 2013, kl. 10:59 pm

    flott å lese om folks meninger og bruksmåter angående dette temaet. må jo selvfølgelig komme inn en og annen selger som ødelegger hele greia.

    Svar
  • 15. Inge Midtveit  |  april 26, 2013, kl. 7:52 pm

    Det er også nyttig å lesa artiklar frå uavhengig fagmiljø som også har litt erfaring med drøvtyggarar og sporemnetildeleing – til dømes her: http://www.eblex.org.uk/documents/content/returns/brp_plus_trace_element_report021211.pdf

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: