Grashøsting i nord

juli 16, 2012 at 12:36 pm Legg igjen en kommentar

Av Ingvild

Rett før helga begynte jeg å skrive blogginnlegg om planlegging av slåttetidspunkt ut fra diskusjoner med produsenter i Troms og Finnmark. I løpet av helga har vi fått se bilder av oversvømte jordbruksarealer og driftsbygninger som står under vann i Indre Troms. Jeg legger allikevel til blogginnlegget, men akkurat nå er det nok mye annet som er fokusområde til dere som nå venter på at vannet skal senke seg og at jorda tørke opp før man ser omfanget av skadene flomvannet har ført til. Når slike ting skjer hjelper det lite hva man har forberedt og planlagt ut fra prognoser på tørrstoffavling, og fokuset blir heller på hvordan man best skal berge det som berges kan av avlinga. Vi kommer tilbake til det i seinere blogginnlegg.

Avlingsmengde eller kvalitet?

Denne problemstillingen dukker opp med jevne mellomrom, og er kanskje spesielt aktuell for melkeprodusenter i Nord-Norge, med én slått som normalen og store variasjoner i klima fra år til år. 

I de nordligste delene av landet vil et økonomisk mål for de fleste være å produsere mest mulig melk innenfor kapasiteten på gården, dvs. antall kuplasser/begrensninger i driftsbygning og areal. Med dette som forutsetning er grovfôravling og – kvalitet viktige faktorer som vil virke inn på muligheten til å produsere mer melk.

I fjor hadde vi i motsetning til mange deler av resten av landet et godt fôrår de fleste steder i nord, og skyting kom i begynnelsen av juli mange steder. «Ulempen» med en varm og god sommer er at det skjer mye på kort tid, så når jeg skal bruke standardprøve fra Norfôr som heter timotei/engsvingel 1-2 uker etter skyting passet nok den godt på vel 1 uke etter skyting i fjor i de nordligste fylkene. I år vet vi ikke enda, men hvis vi følger prognosen i Grovfôrmodellen til Bioforsk vil denne i år antakelig stemme bedre med høsting vel 2 uker etter skyting på timoteien i samme områder i år. Mange steder er det først nå timoteien står i begynnende skyting. For å se litt på hva utsatt høsting kan bety for avlingsmengde og kvalitet har jeg brukt grovfôrmodellen for 2011, som da viste forventet tørrstoffavling på 469kg /daa og fôrenhetsavling på 408 Fem/daa 1.juli, mens ved å vente ei god uke til 8.juli kunne man vente at  tørrstoff-avllinga økte med ca 13%, og fôrenhetsavling med 8% per daa.  

For å sammenligne tidlig og seinere slått har jeg lagd fôrplaner i Optifor for en hel laktasjon fra ca. tre uker etter kalving til vel 300 dager etter kalving for ei voksen ku på 600 kg oppstallet i løsdrift, og som skal melke 8500 kg melk i løpet av en laktasjon.  Standardfôrslag i NorFor formiddeltabell 006-0197 skal tilsvare timotei/Engsvingel ved skyting og 006-0198 skal tilsvare timotei/engsvingel 1-2 uker etter skyting. Med disse grovfôrstandardene måtte jeg bruke et konsentrert kraftfôrslag med høy PBV for å dekke behovet til denne kua. Tabellen viser gjennomsnittsverdiene per dag for en laktasjon.

Gitt 100 % appetittfôring og lik grovfôrpris uansett slåttetidspunkt (NEL 20: 27 øre/MJ) blir rasjonskostnaden per dag lavest med grovfôret som er slått ved skyting. Dersom det er arealbegrensning kan alternativet for båsfjøs være å redusere appetittfôringa og gå inn med høyere kraftfôrandel. Her er eksemplet lagd slik at tørrstoffopptaket av grovfôr skal være ca 13 % høyere med full appetittfôring på seinere slått grassurfôr enn ved tidligere slått med redusert grovfôrmengde for å tilsvare forskjellen i tørrstoffavling.  Ved full appetittfôring av tidlig slått grassurfôr vil tørrstoffopptaket være høyere på grunn av lavere fyllverdi enn i gras som er slått ved seinere utviklingsstadium.

I akkurat dette eksemplet kan det være aktuelt å utsette høstinga noe dersom arealet tilsier noe knapphet på fôr. For lausdriftsbesetninger er det i utgangspunktet en forutsetning med full appetittfôring for at også de svakeste dyra skal få rasjonsbehovet oppfylt. Dersom en klarer å få tak i grovfôr som har minst lik kvalitet som den seinest slåtte graset og som er rimeligere enn kraftfôrkostnaden(rimeligere per energienhet), kan dette være et godt alternativ til å utsette slåtta i dette eksemplet, siden man da har mulighet til å dekke behovet for en produksjon på over 8500 kg EKM i løpet av laktasjonen.

Fordi det er begrenset  hvor mye tørrstoff kua klarer å ta opp fra grovfôr, vil det også være en begrensning i hvor mye det er mulig å utsette høstinga og allikevel klare å dekke behovet til ei ku som skal produsere melk. I disse eksemplene måtte jeg bruke en kraftfôrtype med noe lavere stivelsesandel for å unngå for høy vombelastning ved økende kraftfôrmengde ved utsatt høsting eller redusert appetittfôring. Det betyr at  dersom  forventet ytelse hadde vært enda høyere eller graset var  slått ved enda seinere utviklingsstadium, så måtte man i disse eksemplene gått inn med kraftfôr som var enda mer konsentrert  og /eller gått for innkjøpt grovfôr.

Advertisements

Entry filed under: Grovfôr og ensilering. Tags: , , , , , , , .

Fôring og helse Kva kjenneteiknar mjølkeprodusentar som tjener bra ?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: