Når kviga blir melkeku

november 2, 2011 at 10:50 pm 2 kommentarer

Av Bozena

Godt kvigeoppdrett er grunnleggende på veien mot høy avdrått, men vi kan ikke «glemme» kviga etter hun er blitt melkeku.

I det siste har det vært mye fokus på kvigeoppdrett. Både litteraturen og erfaringene fra mange hold, understreker viktigheten av godt stell og fôring av kviger for fremtidig melkeproduksjon. Store kviger (her 1. kalvskyr) er mer robuste, har høyere fôropptak og produserer mer melk. Men de kan ikke være feite.  Vi har mange erfaringsgrupper med kvigeoppdrett som hovedfokus spredt over hele landet. Målet er innkalvingsvekt på 560 kg ved 24 måneder. Kvigene følges opp gjennom oppveksten og fram til kalving. Registreringer av brystmåldata viser stort engasjement og interesse for faget, og mange har fått store 1. kalvskyr som melker mye. Hva gjør vi med disse flotte kyrne som vi har fått til å melke mye?  De krever oppfølging gjennom hele laktasjonen inkludert tørrprioden. “Glemmer” vi dem kan resultatet bli som vist i tabell 1.

Tabell 1.  Gjennomsnittlig levendevekt ved kalving og 305-dagers avdrått. Data fra en besetning med fokus på høy avdrått.

Innkalvingsvekta er på ca 600 kg ved 25 måneder. 305-dagers avdrått på 1. kalvskyr er på 8675 kg EKM. Resultatet samsvarer med dagens anbefalinger: Store 1. kalvskyr melker mye. Spørsmålet er: Hva skjer med eldre kyr hos denne produsenten? Hvorfor melker de så lite?

Forklaringen ligger i oppstallings- og fôringsregimet i denne besetningen. Dette er et båsfjøs med appetittfôringsvogn. Kvigene oppholder seg i binger inntil ca. 3-4 uker før kalving. Etterpå plasseres de på en bås og denne plassen beholder de helt til de sendes til slakt.  Fôringsvogna tildeler både silo og kraftfôr.  Silokvaliteten er omtrent den samme fra kalving til kalving. Ingen spesiell sinku-rasjon i tørrperiode. Ingen restriktiv tildeling av silo. Konsekvensene er synlige. Kyrne blir feite. 1. kalvskyrne legger på seg over 100 kg i løpet av laktasjonen. Melkeavdråtten i 2.laktasjon ligger på samme nivå som hos 1. kalvskyrne.  Besetningen har mange utrangeringer av eldre kyr pga dårlig avdrått og fruktbarhet (tabell 2).

Tabell 2. Slaktedata – fettgruppe  fra år 2011.

Eksempelet viser viktigheten av riktig valg av fôringsstrategi gjennom hele laktasjonen inkludert tørrprioden.  Kuas ernæringsbehov forandrer seg gjennom laktasjonen, men matlysta avtar ikke tilsvarende. Det er viktig å være foran med justering av fôrrasjonen for å forebygge fettavleiring.  Tørrperioden er en kjempestor utfordring for mange besetninger med båsfjøs.  Vanlig melkekufôr gitt uten begrensninger fører til feite kyr og kort levealder for disse.

Konklusjon: Store kviger ved kalving er et godt utgangspunkt på veien mot høy avdrått, men riktig foringsregime gjennom hele laktasjonen må til for å oppnå høy avdrått per årsku.

Advertisements

Entry filed under: Fôringsstrategier. Tags: , , , .

Hvor mye kraftfôr kan kyrne tåle? Prissystem for grovfôr

2 kommentarer Add your own

  • 1. John Løvaas  |  november 27, 2011, kl. 5:40 pm

    For dem som ikke har appetittforingsvogn og spredt kalving handler det i de fleste tilfellene bare om å flytte litt på kyrne og gi sinkyrne rikelig av det dårligste foret du kan høste,evt.mye halm i rasjonen. Selv forer jeg sinkyrne med svært sent slått for( to måneder etter normal høstetid), bittelitt kraftfor og mineralnæring. Da melker de lett over 10-11000 liter i kommende laktasjon.
    Jeg flytter kyr som nærmer seg sining sammen i en ende av båsrekken, og stenger av slik at de ikke når foret de andre som melker spiser.

    Derimot ser jeg at de som bruker apetittforingsvogn vil få problemer dersom vognen må passere hele båsrekka og ikke kan stanses/snus før den kommer til sinkyrne.

    For enkelte som kan ha muligheten vil det likevel kunne være svært lønnsomt å fore manuelt i perioder om det ikke lar seg gjøre å flytte dem unna vogna.

    Et alternativ for dem som har langbås med appetittforingsvogn kan være å¨stenge sinkyrne av fra forbrettet eller vogna deler av døgnet.

    Åkke som, tabellene i bloggen viser at selv gull kan kjøpes for dyrt…:-)

    Mvh.John Løvaas

    Svar
    • 2. Bozena  |  november 28, 2011, kl. 10:16 am

      Hei.
      Tusen takk for kommentaren.
      Du kommer med mange gode råd når det gjelder praktiske løsninger i forhold til fôring av sinkyr i båsfjøs. .

      Jeg er enig med deg at det er mulig å få høy ytelse på båsfjøs (10-11.000) om kyrne får riktig fôring gjennom hele laktasjon. Grunnlaget for avdrått i neste laktasjon dannes i nåværende laktasjon. Å ha kontroll over holdutvikling er noe av det viktigste vi gjør i andre delen av laktasjonen og i sinperioden. Du flytter kyrne, som går mot slutten av laktasjonen i en ende av båsrekka og begrenser fôrtilgang i sinperioden ved å stenge dem fra tilgangen til foret gitt til melkekyrne. Det er det som vi anbefaler (Buskap nr. 7/2011).

      Sinkufôret ditt er trolig ganske magert (slått 2 mnd. etter normal høstetid), så behovet for litt kraftfôr og mineraler vil være tilstedes. Kravet er at fôret inneholder min 12-13 % av råprotein og rundt 5 MJ/kg TS. Siden kyrne melker over 10.000 har du gode rutiner når det gjelder fôring og management, både i sinperioden og i laktasjonen ellers. Lykke til videre.

      Hilsen Bozena Farstad

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: