Sinperiode og neste laktasjon

januar 20, 2013 at 8:30 pm 19 kommentarer

Av Bozena

Kyr og grindTidligere forskning har nesten entydig konkludert med at sinperioder under 60 dager fører til store produksjonstap i neste laktasjon.  TTF- anbefalinger er en sinperiode på 7-8 uker (les Sinkubrosjyra). I praksis har vi en del variasjoner mellom besetninger når det gjelder lengde av sinperiode, og ikke minst mellom kyr innen samme besetning.  Det finnes mange grunner til det. Det kan være bevisst planlegging i forhold til valgt opplegg med konsentrert kalving, beitesesong, eller kvotetilpasning at vi velger å sine kyrne tidligere enn 7-8 uker før kalving. Men det kan også være pga dårlig fruktbarhet, fôring, helse eller driftsledelse at melka uteblir alt for tidlig i laktasjonen og kyrne må avsines.  Kyr inseminert 4-5 måneder ut i laktasjonen eller senere, får forlenget laktasjon og dermed større sannsynlighet for lang sinperiode.  Noen av disse kyrne produserer såpass mye i senlaktasjon at det ikke vil være et økonomisk tap for produsenten. Men kyr med lav ytelse vil få forlenget sinperiode da de produserer så lite at det er lite hensiktsmessig å melke dem. Det er nesten umulig å styre med kuas hold når melkemengden har gått under 20 kg og det er fortsatt noen måneder til kalvingsdato. En må velge mellom noen få melkeliter per dag og overfeit ku (om kua står videre på melkekufôring), eller tidlig avsining og sinkurasjon for å unngå fedme.

Hva velger du i en situasjon når kua melker under 20 liter, går i løsdrift og har 3-4 måneder til kalving? Det enkleste er kanskje å sende kua til slakt. Men om du har flere kyr i samme situasjon og samtidig stort behov for melk. Hva gjør du da? En sinperiode på 70-90 dager er et alternativ, og har du godt fungerende sinkuavdeling, så unngår du fete kyr. Men hvordan påvirker det avdråtten i neste laktasjon?

O. Aas og A.M. Kjeldsen har analysert data fra danske KK-besetninger fra perioden 2009-2011 med hovedfokus på betydningen av sinperiodenslengde på ytelse og helse. De analyserte 2.kalvskyr som ei gruppe og eldre kyr som ei annen. I tillegg så de på forskjeller mellom kuraser: RDM, DH og Jersey.

Oppsummering av resultater:

1. Stor spredning i sinperiodens lengde.

Det er registrert stor variasjon i sinperiodens lengde. Helt fra noen få dager til over 130 dager. Snittet var på 52-53 dager.

2. Melkeytelsen første 100 dager i laktasjonen var påvirket av sinperiodens lengde og melkemengden ved avsining.

Korte sinperioder reduserte betydelig dagsavdrått de første 100 dager av neste laktasjon. Forlenging av sinperiode ut over 6-7 uker hadde liten eller ingen betydning på ytelse. Sinperioder på over 10 uker hadde negativ virkning på ytelse. Bare høyest ytende kyr responderte positivt på forlenging av sinperiode utover 6-7 uker. Høy dagsavdrått ved avsining ga høy melkeproduksjon første 100 dager etter kalving, Figur 1 og 2.

3. Proteinprosenten i neste laktasjon var redusert med økende sinperiodelengde.

Høyest proteinprosent var registrert ved korte sinperioder. Fettprosenten var påvirket i veldig liten grad.

4. Det var færre mastittilfeller med lengre sinperiode.

5. Lengre sinperiode ga større risiko for ketose. Men kyr med høy melkemengde ved avsining hadde mindre ketose enn de med lav melkemengde. En kan tenke at årsaken til det ligger i holdet.

Konklusjon fra Danmark:

Sinperiode på 6-7 uker er optimal, men det er ikke stor ulempe hverken med 5 eller 8 uker.  Det er ingen fordeler med lange sinperioder.

Hva er dine erfaringer med sinperiodens lengde?

Per i dag foreligger det ikke en liknende oppsummering for NRF-kyr, så jeg vil gjerne be om lesernes kommentarer. Hva er optimal sintid for NRF-kyr? Er det 40, 50 eller 60 dager?

Bozena jan13_1

 Figur 1. Betydning av sinperiodenslengde for ytelse av EKM de første 100 dager i laktasjonen (Aas,O. 2012)

Bozena jan13_2

Figur 2. Ytelse de første 100 dager etter kalving avhengig av sinperiodens lengde og ytelsen ved avsining (eldre Dansk Holstein) (Aas,O. 2012)

Advertisements

Entry filed under: Fôringsstrategier. Tags: , , , , .

For lite storfekjøtt også Hvorfor er det så mange kyr som er feite ved kalving?

19 kommentarer Add your own

  • 1. Anja  |  januar 21, 2013, kl. 1:39 pm

    Eg er av den klare oppfatning at fedme øydelegg gode kyr!
    Får kyrne lang gjeldperiode, blir dei lett feite.
    Er ein i den situasjonen Bozena beskriver med kyr som mjølker lite og avgjeldes tidlig, kjem ein lett inn i ein vond sirkel som det er vanskelig å komme ut av, og kyrne kalver enda feitere i neste laktasjon.
    I slike bestninger tror eg det er viktig å fokusere på kalve og kvigefòring, for å sikre rett størrelse og rett hold i første laktasjon. Holdvurdere dyra jevnlig og tilpasse kraftforandelen etter ytelse og dager etter kalving.
    Dette er nok dessverre lettere sagt enn gjort, og det krever mykje av bonden å snu ein slik «fedmesirkel».
    Feite kyr har dårlegare grovfòropptak. Kraftforandelen blir forholdsmessig høg og forutnyttelsen blir dårlegare. Dette går ut over fòreffektiviteten, i tillegg til dei kjente helsemessige ulempene.

    Svar
    • 2. Leif R  |  februar 2, 2013, kl. 11:01 pm

      Har selv fått effekt av strategiforing, men vil se det mer tydelig over tid. Kuvendig er viktig, men det er også viktig med tolmodighet før en virkelig ser effekten av foring etter forventet avdrått.

      Svar
      • 3. Noralv  |  februar 3, 2013, kl. 10:28 am

        Planlagt avdråtmkan du gjerne regne medmfull effekt først etter å ha brukt prinsippet i to-tre år. Dette er naturligvis helt avhengig av hvilket hold kyrne har når selv strategien påbegynnes.

        En del kyr passer ikke inn i et slikt opplegg. For disse er det nok slakteriet som er riktig destinasjon.

  • 4. Leif R  |  februar 2, 2013, kl. 10:57 pm

    Utover tendensen til høyere antall ketoser, betyr lange sinperioder utover 90 dager noe? Kan man si at ketose her har sammenheng med kyr med hold over 3,5, eller var holdet korrekt ved tørking, slik at man se bort ifra det som faktor, og at det er selve lengden som er uheldig?

    Svar
    • 5. Leif R  |  februar 2, 2013, kl. 11:02 pm

      Altså korrekt ved sin og frem til neste kalving.

      Svar
      • 6. Bozena  |  februar 4, 2013, kl. 9:17 pm

        Et optimalt hold ved kalving krever fokus p holdendringer gjennom hele laktasjonen, og ikke bare i sintida. Ved avsluttende laktasjon br holdet vre 3-3,5 og det br holdes konstant fram til neste kalving, Bde holdkning og holdtap i sinperiode gir kt risiko til fettlever.

    • 7. Bozena  |  februar 4, 2013, kl. 8:50 pm

      Hei Leif R.

      Konklusjonen fra den danske analysen er, at det er ingen fordeler av lange sinperioder, heller ikke selv om man tar hensyn til holdet. Det er selve lengden, som du nevner, som er uheldig.

      Hyere ketosefrekvens registreres ved stigende hold ved avsining, men ogs som et resultat av stigende forhold mellom fett og protein (FPF). Selve fett-% er nesten upvirket, men protein-% faller ned ved stigende lengde av sinperiode. FPH p rundt 1,5 gir stor risiko for ketose. Hy avdrtt ved avsining gir lavere FPH ved lengre sinperioder og det registreres mindre ketose hos slike kyr.

      Hvis en velger ha en sinperiode over 60 dager m dette g p bekostning av laktasjonens lengde eller kalvingsintervallet. Hvis kua insemineres og blir drektig 6-8 uker etter kalving og en nsker en lang sinperiode, m en forkorte laktasjonen og sine av kua mens den enn produserer relativt mye melk. Og avsines kua tidlig pga lav produksjon, s er det grunn til gjennomgang av fringsopplegget, spesielt om det er flere slike kyr i besetningen.

      Hilsen Bozena

      Svar
  • 8. Leif R  |  februar 4, 2013, kl. 11:00 pm

    Takk for svar. Kan man si at det er mer uheldig for ei høytytende ku å få en lang sinperiode enn en lavtytende? Leser man DJF rapport kan man få det inntrykket. Normalt vil man ta ut ei lavtytende tidligere enn ei høytytende i robotsystemer for å nytte kapasiteten best mulig. Hvis dette er uheldig for neste laktasjon, er jo det selvfølgelig ikke bra. Men da vil alternativet noen ganger kun være slakteriet. Skulle man f.eks. slaktet ut flere ikke-presterende kviger? Samtidig kan det være en utfordring å få kalv i riktig tid på ei ku med høy produksjon; mao svake brunsttegn ved starten av topplaktasjonen da man skal få kalv i kua.

    Svar
  • 9. John Løvaas  |  februar 19, 2013, kl. 4:25 pm

    Skulle man f.eks. slaktet ut flere ikke-presterende kviger?

    Ikke presterende kviger har oftest sammenheng med oppdrett av kalven og kviga inntil hun kalver. For gjerne ganske mye sterkere helt fra fødselen enn tidligere anbefalt. Sterk foring av kalv med høy/silo, kraftforflaske og vann er alfaomega, og relativ sterk foring frem til inseminering. Ikke inseminer dem for små, min 160-165 cm. Mye grovt og sent slått for etter inseminering. Krfatfor etter slåttetidspunkt. La dem ikke gå uker på dårlig beite.Da får du store kviger som melker godt.

    De som etter dette ikke presterer skal du bare slakte. De blir aldri gode kyr.

    Med vennlig hilsen
    John Løvaas

    Svar
    • 10. Bozena  |  februar 19, 2013, kl. 7:06 pm

      Ja. Jeg er enig med du skriver. Kviger som fikk «god» fring fra frste leve dag, ble inseminert ved ca 170 cm i brystml ved en alder p 14-15 mnd, og deretter fret med passelig mengde energi og protein som forebygger fedme skal melke over 30 kg. Frrasjon en frer med etter inseminering og drektighetskontroll, skal vre svakere og i tillegg til fibermengde, tilfredsstille minimums kravet p rprotein og energi. I det siste har det vrt fokusert mye p bruken av halm til drektige kviger og sinkyr. Halmen bidrar til nok tyggetid og god vomfylde, men for mye av halm kan fre til underfring bde med energi og protein. Her er det viktig sjekke rasjonen med tanke p protein og energi. Kvigene m vokse en del ogs etter at de ble konstatert drektig. Kjenner til en stor besetning som har hatt lav kvigeavdrtt siste 12 mnd. Bare noen f melka over 25 kg. De fleste havner p 20-23 kg etter kalving. I samtalen kom det fram at de fres med en mix av: 1 stk silorundballe (drligst fr) og 200 kg halm pluss mineraler. Rasjonssjekk i Optifr viste at rasjonen var s svak at til og med sinkyrne ble slankere etter to mnederskur. Kvigene fra ca 16-17 mnd. vokste nesten ikke.

      mvh Bozena

      Svar
  • 11. Arve Vignes  |  februar 27, 2013, kl. 10:31 am

    Vi bruker å ha kortare sintid på dei som er i altfor godt hold. 5-6 veker. Energibalansen vert endå meir positiv når dei står avsina enn om dei mjølkar 10-15 kg. Får truleg ein flatare laktasjonskurve med kortare sintid .Vi har dårlig tilgang på halm og restiktiv foring prøver vi å få til.

    Det hadde vore ideelt å ha sinkyr på eit forbrett som kunne forast annleis enn mjølkekyrne. Tenk for ein luksus å få sinkyr i store breie liggjebåsar eller halmtalle og kalvingsbinge like ved. Betre utnytting av eksisterande mjølkebåsar også.
    Er eit stort dyrevelferdsproblem at kyrne i Norge i snitt lever 2 år mindre og har halvparten av livstidproduksjon enn dei gjer i Holland. Dei har i tilegg dårlegare kyr for holdbarhet enn oss. Spør kva dei gjer? (Dei får dårleg slaktepris på kyr som kan påvirka. )

    Derimot er det ein fordel for høgtytande 1.kalvskyr å få meir enn 60 dagar. Ellers går ytinga ikkje opp med dei forventa 15%, ofte ned.Alternativ er å ha lenger til neste kalving for kviger som f.eks ligg med ytelse over 35-40 kg. Det betyr lite for mjølkeproduksjon totalt og ein risikerer at kua kan vare meir enn ein laktasjon.

    Svar
    • 12. Bozena  |  februar 28, 2013, kl. 1:11 pm

      Hei Arve.

      Kyr som melker 10-15 kg br avsines. S lene ei ku melker s skal hun f kraftfr. Gir du 2-3 kg kraftfr (for forebygge problemer med FFS) p 10-15 liter bidrar du til ekstra fettavleiring. Det beste ville det vrt avsine kyrne ved s lave melkemengder og plassere de p mager rasjon. Har du ikke tilgang til halm, s kan du kanskje lage noen rundballer av ekstra sen sltt. Klarer du samle sinkyrne ved enden av frbrettet, og begrenser tildeling av melkekurasjon (om du ikke har annet alternativ), s forebygger du negativ holdutvikling p den mten. For godt hold, fedme, er viktige rsaker til utrangeringer i norske besetninger. Kalvingsvansker, fruktbarhetsproblemer, klauv/beinproblemer, produksjonssykdommer og bratt melkekurve har sitt opphav i feilernring. Sinkuavdeling er tilrettelagt i de fleste fjs bygd i de siste 5-10 rene, men hvor stor andel av disse praktiserer fring tilpasset sinkubehovet? Sinperiode kortere enn 42 dager anbefales ikke. Men det finnes veldokumenterte tilfeller (Remond & Bonnefoy,1997), hvor kyrne ikke sines fr kalving. Felles for disse er veldig hy avdrtt. Avsining ved 25 kg melk og over det medfrer kua mye stress. Nr det gjelder frste kalvskyr, s er det veldig viktig at disse ikke blir underfret i slutten av laktasjonen, spesielt hvis kviga har kalvet i en ung alder. Behovet for vekst pvirker nringsbehovet. Underfring av frstekalvskyrne resulterer i lavere melkeytelse og proteinkonsentrasjon i andre laktasjon.

      Bozena Farstad Tine Meieriet Vest, Postboks 1312, 6001 lesund Tlf. 40879647

      Svar
      • 13. inga skretting  |  mars 4, 2013, kl. 3:18 pm

        Det rette her er vel å seia at det ikkje er nokon fasit for når kyrne skal avsinast mtp dagleg mjølkemengde og om dei bør få kraftfôr når dei mjølkar td 15 kg. Det vil sjølvsagt avhenga av grovfôrkvalitet og -opptak. Har døme på fleire kyr som har stått eit par månader utan kraftfor og produsert 15-20 kg mjølk dagleg -utan problem med frie feittsyrer.

      • 14. Arve Vignes  |  mars 5, 2013, kl. 8:47 am

        Har same erfaring som deg. Det er ikkje FFS som er problemet. Har det ulik virkning om ei ku legg på seg i tørrperioden eller medan ho mjølkar. Kanskje er det forskjell.

  • 15. Norolf Husveg  |  februar 28, 2013, kl. 4:29 pm

    Hei! Bozena. Det er sikkkert et interesant innlegg, men på min side minner det om et kryssord som ikke er ferdig utfylt. Kan du sjekke om det ser likt ut hos deg.

    Svar
    • 16. Bozena  |  mars 1, 2013, kl. 10:47 am

      Bra at du sa om det. Tror jeg ser det samme som deg. IT-avdelingen jobber med saken n. Om du nsker det, s kan jeg sende mine kommentarer p e-post til deg. Da sender du e-post til bozena.farstad@tine.no

      Svar
  • 17. KABS  |  februar 28, 2013, kl. 10:01 pm

    Er det noen som har erfaring med å bruk slått av gjenlegg med dekkvekst (bygg) som fôr til kviger og sinkyr? Blir fôret godt nok til at en klarer seg med f.eks. 2 kg kr.fôr opp til 6 mnd alder, og 1,5 opp til 12mnd ? Og samtidig at det er godt nok sammen med mineraler når de har blitt drektige, uten å bli feite? i så fall vil det jo være lettere å bruke samme fôret til alle, og heller gi litt mer kraftfôr i den største vekstfasen. Har selv ikke nok erfaring til å vite om det er bra nok over tid, men registrerer at det blir veldig tørt og fint i spaltebingene når de fôres med dette, og dyrene holder seg dermed reine og fine.

    Svar
    • 18. Bozena  |  mars 1, 2013, kl. 12:01 pm

      Har ikke praktisk erfaring med en slik fôrblanding. Gjenlegg inneholder vanligvis lite fiber (NDF), men sammen med bygg som dekkvekst er det avhengig av slåttetidspunktet i forhold til byggutviklingsstadiet. Gjødselkonsistens og dyras renhold er ofte fasiten om rasjonen har nok struktur. For å finne ut kraftfôrbehovet til kviger i forskjellige aldersgrupper, er det til stor hjelp å benytte seg av Optifôrverktøyet for ungdyr. Fôranalysen bør ligge til grunn. Uten blir det bare gjetting. For å
      bruke det fôret til sinku, så bør energiinnholdet ligge i område rundt 5,2 MJ/kg TS og NDF på godt over 550g/kg TS. Ved høyere energiinnhold i første delen av sinperiode legger kyrne på.
      For å finne ut svar på dine spørsmål, både når det gjelder kvige- og sinkufôring, vil det være sikrest å ta fôranalyse.
      Håper at du får flere svar fra produsenter med egne erfaringer.

      Svar
      • 19. KABS  |  mars 1, 2013, kl. 2:45 pm

        Hadde tenkt å ta fôrprøve, men etter samtale med min TINE-rådgiver ble det droppa da rådgiveren mente det var omtrent som å kaste penger ut av vinduet. Årsaken var at de tidligere hadde kjørt et grovfôrprosjekt med bl.a utprøving av ulike grønnfôrblandinger. Alle fôranalysene på grønnfôr ble imidlertid så ufullstendige at de ikke kunne brukes i fôrplanlegging, da de ikke en gang fikk noen verdier på mange av de sentrale parametrene. Men er det kommet nye/ forbedrede analysemetoder som gir et godt svar også på grønnfôr? evt er det andre steder de kan analyseres for å få svar ?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: