Hva er felles rangeringskriteriet for «suksess» og «fiasko» 1. kalvsku?

juni 15, 2012 at 6:23 pm Legg igjen en kommentar

Av Bozena

Rundt 30 melkeprodusenter deltok på et fagmøte sist januar, hvor 1. kalvskuavdrått var et tema. I forkant av møtet var de utfordret til å vurdere 1. gangskalvere i egen besetning og å peke ut tre «suksess» og tre «fiasko» 1. kalvskyr ut i fra egne kriterier og ønsker. Over 100 kyr ble vurdert. Følgende vurderingskriterier var brukt: melk, lynne, klauver/bein, fruktbarhet, størrelse, jur osv.

Det var store forskjeller i gruppa når det gjelder avdråttsnivå på 1. kalvsku. Snittavdrått for gruppa (21 besetninger) var på 6980 kg melk per ku (25 % laveste hadde 5581 og 25 % høyeste hadde 8307 kg/ku). Avdråtts oversikt for hele gruppa er vist i Fig.1

Spredningen i avdråtten var enorm., og derfor  forventet jeg  tydelige forskjeller i vektlegging av egenskaper som var benyttet i rangeringen av egne 1. gangskalvere.  Men det viste seg at melkemengden i tidlig laktasjon var avgjørende for de fleste produsentene om kua var «god» eller ikke.

  1. Avdrått har vært brukt som den viktigste egenskapen ved vurdering om ei 1. kalvsku fikk status som «suksess» eller «fiasko». Avdråtten var nevnt som faktor nr.1, både ved suksess- og fiaskoku ved 69 % av vurderte individer.
  2. Deretter kom lynne og andre (jur, klauver, fruktbarhet, størrelse, mj.hastighet, etc).

Eksempel på kommentarer fra oppmøtte:

«Ei god 1. gangskalver synes jeg skal melke brukbart ca. 30 liter i roboten»

«369: Har ligget på over 40 liter i over 100 dager. Hun ordner seg selv, og er aldri på noen avviksliste».

«Jeg har mange kviger som kalva 2. halvår som melker mellom 15 og 20 kg (det er alt for lite), men ellers er de OK.»

«En dårlig 1. gangskalver er som oftest dårlig melker, er lita, dårlig jur og høyt celletall».

For å finne ut mer om 1.gangskalvere klassifisert av eiere som «suksess» eller «fiasko» har jeg sett på avlspoeng, melkeindeks og kalvingsmåned hos disse. Konklusjonen er følgende:

  1. Avl: Andelen av «God/suksess» ku var stigende ved stigende melkeindeks og avlspoeng.
  1.  Kalvingsmåned: Kalvinger i perioden november – februar ga flest «suksess» 1. kalvskyr, mens kalvinger i løpet av sommeren og tom oktober ga færrest «suksess» 1. gangskalvere, Tabell 1.

Hva hadde kalvingsmåned med avdråtten hos 1. gangskalvere å gjøre?

Kvigekalvinger på sommeren og tidlig høst påvirker kvotelevering i det aktuelle kvoteåret.  Høy andel lavytende 1.kalvskyr har stor betydning på økonomi i melkeproduksjonen.

Fôringa legger grunnlag for det meste: Melkeytelse, fruktbarhet, helse og holdbarhet, mm.  Optimal kvigefôring er viktig, og ikke minst forberedelses fôring av ei høydrektig kvige til kalving. Mer informasjon finnes i «Kvigebrosjyra».

Mulige årsaker til dårligere avdrått hos 1. kalvere som kalvet i perioden juli-oktober i fjor:

  1. Dårligere fôr på våren/sommeren?
  2. Mindre tid/fokus på fôring i denne perioden av året?
  3. Ferieavvikling?
  4. Beitekvalitet, for langt opphold på dårlig beite?
  5. Andre årsaker. Hva tror dere?
  6. Trenges det mer kontinuitet i fôringsoppfølging? Mer helhetlig rådgiving? Kom med egne innspill.

 År 2011, spesielt sommeren og høsten, blir husket for sine store nedbørsmengder. I mange områder var det vanskelig å få avlingen i hus. Andreslåtten strekte seg ut i september (her Vestlandet). Noen klarte ikke å høste graset i det hele tatt. Beitesesongen var dårlig, spesielt på sen sommeren og høsten. Drektige kviger på dårlig beite i siste delen av drektigheten, og /eller kanskje i kombinasjon med for dårlig oppfôring før kalving  er mulige årsaker til at de ikke melka  som forventet.

Beitesesongen i år er allerede i gang, og det er fint å se mange flotte kviger på beite, men det er viktig med oppfølging av tilgjengelig fôrmengde gjennom sesongen og ta dyra inn tidsnok i forhold til kalvingstidspunktet eller begynne med tilleggsfôring på beite.

Advertisements

Entry filed under: Kvigeoppdrett og kjøttproduksjon. Tags: , , , .

Hygienisk kvalitet i surfôr Fôring og helse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: