AAT-boost til nykalvere

april 8, 2014 at 7:47 am 2 kommentarer

Av Jon Kristian Sommerseth

På Dansk Kvegkongress i slutten av februar var det et foredrag om AAT-boost til nykalvere, der de presenterte noen resultater fra kontrollerte forsøk ved Aarhus Universitet – Foulum og Kvægbrugets Forsøgscenter (KFC) (Larsen, M., Kristensen, N.B. & Weisbjerg, M.R., 2014). I dette blogginnlegget vil jeg kort oppsummere resultatene fra forsøket på Foulum, da resultatene fra KFC ikke er ferdigbehandlet enda. Nederst finner du også en lenke til presentasjonene fra dette forsøket, i tillegg til en presentasjon fra en utprøving i fire AMS-besetninger.

Kyrnes produksjon rett etter kalving begrenses tilsynelatende av proteinforsyningen, da danskene observerte store ytelsesmessige responser ved økt proteintildeling. Dette kan tyde på at høyere proteinforsyning de første ukene etter kalving setter kyrne bedre i stand til å utnytte sitt genetiske potensial for melkeproduksjon. Det er verdt å merke seg at kyrne ikke hadde høyere fôropptak ved AAT-behandlingene, og det kreves derfor videre undersøkelser for å finne ut av hvor kyrne henter energien til den ekstra produksjonen fra.Bilde

I tillegg til økt utnytting av ekstra AAT til melk var det også tegn til en forbedret evne til å opprettholde normale kroppsfunksjoner, samt bedre immunforsvar og produksjon av plasmaproteinet albumin som er viktig for å transportere ulike stoffer i blodet. Generell helsetilstand og velferd blir i stor grad avgjort de første ukene etter kalving, der ca 90 % av sykdomstilfellene inntreffer. Negativ energibalanse som følge av mobilisering av kroppsreserver blir ofte nevnt som primær risikofaktor for dette, men danskene mener at resultatene tyder på at betydningen av negativ proteinbalanse har vært undervurdert.

 

I forsøket på Foulum fikk fire 2. kalvskyr tilført ekstra AAT ved innpumping av kasein til løpen via en vomfistel. De fikk halv dose på kalvingsdagen, full dose på dag 2-3 og deretter nedtrapping mot dag 29. Fire andre kyr (kontrollgruppe) fikk kaseinet erstattet med vann. Alle kyr fikk samme fôrrasjon både i sinperioden og etter kalving. Melkekurasjonen var basert på maisensilasje, kløvergrasensilasje og sodahvete.

 

Som tidligere nevnt påvirket ikke den ekstra AAT-forsyningen tørrstoffopptaket etter kalving, men likevel steg melkeytelsen kraftigere umiddelbart etter kalving ved AAT-behandlingen enn ved kontrollbehandlingen. Forskjellen i ytelse var oppe i ca 7 kg melk pr dag etter 3-4 dager, og dette holdt seg i store trekk fram til forsøket ble avsluttet 29 dager etter kalving da AAT-forsyningen var lik mellom de to gruppene (Figur 1). Proteinytelsen var markant større dag 4 etter kalving ved ekstra AAT-tilførsel, men etter 29 dager var forskjellen utlignet (Figur 1). Proteinytelsen på dag 4 etter kalving tilsvarer en utnyttelse på ca 60 % av ekstra tilført AAT, som er meget høyt sammenlignet med 20 % utnyttelse som er vanlig senere i laktasjonen.

 Bilde

Mer fra dette forsøket, og resultater fra utprøving i AMS-besetninger kan du lese om her.

Advertisements

Entry filed under: Ukategorisert. Tags: , , , .

Kraftfôr- eller grovfôrbasert ku? To nye medlemmar frå Vestlandet i TTF

2 kommentarer Add your own

  • 1. Ole Røed  |  april 8, 2014, kl. 8:47 pm

    Meget aktuellt og interessant, da jeg monterte en ekstra utmater i roboten i dag. Hvor mye skal det boostes med. Fast mengde i et visst antall dager, eller opp og nedtrapping. Bruker Drøv protein(pelletert soya).

    Svar
  • 2. Jon Kristian  |  april 9, 2014, kl. 7:54 am

    Hei Ole.
    I en praktisk utprøving gjort ved Kvægbrugets forsøgscenter der de testet dette i en «normal» fôringssituasjon oppdaget de en lignende respons hos eldre kyr, mens det ikke var respons hos 1. kalvskyr. Dette mente de kunne komme av at 1. kalvskyr hadde sterkere behov for tilvekst enn eldre. Her gav de også samme rasjon i fire uker etter kalving, før alle ble satt på lik rasjon etter det.

    Kontrollrasjonen inneholdt ca 16 gram AAT/MJ (totalt proteininnhold i rasjonen på ca 15,5 %), som er et nokså normalt nivå på typiske norske fôrrasjoner. Minimumskravet i OptiFôr er jo som kjent på 15 gram AAT/MJ.

    Testrasjonen med høy AAT, hadde et AAT-nivå på ca 21 gram AAT/MJ (totalt proteininnhold i rasjonen på ca 20,5 %). Dette oppnådde de ved å tilsette Protamyl/maisgluten/soypass, som er gode kilder til bypass-protein.

    Det er viktig å påpeke at selv om det i denne utprøvingen var god respons i ytelse hos eldre kyr de første fire ukene mens de fikk en høy-AAT-rasjon, avtok responsen da de ble satt på samme rasjon som de andre kyrne. Utover i laktasjonen kunne det ikke påvises noen ytelseseffekt av ekstra AAT-tilførsel de fire første ukene.

    -Jon Kristian

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: