Ensileringsmiddel – er det nødvendig?

februar 24, 2012 at 8:57 pm 4 kommentarer

Av Ann Turi

I skrivende stund er det fortsatt vinter utenfor vinduet, og selv om det føles som om det er lenge til sommer er her igjen, tilsier erfaringen at månedene fram mot den grønne årstiden går rasende fort. Så kanskje er det ikke så dumt å allerede nå reflektere litt over den kommende grovfôrsesongen.

Ensilering vil si konservering av vannrikt fôr uten lufttilgang. Fôret blir lagringsstabilt om vi klarer å senke pH, stenge ute oksygenet og hindre oppblomstring av uønska mikroorganismer, og konserveringsprosessen kan gjøres både med og uten tilsetning av ensileringsmidler. Formålet ved tilsetting av ensileringsmiddel i gras er å oppnå et lagringsstabilt fôr hvor mest mulig av næringen i plantene blir tatt vare på. Og det er ikke slik at bruk av ensileringsmiddel kan erstatte en god innhøstingsprosess, men vi kan dele inn i tre situasjoner hvor vi vet at ensileringsmiddel trengs:

  • Når det er nødvendig får å hindre feilgjæring
  • Når vi ønsker høgt fôropptak i intensiv husdyrproduksjon
  • Når vi har et problem (f.eks sporer i melk, listeriose e.l.) eller når vi vil forsikre oss mot problemer

Jeg vil alltid anbefale ensileringsmiddel i tårn-, plan- og stakksilo selv under gode forhold fordi tapet blir så stort hvis det skulle gå galt. Og spesielt for følgende graskvaliteter  /ensileringsforhold er det alltid behov for ensileringsmiddel for å hindre feilgjæring:

  • Svært fuktig, energi- og proteinrikt gras
  • Ved fare for jordinnblanding
  • Ved fare for innblanding av husdyrgjødsel

I rundballer er det noen situasjoner hvor man kan tørre å droppe ensileringsmiddel:

  • I ekstensive produksjoner når det er gode ensileringsforhold
  • Når graset er gammelt, næringsfattig og relativt tørt
  • Ved sterk fortørking

 Mange får til et godt surfôr uten bruk av tilsetning, men det er gjort flere forsøk som viser en tydelig gevinst i form av høgere fôropptak ved bruk av ensileringsmiddel. Dette kommer av et høgere innhold av restsukker i gras som er tilsatt ensileringsmiddel, i tillegg til en bedre smakelighet pga lavere innhold av organiske syrer. Men det finnes mange ulike midler på markedet, og for å lykkes er det viktig at man vet hva man ønsker å oppnå før man velger middel. Om man velger feil middel, eller om man bruker det valgte midlet feil, kan man risikere å få motsatt effekt enn det som var tenkt.

 Men husk: Surfôret kan aldri bli bedre enn det graset som høstes på enga.

Tabell  1: Anbefalt bruksområde for ensileringsmiddel

 

Advertisements

Entry filed under: Grovfôr og ensilering. Tags: , , .

For høgt ureainnhold i mjølk Fag-aktivitet i regi Produsentlaga ?

4 kommentarer Add your own

  • 1. John Løvaas  |  mars 7, 2012, kl. 12:50 pm

    Strålende Ann Turi! Bare en merknad. Min erfaring over flere år er at Grasaat Pluss/Ensil Pluss ikke hindrer mugg ved tildels mye fortørket gras. Det er det bare Kofasil Ultra som gjør etter min erfaring. Dette har jeg oipplevd først med Orkel 1202 og etterfølgende rask innpakking med Tellefsdal 4000, deretter med Orkel 1260 Agronic. Pressing uten syre ved sterkt fortørket gras har ikke gitt mugg, mens høy dosering Pluss midler har gitt til dels mye mugg. Kofasil Ultra ga i likhet med manglende syre heller ikke mugg på slikt for.
    Er derfor veldig spent på andres erfaring med ensileringsmidler i mye fortørket gras, samt mer moderat fortørket senslått hvor jeg har samme erfaringer som ved mye fortørket tidligslått.

    Mvh. John Løvaas

    Svar
  • 2. knut  |  mars 12, 2012, kl. 7:34 pm

    Kan dere skrive litt om de forskjellige melkesyrepreperata på markedet? Det er en del til dels meget pågående telefon,og omreisende slegere som taler varmt om dette middelet. Det mest kjente er vel silall 4×4. Det er vel sagt at melkesyrebakterier passer best ved moderat til sterk fortørking, da en egentlig har størst sjangs for å oppnå gog forkvalitet uten middel. Men noen av disse forhandlerene påstår at melkesyrebakterier fungerer bra ved lav tørrstoff også.Er det gjort noen forsøk med de forskjellige preparata utover det som ble presentert i buskap for ei tid tilbake? Selgere av melkesyrebakterier påstår også at måten en måler silokvalitet på i norge gjør at MB kommer dårligere ut en det egentlig skulle, for smaklighet og foropptak blir høgest med MB. Og sukkerinnholdet blir også høyest med MB blir det påstått. Helsing ein som lurer litt på hvilket produkt det skal satses på til sommeren.

    Svar
  • 3. Eirin  |  mars 23, 2012, kl. 10:19 am

    Hei Knut !

    Jeg skal ikkje skrive noe særlig om de ulike merkene på markedet, men fortelle litt om erfaringne jeg har gjort meg ved bruk av MB (melkesyrebakterie preparater) rett nok da i teorien; altså ved å sammenstille grovfôr analyser i et distrikt (helgeland) uten å nødvendigvis vite noe om den reelle smakeligheten/opptaket i besetningene.

    For det første; ved bruk av melkesyrepreparat, med eller uten tilsatte enzymer, vil resultatet bli en gjæring (fermentering) med høyere andel melkesyrebakterier enn ved bruk av syrepreparat, og ofte høyere enn uten tilsetting. Dette er helt naturlig, da vi også måler den mengde melkesyre som tilsettes grasmassen.

    Norfor systemet har lagt til grunn forsøk som viser at det er den totale mengden fermenteringsprodukter (da hovedsakelig melkesyre, eddiksyre og smørsyre) som påvirker grovfôropptaket negativt ved økende mengde (over 80-100 g/kg TS). Ved bruk av MB produkter passerer man oftere denne grenseverdien enn ved bruk av syreprodukter, spesielt ved lave tørrstoffprosenter. Produs (SilAll importør i Norge) hevder (med bakgrunn i andre forsøk) at bruk av deres MB gir et gustigere forhold mellom melkesyre og eddiksyre (større andel melkesyre enn eddiksyre 5:1) og dermed gir bedre smakelighet og ikkje påvirker grovfôropptaket til tross for høyt totalinnhold av fermenteringsprodukter. Dette er det ikkje enighet om, og Norfor (optifôr) forholder seg til tidligere nevnte forsøk (bla. Huhtanen 1993). Det er sjeldent sukkerinnholdet kommer bedre ut ved bruk av MB enn ved bruk at syreprodukter, men det hevdes at totalt energiinnhold er bedre fordi melkesyrebakteriene som tilsettes er energi i seg selv.

    Når dette er sagt viser gjennomsnittet av ulike ensileringsmidler på helgeland i sesongen 2011 at forenhetskonsentrasjonen kommer ut jevt på alle tilsetninger (også uten tilsettning). Bruk av MB (her represntert ved SilAll 4×4) har høyere innhold av fermenteringsprodukter spesielt melkesyre. Eddiksyren er ikkje forholdsmessig så lav som forventet/påstått. MEN: totalsum av fermenteringsprodukter i prøvene tilsatt MB overstiger ikkje 80-100 g/kg TS, så grovfôropptaket i dette gjennomsnittet vil ikkje påvirkes negativt. 2011 var et forholdsvis godt år på helgeland, og tørrstoffprosenten var 4 % høyere enn i 2010. Dette er altså ENKLE sammenligninger av analyseresultat på helgeland, ikkje statistisk korrekte forsøk.

    Det er vanskelig å konkludere rundt melkesyrebakteriepreparater, men vi vet at de blant annet ikkje stopper åndingen på samme måte som syrepreparater, og dette kan gi negative konsekvenser hvis det er noe annet i prossessen som ikke er optimalt (pakking, innleggingstid, lufttetthet osv).

    Ensileringsmiddel er et «forsikringsverktøy». Det er mange faktorer som skal på banen i en slik situasjon, og dess flere risikofaktorer du har UTOVER valg av ensileringmiddel, dess mer ville jeg vurdert syre. Har du få risikofaktorer utover valg av ensileringsmiddel er det ikkje noe i veien for å prøve noe annet.

    Om dette hjelp deg noe særlig vet jeg ikke, men selgers påstander får du vurdert!

    Lykke til!

    Svar
  • 4. S10an  |  juni 18, 2016, kl. 12:46 pm

    Hei.

    Lurer litt på kjemien og biologien rundt konservering med ensileringsmidler. Er det arobe eller anarobe prosesser som skal hindres? Sett at vi kunne garantere et oksygenfritt miljø hvordan ville dette påvirket behovet for ensilering? Biogass er noe som er aktuelt i tiden så hva om co2 fra biogass produksjon ble brukt til å fylle en tårnsilo under innhøsting? Stor andel av gassene fra reaktor samt forbrenningen er co2 og kunne blitt nyttigjort i konservering.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: