Brystmålsdata frå kukontrollen 2007-2009

april 14, 2010 at 7:51 am 5 kommentarer

Av Ingunn

Informasjon om dyra sine levandevekter er viktig for å finne behovet for næringsstoff til vedlikehold og vekst. Ein praktisk og relativt enkel måte å finne kroppsvektene på er bruk av brystmål. Då kan ein lese av på målebåndet forventa kroppsvekt eller ein kan bruke formel til å berekne kroppsvekta. Med brystmåling kan ein følgje vektutviklinga til ei ku gjennom laktasjonen eller korleis eit dyr veks i oppdrettsperioden. Med basis i data frå brystmålingane kan vi også få informasjon om vekstutvikling frå nyfødd kalv til kalveferdig kvige eller slaktemoden okse, eller korleis vektene til kyr endrar seg gjennom laktasjonen. Denne informasjonen kan då brukast i rådgjevinga.

Eg har plukka ut data på registrerte brystmål i kukontrollen frå 2007 til 2009, og vil her vise nokre statistikkar over disse dataene. I alt vart det gjort 128 868 brystmålingar på desse tre åra, og 125 971 av dei er på NRF. Antal brystmål registrert på NRF-dyr er vist i figuren under. Det er skuffande å sjå at det totale antal brystmålingar har gått ned frå 2007 til 2009, og det er målingar på mjølkekyr som er redusert. I 2009 var det 32 874 brystmål på mjølkekyr (32 181 på NRF). Desse tala betyr at det blir tatt brystmål av omtrent 15 % av alle kyr. Det er først og fremst 1.laktasjonskyr som blir brystmålt, og dei utgjer ca. 70 % av alle målingane innan mjølkekyr. På ungdyr derimot har antal brystmålingar hatt ein gledelig auke frå 630 i 2007 til 6538 i 2009. Denne auken kjem nok som følgje av innføring av TINE OptiFôr Ungdyr og TINE Produksjonskontroll kjøtt, der brystmål ligg til grunn for å kontrollere om dyra har hatt ein forventa vekst. Det er spesielt kvigekalvar som er registrert (4828 i 2009), men også antal brystmålte oksekalvar har auka og var på 1402 i 2009.

Ungdyr

Figuren under viser kor gamle ungdyra er når det er blitt tatt brystmål, og alderen på dyra er då inndelt i 100 dagars-intervall. For kviger så ser vi at det er jamn bruk av brystmål fram til kvigene er 400-500 dagar, og så går frekvensen ned. På oksar er det mange målingar dei første 100 dagane og så går antal brystmål hurtig nedover etter det.

I figurane under er alle brystmål registrert på okser og kviger frå 2007 til 2009 plotta som funksjon av alder. Som forventa så viser plotta at utvikling i brystmål er litt forskjellig på okser og kviger. Oksane har ei tilnærma lineær kurve fram til ca. 500 dagar før den bøyer litt av, medan kvigene har ei meir krumma linje. Ellers ser vi at det er ein del feilregistreringar ved at det er enkelte plott som ligg langt frå ”kurvene” og gir unormale verdiar.

   Kviger                                                         Oksar

Reklamer

Entry filed under: Generelt. Tags: , , , , , , , .

Analyse av gårdens fôrgrunnlag – fordel å legge opp en strategi før slåttene begynner? Hvilken fullfôrblander skal jeg velge?

5 kommentarer Add your own

  • 1. Jørn V  |  april 14, 2010, kl. 8:34 pm

    Hei. Eg har registrert vekt på både kalvar, kviger og kyr i kukontrollen ved ulike anledninger. MEN…… Kor kan eg finne igjen desse talla og få nokre fornuftige nøkkeltall om tilvekst osv ???

    Eg ville gjerne vist kva tilvekst eg har i kalveperioden, 3-15 mnd alder og fra inseminering til kalving. Vekt for 1., 2. og eldre kyr hadde også vore intressante tall å ha på Periodeutskrift Buskap

    Svar
    • 2. Harald  |  april 14, 2010, kl. 8:59 pm

      Hei Jørn. har du vært inne på TINE Produksjonskontroll. Der finner du igjen brystmåla omregna til vekt og tilvekst. mvh Harald

      Svar
  • 3. Håkon  |  april 18, 2010, kl. 7:19 am

    Vi som har Lelyrobot har jo vektregistreringer på melkende kyr gjennom hele laktasjonen. Har noen sett på hvordan disse kan brukes mer aktivt i produksjonsstyringen?

    Svar
  • 4. Bozena  |  april 18, 2010, kl. 5:13 pm

    Hei. Vektregistreringer i Lely er et godt hjelpemiddel til å vurdere kraftfôrstrategi. Du har egne vektkurver for 1. kalvskyr, 2.kalvskyr og eldre. Poenget er at en klarer å unngå stor vektendring i løpet av laktasjonen. Ei ku som går opp i vekt går vanligvis ned med melkemengde, og her er det viktig å ha en kraftfôrstrategi som forebygger det, og at det blir produsert mer melk på grovfôret. Du kan se på sammenhengen mellom vektutvikling, melke- og kraftfôrkurver på laktasjonsnivå for å vurdere egen strategi.

    Svar
    • 5. Harald  |  april 19, 2010, kl. 8:42 pm

      Hei
      Se vår artikkel i buskap om hvordan vi kan utnytte vektkurver til å kontrollere valgt fôringsstrategi. Vårt poeng er først å velge föringsstrategi og deretter bruke vekta som kontroll og ikke omvendt. Å styre for direte etter vekta vil fort gi en overföring og dermed dårligere föreffektivitet.
      mvh
      harald

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: