Viktig med nok struktur

februar 1, 2010 at 11:46 am 5 kommentarer

Av

Harald

Fra Jørn V er det nok en gang kommet noen interessante betraktninger. Temaet han setter fokus på denne gangen er behovet for struktur i forrasjonen, og hans kommentarer er knyttet til innlegget jeg skrev om helsæd. Temaene han berører er ulike mål for struktur og hva innholdet av ufordøyelig NDF (INDF) er i helsæd. Han tar også opp sammenhengen mellom lignin og INDF. Opp gjennom tidene er det brukt ulike mål for fôrrasjonens strukturverdi. Eksempel er fôrrasjonens innholdet av trevler, NDF, ADF (acid detergent fibre) og tyggetid. Hvilket begrep som benyttes rundt omkring er i stor grad bestemt av tradisjon og faglig oppfatning.  Struktur er viktig fordi det har sammenheng med både vommiljø og fôropptak. I et annet innlegg på bloggen har jeg vist hvordan Vombelastingen, som vi bruker i TINE OPtiFôr, påvirker fordøyelsen av NDF, og hvordan vi tar hensyn til dette begrepet ved optimering av fôrrasjoner. Fôrets fysiske strukturverdi er først og fremst knytet til hvordan det påvirker tyggeaktiviteten og dermed produksjonen av spytt. Det er igjen er avgjørende for bufringa av vomma og dermed for å oppretthode et godt vommiljø. Tyggeaktiviteten er først og fremst knytet til innholdet av fiber i fôret og i dagens fôrmiddelvurdering er ADF og NDF mye brukt som mål på innhold av fiber i fôret. NDF er den resten vi har igjen etter at en fôrprøve det er kokt i en såpeløsning som har en pH på 7 (nøytral). Derfor er den engelske betegnelsen for NDF Neutral Detergent Fibre (detergent = såpe) og på norsk kaller vi det nøytral løselig fiber. ADF står for acid detergent fiber og analystisk er det den resten man har igjen i fôret etter at det er kokt i en sur (acid) såpeløsning. I USA har man hatt lang tradisjon for å bruke ADF som et fibermål og det er sagt at en fôrrasjon bør ha et innhold på 18-22 % for å sikre nok struktur og et godt vommiljø. I Norge har vi hatt tradisjon for å bruke trevler som mål på innhold av fiber i fôret, selv om vi egentlig ikke har brukt det som mål for å angi et optimalt innhold av struktur i fôret. Vi har først og fremst brukt trevlene som et mål på tungtfordøyelige karbohydrater knyttet mot fôrets energiverdi. Ellers er det verdt å merke seg at i gras og grasprodukter er ADF og trevler tilnærmet det samme. NDF har vært mye brukt for å angi fôrets strukturverdi. Problemet er på samme måte som for ADF at det ikke blir riktig å bruke et bestemt innhold som mål en optimal verdi.  Forsøk har vist at strukturverdien til NDF også i stor grad er knyttet til det absolutte opptaket, dvs. hvor mange kg med NDF som ei ku spiser per dag. Det har nok sammenheng med at det er totalmengden med NDF som i stor grad bestemmer tyggeaktiviteten. I stedet for å sette et krav til NDF i % av fôrrasjonen er det derfor mer riktig å sette et krav til NDF per kg kroppsvekt. Forsøk har vist at et optimalt opptak av NDF i forhold til både energiopptak og vommiljø er i området 12,5 til 13,5 gram per kg kroppsvekt. Hvordan det påvirker kravet til NDF i fôrrasjonen uttrykt som g/kg TS ved ulike mjølkeytelser er vist i Figur 1. Når Fôropptaket ligger mellom de røde linjene er NDF opptaket mellom 12,5 og 13,5 g/kg kroppsvekt. Figuren viser at ved 40 kg mjølk bør NDF innholdet i fôrrasjonen være mellom 30 – 32 %, mens ved 20 kg mjølk er det optimale innholdet 40-43 %.  Ut fra disse vurderingene skal vi derfor være forsiktig med å si at NDF innholdet i fôrrasjonen skal ligge innenfor et bestemt intervall, for eksempel mellom 32-36 %. 

Figur 1. Anbefalt nivå for NDF i fôrrasjonen ved ulik mjølkeytelse

            I sin kommentar antyder Jørn at det er en sammenheng mellom INDF og lignin, og han spør også om iNDF innholdet i helsæd. For å ta det siste først så er INDF innholdet i helsæd helt avhengig av andelen halm. Som Jørn sier så er innholdet av NDF forholdsvis lavt og det skyldes at ved økt utviklingsstadium øker stivelsesinnholdet mer enn NDF innholdet og NDF kan derfor være forholdsvis lavt (400-450 g/kg TS ). INDF innholdet uttrykt per kg NDF øker imidlertid raskt med økt utviklingsstadium og innholdet av INDF ligger ved anbefalt høstetidspunkt mellom 180 og 250 g/kg NDF. Det er den viktigste årsaken til at næringsholdet i helsæd faller med økt utviklingsstadium. Et økt innhold av INDF skyldes et økt innhold av lignin. Det er sik at et økt innhold av lignin er den viktigste årsaken til økning i INDF.  I sitt doktorgradsarbeid fant Hege Nordheim (Nordheim et al., 2009) en klar sammenheng mellom lignin og innholdet av INDF i timotei (Figur 2). Innhodet av lignin forklarte hele 86 % av variasjonen av INDF. Når innholdet av lignin økte med ett gram per kg NDF økte innholdet av iNDF med 5,7 gram. Hun sammenlignet også med det amerikanske formiddelvurderingssystemet CNCPS. I systemet brukes lignin for å beregne INDF og en økning på ett gram lignin gir et økt innhold av INDF på 2,4 g per kg NDF. Altså vesentlig mindre enn hva som ble observert i norsk gras. Noe av det forklares ut fra forskjellig metoder for å bestemme INDF, men den viktigste forklaringen er at det er andre typer grovfôr som ligger bak beregningene i det amerikanske systemet. Denne sammenligningen viser at på tvers av grovfôrsalg skal vi være forsiktig med å trekke for klare sammenhenger lignin og INDF, og at det derfor er vanskelig å bruke lignin som et generelt mål på struktur og ufordøyelig fiber i fôrrasjonen.

Figur 2. Sammenehng mellom lignin og innholdet av INDF i gras. Fra Nordheim et al. 2009

Ved siden av et mål på fordøyeligheten av NDF er INDF interessant som mål på fôrets strukturverdi. Det er fordi INDF påvirker tyggetiden til fôret og dermed spyttproduksjonen. Generelt er det slik at ved et høyere innholdt av INDF kreves det mer tid for å tygge en viss mengde med NDF. Det betyr at ved samme innhold av NDF i grovfôr vil kyrne bruke mer tid på tygging på det grovfôret som har det høyeste innholdet av INDF. I NorFor og dermed i TINE OptiFôr bruker vi tyggetid som et mål på fysisk strukturverdi. Vi bruker også Vombelastningen, men det er et mål på hvordan vommiljøet påvirker fordøyeligheten av NDF, mens tyggetiden er et mål på forrasjonens fysiske struktur. Årsaken til at vi i NorFor har valgt å bruke tyggetid som strukturmål i stedet for NDF eller ADF er at tyggetiden inneholder flere ulike strukturelementer. I NorFor beregnes tyggetiden i grovfôr ut fra fôrets innholdt av både NDF og iNDF. Det betyr at vi får tatt hensyn til begge effektene i ett strukturmål. I tillegg tar tyggetiden hensyn til fôrets partikkelstørrelse (snittelengde) som også har betydning for struktureffekten. Et finsnitta fôr (10-20 mm) har lavere tyggetid enn et grovfôr som har en snittelengde på 50-60 mm. I NorFor har vi en nedre grense for innhold av tyggetid i fôrrasjonen og det er 32 minutter per kg TS. Figur 3 viser hvordan innhold av INDF påvirker tyggetida i grassurfôr med et NDF innhold på 450, 500 og 550 g/kg TS. Figuren viser at tyggetida øker med økt innhold av INDF. I dette innlegget har jeg prøvd å gi noen svar på Jørn sine betraktninger.

Figur 3. Sammenehng mellom INDF og tyggetid

Vommiljø og grovfôrets struktur er et vanskelig tema, men det er helt avgjørende for at vomma skal fungere. Det er vanskelig å gi noen generelle råd. Derfor er det viktig at det blir gjort vurderinger i hvert enkelt tilfelle og det er årsaken til at vi i Topp Team Fôring anbefaler individuelle fôrplaner istedenfor at man kun fôrer etter generelle anbefalinger. Spesielt viktig er det at man har grovfôranalyser å legge til grunn når man skal optimere fôringa, ikke minst i forhold til å få til et godt vommiljø.

Advertisements

Entry filed under: Fôrmiddelvurdering, Helse og produksjonssykdommer. Tags: , , , .

Data frå kukontrollen 2009 Fôringsstrategier for melkerobot – del 1

5 kommentarer Add your own

  • 1. Jørn V  |  februar 2, 2010, kl. 8:43 am

    Takk for godt og oppklarande svar!
    Eg har vært tilhenger av tyggetid i mange år, men i fjor blei eg ikkje heilt klok på denne verdien. Prøven fra 1. og 4.slått hadde samme NDF og tyggetid, mens INDF på 1.sl var høgare enn på 4.slått. Begge slåttane var tatt med rundballepresse, men eg trur kanskje at laboratoreiet har trodd at 1.slått var finsnitta.
    Mitt spørsmål blir da: Korleis veit laboratoriet kva snittelengde dei skal bruke i berekninga av tyggetid? Når prøven er tatt med spyd så ser nesten alt likt ut, enten det er ballar eller finsnitta surfòr. Må vi passe på å få rett snittelengde med på lappen til surfòrprøven?
    Er det fortsatt slik at 1-5 cm snittelengde er 75% av tyggetida til grovfòr med over 5 cm snittelengde? Kva med snitting i fullfòrvogna og blandetid, kan tyggetida i praksis bli endra pga blandetid og fullfòrvogna sin konstruksjon (vertikalblander kontra haspleblander)?

    Svar
  • 2. Harald  |  februar 3, 2010, kl. 8:51 pm

    Hei Jørn.
    laboratoriet vet i utgangspuntet ikke noe om snittelengde. Det kan du i OptiFôr gå inn å korrigere på foranalysen. men korrgeringen går da på hakket og uhakket som er grensen på over eller under 4 cm i snittelangde. Snitting og balndetid i fullförvogna har tydelig en effekt. Spesielt noen av skrueblanderne er tøffe med föret. Selv har jeg opplevd negative erfaringer på förets fordøuelighet når snittelengden kommer under 2 cm. I ei fullfforvogn med bløtt grovfôr og lang blandetid kan det fort bli «grøtete» og det vil nok øke risikoen for rask passasje og dårligere vommiljø. har man da tilgang på halm kan det være em fordel å tilføre ca 0,5 kg /ku/dag. Denne halmen bør være ubehandlet. NH3 halm vil ikke gi samme struktureffekt. Jeg tror noe av den positive effekten mange opplever ved å blande flere grovförslag er en jevnere TS % og en utjevning av struktureffekten mellom ulike grovfôrslag. for eksempel ved mer strukturrik førsteslått mot mer bladrik 2. og 3., (4.) slått. At innholdet av INDF kan være høyt i førsteslått selv om det er tidlig høsta er noe vi også har sett. Tørkestress av plantene de siste 3-4 dagene før høstiing har vist at det gir en rask økning i INDF innholdet, selv om NDF innholdet otalt er på et moderat nivå.
    mvh
    Harald

    Svar
  • 3. Fred Tore Fagereng  |  februar 5, 2010, kl. 10:55 am

    Heisann. Vet ikke helt om jeg forstod deg riktig Harald, men er det sånn at iNDF vil være gunstig for vommiljøet, fordi det gir høyere tyggetid og lengre passasje? Vil det påvirke mikrobenes jobb i vomma, og slik gi lenger passasjetid? Har tidligere trodd at iNDF ikke vil «buffre» vomma fordi det er totalt ufordøyelig og vil passere så snart det er i en partikkelstørrelse som vil kunne passere (når det fordøyelige er brutt ned)?

    Mvh
    Fred Tore

    Svar
  • 4. Harald  |  februar 8, 2010, kl. 9:28 pm

    Hei Fred Tore. Først: Beklager for sen tilbakemelding. En viss mengde med INDF er nok gunstig fordi det skaper mer tygging per enhet NDF. men samtidig må innholdet ikke bli for høyt for da går det for mye ut over totalfordøyeligheten. Halm har en høy andel INDF (g/kg NDF) og det kan være årsaken til at noen opplever en positiv effekt av å blande inn en forholdsvis lten mengde halm i fôrrasjonen. Sammenlignet med gras gir det mye ekstra tygging per enhet ekstra NDF tilført i rasjonen. Når det gjelder passasje så har det vist seg at passasjenhastigheten ut av vomma er raskere for INDF enn for potensielt fordøyelig NDF. Det er en fantastisk mekanisme som drøvtyggermne har. Dermed kan de raskere kvitte seg komponenter i föret som er ufordøyelig og heller holde tilbake det som lar seg fordøye. jeg har gjort forsøk som har vist at passasjehastigheten for INDF er 30 % raskere enn for potensielt fordøyelig NDF (1000-INDF).

    Svar
  • 5. Jørn V  |  september 21, 2010, kl. 10:42 am

    Hei Harald

    Nå har eg blitt klar over at eit kg tørrstoff, ikkje alltid er eit kg tørrstoff. Eg har minst fire valg når det gjeld fòringsrådgiver. Tine, Felleskjøpet, Norsk Landbruksrådgiving og Slagtekalve rådgivning. Her må vi holde hodet klart i forhold til kven vi snakker med.

    Se på dette eksempelet: Prøven min for 1.slått viser 36 % ts, trodde eg! Men når eg snakker med Tine fòringsrådgiveren så har prøven plutselig blitt til 40 % ts! ? På prøven frå FK/Blgg står det 4,0 gram Ca pr kg ts. Når prøven har vært innom Norfòr så har dette blitt til 3,6 gram. 40 kg surfòr er enten på 16 kg ts eller 14,4 kg ts alt etter kva rådgivr eg skal snakke med. I begge tilfella blir det 57,6 gram Ca per dag.

    Forvirra ??? Tja. Korleis skal vi rekne ut avlinga per dekar. Skal eg opperere med to forskjellige verdier? Norfòr avlinga redusere maskinkostnaden per kg ts med 10 %. (Den bruker eg mot kjerring og økonomirådgiver) og den andre verdien når eg skal søke avlingserstatning?

    Kan du Harald forklare kvifor eit kg tørrstoff med 100 % tørrstoff ikkje er likt? Korleis skal vi tolke gamle fòringsforsøk, avlinsregistreringer til Forsøksringen, tørrstoff i rundballer til salg eller oppgi fòrrasjonen til inernasjonale journalister når ikkje ein gong tørrstoff er det samme i Norfòr og andre system.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: