Godt gjort !

Av Åse

Vi fylgjer spent med på resultata i Kukontrollen på landsbasis månad for månad.  Og det ser bra ut !  Kyrne mjølkar meir enn i 2011, og gjev samtidig høgare fett-%. Kraftfôrmengda pr. ku pr. dag har auka litt.  Det er naturleg når det er plussa på 7 % på grunnkvotene (3 % på enkeltbruk med  400.000 liter og samdrifter med 750.000 liter kvote).   Meir kraftfôr senkar eigentleg fett-innhaldet i mjølka, men sannsynlegvis et kyrne også meir grovfôr etter at vi kom over på 2012-avlinga. Både høgt grovfôropptak  i seg sjølv og mykje sukker i surfôret påvirkar vomgjæringa slik at det blir meir byggestoff til mjølkefett.   Grovfôranalyser av 2012-avling viser i gjennomsnitt meir energi, meir sukker og lågare fylleverdi enn i 2011-avlinga. Sjå tabell 1.  Riktig kraftfôrvalg  har sikkert også betydning for dei gode fett-%-resultata. 

Sjølv om fett-% i middel for alle buskapar er bra i haust, slit enkelte med «tynn» mjølk.  Ingunn Schei  i TINE Rådgjeving har plukka ut resultata på tankanalysene i sep.+okt.+halve nov. og lista ut alle med under 4,0 % gjennomsnitt i perioda.  Dermed kan nøkkelrådgjevarane fort sjå korleis det står til med «sine» buskapar. Tiltak for å auke fettprosenten er mest aktuelt for dei  som ligg godt ân i kvotelfylling, i tilfelle avdråtten skulle gå litt ned samtidig.

På landsbasis var middel fett-% 4,18, og ca. 10 % av buskapane låg under 3,9 % fett.  Om lag kvar fjerde buskap var under 4,0 % denne perioda.   Det såg ikkje ut til å vera nokon samanheng mellom størrelsen på mjølkekvote og fett-% i mjølka. Regionane Vest og Nord hadde lågare fett-% enn resten av landet. Det kan skuldast meir bruk av kraftfôr og for Vest sin del avspeglar det kanskje også at det er mykje tidleg haustkalving i regionen.

Ein auke på 0,5 tidelar fettprosent (f.eks. frå 4,15 til 4,20%) på 1500 mill. liter mjølk vil gje 750 tonn meire mjølkefett, som kan bli 915 tonn smør.  Altså meir enn importen som er venta å bli rundt 735 tonn smør i 2012. 

Dette viser kor viktig den auken i fett-% som vi har fått nå i haust er; og vi får tru at fortsettelsen blir minst like bra.  Vi håpar at mange vil dele egne erfaringar om tiltak som har gjeve feitare mjølk her på bloggen! Kraftfôrindustrien har kome med spesialblandingar og «råvarer» som kan virke positivt. Men kanskje er det fyrst og fremst betre og meir grovfôr som har gjeve resultat ?

KORLEIS FÅ MEIR MJØLKEFEITT ?

Av Kari og Line

*Auke totalmengde feitt ved å få kua til å produsere meir mjølk. Minus at ein får ein uttynningseffekt ved høgare mjølkeproduksjon.

Ulempe at lageret av skummamjølkpulver aukar.

*Auke feitt % i mjølka:

 Momentliste for tiltak :

–Sikre god eddiksyre-og smørsyregjæring i vomma:

Nok fiber:

-tilleggsfôring med fôr med høgare fiberinnhald, td halm på beite

-tilsetting av halm i grunnblanding og TMR

-blande grovfôr med lågt fiberinnhald med grovfôr med høgare fiberinnhald

 

Ved mykje kraftfôr:

-fordele kraftfôret over fleire tildelingar pr dag. Ved 4 tildelingar auk til 6 ved 6 tildelingar auk til 8. Minst 1,5 time mellom kvar tildeling, best effekt når det er tilgong på grovfôr mellom kraftfôrtildelingane

-vurdere kraftfôr med mindre stivelse til vom,td Formel Energi, Fiskå Toplac, Drøv Fase 1

-vurdere å gje betfiber som eit ekstra kraftfôrslag

 

Ved lite grovfôr/lågt fôropptak:

 – fordele både kraftfôr og grovfôr over fleire tildelingar

 – sikre høgast mogleg grovfôropptak ved å bruke det best gjæra surfôret til mjølkekyr

 – tilsette salt i grunnblandinga for å få meir smakeleg fôr

 – vurdere fiberkraftfôrblandingar, td Formel fiber grovfôrmangel, Drøv Fiber Storfe, Fiskå fibermix

-Vurdere kraftfôrslag med auka innhald av betfiber,td ProFet, Melketopp Boost

-Ved 60% kraftfôr eller meir: Vurdere kraftfôrslag med gjær, td Drøv Fase 1, eller gje Yeasacc som tilskotsfôr

– Inneheld rasjonen nok sukker? Gje byggpellets om sukkerinnhaldet i grovfôret er under 50 g/kg t.s.

 -Gje tilskot av feitt i fôret, td AkoFeed Gigant

-Varierande resultat ved utprøving i felt. Mest aktuelt til raigrasbeite. I Danmark er det tilrådd å ikkje bruke feitt før i laktasjonsveke 8, max effekt ved 45 g/kg ts. Der er det best resultat for kyr som mjølkar under 30 kg mjølk/dag.

 

For meir om korleis ein får til høgare feitt% i mjølka, sjå Harald Volden sin artikkel i Buskap nr. 6/2012.  Det kjem ut ca. 8. oktober.

 

Feitere melk på bestilling…?

I desember i fjor skrev Anita Stevnebø et flott innlegg her på bloggen om hvordan øke fettinnholdet i melk. Bakgrunnen var mediestormen rundt TINEs leveringssituasjon med spesielt fokus på smørleveransene. Konsernstyret vedtok å heve satsen for fettbetalingen fra 0,7 til 1,1 prosent av forrige års melkepris pr 0,1 prosent fett over 4,0 prosent for 2012. Det skal nå fra 1. juli 2012 gjøres tilsvarende høy trekksats for fettinnhold lavere enn 4,0 prosent.

På leveransestatistikken ser vi samtidig at fettinnholdet i gjennomsnitt for hele landet ligger farlig nær 4 (avregningsverdi fett; 4,07 ved utgangen av mars). Dette innebærer at mange produsenter vil oppleve å få trekk på snaue 5 øre for hver melkeliter de leverer. Samtidig vet vi at beitesesongen nærmer seg med stormskritt og at det vil gi ytterligere press på fettinnholdet i melka.

Anita fikk flere gode kommentarer etter sin artikkel. Ikke helt uten grunn ble TINEs tiltak betegnet som god Ole Brum politikk, ja takk begge deler, både høyere ytelse og feitere melk. Våre anbefalinger i ToppTeamFôring har vel også rettet fokus mot riktig bruk av kraftfôr for å holde oppe ytelsen gjennom en for mange vanskelig fôringsvinter. Med høyst variabel grovfôrkvalitet er dette en meget krevende balanseøvelse på den berømmelige knivseggen.

Mangel på fiber i rasjonen gir for lite «mat» og dårlige levekår for bakteriene i vomma som produserer eddiksyre som sluttprodukt under vomgjæringa. Eddiksyre er en viktig komponent i fettsyntesen som skjer i juret. Ei velfungerende vom hvor fibernedbrytninga er effektiv, er viktig for kuas totale energi og proteinforsyning, men også for fettinnholdet i melka.

Det har i vinter vært prøvd ut en rekke tiltak for å stimulere til økt fettprosent. Bruk av typiske strukturfôr som høy og halm er velkjente råd når fettprosenten går ned. Mange har forsøkt å bytte ut et par tre kilo av det vanlige kraftfôret med betfiber for å øke fiberandelen og redusere vombelastningen når de har sett at den beregna kraftfôrmengder ble vel høy. Kraftfôrindustrien tilbyr kraftfôrtyper spesielt utviklet med tanke på lavt grovfôropptak og stor kraftfôrandel i rasjonen. Enkelte har forsøkt å gi kyrne vombeskytta kalkfett for å stimulere produksjonen av melkefett mer direkte.  Det store spørsmålet er i hvor stor grad de ulike tiltakene har gitt ønsket respons og til hvilken pris?

Vi inviterer til erfaringsutveksling slik at vi alle kan lære av hverandre. Både gode, litt mindre gode og kanskje til og med riktig dårlige erfaringer kan være av stor interesse for andre, så nøl ikke…..!

Fettprosent i mjølk

Av Anita

Årets grovfôrsesong er utfordrende for mange på flere vis: Lite grovfôr og fôr av svært varierende kvalitet har gjort fôrplanleggingen vanskelig, men likevel svært viktig, i store deler av landet. Lite melk og lite melkefett har også preget mediene den siste tiden, og som kjent ført til fjerning av overproduksjonsavgiften for resten av inneværende kvoteår. Som stimulans for å øke fettinnholdet i kumelk, har TINE også besluttet å øke pristillegget for fett fra 0,7% til 1,1% av prisgrunnlaget fra 1.januar 2012. Tilsvarende vil trekket (under 4% fett) økes fra 0,7 til 1,1% av prisgrunnlaget fra 1.juli 2012. Å opprettholde en stabil og tilstrekkelig høy fettprosent i mjølka vil med andre ord svare seg fremover. Hvordan kan vi påvirke dette gjennom fôringa?

Det er en rekke faktorer som bidrar til både mengde fett i mjølka og til sammensetningen av mjølkefettet. Mjølkefettet blir dannet i juret fra fett i fôret, mobilisert fett og fra vomgjæringsproduktene eddiksyre og β-hydroksysmørsyre. Høy propionsyreandel på bekostning av eddiksyre i vomma vil altså kunne virke negativt inn på fettprosenten i mjølka. Propionsyregjæring får vi ved høy andel av lettfordøyelige karbohydrater i rasjonen (høy kraftfôrandel med mye vomnedbrytbar stivelse), mens eddiksyregjæringa blir fremmet av fiberrike rasjoner. Rasjoner med tilstrekkelig struktur er derfor viktig for å opprettholde fettprosenten, dette kan styres både gjennom grovfôrmengde men også grovfôrkvalitet (NDF-innhold og fysisk struktur) i rasjonen. Høye kraftfôrmengder i rasjonen kan, som hos mange i år, være nødvendig i situasjoner med dårlig grovfôrtilgang. Propionsyregjæringen i vomma vil dermed øke på bekostning av eddiksyre, samtidig som det kan ha betydning for omfanget av mobilisering og tilførsel av langkjeda fettsyrer til juret. Den negative virkningen på fettprosenten kan imidlertid reduseres gjennom bevisst forhold til flere faktorer: Fordeling av kraftfôr på flere fôringer, samt grovfôr før kraftfôr, vil bidra til bedre eddiksyregjæring, og har derfor positiv effekt på fettprosenten. Type kraftfôr vil også kunne virke inn på fettprosenten, siden andel lettfordøyelige karbohydrater og vombestandig stivelse varierer mellom sortene.

Tilførsel av fett i rasjonen kan ha positiv påvirkning på mjølkemengde og fettinnhold i mjølka, men dette er avhengig av mengde og sammensetning av fôrfettet. For høye fett-tildelinger har vist negativ påvirkning på vomomsetting, appetitt og mjølkeytelse, og det er derfor viktig å fôre med riktig nivå og type fett. Kraftfôrtypene varierer i innhold av fett: Felleskjøpets Energiblandinger har for eksempel høyere råfettinnhold enn Favør-blandingene.

I den situasjonen mange befinner seg i i år, med lite grovfôr av til dels dårlig kvalitet, er det nødvendig å øke innslaget av kraftfôr i rasjonen for å opprettholde mjølkemengden (les i Bondebladet 24.november 2011). Marginalutbyttet av økt kraftfôrandel i rasjonen er imidlertid avhengig av laktasjonsstadium, og dette er viktig å ha med seg i tankene. Det er med andre ord vesentlig å planlegge fôringa godt gjennom sesongen. Blanding av ulike grovfôrkvaliteter vil for eksempel gi en jevnere fôring, også med tanke på fibertilførsel og dermed eddiksyregjæring i vomma. Kraftfôrvalg og fôringsstrategi vil gi utslag på både mjølkemengde og kjemisk innhold i mjølka, og bevisste og riktige valg rundt dette vil følgelig gi økonomiske utslag.

Siden vi ser at grovfôrkvaliteten varierer svært mye i år, er det spesielt viktig å ta grovfôranalyse for å vite hva du har som fôrgrunnlag. Ta kontakt med fôringsrådgiveren din om valg av kraftfôr og fôringsstrategi.

Negativ utvikling av melkekvaliteten

Av Ingrid Haug, fagsjef mjølkekvalitet

Melkekvaliteten har utviklet seg negativt hittil i 2011.

Dette er signaler det er viktig å gripe fatt i for å evne å sikre en trygg og stabil melkekvalitet til industrien.

Med bakteppe klima, flom og ekstremt mye nedbør/flom i deler av landet denne sommeren, er vi bekymret for melkekvaliteten (og volum) kommende innefôringssesong.

 Fôrkvaliteten blir viet og må bli viet stor oppmerksomhet framover.

Dårlig fôrkvalitet slår direkte ut på melkekvaliteten i form av eksempelvis høyere nivå frie fettsyrer, lavere tørrstoff og volum. Dårligere fôring, kan også indirekte svekke dyrehelsa og eksempelvis medføre høyere celletall.

Vi registrerer tilbakegang hittil i år både på frie fettsyrer, celletall og bakterier, Det er spesielt sterk tilbakegang på melkekvaliteten i Sør (volum elitemelk hittil i år), men alle regioner har tilbakegang. Nord og Midt Norge har lavest tilbakegang.

Ser vi isolert på august måned, er tilbakegangen størst i Øst (2,4 %), tett fulgt av Sør og Vest (1,4 %). Nord og Midt Norge har framgang i august i forhold til samme måned 2010. Mye av forklaringen ligger nok i den ekstremt våte sommeren vi har hatt i store deler av landet.

Utslagene kan dempes med tiltak som eksempelvis utstrakt bruk av grovfôranalyser (gjæringskvalitet, hygienisk kvalitet) for å kunne kompensere med tilleggsfôr/kraftfôr.

I tillegg må rådgiving/oppfølging melkekvalitet vies full fokus framover.

Høge ureaverdier i beiteperioden

Av Line

Ingunn skrev en utførlig artikkel om urea her på bloggen for ca et år siden. Jeg vil her ta for meg noen momenter som er spesielt aktuelle i forhold til å kunne holde ureaverdier innenfor ønskede verdier i beiteperioden. I det området jeg jobber i (hovedsakelig Jæren) er den typiske utviklingen at ureaverdier på beite er moderate fra starten av sesongen, mens fra slutten av juli og utover får mange problem med at urea ligger for høgt. Det er ikke uvanlig med tankmelkverdier på 7 tallet, mens noen få havner enda høgere. Beitene i området er for en stor del dyrka mark, men også en del kulturbeite. Det brukes en del raigras, men mange bruker også en del timoteiblandinger.

 Hvorfor får vi denne dårlige utnyttingen av proteinet som fører til at dyra må bruke energi for å kvitte seg med overskuddet i form av urea?

Målinger av PBV i graset gjennom sesongen i området har vist at urea svinger en hel del i løpet av sesongen, prøvene lå generelt på et høgt nivå gjennom hele beiteperioden. Spesielt høge prøver kunne relateres til at de var tatt ut forholdsvis kort tid etter gjødsling. Kontinuerlig beiting på samme areal er vel det som byr på mest utfordringer i denne sammenheng. I praksis prøver en del å unngå diss svingningene ved å dele opp gjødslingen av arealet dyra går på slik at halvdelen er nygjødsla.

 Tilleggsfôr med rundballer/silo inne kan med fordel ha et moderat proteininnhold og moderat/høgt innhold av fiber. Slik sett kan nok årets 1. slått i området her passe godt, da mange fikk en sein slått p.g.a. det dårlige været. Mange fôrer mer inn enn det som er vanlig dette året, da mye regn fører til opptråkkede beiter. Det skulle derfor ligge til rette for å kunne få til en fôrrasjon med nok fiber, noe som ofte er vanskelig i en beitesituasjon. Dette har nok i alle fall tidligere år vært en medvirkende årsak til høge ureaverdier, når spruten står ut bak er ikke utnytting av næringsstoffene (inkludert proteinet) på noen måte optimal.

 

Mange opplever for høge ureaverdier selv om de bruker et kraftfôr med lågt proteininnhold, hva gjør man så?

 Sjekk energitilførselen generelt. Får dyra nok kraftfôr i forhold til grovfôropptaket? Dårlig vær og til dels noe vanskelige beiteforhold kan gi et tildels betydelig nedsatt fôropptak. Lettest å følge med på dette om en gir rundballer/silo som tilleggsfôr og kan følge med på hvilke mengder som går med av dette.

Sjekk om den høge ureaverdien kan skyldes at vommikrobene får tilført for lite lettløselige karbohydrater til å utnytte proteinet i fôret. Sukkerinnholdet i graset har vel stort sett lagt på et labert nivå med det været vi har hatt i sommer. Gir du en kraftfôrtype som gir nok (men ikke for mye) stivelse til vommikrobene? Det kan være aktuelt å skifte til et kraftfôrslag som gir mer stivelse til vommikrobene eller å gi en  grunnrasjon av bygg til alle kyr i tillegg til det kraftfôrslaget man allerede gir. Bygg vil i tillegg bidra med en låg PBV verdi i seg selv.

Er avføringen for laus og du ikke har mulighet til å justere dette med annet tilleggsfôr, er det et alternativ å gi tilskudd av betfiber/roesuper eller lignende. I tillegg til å ha en positiv innvirkning på vommiljøet har dette fôrmidlet også et lågt innhold av PBV.

Aktuelt å skifte til et kraftfôr med enda lågere PBV? Hvis den høge ureaen skyldes svært høge PBV verdier i graset, kan det være aktuelt å skifte til kraftfôr med enda lågere PBV. Urea Respons fra Felleskjøpet er et eksempel på en slik type kraftfôr.

Urea og FFS i mjølka målt 2-5 veker etter kalving

Av Ingunn

På Husdyrforsøksmøtet i februar så hadde vi ein poster om ureanivået i mjølk målt 2-5 veker etter kalving, og kva effekt dette har på mjølkeavdråtten og kjemisk innhald i mjølka basert på data frå kukontrollen. Urea i mjølk er som kjent eit mål på proteinutnyttinga i kroppen, og seier først og fremst noko om kor mykje nitrogen som går tapt gjennom urin. Sidan urea i stor grad er påverka av energibalansen, særleg gjennom PBV i vomma, men også intermediær utnytting av AAT, er ureaverdiane vanskeleg å tolke. Det er særleg første tida etter kalving at energibalansen er negativ, og i denne tida er kua mest sårbar for i forhold til korleis mjølkeavdråtten utviklar seg, og i forhold til fruktbarheit og helse. Vi har derfor plukka ut ureaverdiar fra KK i tida då ein forutset at kua er i størst negativ energibalanse for å sjå kva effektar ein kan sjå på mjølkeavdrått og kjemiske parametrar i mjølka. Urea frå KK målt 2-5 veker blei først grupper på nivå med 1 mmol’s intervaller frå 2 til 10. Eg har ikkje tenkt å gå nærare inn på samanhengar med avdrått og kjemiske komponentar i mjølka som blei presentert på HFM. Men eg har lyst til å vise nokre av resultata der urea vart kombinert med to nivå av frie feittsyrer (FFS) i mjølka med grense på 1,1 (gamle verdiar for kvalitetsbetaling). Frie feittsyrer reknar vi med kan seie noko om energibalansen i tidleg laktasjon, der høgt nivå kan tyde på mobilisering av kroppsfeitt. For å redusere antal kurver så er urea gruppert på 3 nivå etter dagens tolkingsrettleing; lågare enn 3, 3-6, høgare enn 6 mmol/l. Figur 1 viser mjølkekurver gjennom laktasjonen for kyr med ulike kombinasjonar av urea og FFS målt 2-5 veker etter kalving.

Figur 1. Modellerte mjølkekurver gjennom laktasjonen for kyr med 3 ureanivå kombinert med to FFS-nivå som kua hadde 2-5 veker etter kalving. 

Figur 1 viser at det er to kurver som skil seg klart ut med høgare nivå på mjølkekurvene enn dei resterande 4 kombinasjonane. Høgt nivå av FFS (>1,1 mmol/l) saman med dei to høgaste nivåa av urea (3-6 og >6 mmol/l) har på det meste, i toppavdrått, gitt ca. 2 kg høgare avdrått enn dei andre kurvene. Dette kan tyde på ei høgare mobilisering enn for dei andre kombinasjonane. Høgt ureanivå har først og fremst samanheng med PBV (proteinbalansen i vomma), men også utnyttinga av AAT (aminosyrer absorbert i tarmen) påverkar urea. God AAT forsyning fremmar mobilisering av kroppsfeitt (Schei et al., 2005), noko som kan ha påverka desse resultata i motsetning til kombinasjonen høge frie feittsyrer med urea ❤ mmol/l. Ved berekning av 305-dagars avdrått viser desse to kombinasjonane ein auka avdrått på ca. 6 % i forhold til dei andre kombinasjonane.

Figur 2 viser FFS nivået gjennom laktasjonen for kyrne som er plukka ut på grunnlag av nivået på urea og FFS 2-5 veker etter kalving. Av figuren kan vi sjå at kyrne som har høgt nivå av FFS 2-5 veker etter kalving aldri kjem ned på same nivået som dei som ikkje har høgt FFS-nivå 2-5 veker etter kalving. Dette gjeld uavhengig av mjølkeavdråtten som for to av gruppene var høg (Figur 1), men som for gruppa som hadde låge ureaverdiar (<3 mmol/l) ikkje hadde høgare avdrått.  Figur 3 viser feittprosenten i mjølka for dei same gruppene. Som vi ser er også feittprosenten forhøga 2-5 veker etter kalving når FFS er høgt for alle ureanivåa, og også desse kyrne har noko høgare feitt% resten av laktasjonen enn kyr som har låge FFS- nivå 2-5 veker etter kalving.

Figur 2. Gjennomsnittlege verdiar for frie feittsyrer (FFS) gjennom laktasjonen for kyr som hadde forhøga nivå av FFS 2-5 veker etter kalving i kombinasjon med ulike urea-nivå.

 

Figur 3. Gjennomsnittlege verdiar for feittprosent gjennom laktasjonen for kyr som hadde forhøga nivå av FFS 2-5 veker etter kalving i kombinasjon med ulike urea-nivå.

Surfôrprøve hygienisk kvalitet – kva betyr log cfu ?

Av Åse

Når mjølkeprøva viser høgt innhald av anaerobe sporer, blir det ofte sendt inn surfôrprøve og bestilt Hygienepakke 2 for å sjå om det er mykje smørsyresporer i fôret.  Så kjem svaret, oppgjeve i log cfu/g.

Sjølv har eg eit ”difust” forhold til det matematiske uttrykket log, og prøvde å sjå litt nærare på desse tala.  Det kan kanskje vera nyttig for fleire, så derfor denne blogg-notisen.  Cfu betyr kolonidannande bakterier.  På analysesvaret kjem det heldigvis også ein tekstkommentar på svensk, som fortel om det er god, nedsatt eller dårleg kvalitet.  Her er grenseverdiane:

• God kvalitet:     < 1,2 log cfu/ g  ≈ < 16 kolonidannande bakt./g
• Nedsatt kvalitet:   1,2 – 2,5 log cfu/g  ≈ 16 – 317 kol./g
• Dårleg kvalitet:  > 2,5 log cfu/g  ≈ > 317 kol./g

Viss det står 5,0 log cfu/g, betyr det 10⁵ = 10*10*10*10*10 = 100.000 kol./g.  Altså er 5,0 log cfu/g eit tal som er over 300 gonger større enn 2,5 log cfu/g ! Og altså veldig dårleg hygienisk kvalitet i fôret.

For dei som har høgt antal smørsyre-sporer i surfôret i vinter, gjeld det å setja inn gode tiltak neste vekstsesong. Da blir neste vinter forhåpentlegvis trivlegare og med sporefri mjølk.

Pass på frie fettsyrer i kumjølk

Av Line

Fettet i kumelka er normalt samlet i fettkuler som er omgitt av en membran. Når denne membranen av ulike årsaker blir ødelagt, vil enzymer i mjølka spalte fettmolekylene, og et av endeproduktene er frie fettsyrer. Et høgt innhold av frie fettsyrer vil gi økt risiko for beisk smak på mjølka. Tabellen under viser grenseverdier i forhold til klassifisering for frie fettsyrer, måleenhet er mikromol per milliliter.

Det har lenge vært fokus på underfôring av energi som en av de viktigste årsakene til problem med høgt innhold av frie fettsyrer i melka. Denne lærdommen gjelder enda. God energidekning gjennom hele laktasjonen gir grunnlag for bygginga av stabile fettkuler som tåler en del mekanisk påkjenning uten at membranen rundt blir ødelagt. De største utfordringene rundt god energidekning er selvfølgelig på nykalva kyr, men gjelder også dyr seinere i laktasjonen f. eks i situasjoner med fôrskifte, som ved innsett fra beite.

Har en problem med høgt innhold av frie fettsyrer og skal lete etter årsaken til dette kan kukontrollprøvene være en grei plass å starte. Viser kukontrollprøvene (figuren under, utskriften finnes på medlem.tine.no) et lavt innhold av frie fettsyrer på enkeltkyr, er årsaken trolig knyttet til den mekaniske behandlingen av melk gjennom utmelking, transport til tank og nedkjøling i tanken. Har en kukontrollprøver der enkeltdyr er høge vil det være naturlig å iverksette tiltak i forhold til disse. Er de fleste kukontrollprøvene høge kan årsaken være knyttet til fôring av dyra, men må huske at melkeprøvene også har blitt utsatt for mekanisk påkjenning under uttak.

Kort tid mellom utmelkingene, som en bl.a. kan få i en melkerobot vil gi en økning av frie fettsyrer i melka. Dette er spesielt viktig å passe på i kombinasjon med dyr som er i slutten av laktasjonen og på vei ned i ytelse.

Flere andre faktorer, som f. eks fettinnhold/type fett i fôret, e-vitamin og ulike sjukdommer, kan også påvirke innholdet av frie fettsyrer i melka. Les mer om dette på ”God Drift” på medlem.tine.no. Der ligger også link til en sjekkliste for frie fettsyrer, som er et godt hjelpemiddel om du skulle ha behov for det.

Sanne og usanne avdråtts- og kraftfôr-tal i Kukontrollen

Av Åse

Omlag ein femtedel av alle buskapar har eit avvik på meir enn 0,5 prosent-einingar mellom fett-% i Kukontrollen og fett-% i tankmjølka. I alle desse buskapane er avdråttstala i kg EKM (EKM = energikorrigert mjølk) og kraftfôrforbruket målt i FEm/kg EKM heilt feil.

Korleis dette påverkar det berekna kraftfôrforbruket er vist i tabellen nedanfor. I tankmjølka er fett-% 4,0 %, protein-% 3,3 % laktose-% 4,7 % i alle eksempla. Men i eksempel nr. 2 og 3 er det feil fettprøve-uttak, slik at fett-% i kukontrollen viser 4,5 og 5,0. Tabellen viser at buskap nr. 2 og 3 får berekna høgare EKM-avdrått og lågare kraftfôrforbruk enn buskap nr. 1, men det er berre «takka vera» feil prøveuttak !

Eksempel	Fett% KK	Kg mjølk	Kg EKM	FEm kraftfôr / årsku	FEm kraftfôr /100 kg EKM
Nr. 1	4,0 %	7000	7008	2200	31,4
Nr. 2	4,5 %	7000	7435	2200	29,6
Nr. 3	5,0 %	7000	7862	2200	28,0

 

Kva må til for å få riktige «fettprøver» ?

1. Ta ut både av kvelds- og morgon-mjølka
2. Blande mjølka i målerøyret nøye (tømme over i mugge, og så over i begeret til kua).

TINE har laga instruks for «vanleg» uttak: http://medlem.tine.no/trm/tp/binary?id=4770, og ein spesiell instruks for mjølkemåling og prøveuttak med AMS: http://medlem.tine.no/trm/tp/binary?id=4771.

Kvifor kan mjølkeprognosa bli feil ved feil prøveuttak ?

Prognoseverktøyet på http//medlem.tine.no brukar planlagt 305-dagars EKM-avdrått som ein viktig forutsetning. Programmet foreslår å setja planlagt 305-dagars EKM-avdrått lik buskapens historiske 305-dagars EKM-avdrått dei siste 12 månadane. Dersom denne er feil på grunn av feil fettprøver, må planlagt 305-dagars EKM-avdrått korrigerast både for 1.kalvskyr, 2.kalvskyr og eldre kyr. Ellers reknar mjølkeprognosa seg fram til meir mjølk enn det som er realistisk dersom KK-prøvene har for høg fettprosent, og motsatt ved for låg fettprosent. Kanskje du tenkjer at feilen ikkje er så stor at det gjer noko ?

I ein artikkel i Buskap (nr 7, 2009) er det vist eit eksempel som fortel noko anna. Det ligg hjelpetekst i mjølkeprognose-verktøyet om kor mykje avdråttstala må skrivast ned eller opp ved fett-avvik for å stemme med den reelle avdråtten i buskapen. Men det er betre å ta riktige «fettprøver» enn å måtte drive med dette!.

Kva har feil fettprøver med fôrplanlegginga å gjera?

Viss fôrplanen skal setjast opp etter Planlagt avdrått i OptiFôr Ku kan feil fettprøver få konsekvensar. I skjermbildet Buskap vist nedanfor får vi opp informasjon om 305-dagars laktasjonsavdrått siste 12 månader, og i tillegg er det redigerbar plass for å setja inn andre verdiar under planlagt avdrått. I den aktuelle buskapen viste KK-prøvene nesten 1,0 % for høg fett-%, og det betyr at avdråttstala for siste 12 mnd. er skikkeleg misvisande – ca. 800 kg EKM for høge.

Å lage fôrplan basert på planlagt avdrått som her (1.kalv 6300 , 2.kalv 7500 og eldre 8200 kg EKM) vil iallfall bety å forvente ein dugeleg avdråttsauke på eitt år !

Nå startar snart eit nytt kontrollår. Eg vil derfor oppfordre dei som har store avvik på fett-% i KK i høve til i tankmjølka, til å finne årsaken og i neste omgang endre uttaks-rutinene. Det gjev pålitelege tal på periode- og års-utskrifter, meir treffsikker mjølkeprognose og betre OptiFôr-planer for dei som velger «planlagt avdrått » der.