AAT-boost til nykalvere

Av Jon Kristian Sommerseth

På Dansk Kvegkongress i slutten av februar var det et foredrag om AAT-boost til nykalvere, der de presenterte noen resultater fra kontrollerte forsøk ved Aarhus Universitet – Foulum og Kvægbrugets Forsøgscenter (KFC) (Larsen, M., Kristensen, N.B. & Weisbjerg, M.R., 2014). I dette blogginnlegget vil jeg kort oppsummere resultatene fra forsøket på Foulum, da resultatene fra KFC ikke er ferdigbehandlet enda. Nederst finner du også en lenke til presentasjonene fra dette forsøket, i tillegg til en presentasjon fra en utprøving i fire AMS-besetninger.

Kyrnes produksjon rett etter kalving begrenses tilsynelatende av proteinforsyningen, da danskene observerte store ytelsesmessige responser ved økt proteintildeling. Dette kan tyde på at høyere proteinforsyning de første ukene etter kalving setter kyrne bedre i stand til å utnytte sitt genetiske potensial for melkeproduksjon. Det er verdt å merke seg at kyrne ikke hadde høyere fôropptak ved AAT-behandlingene, og det kreves derfor videre undersøkelser for å finne ut av hvor kyrne henter energien til den ekstra produksjonen fra.

I tillegg til økt utnytting av ekstra AAT til melk var det også tegn til en forbedret evne til å opprettholde normale kroppsfunksjoner, samt bedre immunforsvar og produksjon av plasmaproteinet albumin som er viktig for å transportere ulike stoffer i blodet. Generell helsetilstand og velferd blir i stor grad avgjort de første ukene etter kalving, der ca 90 % av sykdomstilfellene inntreffer. Negativ energibalanse som følge av mobilisering av kroppsreserver blir ofte nevnt som primær risikofaktor for dette, men danskene mener at resultatene tyder på at betydningen av negativ proteinbalanse har vært undervurdert.

 

I forsøket på Foulum fikk fire 2. kalvskyr tilført ekstra AAT ved innpumping av kasein til løpen via en vomfistel. De fikk halv dose på kalvingsdagen, full dose på dag 2-3 og deretter nedtrapping mot dag 29. Fire andre kyr (kontrollgruppe) fikk kaseinet erstattet med vann. Alle kyr fikk samme fôrrasjon både i sinperioden og etter kalving. Melkekurasjonen var basert på maisensilasje, kløvergrasensilasje og sodahvete.

 

Som tidligere nevnt påvirket ikke den ekstra AAT-forsyningen tørrstoffopptaket etter kalving, men likevel steg melkeytelsen kraftigere umiddelbart etter kalving ved AAT-behandlingen enn ved kontrollbehandlingen. Forskjellen i ytelse var oppe i ca 7 kg melk pr dag etter 3-4 dager, og dette holdt seg i store trekk fram til forsøket ble avsluttet 29 dager etter kalving da AAT-forsyningen var lik mellom de to gruppene (Figur 1). Proteinytelsen var markant større dag 4 etter kalving ved ekstra AAT-tilførsel, men etter 29 dager var forskjellen utlignet (Figur 1). Proteinytelsen på dag 4 etter kalving tilsvarer en utnyttelse på ca 60 % av ekstra tilført AAT, som er meget høyt sammenlignet med 20 % utnyttelse som er vanlig senere i laktasjonen.

 

Mer fra dette forsøket, og resultater fra utprøving i AMS-besetninger kan du lese om her.