Redusér melkefeber med fôringa!

Av Jørn

Melkefeber er en meget kompleks sykdom som har flere ulike årsaksforhold. I 2009 ble 4,5 % av melkekyrne i Norge behandlet for sykdommen, og melkefeber utgjorde 11,0 % av alle behandlinger som ble utført dette året. Rundt 1900 besetninger i Norge har et betydelig problem med sykdommen som ikke kan tilskrives tilfeldigheter. Melkefeber (hypokalsemi) er en tilstand hvor dyret får et underskudd av mineralet kalsium (Ca) i kroppen. Kalsium er et livsviktig mineral som er essensielt for oppbygging av tenner og skjelett, overføring av nerveimpulser, muskelkontraksjoner, hjerteimpulser, koagulering av blod, aktivering og stabilisering av enzymer m.m. Samtidig er kalsium under meget streng regulering, og den minste endring av kalsium i plasma vil sette i gang prosesser umiddelbart for å balansere nivået igjen.

En ku blir utsatt for en stor påkjenning ved kalving, samtidig som at det settes i gang mange prosesser. Melkemengden øker raskt og medfører dermed et stort tap av kalsium for dyret. Siden råmelk inneholder mer kalsium enn ”fersk melk” vil en melkemengde på 10 kg råmelk gi et tap på 23 gram kalsium, og det er 9 ganger mer enn summen av kalsium i plasma! Dermed må dyret hente mer kalsium kjapt, og det gjøres ved å øke absorpsjon fra tarmen og mobilisere fra skjelettet. Problemet med dette er at prosessene som settes i gang er styrt av en rekke hormoner og enzymer, og i verste fall tar det opp til 7 dager før kua responderer helt og mobiliserer full fra skjelettet. Åttifem prosent av tilfellene av melkefeber kommer fra 2 dager før kalving til 7 dager etter kalving, blant annet på grunn av ”forsinkelsen” i disse prosessene. Risikoen øker ved økt antall kalvinger, særlig fra 4. kalving og oppover. Samtidig er feite kyr mest utsatt for å utvikle melkefeber.

Symptomene på klinisk melkefeber kan være dårlig appetitt, liten evne til å urinere og defekere (på grunn av stopp i/treg tarmperistaltikk), unormal liggestilling, kramper og nedsatt kroppstemperatur. Hvis dyret faller og/eller ikke klarer å reise seg, så er det stor sannsynlighet for at det kan omkomme hvis det ikke blir behandlet raskt.

Det er flere faktorer som kan påvirke omfanget av melkefeber, men ikke alle er like effektive og noen er ganske vanskelig å få til i praksis.

– Ved å oppnå en svak underfôring på kalsium i siste delen av sinperioden vil dyret starte prosessene med å mobilsere kalsium fra skjelettet og øke absorpsjonen fra tarm. Da vil disse prosessene være i full drift når kua kalver og den vil unngå for lav kalsiumforsyning. Dessverre er det slik at på norske grovfôrbaserte rasjoner er det svært vanskelig eller umulig å oppnå en slik underfôring av kalsium som gir en effektiv mobilisering fra skjelettet.

– Kation-anion differansen (KAD) vil også påvirke risikoen for å utvikle melkefeber. Her er det også vanskelig å finne en god tilnærming i praksis, fordi KAD burde være negativ de siste ukene før kalving, for så å øke etter kalving. En metaanalyse av mange forsøk (Lean et al. 2006) viste at hvis KAD økte fra -250mEq/kg TS til +250 mEq/kg TS, så økte risikoen for melkefeber med 110 %. En lav KAD bedrer forholdene for prosessene som skal mobilisere kalsium fra skjelett og tarm, og har derfor en betydelig påvirkning på sykdommen. Etter kalving og inn i laktasjonen burde KAD ligge mellom +250 og +450 mEq/kg TS.

– Innholdet av kalium i rasjonen påvirker også forekomsten av melkefeber. Det er både fordi at den bidrar til å øke KAD, men også fordi et økt innhold av kalium i rasjonen hindrer opptak av magnesium i vom. I motsetning til kalsium som blir tatt opp i tarmen, så blir både kalium og magnesium tatt opp i vomma. De konkurrerer om å bli tatt opp (antagonisme) og derfor vil et høyt innhold av kalium redusere opptaket til magnesium. Hvis konsentrasjonen av kalium er mellom 25 og 45 g/kg TS i totalrasjonen vil opptaket av magnesium i vom reduseres med 25 – 75 %.

– Magnesium er et essensielt mineral som er bestandel i enzymkomplekser som er med i prosessen for å mobilisere kalsium fra skjelettet. Dermed kan faktisk magnesium-mangel forårsake melkefeber. Hvis melkefeber er forårsaket av magnesium-mangel så er det viktig å merke seg at det er kun tilførsel av magnesium som vil hjelpe, økt tilførsel av kalsium i rasjonen vil ikke bedre tilstanden. Som nevnt ovenfor konkurrerer magnesium og kalium om å bli tatt opp i vom, men i tillegg vil mye NH3 (høy PBV) i vom gjøre forholdene verre. Derfor er det slik at ved beiteslipp er det en økt risiko for melkefeber og graskrampe (magnesium-mangel) fordi beitegras ofte inneholder høye mengder av kalium og har en høy PBV. Vær derfor oppmerksom på dyr som er nykalvet eller skal kalve rundt beiteslipp.

Dette er de viktigste årsaksforholdene til melkefeber, og det er ikke alt som det er like enkelt å ta hensyn til i praksis. Når det gjelder mineralblandinger som er laget for sinku, så er de ikke tilstrekkelig lave på KAD til at de kan redusere KAD i totalrasjonen så lavt som ønskelig (under -150 mEq/kg TS) for å forebygge melkefeber effektivt. TINE Rådgiving anbefaler å fokusere på fôringa til sinkyrne, både med hensyn på energi og mineraler. Sørg for at tørre dyr er i energibalanse og ikke legger på seg hold i tørrperioden. Bruk et mineraltilskudd som er rikt på magnesium og fattig på kalsium (Mg-rik eller sinkublanding som også er rik på magnesium). I problembesetninger burde det også benyttes Bovi-kalk, Ca-pasta eller andre preparater som retter opp kalsium-balansen i dyret kjapt. Hvis det er noen som er regelmessig plaget med melkefeber anbefales det sterkt å ta ut en mineralanalyse av grovfôret for å få kartlagt innholdet av kalium. Plantene har et luksusopptak, og vil ta opp mye mer enn de har behov for til vekst. Ved bruk av rikelige mengder husdyrgjødsel (over 4 tonn per daa) vil det vanligvis ikke være behov for tilskudd av kalium via fullgjødsel, da kan NS-gjødsel være tilstrekkelig. Veksten på plantene vil ikke hemmes mhp kalium før nivået går under 20 gram/kg TS, så det er ingen grunn til å ligge nærmere 30 gram og kanskje over det.

Kom gjerne med kommentarer hvis du er plaget med melkefeber uten å finne årsaken, eller kanskje har du gjort noen grep i din besetning i forhold til sykdommen som har hjulpet for deg?