Redusér melkefeber med fôringa!

november 8, 2010 at 11:25 am 8 kommentarer

Av Jørn

Melkefeber er en meget kompleks sykdom som har flere ulike årsaksforhold. I 2009 ble 4,5 % av melkekyrne i Norge behandlet for sykdommen, og melkefeber utgjorde 11,0 % av alle behandlinger som ble utført dette året. Rundt 1900 besetninger i Norge har et betydelig problem med sykdommen som ikke kan tilskrives tilfeldigheter. Melkefeber (hypokalsemi) er en tilstand hvor dyret får et underskudd av mineralet kalsium (Ca) i kroppen. Kalsium er et livsviktig mineral som er essensielt for oppbygging av tenner og skjelett, overføring av nerveimpulser, muskelkontraksjoner, hjerteimpulser, koagulering av blod, aktivering og stabilisering av enzymer m.m. Samtidig er kalsium under meget streng regulering, og den minste endring av kalsium i plasma vil sette i gang prosesser umiddelbart for å balansere nivået igjen.

En ku blir utsatt for en stor påkjenning ved kalving, samtidig som at det settes i gang mange prosesser. Melkemengden øker raskt og medfører dermed et stort tap av kalsium for dyret. Siden råmelk inneholder mer kalsium enn ”fersk melk” vil en melkemengde på 10 kg råmelk gi et tap på 23 gram kalsium, og det er 9 ganger mer enn summen av kalsium i plasma! Dermed må dyret hente mer kalsium kjapt, og det gjøres ved å øke absorpsjon fra tarmen og mobilisere fra skjelettet. Problemet med dette er at prosessene som settes i gang er styrt av en rekke hormoner og enzymer, og i verste fall tar det opp til 7 dager før kua responderer helt og mobiliserer full fra skjelettet. Åttifem prosent av tilfellene av melkefeber kommer fra 2 dager før kalving til 7 dager etter kalving, blant annet på grunn av ”forsinkelsen” i disse prosessene. Risikoen øker ved økt antall kalvinger, særlig fra 4. kalving og oppover. Samtidig er feite kyr mest utsatt for å utvikle melkefeber.

Symptomene på klinisk melkefeber kan være dårlig appetitt, liten evne til å urinere og defekere (på grunn av stopp i/treg tarmperistaltikk), unormal liggestilling, kramper og nedsatt kroppstemperatur. Hvis dyret faller og/eller ikke klarer å reise seg, så er det stor sannsynlighet for at det kan omkomme hvis det ikke blir behandlet raskt.

Det er flere faktorer som kan påvirke omfanget av melkefeber, men ikke alle er like effektive og noen er ganske vanskelig å få til i praksis.

– Ved å oppnå en svak underfôring på kalsium i siste delen av sinperioden vil dyret starte prosessene med å mobilsere kalsium fra skjelettet og øke absorpsjonen fra tarm. Da vil disse prosessene være i full drift når kua kalver og den vil unngå for lav kalsiumforsyning. Dessverre er det slik at på norske grovfôrbaserte rasjoner er det svært vanskelig eller umulig å oppnå en slik underfôring av kalsium som gir en effektiv mobilisering fra skjelettet.

– Kation-anion differansen (KAD) vil også påvirke risikoen for å utvikle melkefeber. Her er det også vanskelig å finne en god tilnærming i praksis, fordi KAD burde være negativ de siste ukene før kalving, for så å øke etter kalving. En metaanalyse av mange forsøk (Lean et al. 2006) viste at hvis KAD økte fra -250mEq/kg TS til +250 mEq/kg TS, så økte risikoen for melkefeber med 110 %. En lav KAD bedrer forholdene for prosessene som skal mobilisere kalsium fra skjelett og tarm, og har derfor en betydelig påvirkning på sykdommen. Etter kalving og inn i laktasjonen burde KAD ligge mellom +250 og +450 mEq/kg TS.

– Innholdet av kalium i rasjonen påvirker også forekomsten av melkefeber. Det er både fordi at den bidrar til å øke KAD, men også fordi et økt innhold av kalium i rasjonen hindrer opptak av magnesium i vom. I motsetning til kalsium som blir tatt opp i tarmen, så blir både kalium og magnesium tatt opp i vomma. De konkurrerer om å bli tatt opp (antagonisme) og derfor vil et høyt innhold av kalium redusere opptaket til magnesium. Hvis konsentrasjonen av kalium er mellom 25 og 45 g/kg TS i totalrasjonen vil opptaket av magnesium i vom reduseres med 25 – 75 %.

– Magnesium er et essensielt mineral som er bestandel i enzymkomplekser som er med i prosessen for å mobilisere kalsium fra skjelettet. Dermed kan faktisk magnesium-mangel forårsake melkefeber. Hvis melkefeber er forårsaket av magnesium-mangel så er det viktig å merke seg at det er kun tilførsel av magnesium som vil hjelpe, økt tilførsel av kalsium i rasjonen vil ikke bedre tilstanden. Som nevnt ovenfor konkurrerer magnesium og kalium om å bli tatt opp i vom, men i tillegg vil mye NH3 (høy PBV) i vom gjøre forholdene verre. Derfor er det slik at ved beiteslipp er det en økt risiko for melkefeber og graskrampe (magnesium-mangel) fordi beitegras ofte inneholder høye mengder av kalium og har en høy PBV. Vær derfor oppmerksom på dyr som er nykalvet eller skal kalve rundt beiteslipp.

Dette er de viktigste årsaksforholdene til melkefeber, og det er ikke alt som det er like enkelt å ta hensyn til i praksis. Når det gjelder mineralblandinger som er laget for sinku, så er de ikke tilstrekkelig lave på KAD til at de kan redusere KAD i totalrasjonen så lavt som ønskelig (under -150 mEq/kg TS) for å forebygge melkefeber effektivt. TINE Rådgiving anbefaler å fokusere på fôringa til sinkyrne, både med hensyn på energi og mineraler. Sørg for at tørre dyr er i energibalanse og ikke legger på seg hold i tørrperioden. Bruk et mineraltilskudd som er rikt på magnesium og fattig på kalsium (Mg-rik eller sinkublanding som også er rik på magnesium). I problembesetninger burde det også benyttes Bovi-kalk, Ca-pasta eller andre preparater som retter opp kalsium-balansen i dyret kjapt. Hvis det er noen som er regelmessig plaget med melkefeber anbefales det sterkt å ta ut en mineralanalyse av grovfôret for å få kartlagt innholdet av kalium. Plantene har et luksusopptak, og vil ta opp mye mer enn de har behov for til vekst. Ved bruk av rikelige mengder husdyrgjødsel (over 4 tonn per daa) vil det vanligvis ikke være behov for tilskudd av kalium via fullgjødsel, da kan NS-gjødsel være tilstrekkelig. Veksten på plantene vil ikke hemmes mhp kalium før nivået går under 20 gram/kg TS, så det er ingen grunn til å ligge nærmere 30 gram og kanskje over det.

Kom gjerne med kommentarer hvis du er plaget med melkefeber uten å finne årsaken, eller kanskje har du gjort noen grep i din besetning i forhold til sykdommen som har hjulpet for deg?

Advertisements

Entry filed under: Helse og produksjonssykdommer. Tags: , , , , , , .

Ser du god brunst og inseminerer til rett tid – igjen og igjen? 1-års jubileum!

8 kommentarer Add your own

  • 1. Nils Henning  |  november 8, 2010, kl. 7:04 pm

    Keenan snakker stadig om hvor viktig det er med en lavkalorimiks for å unngå melkefeber, det vises til forsök og undersökelser.
    Har dette rot i virkeligheten?
    Far min er alltid engstelig når kua er litt feit og det blir de jo ofte med god mat.

    Svar
  • 2. Ingunn  |  november 9, 2010, kl. 10:47 am

    Hei
    Far din har nok rett i det. Kyrne bør ikkje bli for feite ved kalving, då litteraturen viser at feite kyr har større risiko for å få mjølkefeber (og andre stoffskiftesjukdomar). Dette kjem av ein kombinasjon av at dei ofte har eit større inntak av kalsium gjennom eit høgare fôropptak og at dei mjølkar meir ved kalving og dermed har større behov for kalsium etter kalving. Feite kyr får også ein bråare overgang til laktasjonen fordi mobiliseringa gjerne ikkje kjem igang før mjølkeproduksjonen startar. Kyr som er i normalt hold vil starte mobilisering 1-2 veker før kalving og dette virkar positivt ved at mobiliseringsprosessane er i gang og overgangen dermed ikkje blir like stor. Dersom ein passar på at kation-anion balansen i rasjonen før kalving er låg, så kan kyr som har behov for ein meir energirik rasjon i sintida få det. Men det er viktig at dei ikkje legg på seg for raskt og at dei ikkje blir for feite. TINE anbefalar at kyr som er i dårleg hold ved avsining (2,5 i holdpoeng) kan legge på seg 0,5 holdpoeng i tørrperioden).
    mvh
    Ingunn

    Svar
  • 3. Martin Börjesson  |  november 12, 2010, kl. 6:23 am

    Hej på er,
    Då det efterfrågas erfarenheter med hur man lyckats i besättningen för att minimera förekomsten av mjölkfeber och vi dessutom redan blivit omnämnda i forumtråden passar jag på att göra ett inlägg.
    Förekomsten av mjölkfeber eller kalvningsförlamning som vi kallar det i Sverige är mycket vanlig i besättningar innan vi kommer in i bilden.
    Frågar man lantbrukaren om förekomsten är svaret nästan alltid «Nä, vi har inga problem med mjölkfeber, vi ger alla kor en kalkstav i förebyggande syfte»… Vad de i själva verket då säger är att de har ett enormt problem med detta i besättningen.

    Problemen beskrivs mycket bra och detaljerat i Jørns artikel.

    Jag vågar sticka ut hakan och säga att vi har lösningen i 100% av fallen.
    Lösningen heter sinkomix och är mycket enkel att genomföra.
    Sinlägg korna snabbt när det är dags för sinläggning.
    Ge dem sedan en mix bestående av 50% komix (rätt balanserad näringsmässigt) och 50% halm. Denna mix måste kontrolleras och ev. kompletteras med protein och sinkomineral utan kalk, här är lätt att misslyckas om näringsvärdena inte är rätt.
    Ge denna mix från de är sinlagda och fram till 2 dagar efter de kalvat – ge dem sedan 100% komix.
    Ge samma mix till dräktiga kvigor innan kalvning.
    Förutsättningen är att man har en balanserad komix att utgå från, att man har en mixervagn som kan göra små blandningar och att man har koll på näringsvärdena i sinkomixen.
    Mvh
    Martin Börjesson
    Keenansystem

    Svar
  • 4. Tomas  |  november 16, 2010, kl. 5:42 pm

    Litt utanom emnet men…

    Kva er nytt av selen og vitamin e – forsking når det gjelld tilførsel hjå kviger og mjølkekyr. Har hatt E-coli mastitt og elles meir normale jurbetennelsar etter kalving i haust, og undrast over aukande grad av jurbetannelse? Årsaker?

    Svar
  • 5. Ingunn  |  november 17, 2010, kl. 8:18 am

    Hei Tomas

    Vi kan sjekke litt ang nytt fra forskninga på selen og e-vitamin og skrive eit innlegg på bloggen. Skjønar at du spekulerar på årsaker til aukande grad av jurbetennelse. For oss er det jo vanskleg spekulasjonar i ditt konkrete tilfelle uten å ha besøkt besetningen. Dette vil jo også vere helsefolka sitt fagområde først og fremst, men sidan fôringa påvirkar immunstatus så er det viktig at vi kan sjekke ut ein del forhold som kan vere relatert til fôringa. Så om kort tid vil vi ha eit innlegg om dette på bloggen.
    mvh
    Ingunn

    Svar
  • 6. Olav Rio Holstad  |  november 20, 2010, kl. 10:23 am

    Hei me har fôra med fullfôr i fem år og hadde sist vår eindel mjølkefeber på kyrne. Gjeldkyrne har før fått den same miksen som ungdyra (Grovfôr supplert med litt kraftfôr, pluss mineral/fôrkalk). Sidan i sommar har gjeld kyrne fått seint hausta grovfôr og 150 gram Gård 8213 frå Norsk mineral næring. Problemet med mjølkefeber er nesten borte, men eindel kyr har lite råmjølk. Må ein velje mellom pest eller kolera eller kan ein få i pose og sekk. Har elles prøvd Keenan løysinga med kumiks og halm. For oss som ikkje bur i halm distrikt fell løysinga dyr. Opptaket varierer mykje, nokon tar miksen godt mens andre sturer. Kan nokon gode råd? I ein stor besetning vert fort mangel på råmjølk eitt like stort problem som mjølkefeber.

    Svar
  • 7. Jørn  |  november 21, 2010, kl. 2:17 pm

    Hei Olav!

    Det skal ikke være nødvendig å velge mellom pest og kolera, men det kan være vanskelig å få både i pose og sekk! Det er bra at du har fått bedre resultater ift melkefeber, men det er dumt at du har problemer med å få dyrene til å produsere råmelk. Jeg tror at problemet ditt tidligere er en kombinasjon av at du har gitt kraftfôr til gjeldkyrne og mineraltiskudd/Fôrkalk (hvis du har gitt fôrkalk og/eller mineraltilskudd som er rikelig på kalsium, så kan det bidra til at kua blir mindre rustet til å mobilisere fra skjelettet fordi den får en for god forsyning av kalsium). Hvis gjeldkyrne i tillegg til dette har økt holdet i tørrperioden vil ikke dette være heldig.
    Har du trappet opp kraftfôret til kyrne inn mot kalving etter at du la om sintidsfôriga? Hvis du har vært for sent ute med å gi kyrne kraftfôr inn mot kalving, så kan det være en årsak til at de ikke produserer nok råmelk. Vi vil riktignok at dyrene ikke skal legge på seg i tørrperioden, men i den siste fasen må dyrene forberede seg på høy produksjon (samtidig som at fosteret vokser mye per dag), og de burde nok få kraftfôr når det er 3 uker igjen til forventet kalving.

    Mineraltilskuddet du bruker, Gård 8213 fra Norsk mineralnæring, er nok ganske bra iforhold til det du har gitt tidligere (f.eks. fôrkalk). Hvis jeg skal gi det et råd så er det å prøve Vitamineral Gjeldku+ fra samme leverandør. Det er det enda litt mindre kalsium, samt at innholdet av magnesium er høyere.

    Jeg er enig i din vurdering av at halm kan bli dyrt dersom det ikke er god tilgang der du har gården din. Derfor tror jeg du er inne på rett strategi med å gi sent høstet grovfôr til gjeldkyrne dine. Hvis du får høstet det sent nok slik at det blir skikkelig grovt (gjerne ned mot 0,8FEm og lavere) så vil det gi gjeldkyrne en metthetsfølelse samtidig som at du ikke overfôrer dem på energi.

    Hvis du ikke har vært påpasselig med å sikre oppfôringen før kalving, så vil jeg anbefale å begynne der. Hvis du gjør det allerede, så må vi prøve noe annet for å få dyrene til å produsere råmelk. Det kan også hende at problemet med melkefeber er blitt borte rett og slett fordi kyrne ikke produserer noe særlig med råmelk (da blir tapet av kalsium i melka veldig lite). Gjelder dette problemet alle kyrne, eller er det bare noen få?

    Mvh Jørn

    Svar
  • 8. Catrine  |  oktober 26, 2016, kl. 4:53 pm

    Hei.
    Jeg har ikke mane forekomster av melkefeber i min besetning, men de tilfellene jeg har hatt har én fellesnevner jeg godt har lagt merke til. Ingen av kyrne har sett ut til å forberede seg til kalving, de har ikke «satt» jur på forhånd, gjerne satt jur bare samme dag eller kvelden før kalving. Kan sammenligne det med «styrtfødsel».

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: