Posts tagged ‘fôrverdi’

Å lykkes med beiting er krevende – god planlegging er viktig

Av Arnt Johan

Potensialet til billig produksjon av melk på beite er stort. Beite gir billig fôr uten tap og kostnad ved konservering. Godt beite har høy næringsverdi, og det kan produseres mye melk med lite kraftfôr. Utfordringene er å regulere grastilgangen og holde høy næringsverdi i graset gjennom heile beitesesongen selv om været er skiftende.

Det anbefales at en starter beiting når graset er 8-10 cm, heller for tidlig enn for seint. Selv om det kan være mye rundball eller silo igjen når det nærmer seg beiteslipp, så er det ingen grunn til å utsette utslipp av kyr og kviger. Veksten av beitegras er størst på våren/forsommeren, så det er viktig å unngå forvokste beiter. Beiteopptaket er ikke så stort de første dagene så derfor er det viktig med fôring inne i tillegg. Beregn totalt ca 1 uke innefôring etter beiteslipp. Dette vil bidra til et mer gradvis fôrskifte. I forhold til valg av kraftfôrblanding er det viktig å følge med på ureatallene. Velg et kraftfôr med lavere PBV dersom ureatallene er over 6,0. Reduksjon i kraftfôrmengdene bør skje over tid, slik at bråe overganger unngås. Utbyttingseffekt på godt beite er stor, slik at en kg ekstra kraftfôr ofte vil redusere beiteopptaket med 0,7 til 1kg tørrstoff. Utfordringen er å finne det kraftfôrnivået som må til for å oppnå den ønska ytelsen uten å gi for mye kraftfôr.

Godt beite karakteriseres ved et høyt innhold av råprotein og et lavt innhold av både NDF (fiber) og totalt ufordøyelig NDF (iNDF). Det betyr at den potensielle energi- og proteinverdien er høy, samtidig som det gir grunnlag for et høyt fôropptak. Det lave NDF-innholdet gir imidlertid et grovfôr med lav strukturverdi (tyggetid), noe som kan føre til et dårligere vommiljø, rask passasjehastighet ut av vomma og en lavere reell fôrverdi. Får kyrne løs avføring kan det være aktuelt å redusere mer på kraftfôret dersom tilgangen på godt beite er god. Det kan også være aktuelt å tilleggsfôre med et strukturrikt grovfôr. Samtidig er det viktig at beitekvaliteten ikke overvurderes da en kombinasjon av rask utvikling, høy temperatur og tørke fører til en rask forringelse av beitekvaliteten. I besetninger som ikke har daglig melkemåling er det viktig å følge med på endringer i melkeleveransene for å få et raskt bilde på hvordan beitekvalitet/beitetilgang er. Det er viktig å justere opp kraftfôrmengdene for å unngå et uønsket fall i melkeytelsen.  

Ut over i vekstsesongen avtar grasveksten og kravet til areal øker, dersom antall dyr er konstant. Alternativet til økt areal er økt tilleggsfôring, men da må også kraftfôret oppjusteres for å opprettholde melkeytelsen. Beitepussing og gjødsling etter hver avbeiting er viktig for å opprettholde næringsverdien av beitet. 

Rikelig tilgang på friskt reint vann er også viktig for å oppnå god melkeytelse på beite, og avstanden til drikkekilden må ikke være for lang.

Beitefôring og beitedrift er en utfordrende oppgave, ikke minst fordi det finnes så mange mulige kombinasjoner av beite og ulike strategier for tilskuddsfôring.

Hvilke erfaringer har du med beiting?

Reklamer

mai 21, 2010 at 1:09 pm 7 kommentarer

Sluttseminar ”Mer og bedre grovfôr”

Av Ingunn

Fredag 12.februar var vi på slutt-seminar for prosjektet ”Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon”. Ifølge IHA’s hjemmeside så har prosjektet hatt som hovedmål å finne ut hvordan en med godt økonomisk utbytte kan utnytte grovfôr med høy potensiell næringsverdi i kjøtt- og mjølkeproduksjonen uten at det går på bekostning av dyras helse og velferd og viktige miljømål for norsk landbruksproduksjon. Prosjektet har gått over 5 år, og det har i den tiden blitt sett på effekten av grovfôrkvalitet til både på mjølkekyr, okser, sau og geit. Mer om prosjektet og lenker til presentasjonene finner du her….. På seminaret ble det gitt en presentasjon av de viktigste resultatene fra prosjektet. Vi synes resultatene var spennende, og at det er viktig å formidle de videre her på bloggen. Vi vil derfor skrive litt fra noen av resultatene som ble lagt frem, og starter med innlegget til Egil Prestløkken (FKF/IHA) og medforfatter Torstein Garmo (IHA). Her ble det fortalte om opplegget for høstinga og hvordan en oppnådde de ulike surfôrkvalitetene. Innlegget hadde tittelen:

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk

Bakgrunnen for prosjektet er at en mener at drøvtyggere har potensial til større grovfôropptak enn det som blir utnyttet i dag. Den viktigste faktoren som påvirker opptakskapasiteten av surfôr er fordøyeligheten av organisk stoff og da spesielt fiber (NDF). En høg fordøyelighet av NDF og andre næringsstoff forklarer i stor grad hvorfor tidlig høsta surfôr gir et høyere fôropptak enn om surfôret blir høsta t.d. to uker senere. For at opptakskapasiteten skal utnyttes er det imidlertid behov for en vesentlig bedring i surfôrkvaliteten i forhold til det som er gjennomsnitt for surfôret i dag. Spørsmålet er om det vil være lønnsomt å ha en større andel av surfôr i rasjonen ved å øke kvaliteten gjennom høsting av gras og kløver på svært tidlige utviklingstrinn. For å øke opptakskapasiteten ble det lagt opp til et regime med tre surfôrkvaliteter med ulike høstetider; svært tidlig høsta, tidlig høsta og normalt høsta.

Grashøstinga ble gjort både i 2005 (2 høstinger), 2006 (3 høstinger) og 2007 (3 høstinger). Det ble brukt en blandingseng av timotei (60 %), engsvingel (30 %) og rødkløver (10 %). Høstetida ble vurdert ut fra utviklingsstadiet til timotei. Graset ble slått til rundballer og tørket mellom 2 og 22 timer. Det ble brukt GrasAAT Lacto som tilsetingsmiddel.

Høstinga gikk bra alle tre årene. Selv om en hadde mye fôr med lavt tørrstoff, og grovfôret var fiberfattig og proteinrikt, så oppnådde en ønsket gjæringskvalitet og fôrverdi alle tre årene. Høstedata og fôrverdi av surfôret i 2007 er vist i tabellen under. Avlingsmengden var som forventet mindre ved svært tidlig slått (H1) enn ved normal slått (H3). Mens en med H1 oppnådde i underkant av 60 % av avlingsmengda av H3 oppnådde en ved tidlig høsta (H2) fôr ca. 85 % av avlingsmengda. Det var relativt liten forskjell i fôrverdi mellom årene. Proteinet var opp mot 18 % i svært tidlig høsta fôr og nede i 10 % i normalt høsta fôr. Videre varierte NDF fra ca 40 til 60 %. Det svært tidlig høsta surfôret oppnådde en høy fôrverdi, ca 1 FEm/kg tørrstoff mens det som var normalt høsta var nede på 0,76 FEm/kg tørrstoff i 2007.

 Høstetid

H1

22.-24. mai

H2

4.-6. juni

H3

13.juni

Avling (kg TS/daa)

335

521

625

MSW

2,30

2,94

3,23

Tørrstoff (g/kg)

253

242

246

Protein (g/kg TS)

179

135

102

NDF (g/kg) TS

399

524

594

FEm(/kg TS)

1,04

0,90

0,76

Det ble gjort fordøyelsesforsøk både på ku og sau, men det som ble presentert her var fra sau. Fordøyeligheten av organisk stoff og NDF for alle årene er vist i figurer på side 11 og 12 i presentasjonen. Som forventet viste utsatt høsting at fordøyeligheten ble redusert for alle næringsstoff.

Det ble konkludert med at høstinga av surfôret hadde gått som forventet og surfôrkvalitetene skulle egne seg godt for å studere i produksjonsforsøk på de ulike dyreslagene. I neste innlegg vil jeg presentere noen av resultatene som ble oppnådd på mjølkeku.

februar 19, 2010 at 2:48 pm 7 kommentarer


Arkiv