Posts tagged ‘tørrstoffinnhold’

Tørkar graset raskare med stengelknekkar?

Ulsrod 0093 GeirHAv Ingunn og Geir Henning

I ensileringsbrosjyra vår anbefalar vi å fortørke graset til 30-35 % dersom vèret tillet det. Kor lang tid må graset ligge for å oppnå dette tørrstoffet, og tørkar graset raskare når ein brukar stengelknekkar kontra om ein ikkje har stengelknekkar når graset er breispredd? Dette var spørsmål vi ønskte svar på i ei utprøving vi gjorde hos Torgeir Ulsrød i Aremark i Østfold. Vêrforholda var gode den dagen det blei slått, med sol og litt vind. Meir om utprøvinga kan du lese om på medlem.tine.no, men her er figuren som viser resultata.

Tørkehastigheit i 1.slått breispredd gras med og utan bruk av stengelknekkar.

Tørkehastigheit i 1.slått breispredd gras med og utan bruk av stengelknekkar.

Under disse hausteforholda så tek det omlag 6 timar å nå eit tørrstoff på 30 % uavhengig av om det er brukt stengelknekkar eller ikkje. Det ser imidlertid ut til at dersom ein ønskjer eit høgare tørrstoff enn 30-35 % så går tørkinga raskare om ein brukar stengelknekkar enn om ein ikkje brukar stengelknekkar, då det er tydeleg høgare tørrstoff kl. 17 og 19 første dag og ved alle tidspunkt dagen etter. Dette viser at investering i stengelknekkar har liten hensikt på tørrstoff opp til ca. 30-35 % på gras av 1.slått og gode hausteforhold.

august 15, 2013 at 8:43 pm 4 kommentarer

Også norske melkeprodusenter bør øke fokus på fôreffektivitet.

Av Noralv

Det er i mange blogginnlegg skrevet en del omkring fôringsstrategi og fôreffektivitet (velg riktig fôringsstrategi, Harald Volden 2009., Fôringsstrategi for melkerobot, Jørn Eiksen, feb 2010., Hvor mye kraftfôr kan kua tåle., Erik Brodshaug, okt.2011). Det er bare å klikke på «taggene» på siden av bloggen så finner du mye omkring dette meget viktige temaet.

Det er mange faktorer som påvirker fôreffektiviteten. Energi og protein brukes til produksjon av melk, tilvekst og til fosterproduksjon i tillegg går noe til vedlikehold. I tillegg er det stor forskjell på dyremateriale innen og mellom besetninger. En god strategi omkring utvalg av avlsdyr spiller en sentral rolle når en skal skape en effektiv melkeproduksjon.  

Fôringsstrategi og rasjonsbalansering

Jeg har hele tiden argumentert for at fôring etter planlagt avdrått (strategifôring) er den mest effektive fôringsstrategien. Da planlegger en med en kontrollert mobilisering i tidliglaktasjonen og når laktasjonskurven er fallende (omkring fire måneder ute i laktasjonen), så styres også kraftfôrnivået gradvis nedover. Erfaringsmessig er dette en fôringsstrategi der fôreffektiviteten ligger i området 1,45- 1,60 kg EKM pr. kg TS.  Om en har ei besetning der effektiviteten ligger på 1,50 kg EKM pr. kg TS. er kyrne i snitt i energibalanse (figur 1).

Figur 1: viser at når ei ku er i energidekning er effektiviteten ca 1,50 kg EKM pr. kg TS. Typisk for ei besetning med lav fôreffektivitet er stor grad av overfôring utover i laktasjonen.

Hva kan vi måle og fremskaffe resultater om?

Fôreffektivitet målt som kg EKM pr. kg TS er en enkelt kalkulert verdi. I Figur 2 kan du se et sammendrag av noen verdier vi presenterer etter en fôreffektivitetsmåling. Når vi kjenner til fôropptaket og rasjonssammensetning (krever fôrprøver) kan vi ved bruk av TINE Optifôr ku, i tillegg til fôreffektiviteten, kalkulere forventet fôropptak og forventet melkeproduksjon. Dette gir oss nyttig informasjon om hvordan fôringa er i forhold til forventning. Og kan være med å avdekke f.eks. mangel på protein, feil forhold mellom protein og energi, mangel på stivelse, for lav nedbrytingsgrad av stivelse, for høy eller lav vombelastning, lav vitamin- og mineraldekning og mye mer.  Vi kan også beregne effekten av tilleggsfôr, eksempelvis kraftfôr.

Når det gjelder skala for den kalkulerte fôreffektiviteten så er den gjengitt i tabell 1.

Figur 2: Dette er noen av resultatene vi kan presentere for deg etter en fôreffektivitetsmåling.

 

 

 

 

Tabell 1: Viser skalaen for fôreffektivitet (kg energikorrigert melk pr. kilo tørrstoff). Skalaen har en tredeling.

1,0- 1,2 Lav
1,2- 1,4 Middels
1,4- 1,6 Høy

Veien videre for deg og for oss….

Vi i Topp Team Fôring fortsetter å øke fokuset på fôreffektivitet. Målinger er naturligvis enklest å gjøre i utfôringssystemer med vekt, men lar seg gjennomføre hos de fleste med litt ekstra innsatsvilje.

Vi anbefaler å ha regelmessige fôreffektivitetsmålinger. Det bør minimum være seks målinger i året. Og spesielt ved fôrskifter eller endring i miks. For få målinger gir lav forklaringsgrad ved endringer i fôringsregime og rasjon. Om det endres i f.eks. fullfôrmiks så er det klart å anbefale ny måling. Det er også svært viktig at besetninger med fullfôr (PMR eller TMR) har god kontroll på tørrstoffinnholdet i de enkelte råvarene. Det er ofte relativt stor variasjon i en stakk/plansilo og mellom rundballer, det er for usikkert å bruke tørrstoffprosenten som fremkommer på analysebeviset. Feil i blanding eller dårlige rutiner er også en bidragsyter til lav effektivitet og manglende respons.

 Ta kontakt med oss for å få gjennomført fôreffektivitetsmålinger i din besetning. Det kan jo være noe å starte året med!

Under er en link til en videosnutt om Topp Team Fôring sin metodikk ved fôreffektivitetsmåling. Klikk på pila midt i bildet. Der vises blant annet Q-Dry som er en tørrstoffmåler og noen av mulighetene i TINE Optifôr ku demonstreres. NorFor er meget godt egnet til å predikere respons og fôrvurderingssystemet gir stor forklaringsgrad når vi kjenner til rasjonssammensetning og fôropptak.

.

desember 14, 2011 at 6:46 pm 14 kommentarer

Fortørking lønner seg

Av Åse

I dei tidlegaste områda av landet er vel 1.slåtten ferdig.  Andre stader nærmar det seg fort nå, når regnet stoppar.. Sannsynlegvis skal over halvparten av norsk gras-avling konserverast i rundballar.  Sjølvsagt er ikkje alltid vêret på bondens side i innhaustinga.  Men viss det er god tørk, vil det lønne seg å utnytte det !

 Tenk deg at vi skal hauste 100.000 FEm (for eksempel 250 dekar x 400 FEm / dekar), og leiger pressing og pakking i rundballer.  La oss her rekne 140 kr/ball for dette (inkl. plast).  Avhengig av pressetype og køyrekaren vil sjølvsagt innhaldet i rundballane variere noko.  Men tala i tabellen trur eg er rimeleg realistiske; det går mykje meir fôr-tørrstoff inn i ballen når graset er godt fortørka.

Tørrstoff-% Kg / ball FEm / ball * Antal ballar Kostnad pressing + pakking, kr.
20 750 128 781 109.400
30 680 173 578 80.900
40 630 214 467 65.400
 
Forbruket av ensileringsmiddel minkar ved fortørking. Viss doseringa skal vera 4 liter / tonn pressa gras, trengs det 1170 liter i alt ved 20 % TS, ca.790 liter ved 30 % TS og 590 liter ved 40 % TS.  Dersom literprisen for ensilerings-midlet er 13 kr, blir det fort 7-8000 kr. spart ved 40 % TS av dette også…

Mange har lang frakt frå jorde til fjøs (fôrdyrking i fjellet, samdrifter med spredte jorder osv.), og da vil det opplagt koste mykje mindre å frakte avlinga heim viss ballane er godt fortørka.  Det blir jo mange færre å transportere. 

Vidare stoppar formeringa av evt. smørsyrebakterier opp ved rundt 35-40 % TS, slik at vi får ein ekstra fordel på den måten også.

Og om vi har både presse og pakkar sjølve, er det  ein opplagt fordel å få den totale avlinga inn i færre rundballar med den same pressa. Det sparer iallfall nett og plast og ein del ensileringsmiddel og transport.  Det er herleg med sommar og lenge til vinteren nå, men tenk på kor mykje lettare det er å fôre med ”tørre” enn med blaute rundballar da !

 Så får vi håpe at vêret er samarbeidsvillig slik at vi får til den gode fortørkinga. Men for all del: Det er betre å presse litt råe rundballar enn å få ei skikkeleg regnskur oppi graset, for deretter å prøve å få fortørka det brukbart etterpå att. Og det er ikkje lurt å overdrive heller.  Ved veldig sterk fortørking aukar risikoen for mugg og at vi mistar næringsrikt bladmateriale under pressinga. 

Lykke til med slåtten !

 

 

juni 9, 2011 at 3:00 pm 2 kommentarer

Valg av størrelse på fullfôr- eller grovfôrmikservogn

Av Cathinka

Ved investering i en ny utfôringslinje er det mange ting å ta hensyn til. Her har jeg prøvd å summere opp hvilke faktorer som har betydning for valg av størrelse og kapasitet på en fullfôrblander. Det skal imidlertid sies at dette er et fagområde som det er skrevet relativt lite om, og hvor det er forskjellige brukeres og selgeres erfaringer som i hovedsak dominerer. Med det som utgangspunkt vil vi gjerne også ha inn deres meninger om saken.

Ved valg av fullfôrmikser eller grovfôrmikser er det flere faktorer som spiller inn for hvor stor vogn en bør investere i. De danske anbefalingene og resultatene i fra Farm Test nr 6 – 2001 ligger på 1,5-1,7 m3 pr 10 kyr pr døgn (landbrugsinfo.dk). Dette stemmer godt med våre erfaringer og selgernes anbefalinger på ca 1,7 m3. Men, dette vil selvsagt avhenge av hvor lenge en vil at en blanding skal vare. Hvor lenge en blanding tåler å ligge i mikservognen vil henge sammen med temperaturen, TS-% og hva slags fôrmidler en benytter (eksempelvis mask eller drank tåler ikke å ligge særlig lenge). Hvis det lar seg gjøre er det godt å ikke behøve å blande mer enn en gang i døgnet. Dette gjør det i alle fall lettere med tanke på avløser etc.

Hvor mye fôr du får plass til i en miksevogn vil avhenge ekstremt av TS-% i fôret. Størrelsen på rundballene varierer jo og stort. Blant to bønder med en 20 m3-blander av samme merke ser en eksempelvis at han ene kun får plass til 3-4 rundballer i blanderen, mens han andre får 6 rundballer. Jo tørrere fôr jo større plass tar det og jo færre rundballer får en til å blande samtidig.

Etter samtale med IMEK-selgere ser vi og at kapasiteten på vognen i forhold til hvor mye fôr du får plass til oppi vil avhenge mye av hva slags miksesystem det er i blanderen på grunn av måten skruene jobber på. En selger som selger både horisontale blandere og vertikale blandere av samme merke uttalte blant annet at det var plass til like mye fôr i en 12 1/2 m3 vertikal blander som i en 17 m3 horisontal blander. Stemmer dette med deres erfaringer?

Hvilke utvidelsesmuligheter en ser for seg i fremtiden vil og ha betydning for behovet. De fleste blanderne på markedet kan oppgraderes en eller flere størrelser ved å bygge på ekstra rammer på toppen. Hvis en skal velge eksempelvis en vertikal-blander vil antall snegler her være avgjørende. Ved en besetning på eksempelvis 30 kyr kan en klare seg med en mindre blander med kun en blandesnegle på eksempelvis 6,5 m3 kan oppgradere denne til en 8 eller 10 m3 blander. Eller en kan investere i en større blander med to snegler. Fordelen med de større to-sneglete blandevognene er at en oftest kan øke volumet på disse betydelig mer enn de mindre blanderne. Ved å bygge på ekstra vegger kan en eksempelvis bygge om en 14 m3 blander til en 18 eller 20 m3 blander. Dette gir stor frihet.

Min erfaring er at det sjelden koster så veldig mye å gå opp en størrelse i forhold til den forrige, og at det dermed er bedre å investere i en blander med litt overkapasitet enn det motsatte. En blander som er for full vil gi en lavere blandingsnøyaktighet og en mindre ensartet masse, i tillegg til at det kan medføre ekstra søl ved at fôr kastes ut på toppen. En overfylt mindre blander vil og slites unødvendig mye sammenlignet med en større blander (pga motorstørrelsen).

I Topp Team Fôring jobber vi nå med å få samlet inn informasjon om de forskjellige utfôringssystemene på markedet, for dermed å kunne hjelpe dere produsenter med å vurdere forskjellige utfôringslinjer opp mot hverandre ut fra deres behov. For å få den fulle oversikten er vi avhengig av deres erfaringer.

mars 10, 2011 at 10:04 pm 3 kommentarer

Tiltak ved grovfôrmangel i melkekubesetninger

Av Ingvild, Åse og Ann Turi

Planlegg vinterfôringa

På Sørlandet og deler av Rogaland har tørke ført til avlingssvikt i år. Indre deler av Troms er rammet av overvintringsskader etterfulgt av en kald og våt sommer med vanskelige innhøstingsforhold. I de mest ekstreme tilfellene er avlingsnivået ned i 20-25 % av normalår.Når det er rikelig med grovfôr fokuserer vi på hvor mye grovfôr vi kan få kua til å ete og omsette. I år er situasjonen fullstendig snudd på hodet for storfeprodusenter i områder som har sterkt redusert avling, og spørsmålet blir heller hvor LITE grovfôr kua kan greie seg med.

Mest aktuelle tiltak for de fleste er å øke kraftfôrandelen for å spare grovfôr. Kjøp av grovfôr blir en uøkonomisk løsning når grovfôrprisen overstiger kraftfôrprisen, men bruk av kraftfôrmidler med høyt innhold av fiber og moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse, evt. noe innkjøp av strukturfôrmidler kan være nødvendig, avhengig av hvor stor tilgangen er på grovfôr.

Under er det vist et eksempel på fôrplan for voksen ku med timotei/engsvingel slått 1-2 uker etter skyting, restriktiv fôring (orange plan) sammenlignet med surfôropptak og kraftfôrbehov ved appetittfôring (grønn plan). Det er brukt samme surfôr i begge fôrplaner (med 26% tørrstoff).  I tillegg er det valgt å bruke halm som strukturfôr i den orange planen, mens det er brukt en kraftfôrtype som er tilpasset seinslått fôr ved høy energi og proteinverdi.

I tilfeller der grovfôravlinga er nede på 20-30% av normalt må en rasjonere grovfôret til de dyra som trenger det mest.

Uansett hvilke måter en velger å tilpasse seg grovfôrmangel på, vil tapet være minst dersom en klarer å opprettholde kvoteoppfyllinga, så dette bør være overordna mål for de som driver med melkeproduksjon. Utslakting av dyr vil gi langvarig økonomisk tap, og er hos de aller fleste en dårlig løsning. Hos noen kan det være aktuelt å redusere antall mjølkekyr og heller øke ytelsen. Slaktedyr kan fôres raskere fram for å spare grovfôr.

Start med å få oversikt over grovfôrlageret, og få gjort en vurdering på tørrstoffinnhold, strukturverdi og energiinnhold. Da har du et grunnlag for å si om det må kjøpes inn grovfôr for å sikre et minimum av struktur til alle dyra.

Sett opp en plan for disponering av grovfôret gjennom vinteren, og på grunnlag av dette kan det settes opp fôrplan etter prioritet mellom dyr.

Pass på å sjekke grovfôrlageret opp mot fôrdisponeringsplanen gjennom vinteren. I fôrdisponeringsplanen til TINE-rådgiverne kan du få ut forventet restlager på to sjekkdatoer i løpet av perioden planen gjelder for. Det er viktig å sjekke fôrlageret på disse datoene og revidere planen dersom avviket er stort.

Fôringsrutinene er avgjørende for å oppnå bra resultat i ekstremsituasjoner der kraftfôrandel er 70- 80% på tørrstoffbasis; 

  • Max 2-3 kg kraftfôr per tildeling til melkekyr
  • Flere enn to tildelinger av grovfôr per dag/litt grovfôr før kraftfôrtildeling (grovfôr 1-1,5 timer før kraftfôrtildeling til melkekyr)
  • Mest og best grovfôr til høytytende kyr og kalver
  • Kviger og kyr i seinlaktasjon kan få det minst næringsrike fôret
  • Plassering av kyr i forhold til behov 
  • Max 2 kg kraftfôr per tildeling til okser

Kanskje noen vil dele sin erfaring med hvordan de løste et bunnår på grovfôrsida?

august 26, 2010 at 9:23 am Legg igjen en kommentar


Arkiv