Posts tagged ‘mjølkeerstatning’

Kalven treng meir enn mjølk

Av Åse

I to tidlegare blogg-innlegg har vi skrivi om betydning av råmjølka, og om mjølkefôringa vidare. Kalven skal utvikle seg til å bli ein drøvtyggar.  På ein nyfødt kalv utgjer vomma rundt 7 % av samla magevolum, og i ein vakse drøvdyggar knapt 70 %.

Utviklinga av drøvtyggarfunksjonen blir stimulert av at kalven et kraftfôr og høy.  Derfor skal dei ha tilgang på dette alt frå ei vekes alder.  Det er viktig at tilvenjinga til å eta kraftfôr skjer tidleg.  Mjølkefôringa kan avsluttast når kalvane tek opp ca. 1 kilo kraftfôr per dag.  Både tankmjølk og mjølkeerstatning er mykje dyrare fôrmiddel enn kraftfôr.  I tabellen  er eksempel på prisar.

Tabell kalv_Åse

Tankmjølka er berre eit billig fôrmiddel  når den ellers vil blitt levert som overproduksjonsmjølk. Forutsatt 5,00 kr/liter i utgangspunktet her også og 3,20 kr/liter i fråtrekk  for leveranse over kvote, blir verdien av overproduksjonsmjølk levert til meieri berre 7,92 kr/FEm.

Kraftfôret stimulerer vomutviklinga, slik bilde-serien nedanfor viser.  Ved tidleg avslutning av mjølkefôringa, bør ein bruke spesielt kalvekraftfôr.  Dette har betre proteinkvalitet, betre smakelegheit og tilpassa pelletsstruktur for dei yngste kalvane.  Dermed vil dei fortare lære seg å eta kraftfôr.  Samtidig er det viktig at dei har god tilgang på vatn; det vil styrke interessa for å eta kraftfôr.  Overdriv ikkje mjølkemengdene.  Da vil kalven bli mett av mjølka og bry seg mindre om andre fôrmiddel.   Mange erfarer at gruppe-oppstalling stimulerer kraftfôropptaket, og sjølvsagt at kraftfôret er ferskt og reint.  Gje derfor lite om gongen, eller bruk kraftfôrflaske.

Utvikling vom kalv

Kalvane skal også ha grovfôr frå dei er ei veke gamle; det må vera godt surfôr eller høy.  Seint slått grovfôr er ikkje egna til småkalvane !

Korleis kontrollere at kalvane dine får ein god start ?

Mykje er lett å bedømme ut frå trivselen dei viser.  Kalvar som er matte i hårlaget og har lang pels under buken tilseier dårleg start.  Ved diarê, luftvegsinfeksjonar og leddbetennelse taper dei seg fort. Brystmåling av kalvane vil gje ein god peikepinn på oppdrettet.  Målingar utplukka frå Kukontrollen i åra 2009-2013 viste at oksekalvane i middel var 105 cm ved 3 månaders alder, og 130 cm ½ år gamle. Kukalvane var hhv. 3  og 5 cm mindre i brystmål på same alder.  Sjå brystmål-kurvene i  Buskap-artikkel i nr. 7/2013 «Å lykkes med kalvefôringa».

For nokre dagar sidan var eg på gardsbesøk i samband med driftsplanlegging.  Der var kalvane veldig pene, og slaktedata på oksar dei to siste åra viser 605 g slaktetilvekst/dag i middel (rein NRF).   Her fekk kalvane suge mora i ca. 2 veker, så det forsvinn noko potensiell tankmjølk.  Men det viser at god start er viktig ! Korleis gjer andre med liknande tilvekst på oksane det ?  Håpar mange vil dele kunnskap og erfaringar her på bloggen ! Norsk middel er ca. 520 g slaktetilvekst/dag.

januar 23, 2014 at 11:06 am 10 kommentarer

Betre tilvekst dess meire tankmjølk kalvane får ?

Av Åse

Både på fôringskurs i kjøttproduksjon og på gruppemøter med EK-gjennomgang blir det ofte diskusjon om kalvane veks betre dess meire tankmjølk dei får.  Kalvane skal utan tvil ha ”skikkeleg” mjølk i starten, og ein god kollega i Nortura seier alltid at småkalvane skal ha minst 100 liter tankmjølk. Med fem-seks liter om dagen blir dette nok til knapt tre veker.  Mjølka må gjerne vera syrna, iallfall frå kalven er ei veke gamal.  Men etter tre veker bør vi kunne gå gradvis over til mjølkeerstatning, dersom tankmjølka trengs for å fylle kvota.  Unntaket er økologisk drift som har forbod mot mjølkeerstatning.

 Det er ikkje så lett å finne svar på spørsmålet i overskrifta ut frå opplysningar i kukontrollen eller i TINE Effektivitetsanalyse.  Men sidan eg er nysgjerrig på det meste innan fôring og økonomi, prøvde eg meg ein gong på ei samanstilling av tal frå EK (heile landet 2008).  EK har informasjon om bruk av tankmjølk totalt til kalvane, antal kalvar i buskapen og alle resultat i oksekjøtt-produksjonen. Eg plotta slaktetilveksten mot liter tankmjølk pr. kalv, og fekk denne figuren: 

Det ser ikkje ut til at mest tankmjølk pr. kalv gjev klart best tilvekst på oksane. ”Kjøtt – fôr” (kr pr. kg slakt) kunne sjå ut til å vera lågast hjå dei som brukte aller minst og aller mest tankmjølk, og desse hadde brukt mest kraftfôr pr. kg slakt. 

 Helst skulle eg ha sett på sum mjølk pr. kalv (tankmjølk + mjølkeerstatning), men heller ikkje EK-statistikken gjev gode data om det. Eg reknar med at dei som brukar  minst tankmjølk skøyter på med ”pulvermjølk” slik at kalvane får 5-6 liter fram til minst 6 – 8 vekers alder.  Eller til dei et ca. 1 kg kraftfôr pr. dag.

 Og kvifor er det ikkje opplagt at mest mogleg mjølk er best ?  Kalvane blir kanskje så mette av all mjølka at interessa for å eta kraftfôr blir redusert. Det er fyrst og fremst kraftfôropptaket som gjer at dei utviklar seg til gode drøvtyggarar.  Når mjølka blir utkutta har kalvar som har lært å eta mykje kraftfôr ein klar fordel fordi dei både likar og fordøyer kraftfôret godt.

Eg forventar ingen stor aktivitet på bloggen nå midtsommars, men artig viss nokon av lesarane hiver seg på og fortel om eigne erfaringar !

juli 7, 2011 at 9:16 pm 2 kommentarer

Melk eller melkeerstatning?

Av Eirin

Det er mange faktorer som skal avgjøre om vi skal velge egen melk (helmelk) eller melkeerstatning (pulvermelk) til kalvene. Har vi valgt melkeerstatning får vi igjen valget om type. Her skal vi se på noen faktorer som kan hjelpe på valgene.

Prismessig er egen melk, såfremt vi når kvoten, det mest økonomiske valget til kalven. Prisen per FEm (ca 4,1 liter melk) vil være svært avhengig av driften på gården, men rundt 5-8 kroner. Kvotemelk betales med 16-18 kroner pr. FEm. Melkeerstatning ligger et sted midt mellom. Forenhetskonsentrasjonen varierer sterkt i melkeerstatninger. Helmelk ligger i snitt på 1,86 FEm/kg tørrstoff.

Storparten av melkeerstatningene er basert på soya- og myseprotein som proteinkilde. Disse er rimeligere enn de få som er basert på melkeprotein. Her er det viktig å vite at kalv yngre enn tre uker har liten evne til å utnytte annet protein enn melkeprotein. Alternativene er å bruke egen melk til kalven er tre uker, bruke melkepulver basert på melkeprotein de første tre ukene, eller i hele melkefôringsperioden.

Hvor mye melk skal kalven få? Mange mener kalven spiser mer og tidligere kraftfôr om den får pulvermelk i stede for helmelk, en av årsakene til dette er nok at vi gir like mange liter pulvermelk som vi ville gitt helmelk. Pulvermelk har vanligvis en lavere forenhetskonsentrasjon enn helmelk, dette vil si at generelt for pulver vil det gå 4,5-5 liter (avhengig av anbefalt blandingsforhold) for å oppnå en FEm. Vi vil altså gi kalvene mindre næring på tross av like mange liter helmelk. Hvor mye og hvor lenge kalven skal og bør få melk, får vi diskutere en annet gang. Kanskje på et GoKalven kurs?

Det er for øvrig kommet et produkt på markedet, basert på melkeprotein, som har samme energikonsentrasjon som helmelk. Dette produktet ble utviklet i Sverige etter et stort prosjekt med blant annet fokus på høy tilvekst på kalv. Det blir spennende å se hvor effektivt det er, og om det vinner markedsandeler på tross av noe høyere pris.

Innenfor pulverproduktene er det mange forhold i tillegg til proteinkilde. Noen egner seg bedre enn andre til automat og noen er syrnet. Noen må brukes rett etter blanding, og noen tåler å stå en stund. Her spiller nok de praktiske erfaringene inn aller sterkest, og det er dere som vet best hva som fungerer.

Utover melk/melkeerstatning er godt grovfôr og vann en selvfølge. Kraftfôr er et annet valg vi må ta; hvilke type og hvor mye? Det viktigste er etter min mening å huske at selv det dyreste kalvekraftfôr er vesentlig billigere enn melk per FEm.

Hva ønsker og forventer dere av kalven i melkefôringsperioden?

januar 21, 2011 at 11:46 am 7 kommentarer


Arkiv