Posts tagged ‘lettfordøyelige karbohydrat’

Fettprosent i mjølk

Av Anita

Årets grovfôrsesong er utfordrende for mange på flere vis: Lite grovfôr og fôr av svært varierende kvalitet har gjort fôrplanleggingen vanskelig, men likevel svært viktig, i store deler av landet. Lite melk og lite melkefett har også preget mediene den siste tiden, og som kjent ført til fjerning av overproduksjonsavgiften for resten av inneværende kvoteår. Som stimulans for å øke fettinnholdet i kumelk, har TINE også besluttet å øke pristillegget for fett fra 0,7% til 1,1% av prisgrunnlaget fra 1.januar 2012. Tilsvarende vil trekket (under 4% fett) økes fra 0,7 til 1,1% av prisgrunnlaget fra 1.juli 2012. Å opprettholde en stabil og tilstrekkelig høy fettprosent i mjølka vil med andre ord svare seg fremover. Hvordan kan vi påvirke dette gjennom fôringa?

Det er en rekke faktorer som bidrar til både mengde fett i mjølka og til sammensetningen av mjølkefettet. Mjølkefettet blir dannet i juret fra fett i fôret, mobilisert fett og fra vomgjæringsproduktene eddiksyre og β-hydroksysmørsyre. Høy propionsyreandel på bekostning av eddiksyre i vomma vil altså kunne virke negativt inn på fettprosenten i mjølka. Propionsyregjæring får vi ved høy andel av lettfordøyelige karbohydrater i rasjonen (høy kraftfôrandel med mye vomnedbrytbar stivelse), mens eddiksyregjæringa blir fremmet av fiberrike rasjoner. Rasjoner med tilstrekkelig struktur er derfor viktig for å opprettholde fettprosenten, dette kan styres både gjennom grovfôrmengde men også grovfôrkvalitet (NDF-innhold og fysisk struktur) i rasjonen. Høye kraftfôrmengder i rasjonen kan, som hos mange i år, være nødvendig i situasjoner med dårlig grovfôrtilgang. Propionsyregjæringen i vomma vil dermed øke på bekostning av eddiksyre, samtidig som det kan ha betydning for omfanget av mobilisering og tilførsel av langkjeda fettsyrer til juret. Den negative virkningen på fettprosenten kan imidlertid reduseres gjennom bevisst forhold til flere faktorer: Fordeling av kraftfôr på flere fôringer, samt grovfôr før kraftfôr, vil bidra til bedre eddiksyregjæring, og har derfor positiv effekt på fettprosenten. Type kraftfôr vil også kunne virke inn på fettprosenten, siden andel lettfordøyelige karbohydrater og vombestandig stivelse varierer mellom sortene.

Tilførsel av fett i rasjonen kan ha positiv påvirkning på mjølkemengde og fettinnhold i mjølka, men dette er avhengig av mengde og sammensetning av fôrfettet. For høye fett-tildelinger har vist negativ påvirkning på vomomsetting, appetitt og mjølkeytelse, og det er derfor viktig å fôre med riktig nivå og type fett. Kraftfôrtypene varierer i innhold av fett: Felleskjøpets Energiblandinger har for eksempel høyere råfettinnhold enn Favør-blandingene.

I den situasjonen mange befinner seg i i år, med lite grovfôr av til dels dårlig kvalitet, er det nødvendig å øke innslaget av kraftfôr i rasjonen for å opprettholde mjølkemengden (les i Bondebladet 24.november 2011). Marginalutbyttet av økt kraftfôrandel i rasjonen er imidlertid avhengig av laktasjonsstadium, og dette er viktig å ha med seg i tankene. Det er med andre ord vesentlig å planlegge fôringa godt gjennom sesongen. Blanding av ulike grovfôrkvaliteter vil for eksempel gi en jevnere fôring, også med tanke på fibertilførsel og dermed eddiksyregjæring i vomma. Kraftfôrvalg og fôringsstrategi vil gi utslag på både mjølkemengde og kjemisk innhold i mjølka, og bevisste og riktige valg rundt dette vil følgelig gi økonomiske utslag.

Siden vi ser at grovfôrkvaliteten varierer svært mye i år, er det spesielt viktig å ta grovfôranalyse for å vite hva du har som fôrgrunnlag. Ta kontakt med fôringsrådgiveren din om valg av kraftfôr og fôringsstrategi.

desember 8, 2011 at 7:50 pm 7 kommentarer

Høg avdrått og feittprosent

Av Ingunn

I forrige innlegg lurte eg på om sur vom (SARA) er eit problem i Norge. I den forbindelse kom det opp dette med feittprosenten i mjølka, og at den ofte er låg når innhaldet av lettfordøyelege karbohydrat i fôrrasjonen er høgt. Eg har plukka ut ein del tal frå besetningar med høg avdrått i kukontrollen for å sjå korleis feittprosenten og ein del andre tal for desse besetningane ser ut. Besetningar med høg avdrått er plukka ut fordi desse må ha eit høgt fôrnivå på kyrne, og fordi det set større krav til energiinnhald i fôrrasjonen. Besetningar med over 9000 kg mjølk per årskyr i 2009 vart satt som grense og då fekk eg ut 230 besetningar. Tabellen under viser gjennomsnittstal for desse besetningane. I gjennomsnitt låg besetningane på knapt 9500 kg/årsku i avdrått, men dei leverte ca. 10% mindre mjølk enn dei har kvote for. Feittprosenten er over 4 og kan derfor ikkje relaterast til noko problem med for mykje lettfordøyelege karbohydrat i rasjonen. Når eg så tel opp antal besetningar med feittprosent under 3,8 så får eg fram 43, eller 19% av dei 230 besetningane, altså ein høg andel! Her kan vi kanskje sjå eit potensiale for å nøste i noko! Motsatt så er det 64 av besetningane som har feittprosent høgare enn 4,2 (og har også bra protein%). Eg skulle gjerne visst kor mange av dei 230 produsentane som brukar TINE Optifôr til å balansere fôrrasjonane? TINE Optifôr er eit godt hjelpemiddel for å oppnå høg avdrått og samtidig ha kontroll på vomma gjennom variablar som ”vombelastning” og ”tyggetidsindeksen”. Desse dataene tyder også på at mange produsentar er dyktige med å få til både høg avdrått og god feitt- og proteinprosent. Lurer på kva desse produsentane legg vekt på i fôringa, t.d. grovfôrkvalitet og om dei vel kraftfôrblandingar med låg vombelastning (t.d. mais, durra)?

Mjølk pr årsku 9486
Leverings% 89,7
Antal årskyr 27,7
Feitt% 4,05
Protein% 3,38
Laktose% 4,68

oktober 27, 2010 at 7:46 pm 20 kommentarer

Sur vom – er det eit problem hos oss?

Av Ingunn

Eg las nokre artiklar i Dansk Kvæg som omhandla temaet sur vom. I den eine artikkelen ”Sur vom er alminnelig i mange besetninger” kan ein lese at sur vom er vanleg i hollandske og danske besetningar. Ei hollandsk undersøking viste at 13,7% av kyrne lir av subklinisk vomacidose, men i enkelte besetningar var opp mot 38% av kyrne ramma. I artikkelen var det påpeika at subklinisk vomacidose også kan vere eit alvorleg og generelt problem i Danmark, og det er satt i gang undersøkingar i besetningar med mistanke om tilfeller. Kva så med dei norske kyrne, har vi også mange kyr som lir av denne vanskeleg påviselege sjukdomen?

Sur vom, sublinisk vomacidose eller SARA (Sub Acute Ruminal Acidosis) som den også kallast, er gjerne sett på som eit management-problem, det vil sei at det ofte er fleire dyr i besetningane som er ramma. Sur vom har stor økonomisk betydning fordi fôropptaket, ytelsen og fôreffektiviteten går ned. Det er også relatert til auka tilfelle av løpedreining, laminitis, leverbyller hos slakta kyr og låg feitt% i mjølka.

Sur vom kjem først og fremst av ein ubalanse i fôringa, med mykje lettfordøyelege karbohydrat (kraftfôr) slik at pH i vomma synk og fiberfordøyinga blir redusert. I ein annan artikkel ”Kræs for vommen – eller køerne bliver sure” står det mykje om betydningen av pH i vomma, og at den ikkje må bli under det kritiske nivået på 5,5 i fleire timar i døgnet. Men pH i vomma er jo ikkje lett å måle i praksis, og artikkelen tar for seg ei lang rekkje punkt med teikn som ein kan gå gjennom for å sannsynleggjere sjukdomen hos enkeltkyr/grupper av kyr. I denne artikkelen står det også trinnvis korleis ein skal gå gjennom fôrplanen og andre faktorar relatert til fôring/utfôring. I ein annan artikkel ”Sortering på fôrbordet kan være årsak til sur vom” står det at sortering av fullfôret er utbredt i besetningar med SARA, og det er gitt ei liste med tiltak for å redusere sorteringa. Mykje bra tips altså! Den siste artikkelen er frå ein stor besetning som hadde problem med at ytelsen fall men dei greidde ikkje å sjå kvifor. Det blei kobla inn ny rådgjevar og veterinær til å løyse problema, og den artikkelen kan du lese her.

Så var det våre eigne kyr. Eg blei nysgjerrig på kva vi har av registringar på sur vom i kukontrollen, og leita fram sjukdomskodane. Sur vom står ikkje som eigen kode og eg plukka derfor ut dei kodane som eg trur sur vom (viss det er registrert) kan ligge under, og havna på indigestion (forskjellige typar fordøyelsesproblem) og mage-tarmbetennelse. I tillegg tok eg med koden for kolikk/leieforandring/løpedreining, sidan den kan relaterast til sur vom og vomproblem. Antal registrerte tilfelle av desse sjukdomane frå 2006 til 2009 er vist i figuren under.

Figuren viser at antal registrerte tilfelle av indigestion har gått ned sidan 2006 til 2009, medan det har vore relativt stabilt for mage-tarmbetennelse og løpedreining. Tar ein summen av desse tre sjukdomane for 2009 vil det gi 5830 registreringar. Det vil sei at av ein populasjon på ca. 200 000 kyr så vil ca. 3% av kyrne ha ein av desse formene for fordøyelsesproblem. Videre er desse registreringane fordelt på 3446 produsentar, altså 1,7 tilfelle pr. besetning. Desse sjukdomstilfella, viss dei fangar opp sur vom, ser alså ikkje ut til at å vere noko stort problem hos oss. Men eg lurer på, blir det tilkalt veterinær og registrert som sjukdomstilfelle dersom det er mistanke om sur vom pga feil fôring? Sannsynlegvis berre i ekstreme tilfelle. Eg må innrømme at eg ikkje blei så mykje klokare, og lurer fortsatt på om sur vom er eit problem i Norge? Er det nokon som kan gi meg nokre svar?

oktober 20, 2010 at 10:14 pm 4 kommentarer


Arkiv