Posts tagged ‘gjæringskvalitet’

Hygienisk kvalitet i surfôr

Av Ingunn

I siste nummer av Buskap (nr 4/2012) hadde vi eit innlegg om hygienisk kvalitet i surfôr. Ved analyse av hygienisk kvalitet sjekkar ein innhaldet av bakteriar og sporar, m.a. smørsyresporar, og difor har denne analysa vore aktuell i forbindelse med sporeproblem i mjølka. TINE Rådgiving og Topp Team fôring hadde eit prosjekt i fjor sommar med innsamling av prøver for å skaffe informasjon om kva som påverkar hygienisk kvalitet og sjå på samanhengar mellom hygienisk kvalitet og gjæringskvalitet, for m.a. å kunne gi råd om kva tid det er aktuelt med den eine eller andre analysa. Gjæringskvalitet der ein får opplysningar om innhald av m.a. smørsyre og ammoniakk i fôret er ofte anbefalt når ein har smaksfeil på mjølka eller høgt innhald av frie feittsyrer. Meir om gjennomføring av prosjektet og resultat kan ein lese om i Buskap. Men eg vil gi ei kort oppsummering av dei viktigaste resultata.

Det blei tatt ut ca. 200 prøver som blei analysert for hygienisk kvalitet. Då får ein informasjon om smørsyresporar, bacillussporar, koliforme bakteriar, enterobakteriar, gjærsopp og muggsopp. Eurofins har satt grenser for kva nivå kvar av disse bør vere innanfor for at fôret skal gi god kvalitet og kva nivå som gir dårleg kvalitet. Av prøvene som blei sendt inn så var det smørsyresporar og gjærsopp som det ser ut til å vere problem med då ein stor andel av prøvene hadde nedsatt eller dårleg kvalitet med omsyn til disse mikroorganismane.

Det var låg samanheng mellom innhald av smørsyre i fôret og innhald av smørsyresporar. Mange har dermed prøver med høgt innhald av smørsyresporar utan å ha høgt innhald av smørsyre i fôret. Det betyr at sporane i liten grad er resultat av dårleg gjæring, men at dei er komt inn i fôret gjennom forureining under slåtten. Det var også svært liten samanheng mellom smørsyresporar og ammoniakk, som dei aktive bakteriane også kan produsere. Det tyder også på at den viktigaste årsaka til sporar er forureining.

Gjærsopp kan spalte sukker til alkohol (etanol) og karbondioksyd når det ikkje er tilgang på luft. Høgt etanolinnhald i surfôr kan gi smaksfeil på mjølka. Dersom det er tilgang på luft forbrukar gjærsoppen sukker, mjølkesyre, eddiksyre og alkohol og lagar karbondioksid, vatn og varme. Dette kan gi varmgang i siloen. Ofte er det gjærsoppen som er årsak til varmgang ved uttak av surfôr frå siloen. I godt fortørka surfôr er gjærsopp eit teikn på at fôret ikkje har vore lagra lufttett. Rundballar utan tilsetning utgjorde 44 % av prøvene som vart klassifisert med nedsatt og dårleg kvalitet.

Kort oppsummert så er det to bodskap eg vil komme med no i disse slåttetider for dei som har problem med sporar og gjærsopp:

  • Unngå jordinnblanding og forureining av fôret!
  • Unngå lufttilgang!

Meir om dette kan de lese om i artikkelen i Buskap.

juni 5, 2012 at 7:32 pm Legg igjen en kommentar

Grovfôrprøver II

Av Anitra

Selv om tyngden av grovfôrprøver fra årets vekstsesong ventes å komme etter utgangen av september, har det kommet inn spredte analyser til Eurofins (grovfôrlaboratoriet i Moss som gjør de fleste av grovfôranalysene i Norge) helt fra juli av. Foreløpig kan vel de færreste skryte på seg å ha full oversikt over stoda etter vekstsesongen for landet totalt sett, men inntrykket vi sitter med er at det har vært en katastrofal sesong for indre deler av Norge sør for Trondheim. Vestlandet og sør-Vestlandet tør ikke undertegnede uttale seg om, her på Nordmøre har det vært en sommer som har gitt kollektiv værsjuke, men dårlig tima regnvær er egentlig en del av livet her hvert år. Dermed er det ikke sikkert fôret er så mye dårligere enn vanlig, antakelig er det et større problem at jorda ikke har hatt en sjanse til å tørke opp, med det resultat det kan ha for jordpakking og avlinger seinere år. Og det er kanskje å forvente at konserveringa gjør kål på mer av fôrverdien utover høst, vinter og neste vår når de fleste ikke har hatt sjans for å fortørke graset. En får bare krysse fingre for at det ikke slår inn med 10 minus fra november i år også, det høres lite inspirerende ut å ha en diger haug med flate klinkekuler å hanskes med allerede i julestria…..

 Men tilbake til fôranalyser: Fra våren 2011 har Eurofins tatt med analyse av ammoniakk, melkesyre, eddiksyre og sukker på den vanlige standard NIR-analysen.

 Det ligger i sakens natur at en NIR-analyse er mindre pålitelig enn en kjemisk analyse, ettersom det er en analysemetode som baserer seg på at måten prøvematerialet reflekterer en belysning med infrarødt lys har en sammenheng med innholdet av forskjellige næringsstoffer, og fra nå av også gjæringsprodukter som melkesyre, eddiksyre og ammoniakk.

 Den store fordelen med å bestemme kvaliteten etter NIR er at det er meget arbeidsbesparende sammenlignet med kjemisk analyse, og dermed blir analysen atskillig rimeligere og prøvesvaret kommer en uke etter innsending av prøva i stedet for to uker.

Helt fram til i vår har alle grovfôranalyser automatisk fått tabellverdier på 80 g ammoniakk, 74 g melkesyre og 19 g eddiksyre i TINEs fôrplanleggingsprogram OptiFôr når det ikke har vært bestilt gjæringskvalitetsanalyse. Men nå har vi startet den første sesongen der det sendes inn mer eller mindre ferdiggjæra surfôrprøver som får bestemt innhold av gjæringsprodukter etter NIR istedenfor tabellverdier, og det kan være grunn til spesielt å vurdere analysert innhold av ammoniakk kritisk før du ‘rått’ henter inn fôrprøva i OptiFôr for å gjøre beregninger.

 I et fôr som er en mellomting av gras og surfôr vil det skje en del endringer etter at prøva er tatt ut – grovt sett kan en anta at innholdet av ammoniakk og melke- og eddiksyre vil fortsette å øke en stund, mens sukkerinnholdet antakelig vil gå ned.

 For deg som bruker OptiFôr selv er det viktig å ha i bakhodet at beregna kraftfôrbehov er veldig følsomt for mengden ammoniakk-nitrogen i surfôret. Bare for å ta et eksempel: for en stund siden stusset en kollega av meg på et fôranalysesvar som var kommet for 1.slåttball, der det var bare 24 g ammoniakk (altså bare en tredel av det vi anser som et normalt nivå i ferdiggjæra surfôr), 1 g melkesyre og 1 g eddiksyre. På et surfor med bare 22% tørrstoff virka dette mildt sagt påfallende. Imidlertid viste en kjemisk gjæringsanalyse av fôret som ble gjort etterpå svært likt resultat med NIR-analysen, så det virker som prøva som ble sendt inn faktisk hadde denne gjæringskvaliteten ved uttakstidspunkt.

 Ved å bruke prøva som den var i OptiFôr  kom det ut svar om at det ville være tilstrekkelig med ca 12 kg kraftfôr per dag på det meste for ei voksen ku på 590 kg som en ønsker 9 000 i årsytelse på (100% appetittfôring på grovfôr). Det må sies at fôret for øvrig hadde middels fordøyelighet og ganske mye fiber – NDF på 558 g. Da jeg justerte opp innholdet av ammoniakk-nitrogen til 65 g (som fortsatt er et lavt, men mer normalt nivå) og kjørte ny beregning, økte beregna kraftfôrbehov i OptiFôr med ca 1 kg per dag gjennom hele laktasjonen på kua, slik at hun nå trengte ca 13 kg daglig for å dekke energibehovet i topplaktasjon.

 Jeg føler dette er en viktig fallgrube å være klar over nå som en altså får analyserte verdier på gjæringskvalitet på fôrprøver som ikke nødvendigvis er helt ferdiggjæra – tidligere tror jeg ikke dette har vært noen problemstilling fordi folk ikke koster på en kjemisk gjæringskvalitetsanalyse med mindre de vet fôret er ferdiggjæra.

september 9, 2011 at 7:00 pm Legg igjen en kommentar

GROVFÔRANALYSE

Av Ingvild

Sommeren er på hell, og det er tid for å kartlegge kvalitet og mengde grovfôr for kommende innefôringssesong.Kvaliteten, både næringsmessig og hygienisk har betydning for opptaket. Uansett hvor god avlinga er, og hvor godt det ligger til rette for appetittfôring, er det først når fôrprøve foreligger at det gir mening å sette opp en detaljert fôrplan.

 

Hva skal det tas prøve av?

Som grunnregel bør det tas ut fôrprøve av hver slått.

Optimal sinkufôring som det er skrevet om andre steder på bloggen krever en helt annen grovfôrkvalitet enn til lakterende dyr. For å nå høye produksjonsmål er det nødvendig å ha oversikt over de ulike grovfôrkvalitetene som skal brukes i innefôringstida. Deretter kan det legges en plan for hva som skal brukes i ulike perioder av laktasjon/sintid, evt. til ulike grupperinger av dyr.

 Hvis slåtten er unnagjort på et par-tre dager vil ên prøve fra midt i slåtten gi godt nok svar, men ved en noe mer langvarig slått vil du med en prøve fra starten og en fra slutten av slåtten sikrer deg info om spredningen i kvalitet.

 Et alternativ ved svært mange ulike skifter, eller dersom flere kvaliteter eller slåtter skal fôres ut samtidig, er å lage en blandingsprøve med samme vektforhold som ved utfôring. Vi oppfordrer da til å skrive i merknadsfeltet på bestillingsskjemaet at dette er en miks av ulike slåtter og/eller kvaliteter.

 Husk allikevel at dersom du kun tar én eller få gjennomsnittsprøver av grovfôret, mister du muligheten til å lage en optimal fôrplan for de ulike grupperingene av dyr.

Analysetype

Med det nye analysebeviset til Eurofins får du en indikasjon på hvordan gjæringa har gått når du bestiller NIR Norfôrpakke. Gjæringsproduktene påvirker fôropptaket og går inn i beregningene ved oppsett av en fôrplan i OptiFôr. Er du ute etter en mer nøyaktig analyse av flere av gjæringsproduktene (inklusive smørsyre) f.eks for å få erfaring med mengde/type ensileringsmiddel kan du bestille gjæringskvalitet eller etanol og gjæringskvalitet i tillegg. Fikk du god fortørk på graset, men er redd for at grovt og tørt gras og for få lag med plast gav dårlig pakking og grobunn for mugg, kan du bestille hygienepakken. Den er også toppaktuell hvis du får høgt sporeinnhold i mjølka. Mineraler/anion-kationbalanse kan være aktuelle analyser i besetninger med mye melkefeber eller ved mistanke om andre tilstander som kan skyldes mineralmangel.

Bestillingsskjema og priser til Eurofins (bruk link), eller du kan ta kontakt med rådgiver.

Når skal fôrprøven tas?

Vanligvis sier man at surfôrmassen er ferdiggjæra 6 uker etter legging i silo. Gjæringa kan være tidligere ferdig i rundballer, og prøver kan tas fra 4-6 uker etter pakking, men dette avhenger noe av temperatur. Blir det kaldt etter at ballene er pakka, vil gjæringa gå seinere.Vent med å ta ut fôrprøve til du er sikker på at fôret er ferdiggjæra dersom du er spesielt ute etter gjæringsanalyse.

Representativ prøve

Fôrprøven skal være representativ for det partiet det blir tatt prøve av. Det betyr stikk i minst 2-3 rundballer fra hver kvalitet som skal analyseres, eller flere stikk i siloen før det blandes og sendes inn.Det finnes også et nytt fôrprøvebor på markedet som kan ta prøver inntil 6 meter ned i surfôrmassen, og vil dermed være et alternativ for silo der man ønsker et snitt av en større del av surfôrmassen.Noen av TINE-regionene har skaffet seg noen slike bor og kan være behjelpelig med prøveuttak og innsendig av prøver. De samarbeider da med Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) om analysene fra BLGG (Nederland). Ta kontakt med rådgiver for nærmere informasjon om dette.

Oppsummering:

–      Ta ut prøve fra hver slått

–      Fortrinnsvis prøve fra ulike kvaliteter eller fra begynnelsen og slutten av      slåtten

–      Ved blandingsprøve:

  • samme vektforhold som ved utfôring
  • Merk bestillingsskjemaet med hva det er mix av

–      Bestill NIR Norfôrpakke til vanlige analyser

–      Gjæringskvalitet, hygienepakke, mineraler el.annet bestilles i tillegg  ved behov

–      Ta ut prøve fra 6 uker etter avsluttet silolegging

–      Eller fra (minst) 4 uker etter rundballepakking

–      Lag prøven representativ

august 31, 2011 at 11:13 am Legg igjen en kommentar

Høg avdrått og høgt grovfôropptak heng saman

Av Åse

Eg har drivi mykje med  TINE Effektivitetsanalyse i det siste. Da får vi blant anna rekna ut grovfôropptaket pr. ku og dag på ein svært god måte.  Programmet reknar ut sannsynleg totalt fôrbehov for alle kyrne, og trekker frå kraftfôret ut frå faktisk innkjøp, status-korreksjon og fordeling mellom kyr og ungdyr. Så blir sum grovfôr til kyrne delt med antal fôrdagar.  Sikrare måte å etterrekne grovfôropptaket på finst neppe. Men det er stor variasjon i tala, og på landsbasis har det auka frå 7,9 FEm / ku / dag i år 2000, til 8,4 FEm i middel i 2010.

Eg vart nysgjerrig på kva som evt. skiljer mjølkebruk med høgt grovfôropptak på kyrne frå dei med lågt grovôropptak. Tabellen viser nokre resultat basert på EK-tal frå heile landet ; riktignok i 2008.  Men eg tippar mønsteret er det same nå.

Grovfôr-opptak, FEm / ku / dag Kg EKM / årsku Liter levert / årsku Brutto grovfôrpris, kr/ FEm Kraftfôrkostnad, kr/liter levert mjølk Mjølk – fôr, kr. / liter
< = 7,0 6831 6190 2,87 1,31 2,31
7,1 < = 7,5 6963 6213 2,75 1,18 2,40
7,6 < = 8,0 7094 6296 2,55 1,12 2,46
8,1 < = 8,5 7088 6249 2,44 1,07 2,54
8,6 < = 9,0 7293 6404 2,33 1,01 2,62
9,1 < = 9,5 7466 6531 2,37 0,97 2,68
9,6 < = 10,0 7757 6748 2,25 0,93 2,73
> = 10,1 7858 6704 2,08 0,87 2,86

Dess høgare grovfôropptak, dess høgare avdrått er det altså jevnt over i buskapane.  Og dei som får i kyrne mest grovfôr produserer også det billegaste grovfôret og har naturleg nok lågare kraftfôrkostnad pr. liter mjølk.  Dermed oppnår dei høgare ”Mjølk – fôr”. EK-tala tyda ikkje på at grovfôropptaket er annleis i småe enn i store buskapar.

 Så er spørsmålet om kva som er årsak og kva som er verknad her ?  Har dei med lågt grovfôropptak så lite grovfôr å ta av at dei like godt kan bruke meir kraftfôr heller enn å kjøpe inn ekstra grovfôr ?  Eller hadde det vore betre om kyrne åt meir grovfôr likevel, for da ville kanskje kvar ku mjølka meire ?  Og færre kyr for å fylle kvota ville spart mykje grovfôr….

Eller dreier ikkje dette seg om graden av tildelt appetittfôring, men om kvaliteten på grovfôret kanskje ? Utviklingsstadium i graset ved hausting og gjærings-kvaliteten i surfôret spelar opplagt også ei rolle på grovfôropptaket. Nå i desse slåttetider legg vi derfor i stor grad grunnlaget for kor mykje grovfôr kyrne vil eta i komande innefôringssesong.

juni 23, 2011 at 6:25 am Legg igjen en kommentar

Nye analyser frå Eurofins

Av Ingunn

Eurofins har no starta å analysere gjæringskvalitet og sukker på NIR. Dette betyr at ein standard NIR-analyse (NorFor-pakke) inneheld mjølkesyre, eddiksyre, ammoniakk og sukker i tillegg til tidlegare verdiar. Dei nye analysane er viktige for å få ein betre vurdering av fôret og meir nøyaktige berekningar i TINE OptiFor. Det er derfor eit stort framsteg at ein no får desse analysane på NIR. Smørsyre og propionsyre er ikkje med i denne analysen, og analysen er mindre nøyaktig enn når ein bestiller ein gjæringsanalyse som er kjemisk bestemt. Har ein mistanke om dårleg surfôrkvalitet anbefalast det derfor å bestille gjæringsanalyse i tillegg slik som før. Det er det sikraste resultatet som kjem på analysebeviset, og verdiane frå gjæringsanalysen vil derfor overskrive NIR-analysen og bli synlege på analysebeviset. Prisen på den nye NIR-analysen er kr. 475. Prisen for gjæringskvalitet er uendra. Prislista for dei ulike analysene hos Eurofins finn de her.

januar 17, 2011 at 8:01 pm Legg igjen en kommentar

Mer og bedre grovfôr – forsøk på okser

Av Ingunn

Siden vi nå var innom kjøttproduksjon på okser i forrige innlegg og diskuterte kraftfôrmengder, vil jeg nå presentere noen av resultatene som ble gjort på forsøk med okser i  prosjektet ”Mer og bedre grovfôr”. Spørsmål som ble stilt i forsøket var bl.a. om det var mulig å produsere storfekjøtt intensivt på en stor andel grovfôr når en har svært god surfôrkvalitet. Forsøket ble presentert av Åshild Randby og lenken til presentasjonen finnes ved å klikke på tittelen på foredraget:

Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon – ulike grovfôrkvaliteter til NRF-okser

I forsøket ble det brukt tre ulike grovfôrkvaliteter: Veldig tidlig slått, tidlig slått og normalt slått. Surfôret var godt, restriktivt gjæra uten smørsyre, med lavt innhold av syrer og høgt sukkerinnhold, men med noe høyere NH3-verdier enn ønsket. Innhold av råprotein og fett ble redusert med økt utviklingstrinn, mens innholdet av fiber (NDF) som forventet økte. Mer om høsting av graset og kvaliteter på fôret kan dere lese om i det første innlegget mitt fra prosjektet ”Mer og bedre grovfôr” som ble lagt på bloggen den 19.februar. Kraftfôret var basert på hovedsakelig norske råvarer og hadde et råproteininnhold på 16,5 %.

Trettiseks okser på ca. 7-8 måneder (288 kg) ble inndelt i 6 grupper med de nevnte tre surfôrkvalitetene og med/uten kraftfôr. Surfôr etter appetitt. Kraftfôr ble gitt 2 kg fram til 385 kg, så 3 kg fram til 500 kg og 4 kg fram til slakting ved 575 kg.

Når oksene fikk surfôr som var høsta til normal tid, spiste de 7,8 kg tørrstoff per dag og hadde en tilvekst på 936 g/dag. Opptaket av surfôr økte når det var høsta tidligere. Både tidlig høsting og tilskudd av kraftfôr økte energiopptaket. Daglig tilvekst økte ved tidlig høsting, og tida fram til slakting ble tilsvarende redusert. Maksimal tilvekst og kortest oppfôringstid ble oppnådd ved bruk av svært tidlig slått surfôr eller tidlig slått surfôr med kraftfôr. Tilveksten var på 1570 g/dag og var opp mot dyras genetiske kapasitet. Høye tilvekster viste at oksene responderer meget godt på surfôr av ypperste kvalitet. Er surfôret høsta til ”normal tid” eller seinere, vil oksene gi meget god respons for tilskudd av kraftfôr.

Forsøket viste at det er mulig å produsere okseslakt intensivt på grasprodukter alene. Svært tidlig høsta surfôr fra ca. 7 måneders alder ga okseslakt på 300 kg ved 15 mnd alder. Når oksene fikk 2-4 kg kraftfôr i tillegg til tidlig eller veldig tidlig høsta surfôr oppnådde de 300 kg slaktevekt allerede 14 mnd gamle.

Normalt høsta surfôr sammen med 2-4 kg kraftfôr ga nesten like god tilvekst som svært tidlig høsta surfôr alene. Oksene som fikk normalt høsta surfôr uten kraftfôr oppnådde 300 kg slaktevekt først etter 18 mnd, og dette fôringsregimet ga det klart største totale forbruket av fôr.

Mer om fôreffektivitet og slaktekvalitet finner dere i presentasjonen til Åshild.

mars 3, 2010 at 7:11 am Legg igjen en kommentar


Arkiv